I juni uttalte Odd Reitan at han hatet Coop. Nå skal de samarbeide. I næringslivet går penger foran sympatier og antipatier, nemlig. Og så er det jo snart jul...
Dessuten, han er en luring denne Odd Reitan. Han spissformulerer - og siteres bare på noe. Det han sa var:
- "Jeg hater Coop, og da er det selvsagt ideologien jeg mener. Vi står for egeninteresse og kjøpmannskap, de står for null eierskap, kun liksomeierskap"
Og dette er noe ganske annet enn hating på det personlige plan. Hvis du bygger opp en forretning som tjener penger i fleng, så er du trolig flink med folk. Odd Reitan er det.
Dette vi nå ser er et svar på ICA og Norgesgruppens samarbeid. Og det er en svakhet med norsk dagligvarebransje. For store og få aktører. Det betyr at de kan konkurrere ut brysomme konkurrenter, og i praksis diktere priser, steder og varetilbud. Ikke gunstig for forbrukerne. Konkurransetilsynet vil sikkert mene en del om dette. De er nemlig opptatt av at maktkonsentrasjonen i bransjer ikke skal bli for stor.
Hvis vi tenker på konkurransen i en bransje, så kan vi beskrive de ulike konkurransekreftene som i denne modellen som ble utformet av amerikaneren Michael Porter i sin tid, Hvis vi sammenligner med dagligvarebransjen så ser vi at det er få store konkurrenter i bransjen. Dermed får vi en markedsform man kan beskrive som et oligopol, se en artikkelen på wikipedia for en rask oversikt.
I en slik bransje vil det ofte bli liten grad av priskonkurranse. Med store samarbeider på leverandørsiden vil det også bli forholdsvis liten variasjon i produktene. For å ha kontroll, og for å konkurrere bedre vurderer altså coop og Rema det man kaller å integrere bakover. Ta kontroll over et ledd i kjeden som er leverandørene. Ved å være kjempestore vil de oppnå gunstige innkjøp og få til effektiv distribusjon. Spørsmålet er bare, hvem tjener på det? Hvem tar gevinsten? Rema og Coop eller du og jeg som kunder? Som kunder på høyresiden i modellen er vi få, små og uorganiserte. Det gir ikke noe godt grunnlag for å ha makt. Dermed er vi prisgitt hva de store kjedene gjør, for priser, utvalg, utsalgssteder og -betingelser.
I en bransje kunne man kanskje tenke seg at nye dukker opp. Det er ikke så lett i denne bransjen, som er så dominert av noen ganske få. Dersom man skal etablere seg i denne bransjen bør man sannsynligvis satse på et nisjesegment. En spesiell gruppe som ønsker noe spesielt. Man må tilby noe som de store ikke tilbyr med større fordeler gjennom sine innkjøpsordninger. Hva dette skulle være må man ha klare tanker om eventuelt - annen leveringsform, andre steder, tider eller produkter?
Kanskje du har ideer? Legg gjerne inn en kommentar...
Veldig bra...
SvarSlett