Helt hypert?

Hyperduperknallbillig eller hva?

Undres du av og til over tilbud du får? Jeg gjør det. I dag fanget et innstikk i Adresseavisen min oppmerksomhet. Det var "Obs!" som var ute med basunene - for det er høylytt, det er store ord og det er mer og mindre vellykkede forsøk på å være morsom.

39,90 for 400 gram karbonadedeig fra Gilde var merket med "Hyyyyp Hyyyy", "OBS! HYPERBILLIG" under overskriften "NYE HYPERKUPP". Hmm, tenkte jeg.

Jeg vet jo egentlig ikke hva en pakke karbonadedeig koster, men at 39,90 for 400 gram - det vil si 25 øre unna en  hundrelapp for kiloen - det var mer som forventet i mitt hode. Derfor tok jeg en rask rundspørring blant mine kolleger. De fem jeg spurte "Hva tror du 400 g karbonadedeig koster i butikken"? Svarene jeg fikk var: 39-52 (40 + vanligvis), Litt over 30, 60 kroner, 25 kroner og til sist ei som hadde merket seg prisen på Obs i dag på 40, men sa vanligvis 50. Litt forskjellig prisoppfatning altså, selv om mitt utvalg her er helt totalt uegnet til å foreta noen slags generalisering.

Nåvel - pris kan man finne ut av, det er jo bare å ta seg en runde. Men at det er hyperbillig - det forutsetter at de to som antok den dyreste prisen hadde mest rett.

Virker det - er det hypereffektivt?
Men så kan man stille seg spørsmålet - hvor effektivt er kommunikasjonsformen? Når de smører på med fleskefete ord, uten blygsel. Går det an til å få folk til å tro på slikt? "Hyperbillig", "Sprudlende billig", "Rent for billig", "Obssiktsvekkende billig", "Kjølig billig", "Appsolutt billig", "på kokepunktet", "powerprice", "slabberaspris", "Saft suse", "magre priser", "prissprell", "i ytterkant billig", "Nå er det hypert" og "billigere å leve". Alt sammen hentet fra samme tilbudsavis. I tillegg har de "medlemskupp".

Man kan vanligvis si det slik at bruker du hele tiden store ord, så vil folk etterhvert ta deg mindre seriøst, gjør de ikke? Gjelder det samme i forhold til Obs! og andre annonsører?

Det er ikke sikkert. Når du snakker med dine venner så vil de ha relativt stor betydning for deg, og du tenker mye når du prater med folk. Hvis ikke blir du fort sett på som uinteressert og overfladisk.Når du leser tilbudene fra Obs! eller andre, så kan du godt koste på deg å ikke være så interessert. Om du er litt fraværende da vil ingen si noe på, og du er trolig det. Altså er kommunikasjonsforholdene helt forskjellige. For når du tenker lite er det helt andre betingelser for å påvirkes enn hvis du tenkte mye. Når du tenker lite vil gjentakelse av budskap lettere bidra til at du får oppfatningen som gjentas. Billig, billig, billig, billig, billig...

De kraftige ordene får deg kanskje til og med til å løfte på øyenbrynet, billig igjen? Det åpner kanskje persepsjonen - det at du legger merke til budskapet.

Hadde du derimot allerede hatt en holdning som du tenkte på, og som ikke stemmer med inntrykket som ble presentert, så ville faktisk budskapet skadet avsenderen. For det ville fått mottakeren til å å bli forsterket i troen på sin uenighet med budskapet. I dette tilfellet er det ikke slik - de fleste har nok lite tydelige og lite kraftige holdninger for eller mot Obs! Da virker det slik at gjentakelse av "billig" gjør at man til slutt tror på det, fordi Obs forbindes med billig. Tror du på det allerede, så forsterkes troen av stadige gjentakelser. Den bakenforliggende betingelsen for en slik gjentakende "masing" er imidlertid at det er relativt lite tenking om budskapet hos mottakeren.

