En reklame til deg som er blid eller sint?

Facebook tjener penger - store penger. Hvordan kan de gjøre det, når det er gratis å bruke Facebook? Det samme gjelder andre sosiale medier forresten. De tjener penger.

Sosiale medier tjener på å selge reklame og opplysninger om deg. Tilgang til deg som forbruker - som potensiell kunde. Du har penger, derfor er det å avsløre hvor og hvordan du er av interesse.

Nå har Facebook som du kanskje har lagt merke til endelig gitt tilbud om å like eller  reagere. Du kan "like" med ditt humør - det vil si du kan Like, love, Haha, Wow'e eller si sad eller sint. Dermed blottlegger du ditt sinnelag, som gjør det mer effektivt å selge annonser. Hvem ville du annonsert til - de sinna? Ikke jeg.

Vi er forskjellige, og facebook åpner verdenen inn til dette. Et framskritt? Kanskje? Bør vi tenke gjennom dette? Ja.

Bør vi som har markedsføring reflektere over slikt? Ja!

Hva er markedsføring?

Markedsføring handler om å tiltrekke seg kunder

Markedsføring er et av de mange ordene vi bruker med største selvfølgelighet, som vi tror vi vet hva betyr. Men hvis du bes om å definere det litt presist blir du kanskje litt mer i tvil? Ikke så rart. Det er faktisk mange som bruker begrepet ganske upresist.

I en nylig publisert bok om innholdsmarkedsføring av Barland, Krokan og Viken er det er nærmest et eget kapittel om dette. Dette fordi markedsføring ikke er et begrep som defineres i lovverket. I lovverket brukes begreper som "handelspraksis" og "god markedsføringsskikk". Også markedsføring brukes, men altså uten noen klar definisjon om hva som omfattes. Allikevel er det klare regler for hva som ikke er lov innen markedsføring.

Ofte brukes begrepet markedsføring nær synonymt med "reklame", som kun er en del av markedsføringen. Man kan drive markedsføring uten reklame. Men at reklamen inngår i markedsføringen hvis man driver med det, det er sikkert.

Synes du dette hørtes interessant ut og vil lese mer, kan du gratis lese boka eller laste den ned her, helt lovlig.

I vanlige definisjoner av markedsføring inngår gjerne noe om å se noens behov, og at markedsføringen er alt man velger å gjøre som tar sikte på å dekke disse behovene - gjerne gjennom bytteprosesser. Det vanligste er at man bytter "noe" (tjenester eller varer) mot penger. Men det finnes også markedsføring som ikke er kommersiell - altså markedsføring som ikke tar sikte på å tjene penger. Det er fullt mulig å drive markedsføring for en organisasjon, for en god sak, for et idrettslag, eller for et sykehus eller en skole, for å nevne noe. Også da er det snakk om å dekke et behov hos den man henvender seg til. Behov er et viktig begrep som brukes mye i markedsføringen.

Markedsføring handler om å ha begreper, tankegang og forståelse som kan hjelpe en å bli bedre på slikt...

Ikke la deg lure

Markedsføring er et fag en del forbinder med lureri.  Litt ufortjent. Hvem ville vel finne på å kalle kokkeyrket for lurvete fordi de bruker kniver, og det skjer knivoverfall?

Nei, det er ikke faget, redskapene og kunnskapen det er noe feil med, det er bruken og moralen.

Av og til er det nok grunn til å begrense friheten til enkeltmenneskets utfoldelse, både i forhold til våpen og i forhold til hva som ellers er lov.

Det er også gjort innenfor markedsføringen. Særlig markedsføringsloven setter klare grenser for hva man kan eller ikke kan i markedsføringen.

Ønsket om å tjene raske penger kan få noen til å gjøre de rareste ting. Og derfor må alle være på vakt mot kriminelle, som ønsker å lure oss. Ofte ser man at det er nokså amatørmessig utført som denne som dukket opp i facebokstrømmen i dag.

