Lara XC40

Nettannonse fra Volvo - alt er mulig, også komme på film

Hva er tøffere enn toget, kan bli litt skitten, men det er bare å vaske bort, og litt sofistikert - klassisk dannet - positiv? 

Svaret er både Volvo og Alicia Amanda Vikander - eller Lara Croft fra Tomb Raider. Aktuell på kino nå. Og Nye Volvo XC40. Røff og tøff og stilig.

Verdiene passer som hånd i hanske til hverandre. "Ready for some action" - klassisk dannet, Alicia - balettdanser, klassisk dannet skuespiller med bra fysikk. Passer helt utrolig i heltinnerolle. Hun har begge deler - både det raffinerte og det tøffe uttrykket. I tillegg er hun ikke fremmed for det kommersielle. Jeg skrev om henne da hun var med i filmen Ex machina også, da hun ble brukt som skikkelse på Tinder. Folk falt pladask for henne da, og så viste det seg at Ana ikke var Ana, men skikkelsen til Alicia her. Poenget var promotering

Og så har Volvo falt for henne. Og bruker henne i filmen hvor Volvo er plassert, og så brukes produktplasseringen til å lage reklame og nettsider - explore all XC40 stories. Kult eller hult? Det blir i hvert fall mer utydelig hvor grensen går mellom kultur og kommers, hvis det er en klar grense da. Kulturen, i hvert fall denne typen, muliggjøres av at kommersielle krefter som Volvo er med. Like det eller ei...

Ellers er dette et godt eksempel på merkevarebygging - vi ser det her mens det skjer  - hvilke verdier er det Volvo framelsker for sin XC40. De verdiene er det i neste omgang som kommer fram når du ser en slik bil. Og du tenker: [  det volvo har lykkes med - alt er mulig  ].

I tillegg er kampen om oppmerksomheten sterk. Dette åpner persepsjonen for mange som har få tanker om Volvo. Man ser Volvo fordi man ser Lara, Alicia - Tøff dame!

Jeg tenker - dette er de flinke med Volvo... Enn du?

Bedriftsbesøk i Stjørdal

Boks-tapping eller etikettering på Stjørdalsbryggeriet

I dag sitter jeg og gleder meg med inntrykk fra en dag med faglig input og hyggelig omgang med fagkolleger fra hele Trøndelag. Vi har vært på fagdag, som det heter. Mest interessant av alt var etter min mening bedriftsbesøk. For praktisk markedsføring - det er jeg begeistret for...

Bedriften vi besøkte var Hjelseng Gård i Stjørdal. Dette var en historisk gård med konferansemuligheter og god servering - anbefales. Fint sted, med entusiastisk og hyggelig vert. Gode markedsførere. Slikt er jeg svak for.

I tillegg var gården ikke bare en gård, det var et samarbeid mellom flere bedrifter som hadde noe å tilby, og som styrket helheten til hverandre.  Langøra Kaffebrenneri var en av dem - som hadde super kaffe, og viste fram sin produksjon. Fikk smakt forskjellig kaffe og endte med å kjøpe inn Huehuetenango-kaffe fra Guatemala til påske. Vi fikk hørt om tankene de hadde om forretningsidéen sin.

Men så - sist men best av alt - Stjørdalsbryggeriet. Øl er et produkt som det hefter mye begrensninger med. De som lykkes med det har løst mange markedsføringsutfordringer...

Pakking og samarbeid
Da vi kom dit foregikk tapping av øl. Ikke så oppsiktsvekkende i og for seg, noe man forventer på et bryggeri. Men så begynte daglig leder Mikael K. Slettedal å fortelle. Praktisk markedsføring. Ai - interessant. De holdt på å gå over fra flasker til øl, og han fortalte med entusiasme om de nye boksene, man tar av lokket og har "ølglass". Smart og effektivt og mer miljøvennlig, panten økes og resirkulering øker.

Han fortalte også at de ikke skulle tappe selv, men får et innleid firma til å komme og gjøre det. Et firma trenger ikke gjøre alt selv, om andre er bedre på det. Dette er noe jeg har sett selv tidligere - i Frankrike for eksempel - vinbønder leier inn firmaer som kommer med mobile tapperier og tapper vinen. Så slipper vinprodusenten tunge investeringer, drift og plass til det. Det samme gjør altså nå Stjørdalsbryggeriet.