Et par ord om prisen
Hvorfor deles kjøtt- og karbonadedeig egentlig inn i 400 gram? Tidligere solgte man slike i halvkilo. Det er lettere å regne med, og litt mer intuitivt, er det ikke? - helt eller halvt kilo. Da blir prisene lett å sammenligne, og alt er bra? Tja, hvis det er et ønske om at prisen skal sammenlignes da... Det er en vanlig måte å øke prisene på det, å beholde prisen og krympe mengden. Ikke så lett å legge merke til. Nå har det vært slik en stund, så "alle" har samme mengde.

Ellers er det priskonkurranse i bransjen - se for eksempel Kiwi sine sider på nettet. Kjedene knives om å bli oppfattet som billig og billigst. Som Obs! har holdt på med i en årrekke fokuserer også Kiwi på bonus-systemet sitt. Hos Kiwi er det Trumf. Obs! har "Litt ditt"-konseptet. Dette er opplegg som også er kjent som lojalitetssystemer. De skal få deg til å handle der fast. "Litt vond å gå glipp av"-rabatt.

Matvarebransjen er en interessant bransje å følge med...

Knekkebrød på tilbud?

Klikk på bildet for å forstørre

Neste gang du er i en dagligvarebutikk, ta deg litt tid til å studere prisene på knekkebrød. Tørre saker? Jo, forsåvidt. Men det kan illustrere hva man kan gjøre med pris. Pris signaliserer noe nemlig. Pris er veldig forskjellig. Og Prismerkingen er tidvis rar.

Jeg gjør gjerne slike ting - nyter handelen litt ekstra, og undres over det jeg ser. Det gjorde jeg også da jeg besøkte Bunnpris for å kjøpe noen knekkebrød. Skulle akkurat til å ta noen knekkebrød, da jeg stusset på at de kostet litt mer enn hva jeg kunne huske - og var markert med "Tilbud Spar Normalpris" 33.90 for ti knekkebrød. 3,39 pr stk. Jeg mener og huske de kostet noenogtjue kroner. Men det var vel før de kom på tilbud...

Dette trigget undersøkelseslysten og jeg saumfar hele hylla med knekkebrød. Har aldri lagt merke til det før, men det er altså en prisforskjell på nær fire hundre kroner på knekkebrød av en type i forhold til en annen. Det er kilospriser riktignok. En liten pakke "Pyramid Spisebrød"- koster 55,50 som er en kilospris på 411,11, mens Wasa husmann koster 20,19 pr kilo. Du får en pakke for 10,50, og den er stor.

Hva er det som gjør at man i samme hylle kan selge andre knekkebrød i mye mindre pakke for over fem ganger mer for en pakke som er mye mindre? Hva gjør denne prisforskjellen med måten vi vurderer produktet? Jeg svarer ikke, jeg ber deg om å tenke gjennom hvor kraftig virkemiddel prisen er i samspill med hvordan man pakker inn og presenterer produktet. Og en ting til - hvor man plasserer det. Den billigste sto nederst. Helt ved gulvet. Vanskeligere å få øye på. Det er jo ikke meningen at folk skal ta den? Er det vel. Noen leter, og de finner. Vi andre som har det travelt, og farer forbi - vi skal ta dyrere knekkebrød. Vi er kanskje ikke så prisbevisst? Og så spiller det kanskje ikke så stor rolle?

En annen side er hvordan virker ord. Hvis du ikke ser etter så er ordet "TILBUD" med på å få deg til å ta produktet. Rett og slett fordi mange av våre handlinger er automatisert. Når du ser "tilbud" tenker du "TILBUD" som slik tilbud pleier å være - et godt kjøp. 3,39 for et knekkebrød, et godt kjøp? Jeg vet ikke helt. Nedsatt - tror ikke det. Men det er etter at jeg har tenkt på det. Ofte tenker jeg ikke på unødvendige ting. Vi sparer på tenkingen vår. Bruker den på noe fornuftig. Ting som krever tenking. Ikke på ting som "er dette egentlig på tilbud" eller "skal jeg bruke høyre eller venstre hånd for å åpne en dør" - slike ting automatiserer vi. Og dermed risikerer vi å bli litt lurt. Denne er nok i grenseland for å være villedende i forhold til markedsføringsloven, særlig § 7 d) om eksistensen av en prisfordel. Det finnes også en egen forskrift som gir nærmere bestemmelser om prisopplysning.