Hvis noe virker for godt til å være sant, så er det nok usant. Som her. Ingen ønsker å gi deg nitti prosent rabatt på dyre merker. Du lurer kanskje på hvorfor jeg skriver 90% når det står 86%. Vel - de som prøver å lure oss er ikke spesielt stø i regning heller. Ei heller i rettskrivning, som man kan se. Man kan gjerne avsløre lureri på slike ting, og på en nettadresse som ser heller tvilsom ut.

Dette er ellers et stygt forsøk på å misbruke Ray Ban-merkevaren, og er forbudt i forhold til varemerkeloven.

Som Morten Ramm sa det - Ikkje braa....

Produktplassering

Skjermbilde fra TV2

Fotball-EM er noe mange følger med på. Det er delt mellom NRK  og TV2. De dagene TV2 har EM-studio på kontraskjæret står det to colaflasker på bordet.

Dette får kritikk fra flere hold. Det ene er hvorvidt det er godt nok merket. Interessant nok. Bestemmelser må følges i markedsføringen.

Den andre kritikken kommer fra Professor Lars Erling Olsen ved Institutt for markedsføring på Høyskolen Kristiania, og den kritikken går på om det virker. For produktplassering er jo noe man gjør for at det skal ha en effekt. - Har det det?

Professoren mener at dette tvert imot kan virke mot sin hensikt og er amatørmessig utført, der flaskene er plassert slik at det er åpenbart at de er plassert der - glir ikke naturlig inn i det hele tatt. Virker bare sleipt. Folk skjønner at de skal bli påvirket, og skrur på forsvarsverkene sine - tenkingen. Og tenker den som man prøver å påvirke selv, så får man ikke sneket inn et budskap. Da får man kun forsterket den tankevirksomheten som allerede er der - og det er jo ikke lurt hvis folk tenker - "- Nei se på Cola du, sleipingene"... For hver gang dette vises så framstår det som klarere og mer bevist i hodet ditt at Cola er sleip. Og dette bruker de penger på. I tillegg så virker det som alle i studioet skyr denne sukkerdrikken - de drikker nemlig tilsynelatende vann.

Det er også gjort en liten greie av at etikettene på flaskene skal representere landene som spiller. Dette er gjort på en så lite tydelig måte at det trolig har gått folk hus forbi. I den siste saken som det er lenke til her kan du lese at produktplassering finnes i ulike varianter til ulike priser.

Interessant - for man må alltid tenke gjennom, er det mulig å oppnå det man ønsker, og er det verdt det. Svaret kan være vanskelig å regne ut, men det betyr ikke at man ikke bør tenke gjennom dette.

Gjør det vel? Uansett - god sommer til sommerleserene av denne bloggen!

Hva med en popup-butikk?

Nespresso skal åpne butikk i Trondheim. Er dette en sak for lokalavisa i en by på snart 200.000 innbyggere? Ja. Adresseavisen skriver om det.

Hvorfor? Hva er greia egentlig? Les selv, og se om du skjønner det. - Noen sider skal fylles? Ja sikkert - De er dyktig med PR, og har lurt avisa til å skrive om seg? Kanskje. - Måten de gjør det? - Kanskje det. De driver nemlig og "lodder stemningen" litt i Trondheim. Det er nemlig ikke noe permanent butikk, men en popup-butikk. Det er en midlertidig butikk som "popper opp" og som kan fjernes eller gjøres om hvis man finner ut det. Den er lagt midt i gåsonen i et handlesenter. Der kan Nespresso demonstrere og få folk i tale i Trondheim. Og så kan de bestemme om og hvor de legger butikken etterhvert. Og det gir omtale. Smart?