Navnebytte - merkevaren endres
Så fikk vi ferten i en spennende nyhet - nemlig at de planlegger å bytte navn. Hvorfor det? Er ikke Stjørdalsbryggeriet bra? - Jo, i og for seg er det det. Men Stjørdal er kjent for sitt meget særpregede gårdsøl. Øl med egendyrket røket malt, og har fått enestående omtale - men det er spesielt - særpreget. Stjørdalsbryggeriet lager ikke (bare) slikt spesielt øl. De har hatt sin variant. Men hovedvekten av produksjonen er helt andre håndverksbrygg. Dermed signaliserer navnet noe de ikke er.

I det lys virker det fornuftig og riktig å bytte merkenavn, selv om det også er krevende. Hva det nye navnet blir fikk vi derimot intet hint om, av den hemmelighetsfulle brygger. Vi får følge med - det skjer i nær fremtid... Jeg utelukker ikke at jeg kommer tilbake til det på denne bloggen.

Begrensninger i hva som er lov og hva som er mulig
Vi fikk en fin innføring i produksjon og markedsføring - distribusjon og salg, avgiftssystemer og problemene som følger av at man har meget begrensede muligheter til å reklamere eller informere. Informasjon blir fort oppfattet som markedskommunikasjon, og det har man ikke lov til.

Videre fikk vi høre om problemene med å komme inn i og få presentert ølet i butikker, og hvordan de løste det, faktisk ved å kjøre ut produktene selv. Ikke overlate til noen uten forhold til produktet å stille det ut. Noe som er vanskelig, da det norske dagligvaremarkedet er meget konsentrert som jeg har skrevet om på bloggen her flere ganger -  Norgesgruppen, Coop og Rema er nær enerådende på innkjøp og utsalgssteder. De bestemmer nær sagt alt om slikt - store leverandører har (for dem) gode avtaler om plassering av sitt øl foran "småtasser" som dette... Kunders valg er ikke bare et resultat av helt frie valg. Om du ikke er bevisst er det høyst sannsynlig at du kommer hjem med produkt fra en stor leverandør som har en "god" avtale med kjeden.

Trønderpakke fra Gulating

Så øl er et spennende produkt som er vanskelig å kommunisere om, det er begrensninger i distribusjon. Antall konkurrenter har nådd en grense. Ikke alle kan trolig overleve konkurransen. Mange sliter tungt økonomisk. Kun de beste vil klare det. Og de beste er de som finner de beste løsningene. De som har de beste produktene. Men det er ikke nok - du må også ha de beste løsninger på produksjonskostnader, og på distribusjon. Prisen er preget av høye avgifter. Skal du sitte igjen med noe, må du redusere det du kan få redusert - kostnadene.

Produktet må være så godt, og oppfattes som så godt, at folk betaler det det koster. Og det må altså ikke være for høyt. Kostnadene må altså være under kontroll. Så må man utnytte de sjansene som finnes for påvirkning. Gjennom personale og gjennom det som faktisk er lov.

Og så må man drive produktutvikling - gode typer øl er en ting. Hvordan man selger det er en annen ting - øl må ikke nødvendigvis bare selges alene. Bildet er et eksempel fra en Gulating-butikk. Trønderpakke - trøndersk øl og trøndersk tilbehør - det kan være ulike varianter øl kombinert, snacks som er godt til. Her er det bare oppfinnsomheten som begrenser - og prisen da...

Markedsføring - mange valg og muligheter - spennende!

Species of Lacoste

Skjorter med trua arter på - rimer litt dårligere?

Karpe Diem sangen Vestkantsvartinga som lyder blant annet som "Ah... Alt kokko vi kan finne på  Vestkantsvartinga - skjorter med krokodille på..." må nyanseres. Skjorter fra Lacoste med krokodiller har lenge vært en av de sterkeste merkevarer på klesmarkedet.

- Nå tar de en uventet vri og lager merker med truede dyrearter. Lacoste har nemlig innledet et samarbeid med International Union for Conservation of Nature (IUCN). De ønsker å være med på å skape oppmerksomhet om denne organisasjonens arbeide. Partnerskapet er på tre år, og har fått navnet «Save our species». Skjorter med krokodiller på blir også skjorter med trua arter på. Spennende...

Hvorfor gjør de dette? - Jo for det første er det nok reellt nok, de ønsker å være med å ta ansvar for jordas arter. Folk i næringslivet er ikke bare spekulative luringer uten holdninger, det er masse bra folk som bidrar til gode ting.

Lacoste har brukt et dyr som symbol, og da passer det kanskje? I tillegg vil det kunne være en fordel for merket. En merkevare har symbol(er) som vi oppfatter på en bestemt måte, eller på mange forskjellige måter.

Det gir noe så nøytralt som varer en slags personlighet - en aura av hva produktet står for eller symboliserer.

Nettopp av den grunn var det ikke noe særlig da barnemorderen Brevik sto fram i nettopp dette merket. Feil assosiasjon.

For merkevare består av assosiasjoner - tanker som dukker opp når man ser merket. Kjenn etter - hva tenker du når du ser Fjällreven i forhold til Parajumpers?

Audi opplevet også at det ikke var dette de ville stå for etter at Petter Northug kjørte Audi for noen år siden, og valgte å ikke videreføre avtalen med ham. Noen assosiasjoner passer ikke.

Merkevarebygging handler altså om symboler og assosiasjoner rundt et merke. De tar lang tid å bygge opp. Det handler om hva slags folk, omgivelser og settinger et merke oppleves å tilhøre - og følgelig hvilken aura merket gir - utstråling av signaler. Dette handler om dømmekraft. Det handler om at vi umerkelig lar visse trekk styre hvordan vi oppfatter hele produktet. En slags glorieeffekt. Derfor kan dette slå to veier; Lacoste kan bli mindre tydelig ved å rote med sitt "hellige ikon" - krokodillemerket. Eller de kan tåle det i en begrenset serie, og bli assosiert med dem som redder verden - litt.

Fasiten på all markedsføring kommer når den er gjort. Den kan lykkes, mislykkes eller være bortkastet og ikke legge merke til. Markedsføring som fag kan kun bidra til at valgene man gjør blir mer gjennomtenkt, mer systematiske, mer målretta, bedre timet, mer langsiktig - den type ting.

Suksess kan ingen garantere - men mulighetene er nok noe bedret.

Medievalg

Stories from Norway, Foto: TVNorge.

Du har kanskje sett det? - "Stories from Norway", Ylvis-brødrenes nye program om uviktige hendelser med stor oppmerksomhet i Norge, som Stupetårnet i Hamar, "Justin Bieber som kom til Oslo og sølte vann på scenen og ble sur-saken" med mer. Alt i melodiske rammer, som mini-musikaler. Dyktig gjort, artig og litt tankevekkende og samfunnskritisk i en ny vri.

Bortsett fra det hadde de et snitt 479.000 seere på seriepremieren på TVNorge, leser vi i en sak på kampanje.com. "Det ga en andel på 42,5 prosent i den kommersielle målgruppen, 15 - 49 år, og 32,6 prosent blant alle seere. 
Til sammenligning samlet brødrene 370.000 på premieren av siste runde med «I kveld med Ylvis Live» for to år siden."

TV er nemlig ikke bare underholdning. Men TV er underholdning. Underholdning trekker målgrupper. Målgrupper er mulig handel.

Og når den riktige målgruppen ser underholdning og er blid, ja da kan den som "fisker" være der med sluken sin... Markedsføring er litt som fisking nemlig. Du kan ikke bestemme at en fisk skal bite på, men du kan fiske på gode og dårlige måter. Du kan satse på flaks. Du kan vite om bra steder. Eller du kan bruke tid og penger på utstyr uten å få napp. Akkurat det samme gjelder i markedsføring.

Derfor måles målgrupper og seertall, slik at man kan planlegge bedre. Men du må vite hvem du vil ha tak i, så kan du vurdere mediets treffeevne i forhold til dette med tall du får om dette. Men det er en jobb å gjøre for å bli målrettet.

Lurt, eller hva?

Markedets logikk

Porters modell for å forklare de fem konkurransekreftene i en bransje

Et marked er der hvor selger og kunder møter hverandre, og hvor handel finner sted dersom kjøper og selgers interesser treffer hverandre. Det vil si, dersom kjøper opplever mulighet for å tjene på det og selger føler h*n kan tjene på det.

Eller; Litt mer komplisert enn det faktisk. Et marked kan for det første være regulert av det offentlige, med skatt eller omsetningsreguleringer som enerett eller løyveordninger. Dette vil innskrenke den frie konkurransen. Om fri konkurranse eller reguleringer skal prege et marked er en politisk vurdering. Det finnes argumenter for begge deler.

I et marked kan, som modellen viser, kjøper være deltaker i en bransje, som næringsdrivende selv. Det vil si at h*n ikke kjøper for å forbruke selv, men for å handle videre. Da må man bedømme hva som er både i egen interesse og i kjøperens interesse. Det kan bety at man både vurderer hvor mye man vil tjene ved handelen selv, kombinert med hva kunden er villig til å betale (antatt etterspørselsesbasert pris altså). Når priser settes er det en del vurderinger man bør innom, både om kostnader og ønsket fortjeneste, om etterspørsel og om konkurransen. I tillegg må pålagte avgifter kreves inn.

Et moment å vurdere når man skal vurdere konkurranseintensiteten i en bransje er om kjøper eller selger ha mer makt enn den andre part. Makt i denne sammenheng vil si at man er i posisjon til å avgjøre i hvilken grad den andre får adgang til å tjene penger. Får du ikke varer, får du heller ikke inntjeningen ved å selge dem. Og på den annen side, får du ikke tilgang til utsalg, får du ikke solgt varene du produserer. I begge tilfelle kontrollerer den andre part tilgangen til noe av verdi - en fortjeneste ved antatt lett salgbare varer eller markedsadgang.

I saken i lenken her kan du lese om at Nestlé sliter i Europa. Som du kan lese er Nestlé under press for å forbedre sine marginer - altså forskjell på kostnad for varen og hva man får for varen (pris). Det er de som har satset penger på Nestlé som krever lønnsomhet tilbake i form av forbedrede resultater (marginer).

De som representerer innkjøpene til butikkene - som altså representerer tilgangen til kundene for Nestlé, er ikke fornøyd. De vil ha lavere priser, så de kan få mer fortjeneste og presse prisene i sin konkurranse. Med andre ord er det en maktkamp i distribusjonskjeden til Nestlé.

Det vi ser her er altså et maktkampspill mellom en bransje (her representert med matbransjen) og deres leverandører (som Nestlé er et eksempel på). Valgene Nestlé har i en slik situasjon er flere. De kan komme til en enighet med noen i bransjen, og selge gjennom dem. Alternativt må de selv etablere seg i bransjen eller kjøpe opp noen som er der, som de kan selge gjennom for å få markedsadgang.

De kan også få kunder til å bruke sin makt og kreve deres produkter. Man kaller gjerne det for "pull markedsføring" - man påvirker sluttkundene til å "trekke" med sin etterspørsel i stedet for å trykke (push) produkter på dem gjennom distribusjonskjeden, som nok er en vanlig opplevelse i matbransjen. Skal man satse på en pull-strategi må man ha et produkt kundene heller vil ha enn konkurrenter sine. Varer kunder gjerne vil ha er oftest sterke merkevarer. De som er i bransjen må nemlig ta hensyn til kundenes preferanser (hva kunden foretrekker).

Akkurat det samme som her kan man se i norsk matbransje, rent bortsett fra at bransjen i Norge er mer konsentrert. I Norsk matbransje er det bare tre konkurrenter - tre innkjøpsorganisasjoner. Størrelsen gir makt i forhold til leverandørleddet. I Europa foregår samme maktkamp, men det er noe mindre konsentrasjon i bransjen. I Norge har forhandlerleddet uforholdsmessig stor makt på grunn av størrelsen. Det er bare tre konkurrenter, og knapt noen andre. Dermed er firmaer som Nestlé enda mer prisgitt betingelsene de krever, fordi bransjen vil kunne blokkere markedsadgang helt eller delvis.

Har skrevet en del om det før. Matbransjen er en interessant bransje å følge. Den er lett å følge med på, for den er overalt rundt oss, og det er en underlig bransje i Norge.

Følg med skal du se...