Synspunkter? Eller er du knekkende likegyldig...? Legg gjerne igjen en kommentar.

Det enkle er ofte det beste

Avansert ikke i uttrykket, men hvordan de gjør det.

Rema har vært kjent for litt av hvert, blant annet slagordet "Det enkle er ofte det beste". Rema har i tillegg vært flink å leve ut sine slagord. Slagordene blir ikke bare slagord, de blir ledeord. "Slik gjør vi det"-ord. Middelet blir personalet - kommunikasjon og prisen, samt at du ser det på plassen. Det enkle er ofte det beste. Ikke noe de bare sier, noe de gjør.

Du ser det på reoler, fruktdisk, paller og skilter. Det oser av god tilstrekkelighet - "Det enkle er ofte det beste". Personalet, skrift, farger, Ikke gull og glitter og fancy forandring - "Det enkle er ofte det beste". Når du gjør det over tid, og har tro på det du gjør, og kommuniserer det, og lærer opp de ansatte - og leverer. Da blir det enkle det beste. Sånn er det bare. Nå frisker Rema opp sitt gamle slagord igjen kan vi lese - "Det enkle er ofte det beste".

Det vi kan lære av Rema er: fokus - fokus - fokus. Tro på det de gjør, og fokus på å gjøre det. Ikke bare finne opp et fancy ordtak, men finne noe som kan fylles med innhold. Og levere. Få hele organisasjonen til å levere. Ikke lett, det må ingen tro. Det er et stort system. Men et system som har en klar idé, en klar tanke, og som gjør det. Og som heller ikke skjemmes over at det er enkelt - tvert imot. Det skal være enkelt.

Og så - av og til - viser de at de bare er mennesker, arrangerer overdådige fester. Flasher rikdom og ekstragavanse. Men så tilgis de like raskt som de gjør det nærmest  - fordi idéen er så enkel og så troverdig siden den vises i (omtrent) ett og alt. Og fordi de tar med hele "gjengen" når de gjør det. Det er alle kjøpmennene - ikke bare en indre krets.

De beste er sjelden enkle, selv om det enkle ofte er det beste...

Bunnpris slo REMA på mobil

Illustrasjon: Lånt fra Bunnpris sin Facebookprofil

Bunnpris slo Rema på betaling med mobil. Fra og med i dag er dette mulig ved 251 Bunnprisbutikker. Betalingsmåten sies å være framtidens betalingsmåte i butikk, og gjør det mulig å handle selv om kort ligger hjemme. 

Er du lei av å ha med en bunke kort i lommeboka. De færreste går noen sted uten mobilen. Altså er den et ypperlig valg hvis det er sikkert. Og sikkert skal det visst være, skal vi tro Bunnpris som har fått i stand løsningen sammen med BNbank leser vi.

Du kan lese saken i adressa på nett også.

Sikkert gruelig irriterende for Rema som 20. august kunne melde at de som første dagligvareaktør kunne tilby dette.

Dagligvarebransjen er en spennende bransje å følge med på. Angår alle, og veldig tilgjengelig, og ganske spesiell i Norge, siden den er dominert av så få og store aktører. I tillegg ligger bransjen godt til rette for en rekke teknologiske muligheter med mobil teknologi.

Spennende å følge med for oss med litt over middels markedsføringsinteresse...

Planer, planer, planer...

Strategi består av tenking, planlegging og gjennomføring...

Planer er nyttige. De sier noe om hvor du vil. Du som person, og organisasjoner. Jo større organisasjoner jo flere og større planer.

Og jo verre å nå kanskje? Der er ihvertfall Hans-Petter Nygård-Hansen. 70% av endringsmålene feiler, hevder han i en artikkel. Artikkelen har fokus på ledelse og kommunikasjon rundt gjennomføringen av målsettinger. Uansett målsetting må den gjennomføres. En målsetting i sin natur vil ofte ha som mål å komme et sted man ikke er, forandre litt - forbedre litt. Vanskelig område, for folk liker stort sett ikke endring. Det vil si man liker endring, men ikke å endre seg. All endring som gjør det bedre for meg er greit, men kanskje ikke den som omfatter at jeg må endre hvordan jeg gjør det? - Kjenner du deg igjen i dette.

Situasjonsanalyse først
Ikke dessto mindre handler planer stort sett om endring. Om å nå mål. Og om hva som er den smarteste strategien for å nå dem. Det forutsetter en realitetsorientering i forkant. Den ivaretas i markedsføringen med en situasjonsanalyse av en eller annen art. Ofte bruker man SWOT. Men også andre modeller kan brukes, avhengig av hva man er ute etter og hvor stort firmaet er. Dette kan gjøres enkelt og kjapt, eller man kan bruke mye tid og ressurser på det. Det avhenger av hva man har råd til, tiden man har og hvor kritisk det er, og ikke minst hvor ofte man gjør det.  Hvor mye man følger med.

Man kan gjøre det med egne krefter eller leie inn folk til å hjelpe seg med det, for å drive prosessen. Det å analysere en situasjon man selv er del i er ikke lett. Dette fordi det å vurdere seg selv vil medføre en klar fare for feil. Ikke fordi man vil feil, men fordi man har lett for å oppfatte seg selv som riktig - "det jeg har gjort er jo riktig, ellers ville jeg ikke gjort det".

Det er også lett å forstå seg selv. Og sist - det er en kjent tendens at man forstår sine egne problemer som forsaket av omgivelsene og situasjonen, og sine egne suksesser som et resultat av egen dyktighet. Hva om det er motsatt? Hva om feilene er dine. Og suksessene lå i omgivelsene?

Et annet kjent problem er - er den situasjonen man kartlegger slik man ser det selv - eller opplever kundene det slik også. For eksempel - vi er god på kundemøtet. Synes kundene det? Har vi spurt dem? Vet vi det, eller tror vi det? Er dette noe vi mener fordi vi er opptatt av temaet, eller greier vi å være god? Situasjonsanalyse er et ord det er lett å si - litt verre å gjøre skikkelig.

Så mål
Etter at man har en god forståelse av situasjonen kan man sette mål. Målene må være passe. De må være slik at de kan forstås av dem som jobber med dem. De må aksepteres. Dette koster ofte krefter, og feiler ofte. Og målene må få betydning for hvordan vi gjør ting. Og de må danne grunnlag for kontroll. Derfor må de ha en tydelig tid, og målbare størrelser. De må avsløre en når en periode er over. Målene må være slik at du kan svare "ja vi kom i mål" eller "nei, vi greide det ikke". For at de skal være slik må de ikke være noe slik som at "vi skal skape gode kunderelasjoner". Eller "Vi skal bedre kvaliteten i alle ledd.", eller enda verre "Vi skal forsøke å skape gode opplevelser for kunden". Hvordan måler du slikt? Og hvem innrømmer at man ikke har fått det til. Og sist men ikke minst - i mål forsøker man ikke. Man får til! Ellers justerer man målet.

Mål kan være tallsatt (kvantitative) som vil si at de handler om tall, markedsandel, omsetning, lønnsomhet, eller solgt mengde. Er de det er de enklere å måle.

Noen ganger er ikke det så lett og målene handler om tilstander og synspunkter. Også slikt kan måles og rapporteres, slik at en fjerner synsing. Det krever litt mer, og det krever at man konkretiserer kriterier for vellykkethet. Hvis vi sier vi skal være ledende på elektronikk eksempelvis, må vi vite hvem vi måler oss mot, og så må vi finne ut hva folk mener om oss og andre - nå og etter perioden vi har satt målet for. Tillit og omdømme kan måles. Det samme kan kvalitet og kundeopplevelse. Målet du setter deg legger grunnlaget for hvor vanskelig målejobben du får. Og synes du dette blir for omfattende? Da er kanskje ikke målet optimalt?

De fleste har mer enn ett mål. Ofte kan målene føre til nye mål. Hvis ett mål kan deles inn i flere undermål, så kaller vi dette for et målhierarki. En kvalitetssjekk på målsettingene blir da at de ikke motarbeider hverandre. De må være konsistente - dra i samme retning, eller ihvertfall ikke i motsatt.

Strategi
Strategi er planen for å nå målene. Man kan selvsagt si at det vi gjør skal nå målene, men man kan koordinere og forstå en smart måte å satse for å nå målene som en strategi. Ofte handler strategi om hvordan man skal holde posisjonen og vokse. Man kan igrunn tenke seg at det går an å tenke gjennom "hvilken type skal vi være" - hvordan skal vi være i forhold til de vi skal konkurrere mot. Er vi stor og dominerende, ligger vi i rygg klar til å gå i rykk for å bruke en idrettslig måte å si det på, er vi liten og kjapp eller spesialisert. Man kan skille i fire hovedformer for strategier:

- Markedslederstrategi
- Markedsutfordrerstrategi
- Markedsfølgerstrategi
- Nisjestrategi

Hvilken strategi vi velger oss betyr noe for hvordan vi planlegger og gjennomfører markedsføringen. I tillegg får det betydning for hvor sterk konkurranse vi vil få. Den strategien vi velger må passe til firmaets situasjon og ressurser. Et lite lokalt bryggeri bør ikke tenke at vi skal danke ut Coca Cola. Det sikreste med en slik satsing vil være at de aldri i verden vil klare det. Ikke alle strategier kan velges fritt. Noen krever at man er i en viss posisjon allerede. Den posisjonen og en analyse av markedets konkurrenter og kunder vil gi en pekepinn på hva som er mulige lure strategier. Bør man yppe til kamp med de store, eller følge litt mer forsiktig der bak, eller spesialisere seg eller satse på fordeler - samme som, bare litt billigere kanskje. Strategivalget må handle om at man tar hensyn til fordeler og ulemper man har.

Vekst?
Ofte handler strategier om vekst og suksess. Men de kan også handle om avvikling i markeder man ikke finner lønnsomhet i eller med produkter man ikke får til. Satser man på vekst har man i grunn fire hovedområder. Igor Ansoff ble kjent for å systematisere dette i den såkalte vekstmatrisen. Denne gir en oversikt over hvordan man kan få til vekst.

Skal du vokse kan du gjøre det i forhold til de kundene du allerede har - selge mer til dem, eller du kan gå inn i nye markeder. Det første er det enkleste - de kundene du allerede har kjenner du og motsatt. Ofte er det en fordel. Men skal man vokse må man kanskje ha flere? Nye kunder, nye områder, andre folk. En slik satsing betyr å bli kjent med nye. Satser man på det er det ofte man ser samarbeider, oppkjøp eller allianser. Som liten og uavhengig er det lett å bli utkonkurrert og knekt, eller at kostnadene blir uoverstigelige i et nytt marked. Det er ofte lettere å forholde seg til dem man kjenner.

Når man eventuelt skal velge vekststrategi så leter man etter - Hva har vi mulighet til? Hva vil gi oss en fordel? Hva vil være billigst og best? Man prøver å finne en posisjon eller plan for markedet som er tilpasset oss og vårt firma. Noe som passer med våre ressurser og størrelse. Som kan gi oss en mulighet til å lykkes. Har du problemer med å finne en slik plan så er kanskje ikke markedet noe å satse på? Det var dette vi hørte om i en tidligere sak om Åhléns.