En annen butikk som har etablert seg i Trondheim med popup-butikk er Under Armour  - treningstøy. Popup kan brukes for å bli lagt merke til. Deretter kan man drive mer permanent. Lur idé? Kanskje det? For plassen man selger kan man bruke for å lykkes  - P for plass - midlertidig eller permanent. Og så spørs det hva man prøver å få til - hvilke effekter er det du ønsker med markedsføringen din. Det er det som styrer hva du bør gjøre. Dette er et godt eksempel på bruk av plass. Både for den som skal selge produkter og for kjøpesenteret som har plassen og trafikken av folk - eller rettere sagt "De folka" - målgruppen må passe også. Så hvor er heller ikke likegyldig.

Interessant å følge med hvordan det går.

Omprofilering på gang

BP bil foran en Statoilstasjon som blir til Cirkle K på Byåsen i Trondheim

Statoil Fuel and Retail bytter i disse dager navn til Circle K. Du synes kanskje ikke det er så norskklingende? Det er heller ikke "-oil" vel? Dessuten er de ikke norske. De er kanadiskeid. 

Og de har ikke noe med Statoil å gjøre. De kjøpte bensinstasjondelen av Statoil for en stund siden og fikk med på kjøpet retten til å kalle seg Statoil til 2021.

Nå har Statoil siden det skiftet logo. Så det har sikkert ikke vært noen fordel for en klar profilering av Statoil som et energiselskap at dråpelogoen framdeles assosieres med Statoil. For det er altså bare Statoil Fuel and Retail - Statoil drivstoff og handel. Bensinstasjonene. Du kan lese mer om omprofileringen og navnebyttet her. På bildet her ser du tre "generasjoner" navn - BP, British Petroleum som solgte sin bensinstasjonsaktivitet til Norol i 1976 - Norol ble i 1991 Statoil, og Statoils bensinstasjoner ble senere Statoil Fuel and Retail Norge, deretter nå Cirkle K. Allerede i 1991 var navneskiftet fra Norol til Statoil det dyreste navneskiftet som var foretatt i Norge. Hva skiftet til Cirkle K nå koster vites ikke. Og som alle forandringer - det er litt uvant en stund. Men vi vente oss til Statoil - så vi venner oss nok til dette også.

Man kan allikevel reflektere litt over hvor mye dyre omprofileringer har for seg. Det koster flesk - man skal være rimelig sikker på å oppnå noe med det. For Cirkle K så måtte de gjøre det snart allikevel - så de tar det nå i stedet for i 2021.

Hva som er formålet med "utstillingen" på bildet vites ikke. Litt artig å vise historien kanskje, for å vise at det er en lang tradisjon for bensinhandel vi snakker om her.

Et poeng det også for å ufarliggjøre det uvante litt?

Tøffe tider på papir

Det er ikke lett å drive papiravis. Meldingene om opplagsfall drypper stadig inn. Dårlig økonomi. For en gratisavis er det ekstra vanskelig. De har alle sine inntekter fra annonser.

Denne gangen er det Byavisa i Trondheim, kan vi lese i en sak på kampanje.com. Etter 20 års drift er det kroken på døra og avvikling av 7 arbeidsplasser. De tjener ikke penger på det langre. I saken kan vi lese at avisa ble kjøpt for 35 millionber i 2008. Deretter har de tapt 10 millioner. Adresseavisen er inne på eiersiden av dette. Noe som igjen er litt pussig. Når noen eier en konkurrent er det jo ikke helt heldig for konkurransen.

Men hvorfor lønner det seg ikke? De har hatt et opplag på 70.000 aviser. Dette har de spredt hver 14. dag i Trondheimsområdet og Melhus. Da er det bare å regne på det. 70.000 aviser skal trykkes og distribueres. Aviser må produseres. Det koster å ha journalister som skriver saker. 7 ansatte hadde avisen. Det omfatter både leder, journalister og reklameselgere. I tillegg må de ha noen som jobber grafisk med å sette opp avisen slik at den kan overføres til et trykkeri hver 14. dag. Så må de nok ha både hus, strøm, forsikringer, bil og utstyr, og enda både søppeltømming og vasking og vaktmestertjenester, for å nevne noe. Alt koster. Det krever at du klarer å selge for mer. For en bedrift lever av at det den selger har større verdi enn det den bruker. Det klarte ikke Byavisa.

