Sløv prismerking - sløve kunder?

Teksten kunne vært: Kjøp fire - betal mer

Pris er et facinerende konkurransemiddel. Det virker så direkte, av og til. Og av og til kan man se veldig rare utslag.

At pris er et konkurransemiddel betyr at hva man gjør med prisen (hvordan den settes) betyr noe for hvor godt man kommer til å gjøre det i konkurransen om kundene. Dette sammen med hva man ellers gjør naturligvis (de andre konkurransemidlene altså, som er produktet, plassen man selger inkludert distribusjon, påvirkning og personalmessige tiltak).

Vi danner oss også mentale snarveier i forhold til prisen på en vare. Det betyr at når vi ser på en høy pris, så tenker vi at det betyr kvalitet. Dette har vi lært. Slike snarveier i tenkingen hjelper det oss å overleve i en kompleks hverdag. Vi slipper å tenke nøye gjennom alt. Istedet bruker vi tankeforenklinger basert på erfaringer. Dyrt er lik bra. Stemmer oftest. Så ofte at vi dropper å tenke nøye gjennom det når vi ser det.

Har vi flere slike? Ja, stor pakning er billigere har jeg nevnt på bloggen her før. Og kjøp flere, så blir det billigere, er en annen forenkling. Hvor godt den stemmer kan du jo se av bildet over her. Av gammel vane, eller tankeforenkling velger mange firepakningen, for det er jo alltid billigere med større eller flere? Slik pleier det å  være. Men nei, det må ikke alltid være slik.

Litt lovkunnskap
I tillegg til dette er det lov- og forskriftbestemt hvordan pristesting skal skje. Loven det er snakk om er markedsføringsloven. En forskrift er en nærmere bestemmelse (mer detaljert) til en lov. I praksis er det ikke noe forskjell på om ting er bestemt i en lov eller en forskrift, men det kan av og til ha noe å si, hvis det er tvil om tolkninger og forståelser av bestemmelser. Da har lover høyere rettslig status og går foran forskriftene. Forskriftene har alltid et grunnlag i lov. Noen blir gitt myndighet til å bestemme mer detaljert, og så kommer disse bestemmelsene i forskrifts form, uten at Stortinget trenger å gå så detaljert inn i hvert eneste saksfelt. De bestemmer hovedbestemmelsene (lovene), og så bestemmer den ledende administrasjonen på ulike saksfelt nærmere etter at de får fullmakt til dette i loven. Dette betyr at det står som det er tilfelle her "Departementet kan ved forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av plikten etter første ledd."

Norvegia F45 - pris? 97 eller 109 antakelig.

I mange tilfeller skjer prismerkingen ikke helt i tråd med bestemmelsene. Forbrukerombudet som driver tilsyn med markedsføringsloven har pris som eget tema, hvor du kan lese mer om ulike spørsmål som dukker opp rundt prismerking. Kan være nyttig både som markedsfører og som forbruker.

Det finnes en rekke leverandører av prismerkingssystemer, både elektronisk og papirlapper som vi ser i bilde 2 i denne saken. I tillegg til systemet er det en menneskelig faktor, og det at prisen både skal legges inn i et datasystem, settes på hyllekanten og kanskje på plakater, i annonser og hvor det nå måtte være. Da er det gode sjanser for at feil kan skje. Følgen av dette kan bli sure kunder - mulig konsekvens sure ansatte... Som er sure også når neste kunde kommer? Så har man det gående.

Derfor er kvalitetssikring en undervurdert side av markedsføring. Du er ikke bedre enn det dårligste ledd. Jeg har sagt det før: Fanden ligger i detaljene.

Små ting kan ødelegge en i utgangspunktet god plan.

Momsfritak kan stoppe bygg

Mulig nybygg i Sandefjord, Illustrasjon, Spir Arkitekter

Komplett.no planla å bygge nytt lager. De er store innen netthandel. Men når statsbudsjettet ble lagt fram fikk de dårlige nyheter, som gjør dem usikre på om de vil bygge allikevel. 

Konkurrenter som holder til utenfor Norge slipper nemlig etter forslaget å betale moms på beløp under 500,-. Dette er nok en regel som gjør at det offentlige slipper innkreving av masse småbeløp, som koster mer enn det smaker å inndrive. Det er bare det at det påvirker forholdet mellom handlende.

Hvis en konkurrent må kreve inn og betale dette, fordi man driver i Norge, og en annen slipper, fordi han driver i utlandet. Ja da blir det ikke lett å få til butikk fra Norge.

Du kan lese om saken, og hvordan politikk kan påvirke forretningsmulighetene direkte. Noe å tenke på i en situasjonsanalyse.

Komplett tenker ihvertfall på det i sin situasjonsanalyse, det er sikkert.

Smart prising, så lenge det går...

Stor flaske 29,12 pr kg

Har kalt denne saken smart prising, så lenge det går. For så lenge det går, så trenger man ikke sette ned prisen? Eller hva? Slik tenkes det nok ihvertfall i matvarebransjen.

Det vil nok ingen kommunikasjonssjef eller hva det nå er vedstå, men sjekk selv.

Jeg har omtalt det tidligere på bloggen her, hvordan man kan justere prisene. Å sette opp prisene er aldri populært, derfor maskeres det gjerne. En slik prisjustering gjennomførte Idun når de lanserte sitt design på ketchupflaskene i 2011. Når de skiftet designet ble det litt mindre i flaskene, og de ble litt dyrere. Ikke mye, for folk kan være litt følsom for slikt. Men litt. Og så legger jo ikke folk merke til om de blir litt mindre, gammelt triks. Ny design heter det. Dyrere betyr det.

Alle vet jo også at det lønner seg å kjøpe stor pakning. Det er alltid mest lønnsomt. Sånn tenker folk. Det er en del av den automatiserte tenkingen vår når det gjelder pris. På den måten slipper vi å tenke gjennom det samme igjen og igjen når vi treffer på en slik situasjon. Vi bare handler i forhold til det vi har lært. Slik er det bare. Men i dette tilfellet er det ikke slik.

Liten flaske 26,85 pr kilo

Det vet naturligvis de som selger ketchup. Folk flest tar nok stor pakning uten å tenke over det. Stor pakke er litt dyrere fordi det er litt mer i den. Og stor pakning er litt dyrere for folk legger ikke merke til det. Og bedre: folk tror det ikke heller.

En sjekk rundt i ulike butikker, viser med få unntak at stor Idun ketchup med 910 gram i flasken dyrere enn liten. Som du kan se av illustrasjonen her koster samme ketchup med 540 gram koster 26,85 pr kilo. Kjøper du stor flaske må du ut med 29,12 pr kilo.

Kan jo også være at dette er et produkt som er med i pristester som blir publisert i media. Da må man av og til presse prisen på det produktet som er med i testen. Det skjer også. Noen ganger ser man unormale prisutslag på enkelte produkter på grunn av dette. Ingen liker å bli framstilt som dyre nemlig.

Det lønner seg ihvertfall å kjøpe stort? Nei, det gjør nok ikke alltid det. Det er ikke den helt store forskjellen. Et par kroner. Skal du selge mye av det så blir det kroner av slikt. Dessuten - her vises det helt tydelig. Ingen har forsøkt å skjule det, annet enn  den behendige maskering det kanskje er i det at prisene er ganske like - visuelt sett,  26 og litt kilospris, 26 stor pris, men det er ikke et kilo så 29 og noe stor kilospris. Ikke lett å se, om man ikke leter.

Og det er det sikkert ikke poenget at noen skal...

Nordea får pepper

Bildet Nordea brukte på Instagram.

Nordea er kul. Kjempekul. - Ihvertfall prøver de å være det. De har henvendt seg til ungdom på instagram. Det kan man gjøre,  men man bør jo huske å tenke seg om, minner denne saken oss om.

Nå angrer de, og med uttalelsen «Shit pomfritt, jeg tar selvsagt selvkritikk. Har jeg dratt det for langt? Bør jeg roe meg ned?». Senere ble denne modifisert til bare «Jeg må ta meg en pause». Ikke akkurat uttalelser som oser av "disse bør jeg få tillit til"?

Reaksjonen på deres sak kan du lese i saken Nordea legger seg flat etter puppebilde på Dagbladet på nett.

Minner ellers om markedsføringslovens § 2: "Annonsør og den som utformer reklame, skal sørge for at reklamen ikke er i strid med likeverdet mellom kjønnene, og at den ikke utnytter det ene kjønns kropp eller gir inntrykk av en støtende eller nedsettende vurdering av kvinne eller mann.". Man kan alltids diskutere om dette er gjort i denne kampanjen.

Normalt har man noe mer å gå på hvis det er åpenbart at man er humoristisk, slik som du kan se i denne plakaten fra Fisherman's Friend. Men dette er en balansegang. Det er en fare for å "plumpe uti", og da har man støy. Noen ganger kan støy føre til at man blir lagt merke til. Det er ikke sikkert at alle som har "gått over streken" har tapt på det i det lange løp. Allikevel har dette en etisk side, som man også bør tenke over hvis man er i bransjen. Det man gjør er med å forme et samfunn. Er det slik vi vil ha det?