Trist eksempel på segmentering

 Firmaet Aakre fra start til konkurs, K = tusen kroner (kilde Proff.no)

Du har kanskje hørt det. En av hjemleverings-ordningene for brødmat-firmaet Brødboksen.no la ned. De fikk det ikke til å gå rundt. Inntektene ble ikke store nok til å forsvare kostnadene, og da gikk det slik.

Alltid trist når et forretningskonsept ikke lar seg drive. Det gir ringvirkninger til ansatte og familier som har basert seg på inntekt fra foretaket. Ved en konkurs taper ofte noen penger også, for konkurs er når man ikke har penger til å betale regninger til noen.

Dobbelt trist er det når det ryker med flere foretak. I Ålesund drev et familieforetak Aakre Marketing AS som fikk en kjempeordre med å innrede og leie ut 106 biler til Brødboksen. De sysselsatte 19 mennesker. Det var tilsynelatende gode tider. I tillegg til å levere til Brødboksen investerte de i foretaket Brødboksen, ca 1,2 millioner. Så gikk Brødboksen altså dundrende konkurs.

Nå reiser firmaet Aakre rundt og prøver å få tak i bilene som dels er svært bulket og verdiforringet som man kan lese om i saken på e24.

Triste saker altså. Rent bortsett fra innstillingen fra eieren: "Aakre sier han ikke har tid til å være bitter, og starter opp igjen så fort han kan. – Vi starter opp igjen under navnet Trips of Norway." Åpenbart en offensivt innstilt type.

Så om vi skal forsøke å bruke markedsføringsbegreper til å beskrive det vi ser - hva ser vi?

Det første man kan tenke på er fra temaet segmentering - altså valg av kunde(r) eller målgruppe(r). Noen kriterier bør være til stede for at et målgruppevalg skal være lurt.

Dette forkortes ofte TILT - At målgruppen er Tilgjengelig, innenfor rekkevidde. Kan nås av den bedriften som tenker på målgruppen altså, og at man har kanaler for å nå fram til dem, både når man skal kommunisere og levere. Det neste kravet (som kanskje egentlig burde stått først, men da hadde ikke forkortelsen blitt uttalbar) er at målgruppen må være Identifiserbar - at man klarer å få tak i målgruppen, kjenner hvor de holder til, og man vet hvordan man kan kontakte dem. Neste krav er kravet om at målgruppen må kunne føre til Lønnsomhet. De må gi en omsetning som man tjener godt nok på. Det siste kravet er Tilpasset. At målgruppen passer til firmaet. At man klarer og passer til å levere til målgruppen. Og det er dette kravet som Ålesund-firmaet kanskje har vurdert for dårlig. For hva hvis??? De sier det i saken som er referert her også "Problemet var at avtalen med Brødboksen.no var for stor, og stod for 1,4 millioner kroner i inntekt til selskapet hver måned."

Fra å ha drøyt 4 millioner i året i omsetning (i hele 2016) til 1,4 millioner i omsetning hver måned (!) fra ett firma. Går an å gjette på at det blir utfordrende...

Sier nærmest seg selv at dette må bli trøblete å håndtere. Det har de noenlunde greid på et vis får man si - ikke mer heller for bilparken de har leid ut er skadet uten at de har fått fulgt opp det før firmaet legges ned.

I tillegg medfører å satse det meste på et kort en risiko. Ved å basere alt på en kunde så knekker firmaet hvis det andre firmaet knekker. Og så skjedde. Firmaet var da rett og slett ikke solid nok til tåle dette, og likviditeten (tilgangen til penger å betale med) ble for dårlig. Og da er det bare å stenge butikken. Hardt men sant. Slik er det om man ikke lykkes. Så kan man skylde på omstendighetene. Men vet du hva - det er ingen som er mer enn middels interessert i hvem sin feil du mener det er, om du ikke betaler for deg.

Dette forebygges ved å vurdere og forstå markedet, konkurransesituasjonen, situasjonen generelt og mulige segmenteringsvalg.

Det er naturlig en enkel kunst å være etterpåklok, men dette hadde det vært mulig å forebygge. På den annen side hadde firmaet tro på konseptet og samarbeidet. Av og til må man satse tenker noen...

Det kostet dem firmaet...

Hvorfor kjøpe i butikk?