Grunnen er de som kjøper reklame. De har ikke nok tro på at annonsene vil gi dem den effekten de trenger for å bruke penger på annonser i Byavisa. De bruker pengene på andre tiltak. Kan også tenkes at folk er mer forsiktig med pengebruken. Det har vært dårligere tider enn før. Da strammes pengebruken inn. Man blir mer opptatt av slikt som reklamens effekt.

Hva ville du gjort - ville du brukt penger på en annonse i Byavisa? Se på bildet over. Tevo Dekk har en annonse på forsiden. Hva tror du den koster, og hva skal til for at den blir lønnsom? Verdt å tenke over for den som har ansvar for markedsføring. Hvilken jobb skal annonsen gjøre? Hva skal den få til? Skal den bygge kjennskap? Skal den få til umiddelbare salg? Hvor mange? Hva er det konkrete målet med den? Jo bedre mål man har med hver aktivitet, jo mer tenker man over tiltaket. Og da blir det kanskje ikke noen trykket annonse der... Ihvertfall ikke nok til å drive Byavisa lengre.

Slik er det.

Tren gratis?

Faksimile fra adressa.no 23.5.2016

Impulse treningssenter har i disse dager en annonse som tvilsomt er lovlig. De tilbyr som du ser gratis trening. Hva er galt med det - lurer du kanskje på?

Jo, det som er galt er at det er ikke så gratis... For å få noe "gratis" i denne sammenheng må du nemlig kjøpe trening i et år. Da blir det som å få en sykkel gratis bare du kjøper den etterpå. Du hører sikkert at det ikke er gratis? Dermed blir ikke treningen heller gratis, men en rabatt eller service til dem som handler der. Det er ikke gratis.

Gratis etter ordboka betyr: "uten betaling, vederlagsfritt.reise, gå g-reise, gå g- / (ikke) få noe g- også: (ikke) få noe uten innsats"

Uten innsats og vederlagsfritt. For Impulse koster det  2388,- å få noe gratis. Det er ikke gratis.

Hvordan kan vi vite om noe er lov eller ikke i en slik sammenheng? Bortsett fra at vi hører at dette skurrer?

Markedsføringsloven styrer hva som er lov i markedsføring og i markedskommunikasjon, som er utgangspunktet for læreplanmålet i faget her. Du skal nemlig kunne "vurdere markedskommunikasjon med utgangspunkt i sentrale bestemmelser i markedsføringsloven, varemerkeloven og åndsverksloven".

Hi ho, here we go - dette skal du kunne altså. Markedsføringsloven forteller i utgangspunktet hva som er lov i markedsføring, mens varemerkeloven og åndsverkloven forteller at du må ta hensyn til andres opparbeidete rettigheter til merker de har eller arbeider som de har retten til - såkalte åndsverk.

I dette tilfellet er det altså markedsføringsloven som er interessant. I kapittel 2 av loven omhandles handelspraksis overfor forbrukere. I §6 står det også at "Departementet fastsetter i forskrift de formene for handelspraksis som under enhver omstendighet skal anses som urimelige." Dette er forskrift om urimelig handelspraksis.

Pkt 20 der sier følgende: "Å beskrive en ytelse som «gratis», «vederlagsfri», «uten betaling» eller lignende dersom forbrukeren skal betale mer enn de uunngåelige utgiftene for å reagere på handelspraksisen, samt henting eller betaling for levering av artikkelen."

Så hvis du må betale mer enn bussen for å komme dit for å trene gratis, eventuelt garderobeskap og den type ting, så er det altså ikke gratis. I dette tilfellet så må du kjøpe for minimum 2388,-. Gratis er følgelig villedende.

Er du uenig eller har synspunkter så legg igjen en kommentar under.