I tillegg illustrerer denne saken et poeng i hvordan man framstår. Nå er det kanskje slutt på at banker bør framstå trygge og solide, som var et poeng før. Men derfra til å bli flåsete og useriøse er jo en ganske lang vei...

De har ihvertfall trukket kampanjen og angrer, og legger seg nå flat.

Det er mye man kommer seg unna med å legge seg flat...

Rema med på netthandel

Kolonial.no sin nettside

Rema har tidligere gjort forsøk på netthandel med mat. Det ble med forsøket.

Inntil nå. Denne gangen er det gjennom et samarbeid med kolonial.no, som har et konsept Rema har tro på, foreløpig i Oslo-området. Rema har innkjøpssystemet og varene. Dermed - netthandel.

Dette er et spennende konsept det er all mulig grunn til å følge med på. Måten vi handler på kan helt sikkert endre seg raskt, ettersom vi omgir oss med teknologi og nettilgang. Hvorfor skulle vi ikke bruke dette på matvarehandel? - Ja kanskje er det noen grunner til det? Vi vet ikke om dette lykkes ennå, men vi kan lese at Rema satser på samarbeid, og skryter av samarbeidspartneren, som har mulighet både for hent selv og hjemlevering, alt etter hvor travel, mobil eller lysten du er på slikt.

Så vi får se...

PRs plass i markedsføring

Bjarne Håkon Hansen - seniorrådgiver og partner i First House

PR betyr public relations, har jeg nevnt før. Forholdet til en meningsbærende og meningsdannende omgivelse, befolkningen, eller de som styrer meningsdannelsen i folket.

Hvem er det egentlig som styrer hva som havner på dagsordenen og i folks meninger? Det er ikke godt å vite, fordi meningsdannelsen skjer ikke likeverdig og fritt. Med dette mener jeg at alles mening spiller ikke like stor rolle. Du tenker kanskje "hva - lever vi ikke i et demokrati?". Vi gjør det, men demokratiet har sine spilleregler - og for hver regel, har vi noen som jobber for å tøye regelen fleksibel. Og folk jobber for å påvirke folkemeningen (og politikeres mening, hva som er populært og godtagbart å mene). Ulik størrelse gir ulik profesjonalitet og ulik sentralitet i forhold til viktige nettverk gjør at meningsdannelsen slett ikke blir likeverdig, men med adgang for alle... "Geelmuyden.Kiese flytter makt og innflytelse i favør av sine kunder ved hjelp av kommunikasjon." heter det for eksempel på sidene til et PR-firma.

PR-bransjen driver med en hel rekke tjenester. Du har kanskje lagt merke til at når en profilert politiker gir seg, så havner han eller hun iblant i et firma som driver med rådgiving om sånt - hvordan man (firmaet eller organisasjonen) forholder seg til omverdenen. Et eksempel på et slikt firma er First House. Det finnes flere (f.eks Gambit, Burson Marsteller, Geelmuyden og Kiese). Fra First House sine sider kan vi lese: "Våre medarbeidere har erfaring fra topposisjoner innen politikk, samfunns- og næringsliv, finans og media." Av medarbeiderne kan vi kjenne igjen tidligere topp-politikere, folk fra NRK-dagsrevyen og erfarne folk som har lang erfaring fra å jobbe i kulissene. Folk med stort kontaktnett, og mye erfaring i politiske prosesser og meningsdannelse. Omtalen de gir seg selv på slike sider er preget av at de er flink å presentere ting slik de vil, så de forteller ikke alt. Men noe kan man lese. De henvender seg helt tydelig til et strategisk organisasjonsnivå - til ledelsen i bedrifter, ikke til markedsavdelingene.

Dette er noe å legge merke til for en litt ivrig markedsføringssjel. PR er en ledelsesfunksjon. Det er grunn til å presisere dette, fordi man lett kan få inntrykk av at PR er en del av påvirkningen i markedsføringsmiksen (de fire eller fem P'er). Dette kan lett gi en kreativ sjel inntrykk av at man bør eller kan "ture på". Erfaringer er dårlige på dette området, om markedsavdelingene blir for kreative eller motsatt hvis toppledelsen blir for passiv og overlater til markedsavdelingen å ta omdømmeansvaret til en organisasjon. Da skal man være klar over at planleggingshorisonten til en markedsavdeling jevnt over er mye kortere enn hos ledelsen i en organisasjon. Helhetsblikket er ikke der på samme måte. Man er opptatt av suksess og salg på noen områder i en markedsavdeling. Dette er avhengig av størrelsen på bedrifter. For små bedrifter er det ofte mer overlapp i funksjoner.