Sirkus Shopping i Trondheim,  Sirkus Shopping.   Foto: Jens petter Søraa, adressa 

Netthandel stiger - Det er enkelt og greit. Hvorfor skal man gå i butikken egentlig. Kjøpmenn snur litt på det og sier - hva skal til for å få folk til å handle i butikk?

Varer blir likere. Og det er i hvert fall ingen forskjell på en vare kjøpt i butikk fra en kjøpt på nettet. Ny teknologi har gjort det lettere å sammenligne priser, og tilgjengelighet. Ved å søke på nettet kan du finne akkurat den varen du ønsker, hos noen som har den.

Så hva er da pointet med å handle i butikk? - Ja det må de som skal drive butikk tenke gjennom. Og det gjør de. De er opptatt av det. For handlingen har flere funksjoner. En sosial funksjon og en opplevelsesdimensjon. Forbruk gjøres for å vise hvem vi er, eller for å utforske det. Mange er travle. Shoppingen må derfor kanskje være effektiv, to the point og preget av opplevelser.

Som du kan lese i saken på Retail-magasinet ventes det at handelen vil utvikle seg til å bli mer opplevelsesbasert - flere funksjoner legges inn i handlingen. Retail betyr forresten noe slik som detaljhandel - butikker altså.

Interessant blir det i hvert fall å følge med hvordan butikker utvikler seg og gjør det i konkurranse med netthandelen.

Butikk eller nett, svaret blir kanskje og?

Kiwi vinner omdømme

Kiwi er Norgesgrippens lavpriskonsept - grønt av farge og billig er det etterlatte inntrykket de ønsker. Enhver ønsker seg et omdømme som består av blide og positive tanker. Kiwi har fått til dette i år.

Det vil si - Rema har ikke fått til det i år. De har blitt knyttet til en del mindre heldige saker og Idéer. De har blitt oppfattet som slem mot noen lokale leverandører - bestevennstrategien, de har lansert Æ-appen, Det enkle ble ikke lengre nok?

Men Kiwi klatrer. Det er YouGov BrandIndex som har kartlagt positive og negative assosiasjoner til merkevarer. Og Kiwi vinner "buzz"-kampen. Flest positive minus negative omtaler.

Hva er egentlig omdømme? - Omdømme er ikke noe i seg selv, det er et begrep som er konstruert. Du kan verken se eller måle omdømmet i seg selv, du må måle noe som i sum er det begrepet beskriver. Omdømmet er nemlig summen av folks holdninger. Skal du finne et omdømme må du beskrive hvilke holdninger mange har til noe - for eksempel Kiwi.

Og holdninger er igjen summen av positive og negative tanker, følelser og erfaringer hvert individ har om eller til noe. Så hvis du forbinder mye negativt med en ting (for eksempel Rema) så får du en mer negativ holdning til Rema. Nå er det slik at dette kan oppveies av vaner du har - hvis du pleier å handle på Rema er du sannsynligvis allikevel positiv, fordi du gjør det. Og hvis du gjør det har du et forklaringsproblem overfor deg selv og andre, dersom du er negativ. Dette retter du på ved å være litt mer positiv. Dette skjer ubevisst, som en del av at de fleste jobber for å redde eget selvbilde.

Måling av holdninger foregår oftest ved å spørre folk - hva mener du?

Interessant er det i hvert fall. Og betydningsfullt. For er man positiv til noe vil man ofte i praktisk handling velge det også. Så det er noe næringslivet og organisasjoner øvrig er opptatt av.

Også vi som er bittelitt over middels interessert i markedsføring...

Oppmyking av hva som er lov?

Markedsføringsloven setter grenser for hva som er lov i markedsføringen. Den setter standarder for hvordan markedsføring skal gjennomføres på rett og rimelig vis.

Forbrukertilsynet (tidligere Forbrukerombudet) følger med at blant annet markedsføringsloven følges. Hvis de mener at den ikke gjør det, kan de påtale det, gå i dialog med de som står bak og til og med reagere med økonomiske sanksjoner.

En av dem tilsynet har reagert mot er XXL - varehusene som selger sportsutstyr altså, kan vi lese om i en sak på e24. De mener at markedsføringen deres ikke har vært sannferdig, fordi de markedsfører at de har "salg" altså reduserte priser og refererer til en førpris som tilsynet ikke mener er reell.

