- Nei, det er ikke så stor forskjell på saltet. Men det er stor forskjell på prisen, og da blir vel opplevelsen litt annerledes også. For det er da vel slik at hvis noe er dyrt så er det bedre - oftest...
Det er ihvertfall stor forskjell på emballasjen og på benevnelse og på farge til og med på fargen. Velger du "sydet" flaksalt, velger du også å betale en hel del mer. Da får du en blikkboks, og lurer du på hva "sydet" er - hold deg fast - kokt. Ikke så "Wow!" som man skulle tro kanskje. Heldigvis er det mye dyrere, for da føles det mye bedre.
Kjøper du mindre pakning må du ofte betale noe mer. Less is more, liksom - et triks i handelen, ofte. Det er ikke alltid slik. Siden folk tror det er det med noen produkter som vaniljeyoghurt for eksempel slik at jo større beger du kjøper, jo dyrere er yoghurten regnet i literpris.
Folk flest har lært seg til å oppfatte det slik at hvis en ting er dyr er den nok bra. Dette er en tankeautomatisering som stort sett fungerer. Vi bruker slike tankeforenklinger - tillærte forestillinger og oppfatninger for å håndtere dagligdagse situasjoner uten å bruke for mye mental energi på dem. Dermed slapper man mer av, og har et bedageligere liv, men vi får også noe redusert dømmekraft av at disse tankeforenklingene ikke alltid behøver å være helt sanne. Saltselgerene bruker dette. Det trenger nemlig ikke være sant, men vanligvis er det vel det? De fleste tror det. Dyrt salt er bedre, tror nok mange.
Himalayasaltet fra Supernature for eksempel blir solgt i helsekostbutikker over hele Norge, leser vi i saken som er referert. Det følges av et dårlig råd om å drikke saltvann, og er bare dyrt - kjemisk sett et helt vanlig salt. Men dyrt, og spesielt - fra Himalaya, de ville vel ikke dratt det derfra uten grunn, og solgt i helsekost - må vel være bra? - Eller? Helt ordinært?
Så pris virker. Det forteller en slags historie. Dyrt er bra. Billig er ikke så bra.
Pris er et artig konkurransemiddel...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar