Dystre spådommer for nykommer

Den britiske Iceland-kjeden etablerer seg i Norge

Den britiske dagligvarekjeden Iceland etablerer seg i Norge. Kjeden profilerer seg blant annet på frossenmat, og skal utfordre de store. Men de gis ikke gode odds.

Kjeden, med en historie tilbake til 1970, dømmes nord og ned av eksperter leser vi på nettavisen. - Hvorfor? Fordi vi snakker om det norske matmarkedet. Og det norske matmarkedet er spesielt. Det oppdaget ICA, det oppdaget Lidl. Utfordrer du markedet får du motstand. Fra hele bransjen.

Grunnen til dette er at bransjen består av få. De få er store og sterke. Størrelse betyr makt. Makt bransjens aktører jobber for å beholde. Familiene som styrer de store kjedene er blant Norges absolutt rikeste. Ikke å undres over at de ønsker å beholde den posisjonen.

Så de konkurrerer med seg selv. På plassering. På pris. Og på kostnader. For å holde kostnadene nede holder de utvalget nede, og presser sine leverandører for å få best mulig innkjøpsvilkår. Og det får de. De viser vilje til å bruke sin markedsmakt - usjarmerende nok. Norgesgruppen som er størst får best vilkår. Dette har blitt en sak som er bragt opp på politisk nivå av denne grunn. Konkurransen er usunn. Men politikerene vet ikke helt hva de kan gjøre med det. Regulerer man det, fratar man markedsmekanismen makt. Det kan gi de underligste utslag.

Men bransjen motarbeider altså konkurranse. De vil gi konkurranse på lokaliteter. For å lykkes må man ligge gunstig til. De vil gi konkurranse på pris. Og de vil få bedre innkjøpsbetingelser. I tillegg vil de kunne møte norske tollmurer, som skal beskytte norsk landbruk. Sideeffekten kan bli at det beskytter norsk dagligvarehandel.

I tillegg krever det å etablere seg i et nytt marked et handelssystem. De trenger grossistlagre. De som håndterer og kjører ut varene. De trenger kapital. Risikovillig kapital. En måte en bransje kan beskytte seg mot nyetableringer er etableringshindre eller -kostnader, og avviklingshindre eller -kostnader. Slikt vil øke risiko ved en etablering som dette, og gjøre det vanskeligere å skaffe kapital.

For at dette vil koste er det liten tvil om. Og så er de avhengig av at kundene vil ha dem. Da Lidl i sin tid etablerte seg ble det kjørt svertekampanjer mot dem for å få kundene til å mislike dem. Det samme kan tenkes skje i en eller annen grad mot Iceland, som du kan lese om her på deres egne sider.

Det blir spennende å se. De representerer som Lidl i sin tid også gjorde, litt annerledes varer. De må få folk til å endre sine varer og være åpen for det nye, og samtidig lykkes med det meste annet. Så vi får se...

Vi følger med dem. Dette blir spennende for oss litt markedsføringsinteresserte...