Førprisen de viser til er nemlig den førprisen de som ikke er medlem av kundeklubben må betale. Det er ingen heksekunst å melde seg inn akkurat, og dermed er ikke dette akkurat den normale prisen en kunde vil betale. Skulle du derimot si "jeg vil ikke være med i en klubb" så må du betale en god del mer. Det er denne prisen sikkert ikke mange betaler, som legges til grunn.

Poenget er sikkert det at hvis XXL kan dokumentere at noen faktisk har betalt dette, så er det rett. Markedsrådet som er det domsstolsliknende organet for loven kom fram til at vedtaket måtte anses ugyldig på grunn av feil rettsanvendelse og opphevet dette.

Så vanlig kundeklubber har blitt så er vel de fleste med i en hel haug av disse. En og annen er ikke det, og den prisen den forbrukeren betaler er den du får tilbud i forhold til. Så vet du det.  Og det vet næringslivet også, som fortsetter med sine "nær sannheten"-begreper. Ikke bra, men heller ikke ulovlig, og for noen er dette åpenbart nok.

Tilbud er altså ikke nødvendigvis så veldig tilbud

Tings betydning

I markedsføringen foregår ting etter en plan. Man prøver å få til det. Ikke fordi en plan i seg selv er spesielt morsomt, men fordi hvis man planlegger litt systematisk så husker man på ting, og man blir mer bevisst hva man prøver å få til, og man husker bedre på trinn man må innom. Planmessighet øker sjansen for effektivitet.

Det er et mål å bli opptatt av å gjøre de tingene som virker best. For å gjøre det må man både kjenne til hva som påvirker en i omgivelsene og inn i fremtiden. Vet en noe om det, så kan målsetningene man setter for markedsføringen også bli mer realistiske.

Som du ser av modellen foregår ting i en rekkefølge - først tar man en runde med situasjonsanalyse - hva er vi god på, hvor sliter vi? Deretter ser man ut og fram - mot framtiden og mot eksterne forhold som får betydning for oss. Der kan man også få tidlig øye på ting som kan bli muligheter.

Når man er ferdig med denne prosessen bør man ha noen idéer om viktigste forhold for oss å passe oss for og satse på å utnytte. Det er målet med situasjonsanalysen. Se ting tidlig så man kan utnytte det, unngå det, forebygge det eller ta hensyn til det.

Et godt eksempel på forhold som kan påvirke en virksomhet kan du lese i denne lenken. Det handler om Norwegian, flyselskapet til Bjørn Kjos altså. De opplever at dollaren har blitt billigere i det siste. Det vil si at norske kroner blir mer verdt, fordi du får flere dollar pr sum du har av norske kroner. Hvilken effekt vil dette ha?

Som du kan lese i saken har det flere konsekvenser for Norwegian - de betaler deler av kostnadene sine i dollar - avgifter for å få lov til å lande, bakkeservice til sine fly og litt av hvert i dollar. Gunstig når dollaren blir billigere. En annen effekt som ikke er like gunstig er prisen på drivstoff. Drivstoff har steget i pris, som en effekt av dollarprisen. Norwegian har trolig sett dette og sikret seg avtaler om drivstoffinnkjøp til gunstigere pris.

Slik er det altså mulig å forutse og forebygge endringer som kommer, og som man i og for seg ikke kan forebygge. Og dermed kan selskapet være mer i forkant i priskonkurransen - for de og andre selskap må selvsagt skru opp prisen når kostnadene stiger. De som kan gjøre det sist vinner kanskje en del på det. Det er igjen avhengig av planlegging, og evne til å se hva som kommer i omgivelsene tidlig.

Situasjonsanalyse. Noe man altså gjør først i markedsføringen - men merk at det går piler tilbake til det. Man gjør det igjen og igjen, situasjonsanalyse altså. For å kunne justere det man gjør i markedsføringen. Hvor ofte er avhengig av type firma, type bransje og om hvor stabile omgivelsene og konkurransen er. Er det mye endringer og sterk konkurranse må man kanskje gjøre situasjonsanalyser til et daglig gjøremål - driver man et mindre foretak i roligere omgivelser holder det kanskje at man tar et overblikk på slike ting en gang i blant, når man skal revidere markedsplanen eller når noe skjer.

Når og hvordan man skal gjennomføre situasjonsanalyse er noe man bør tenke gjennom...