Å forstå kulturer

Gerard Hendrik «Geert» Hofstede

En kultur er noe man skaffer seg eller utvikler i et samfunn når man møter virkeligheten. Man finner ut hva som er rett og galt og hvordan det lønner seg å håndtere ting. Kultur blir det man deler - altså tanker og oppfatninger om hva som er rett og galt, og tanker om hvordan man bør oppfatte ting.

Verden er ikke lik. Utfordringene har vært forskjellige rundt omkring, folk er litt forskjellige. Det har ført til utviklingen av litt ulike kulturer rundt omkring.

Individuelt er vi også forskjellige. Vi har ulike personligheter, som får noe å si for hvordan vi møter verden rundt oss. Noen er for eksempel mer utadvendte enn andre, noen er vennligere enn andre, noen er mer åpen for nye ting enn andre, noen er ryddigere og mer til å stole på, og noen er mer nervøse enn andre. Slik er vi individuelt forskjellig. I tillegg til det er altså kulturen rundt oss ulik fra andre kulturer. Vi er kollektivt forskjellig.

Når man skal si noe om kulturer må man være klar over at en kultur er det vi deler. Alle er ikke lik innenfor en kultur heller. Forskjellene kan være større mellom mennesker (individer) innenfor en kultur enn forskjellene mellom kulturer. Det kan allikevel være meningsfullt å se på trekk ved kulturer, fordi det forteller noe om hvilke tanker man deler innenfor en kultur - selv om det altså finnes unntak. Trekkene er et slags gjennomsnitt for kulturen.

Når vi snakker om personligheter og om kultur er det viktig å være klar over at det handler om hvordan vi er. Vi er ikke eksempelvis nervøs fordi vi har bestemt oss for det. Det er noe vi er eller ikke er i en eller annen grad. På samme måte, om en kultur tror på likhet mellom individer, uavhengig av status, så er ikke det noe de har bestemt seg for. Det er noe de har erfart at er slik gjennom lang lang tid. Derfor mener et flertall at slik er det.

Det rare er at et annet sted på kloden kan folk gå rundt og tenke at det er helt annerledes. At det er riktig og viktig at det ikke er likhet - det er det som får ting til å skje, kan de tenke. Så en ting vi mener er riktig, trenger ikke nødvendigvis være objektivt riktig - den kan være erfart riktig. Slik at vi tror på det. Andre tror og erfarer noe annet.

Finnes det noen som vet noe om verdens kulturer da? - Ja faktisk er det forsket på dette. Masse. Den nederlandske forskeren Geerdt Hofstede har formulert seks dimensjoner som det viser seg at kulturer skiller seg distinkt fra hverandre på. Og da snakker vi om trekk. Man kan være lik på noe og ulik på noe. Noen lands kulturer likner en del på andre lands kulturer, eller de kan være ulike. Hofstede har inndelt fra  0 til 100 i hvilken grad vi deler hver av de seks dimensjonene. Hvis en scorer lavt eller høyt på noen av dimensjonene forteller det noe om en tendens til å ha oppfatninger i en retning.

De seks dimensjonene er

• Maktdistanse (i hvilken grad det er og det aksepteres at det er forskjeller på makt mellom folk i et samfunn. At man anerkjenner at noen skal være uten makt og at andre skal ha all makt i sin ytterste konsekvens). Norge scorer lavt på dette, men ikke helt fraværende. Det vil si at vi misliker sterk makt, men erkjenner at noe er funksjonelt, og er for medbestemmelse. 
• Individualisme eller kollektivisme (I hvilken grad man er sammenknyttet eller individuelt orientert. Hvor sterke båndene er mellom folk i et samfunn. Hvilken vekt som legges på det kollektives beste i forhold til individets individuelle rettigheter, som eksempelvis privatliv. Norge scorer høyt på individualisme, som vil si at vi verdsetter individet, og individets rett til å uttrykke seg og ivareta seg selv og sitt høyt.
• Maskulinitet eller femininitet (Knytter seg til det tøffe og konkurrerende og selvhevdende i motsetning til det  man forbinder med mykere verdier som omsorg og inkludering og det å  like det du gjør. Norge scorer ekstremt lavt på dette, så vi er preget av feminine verdier.)
• Usikkerhetsunngåelse (I hvilken grad man håndterer å leve med usikkerhet eller flertydighet. Noen ønsker full kontroll hele tiden, andre tenker at det som skjer det skjer, kanskje i morgen - og har det fint med det. Andre har det ikke fint med det. Norge scorer på midten, som gjør at det er vanskelig å se noe bestemt retning eller trekk for Norge på det.)
• Langtidsorientert eller ikke (hvilken tidshorisont man har, og om man har behov for å holde en knytning til fortiden i det som skjer, som religiøsitet eller nasjonalisme kan være eksempler på. Norge scorer mot det langsiktige, som viser respekt for tradisjoner og symboler.)
• Overbærende eller tilbakeholdenhet (i hvilken grad man søker å styre sine impulser, vil man ha det gøy og nyte eller holder man tilbake og forsøker å vise at man er korrekt og kontrollert? Norge er også på midten på dette, så det er vanskelig å se noe klart trekk av den norske kulturen på denne dimensjonen)

Hvor har vi dette fra og hvordan kan det brukes? - Som sagt, det er forsket på dette, Folk i ulike land har besvart spørsmål som kartlegger dette. Nettstedet Hofstede Insights har publisert det og tilbyr foruten en mer grundig beskrivelse også en mulighet for å sammenligne inntil fire lands kulturer, som muliggjør en sammenligning av hva som er likt og hva man kan forvente som ulikt. Du finner det under Our Tools. Vil du vite mer om det, søk opp Hofstede - anerkjent forsker som har skrevet mange bøker og artikler om dette.

Hva skal vi med det?

Hvis du skal til Russland, Japan eller Brasil eksempelvis, og snakke med folk der. - Er det ikke da greit å vite hva som for de fleste av dem er sant om konkurranseinnstilling og likeverd mellom folk. Bør du plassere over- og underordnede på samme gruppe hvis dere skal ha gruppearbeid? Er ikke det litt avhengig av hva som for dem er sant om slikt?  Vil det føre til at folk prater fritt og yter maks? Den type ting kan man tenke gjennom ved å kjenne til noen trekk ved kulturer. Kunnskap kan være forsikring mot å dumme seg kraftig ut, og kan bidra til bedre samvær og bedre resultater, også inne vårt fag.

Kulturer er som jeg var inne på innledningsvis ikke noe man har bestemt. Det er noe man har erfart at er slik i møtet med virkeligheten, Derfor er det ikke bare å ombestemme heller. Arbeid med kultur tar tid og må oppfattes som sant. Dermed må det fortrenge en annen sannhet. Det er ikke noen liten oppgave, og tar tid om man skal få det til. Dette gjelder både nasjonale kulturer og for eksempel bedriftskulturer. Det handler om opplevede sannheter.

Spennende greier!