Handling
En plan er aldri bedre enn oppfølgingen. Oppfølgingen handler om å ha kontroll, gjøre det, følge med, følge opp, gripe inn, være forandringsvillig, se det tidlig, få med seg folk, håndtere det uventede,  gjøre mye på likt og oppi alt holde retningen - det er derfor mål er så viktige. Fokus på mål er forsikringen mot å bli glad i det man gjør i seg selv. Det man gjør skal være et velegnet middel - det beste man kan gjøre for å nå målene. Ellers blir det man gjør ofte kjent og trygt - selv om det kanskje ikke virker eller er unødvendig dyrt.

Så tenk alltid mål først, så middel for å komme dit...

Produktansvar

Teltet det er snakk om - har du et slikt levér det tilbake

Biltema kaller i disse dager tilbake et telt, fordi det er farlig å bruke.

Hvilket ansvar har man som markedsfører egentlig for produktene man utvikler og selger? I denne korte artikkelen i nettutgaven til Store Norske leksikon kan du lese om produktansvar. Som markedsfører har man altså et ansvar for produktene man markedsfører. Dette er verdt å vite når man driver med produktutvikling.

For å håndtere denne risikoen kjøper mange firmaer forsikring som skal hjelpe dem i slike situasjoner. Vel og bra det, men også en ny kostnad å regne inn når man skal regne ut pris.


Tar du med et slikt telt får du pengene tilbake leser vi i pressemeldingen fra Biltema. Kreves ikke engang kvittering, leser vi.

Problemet er dårlig ventilasjon. Det er for tett, og det kan oppstå kvelningsfare. Tilsvarende hører vi om av og til med biler og med elektriske artikler, ofte knyttet til brannfare. I noen tilfeller har det også handlet om leker som kan være farlige for små barn.

Verdt å være oppmerksom på både for forbruker og markedsfører.

Ulsteingruppen stopper Virgins planer

Faksimile - Virgin Cruises skisser

Virgin - selskapet som kanskje er mest kjent som plateselskap - Virgin Records har planer om å bygge skip. Store skip. Moderne skip. Med et moderne design. Men et beskyttet design, mener altså den norske Ulsteingruppen.

Ulsteingruppen har gått til rettslige skritt for å få stoppet skipsbyggingen, fordi de likner på X-Bow, som er Ulsteingruppens patenterte baugtype. Hvis man har foretatt utvikling og brukt penger på forskning og utprøving har man nemlig rett til å beskytte sine idéer. Alternativt kan man selge rettigheter til å bruke patentene. Men andre kan ikke bare ta idéene helt uten videre. Du kan lese om saken på E24.no.

Det er patentstyret som har ansvar for registerføring av både patenter, mønstre og varemerker i Norge. Det finnes også en interesseforening for industriell rettsbeskyttelse.

En viktig del av markedsføringen er å beskytte verdien av den. Dermed må man følge med på navn, mønstre, merker og patenter man harm og sørge for beskyttelse der man trenger det.

Markedsføring er mer enn annonsering - mye mer!

Påvirker Kinabørsen oss?

En børs er en markedsplass for verdipapirer

I disse dager leser vi om uro og nedgang på Kinas børs. Kina er jo et stykke unna oss, så det spiller vel ikke allverdens rolle - eller?

Først - hva er en børs? - En børs er der verdipapirer selges. Du ble kanskje ikke så mye klokere av det, men det er altså et sted hvor man kan selge og kjøpe blant annet eierandeler i selskaper - firmaer altså, og som håndterer informasjon rundt dette til interesserte i markedet. I Norge har vi Oslo børsen, og det finnes børser rundt om i verden.

Men hvilken rolle spiller det om børser er urolige og har nedgang i omsetningen, som vi kan lese om i blant annet en sak på e24.no? Er nå det så farlig? Og ihvertfall når det er så langt borte?