Politi i trøbbel

Foto: Cornelius Poppe, NTB scanpix

Politidirektoratet får så politihatten passer i en rapport fra Sintef. Dårlig ledelse virker demotiverende, noe som er dobbelt ille fordi det senere brukes mot arbeidstakerne.

Det er vg.no som bringer saken.

Hvordan er sammenhengen mellom ledelse og motivasjon egentlig? Det er ihvertfall en sammenheng mellom ledelse og demotivasjon. Hvis god ledelse ikke oppleves å være på plass er muligheten for å få motiverte medarbeidere redusert. Motivasjonsforskeren Herzberg skilte mellom det han kalte hygiene- og motivasjonsfaktorer. Hygienefaktorene er grunnleggende og må være på plass for å ikke demotivere personalet. Og er det demotivasjon så kan du bare glemme å motivere før du har fått ordnet opp i det. Motivasjon kommer når ting er på plass. God ledelse, lønns- og arbeidsforhold og den type ting blir derfor regnet som hygienefaktorer i læren om motivasjon. De er viktig. Ikke for å motivere folk - men for ikke å demotivere.

Det som virker motiverende i følge Herzberg er forhold som om man blir sett, anerkjent, samhørighet, læring, deltakelse, får ansvar, oppmuntret og verdsatt. Den type ting. Det kan være motiverende. Det er en vanlig misforståelse å tro at lønn og belønning er motiverende. Det er det vanligvis ikke. Det må være på plass, men er ikke viktige for å forutse arbeidsmotivasjon.

Dette stemmer også med beskrivelsen av indre og ytre motivasjon som har blitt en vanlig inndeling av motivasjon i psykologien. Den ytre motivasjonen er belønningsmotivasjonen - "hopp så får du en kjeks". Du får to kjeks hvis du hopper høyere.  Hvor høyt hopper du da for 128 kjeks? Ikke mye høyere. Kanskje har du da blitt kranglete og storforlangende mer enn en god hopper? Slik er det med for eksempel lønn også.

-Virker, men bare begrenset og i kort tid. Så blir folk misfornøyd med at de ikke får enda mer, og fordi de føler seg brukt og utnyttet. Samsvarer dårlig med varig motivasjon. Den typen motivasjon som har beviselig sammenheng med varig arbeidsinnsats er den indre motivasjonen. Den som er en vilje til å være med å bidra fordi jeg har lyst. Den er både sterk og varig. Og den handler om medvirkning, deltakelse og fellesskap. Urimeligheter vil fjerne grunnlaget for å få aktivisert viljen hos folk, akkurat som hygienefaktorene til Herzberg.

God ledelse kan man dermed dele i to:

- Ledelse som skal til for å organisere virksomheten slik at hygienefaktorene dekkes, og
- Den ledelse som skal til for å motivere folk - som er den som spiller på den indre motivasjonen.

Hva god ledelse da er, er avhengig av hva som skal til. - Og hva skal egentlig til med folk?

Hvordan du vurderer dine folk og leder dine folk er avhengig av hvordan du ser på dem. Hvilket menneskesyn du har, og hvilke kvalifikasjoner og egenskaper de har - og du har, som leder. Douglas Mc Gregor formulere dette som en teori hvor du kan bruke teori X eller teori Y for hvordan mennesker er. Teori X forutsetter at menneske er lat og vil snike seg unna, velge letteste løsning og optimalisere egennytte. Teori Y forutsetter at du ser på mennesket som nysgjerring og interessert, med potensiale for å ville få til ting, litt lekent og utforskende kanskje. Hva du har tro på av disse menneskesynene har betydning for hva du tror du må gjøre som leder. Må du kontrollere eller lokke, tvinge eller få med deg folk? Hvilken grunnleggende antakelse som ligger under, vil få betydning for dine prioriteringer og valg som leder.