- Faktisk så påvirker det oss en del. Omsetning på børsene er et uttrykk på tro på at man kan få til å tjene penger. Måten penger tjenes er at noen kjøper noe - etterspørsel altså. Så hvis folk er optimistisk og har penger så blir det inntjening, og når det blir inntjening så finnes det folk som vil kjøpe selskapene. Det at noen er villige til å kjøpe foretak fører til at kapital tilføres selskapene. Det er de helt avhengige av. Børsen er altså en puls for om det tjenes penger. Hvis det er nedgangstid der, så betyr det at det er nedgangstid når det gjelder etterspørsel. Også av våre varer. Derfor påvirker det oss.

Aktivitetsnivået trekkes ned. Og Kina er et stort land. At etterspørselen minker der vil ramme oss direkte med den eksporten som går dit, og indirekte med at konkurransen blir hardere i andre markeder. Alle de som skulle ha solgt til Kina må forsøke å selge der i stedet. Og så påvirker børsene hverandre - opp- og nedgang smitter. Det er slik et marked virker. Noen etterspør - noen tilbyr - og så må de møtes på hvor mye som skal kjøpes for hvilken pris. Blir det for dyrt, vil ofte ikke kunden kjøpe, blir det for billig så er det for lite å tjene på det, så da vil ikke selgeren(e).

Så en opp- eller nedgang på børser er verd å følge med på...

Teknologi inn i klærne

Faksimile, En u-teknisk t-skjorte.  Bilde lånt fra nrkbutikken.no

Ralph Laurens merke Polo Sport kommer med teknikk i klærne. Teknisk kan jo bety så mye, som fukttransport og vindhindrende. Men det er ikke det denne gangen.

Denne gangen er det smart teknologi i klærne. Noe som merkes på prisen. Ca 2400 for en t-skjorte, det er ikke billig akkurat. Men for disse pengene får du altså blant annet tynne sølvtråder vevd inn i stoffet, og like under venstre bryst er det festet en slags styringsboks for sensorer. I denne vil kunne registreres hjerterytme, energiforbruk, antall skritt og sikkert mye annet, heter det i saken fra Telenor Link.

"Ralph Laurens smart-skjorte er foreløpig siste i rekken av flere tech-orienterte klesprodukter, og flere spår at dette vil bli blant de største trendene for konsumvarer i fremtiden."

Saken har flere lenker og er verdt å ta en titt på for den interesserte. Det er ikke første gang jeg skriver om smarte klær på bloggen her. Allerede i 2012 skrev jeg om en smart jakke. Saken kan du lese her.Teknisk ukeblad skrev om temaet allerede i 2005, kan du lese her.

Så - det blir spennende når dette tar av, eller på hvilken måte. Foreløpig er produktene nokså tidlig i livssyklusen - synes du ikke? Og ganske dyre, som de gjerne er når det dreier seg om ny teknologi i tidlig fase. Er du litt usikker på hva livssyklus betyr kan du for eksempel se på denne saken.

Ihvertfall skulle teknologien foreligge. Det gjenstår å se hvordan den blir brukt allerede. Og så kommer sikkert drøssevis av nye produkter som i ytelse, størrelse og funksjon overgår våre forventninger.

Vi følger interessert med, også på hvordan de markedsføres...

Reklame fra regjeringen

Skjermdump fra filmen - justisministeren og en fornøyd politimann

Markedsføring kan være så mangt. Og for ulike formål. Ofte er det for produkter eller tjenester, men det trenger ikke å være det for at det skal være markedsføring. 

Markedsføringens tenkemåter kan også brukes innen non-profit virksomhet, veldedige organisasjoner og som nå i valgkamp. Et av de mer utradisjonelle eksempler på dette var den såkalte "skrytevideoen" fra Justisminister Anders Anundsen (Frp). Du kan se den på departementets hjemmeside.

Anundsen er ikke fornøyd med omtalen han får i media, men det han gjør med det har vekket oppsikt og ramsalt kritikk.