Så hva er ledelse? Hva du gjør det til, og hva du tror på - hva som virker. Kanskje kan man gjennom det man gjør også påvirke hvordan folk blir. Positive og deltakende eller sutrete og motarbeidende?

En norsk forsker som har jobbet mye med hva som er effektivt og prestasjonsfremmende er professor Bård Kuvaas på Handelshøgskolen BI i Oslo, gjengitt for eksempel her i DN.no.

Det er spennende med folk nemlig.

Gamle produkter henger med

BCG-matrisen - Boston Consulting Group

Noen produkter er gamle. Ikke gamle sånn holdbarhetsmessig sett, men de har vært der en god stund. Noen undres du kanskje over at holder ennå. Slik er det kanskje med påleggene Nøtte, Sunda og Banos? Ikke de mest nyskapende? Men de henger med.

Det er e24 som skriver om produktene Orkla fortsatt kjører etter mange år. Du lurer kanskje på hvorfor? Hvilke vurderinger ligger bak om produkter skal være med videre eller fases ut?

En måte å tenke på kan være den såkalte BCG-matrisen. Den deler inn produktene i fire felt basert på to ting - Er markedet i vekst? Hvis ja, så havner du øverst i diagrammet, og dernest har du stor del av markedet? Hvis ja, til venstre i diagrammet. De beste er stjernene, der markedet vokser og du har stor del av dette som omsetning. Gode tider. Ofte så er dette ganske nye produkter. Etter en stund vil markedets vekst gjerne roe seg, og du vil få en utvikling ned mot kua - melkeku. De produktene du er dominerende på, på grunn av høy markedsandel, men hvor veksten har gitt seg i markedet. Man kan tjene godt på slike produkter.

Til høyre i diagrammet ser du to andre mulige posisjoner. Der markedet vokser men hvor du ikke har klart å ta særlige markedsandeler - det er et spørsmålstegn hva det blir av produktet... Forklaringen kan være at andre dominerer der, eller ingen har klart å ta noe dominerende posisjon. Hvis du klarer å skaffe deg markedsandeler på et slikt produkt kan kanskje det bli en stjerne. Eller produktet kan tape markedsveksten sin, og det blir ikke så gunstig.

Den siste delen er nemlig hund - dog. Symbolet i Amerika, hvor modellen er tenkt ut, på at det verken er vekst eller noen stor markedsandel. Noe en ikke bør drive for mye med, fordi det sannsynligvis koster mer enn det smaker. Men kanskje er noen produkter der uten at de koster så mye å holde i drift. Hvis man ikke bruker mye ressurser på dem, og nøye følger med på at man ikke taper penger på dem, så kan man ha med noen slike.

Poenget med denne modellen er at du bør ha en samlet sammensetning av produkter som har en profil som gjør at produktene vil utvikle seg. Du kan vanskelig bare ha hund-produkter. Da risikerer du at det blir ganske dårlige tider etterhvert. For produktene har gjerne sin livstid. Uansett er det verdt å merke seg at man må ha et våkent øye med inntjeningen på alle produkter. Men denne modellen hjelper i tillegg med å tenke produktenes markedspotensiale.


Som en øvelse kan du tegne inn produktene som rundinger der man mener de hører hjemme. Jo mer man selger av dem - i kroner - jo større sirkel.

Da får du et visuelt bilde av omsetningen, og hvordan de ulike produktene samlet sett gjør det. Og så kan du tenke på - kan man markedsføre dem slik at de utvikler seg dit vi ønsker? Det avhenger både av salget (markedsutviklingen) og av hva konkurrentene gjør (markedsandelen man greier å oppnå).

Dette må man "løse" på en måte. Det er det som er utfordringen du må løse med den markedsføringen du planlegger framover. I modellen her ser du en situasjon som ikke er så verst. Noen produkter med god markedsandel og stor omsetning, og noen som kan utvikle seg til det. Og ikke noe omsetning som ligger klart i området med både lav vekst og lav markedsandel.

Verd å tenke på...