Han framstår som en slags programleder som går rundt og tar opp bevisene på at alt går riktig vei. Samtidig er han på en måte sjefen for dem han tar med i filmen - og spør "går det ikke fint nå". Kan ikke huske å ha sett noe liknende i Norge før. Reaksjonene har ikke latt vente på seg. Selvsagt ikke - også fordi vi er i en valgkamptid, og alle venter på en anledning til å tyne sine motstandere. Men ikke bare derfor. Det stilles spørsmål blant annet rundt finansiering og om forhold mellom politikere og embedsverk.

I tillegg kan det stilles spørsmål om effektivitet. Hva får en slik film til å virke eller ikke virke egentlig? Skal du påvirke noen så finnes i grunn tre kilder til påvirkning. De tre er:
- opplevet troverdighet
- attraktivitet eller liking
- makt.

Skal du oppnå troverdighet, så kan du oppnå at tilhørerne gjør tankene som kommer fram til sine egne, fordi de opplever det som riktig og troverdig. For å få til dette må man framstå som en som kjenner sannheten og en som er ærlig.  Man må ønske at sannheten kommer fram, og være uselvisk i forhold til dette - altså ikke ville tjene på det selv. Det går an til å lure litt på dette. Har Anundsen mulighet til å framstå slik med denne filmen, eller oppleves han å ha en politisk gevinst om han skulle lykkes? Ikke godt å si, men verdt å tenke gjennom når man planlegger en slik aktivitet. Hvis han nå framstår som en som manipulerer eller bruker embedsverket så er det ihvertfall ikke heldig.

Attraktivitet og liking er neste. Man overbevises best og lettest en som man liker. Man identifiserer seg med dem og oppfatter tanker lett som sine egne - vi-følelse. Og motsatt - ingen hører på en de synes er en dust. Denne videoen har derfor trolig særlig overtalelskraft kun til dem som liker Anundsen og hans politikk, eller eventuelt de som ikke har noen mening. Det er det kanskje for alt jeg vet gjort noen målgruppevurderinger vedrørende. Viktig er det ihvertfall å være klar over når man skal planlegge markedsaktiviteter. For det begrenser eller utvider dine muligheter for å påvirke noen. Hva setter deg i posisjon til å få til påvirkning. Og hvem - det er disse som må være målgruppen. De andre har man et problematisk utgangspunkt med.

Det siste er makt. Det er sjelden man kan bruke makt for å påvirke folk. Eksempler på at man kan det er tobakksrestriksjoner, alkoholrestriksjoner, pålagte stengetider, fartsgrenser, fartsdumper, bøter og kontroller, bilbeltepåbud, påbud om hjelmer og sikkerhetsutstyr. Slike ting påvirker folks atferd på en ganske effektiv måte. Men makt er stort sett ikke særlig sjarmerende som overbevisning, og lar seg ofte ikke bruke, selv om det utvilsomt er effektivt.

Ofte kan man også se at man bruker teknikker for å overbevise. Dette er gjerne eksempler på det samme vi ser i punktene over. Man bruker uniformer for å signalisere makt og troverdighet eksempelvis. Dette ser man også i videoen til Anundsen og co.

Men om videoen virker - det blir spennende å se. En del bråk rundt den stiller spørsmål ved de grunnleggende ting ved troverdigheten.

Videre som sagt - liking vil påvirke hvem den virker på. FrP-sympatisører vil nok synes den har noe for seg. Rødt-tilhengere vil sikkert se rødt, for å si det sånn. Det er helt usannsynlig at videoen vil overbevise noen uenige. Det er holdingspåvikerens generelle problem - holdningene som er der fra før stritter imot endringer. Les mer om holdninger for eksempel i de tidligere sakene på bloggen her om:
Holdninger
Mislykket holdningskampanje eller artikkelen
Påby refleks

Påvirkning av holdninger er nok ikke det letteste du gjør...