Det er heller ikke sagt at markedsføringsfolk ikke kan bruke noen av virkemidlene som pr-folk også bruker. Man definitivt kan satse på omtale i media. Ofte er det et mål å bli lagt merke til. Da må man kanskje det. Skal man etablere et helt nytt produkt må man få tak i noen som må vise fram sitt forbruk nettopp av det nye produktet, ellers løsner ikke salget hos resten av kundemassen. Så PR kan inngå, rent praktisk, i en markedsføringsmiks. Men da skal man ha bedre kontakt med toppledelsen enn man kanskje trenger ellers, for måten man framstår, hvordan man stikker seg fram kan være avhengig av et større helhetsbilde enn man er klar over. Større firmaer har derfor ofte mer avanserte systemer for å følge med i mediebildet, og etterhvert også i "sosiale medier bildet". De overvåker det som skjer. Følger med. Det finnes flere leverandører som hjelper firmaer med dette. Eksempler er Opoint på medieovervåking, Socialcrm på overvåking av sosiale medier. Retriever driver med begge deler, leser vi på sidene deres. Det finnes flere, og hvem som er best avhenger av behovet man har, og hvor mye man vil betale.

Det man kan merke seg ihvertfall er at det finnes mange mulige kilder for å lage både et markedinformasjonssystem (som ofte står omtalt i markedsføringsbøker) og et ledelsesinformasjonsystem, som det kanskje heller burde hete. For det er ofte ledelsens stab som vil håndtere slikt, ikke markedssjefen. God kontakt mellom markedsdirektør eller -sjef er uansett viktig.

Det er kraft i folks meninger, uansett hvordan de oppstår...

Avdukingsmarkedsføring

Følg med 8. oktober. 

Da kommer det nemlig noe nytt fra Tesla. Kilde: sjefen sjøl på Twitter.

Les mer om D her. For som du kan se så er det "the D" det handler om og "something else"... Spennende.

Og dette viser oss en form for markedsføring som også Apple er kjent for. Røpe litt, men ikke for mye. Bygg opp forventning.

Forutsetter at du blir lagt merke til i utgangspunktet, men er da en aldeles genial måte å få omtale og oppmerksomhet på.

Og se nå - nå omtaler jeg det selv...

IOC sliter

Teppe på igjen - Foto: Cornelius Poppe, NTB scanpix

Norge er ikke lenger søker om OL 2022.

De senere dagene har vært sørgelige for dem som ønsket OL i Oslo. Først ble en søknad lansert, deretter har idretten og ulike fraksjoner i partier jobbet for arrangementet. Det tok aldri av, for å si det sånn. Tvert imot. Når det til sist ble nei fra Høyres stortingsgruppe denne uken, var det klart at det heller ikke fantes parlamentarisk grunnlag for å få støtte til det. Søknaden ville få nei om det ble søkt om penger fra Stortinget, dermed var døren lukket. Og et slukøret kobbel sto igjen og beklaget.

Hva skyldes det at den olympiske kommité har så lav anseelse i Norge, som vi har sett de siste dagene? Norge er et relativt egalitært land. Det er små forskjeller på rik og fattig, og på folk kort og godt. Dette regnes av mange for å være den norske suksessoppskriften. IOC mener mange representerer det motsatte. Vi forbinder dem med pampevelde. Mange har reagert på form og innhold i meldingen IOC sendte ut da det ble klart at det var kroken på døra for Oslo-OL ved denne anledningen.

I tillegg har det kommet stadige drypp fra IOC om hva de forventer eller krever; egne filer til VIP'er, de vil møte kongen, de vil slett ikke betale skatt eller avgifter, og flere uheldige utspill. Det har sikkert ikke hjulpet stort at usikkerheten om prosjektets økonomi har vært betydelig, og at det er snakk om milliarder.

Muligens har også noen jobbet mot dem? I alle fall mer enn antydes det i en sak på kampanje på nett. Der er også forventningsforskjellen beskrevet -  vi ønsket oss et matpakke og toddy på termos-opplegg uti skogen, mens OL-toppene ønsket et mer classy opplegg, om man skal si det slik. Det vi har sett er en forbløffende mangel på bakkekontakt. Mange mener dette vil få konsekvenser for IOC som organisasjon, kan vi også lese.

Det blir spennende å følge saken videre.

Markedsføringens grenseområder

Peggy Simic Brønn er professor ved Handelshøyskolen BI

PR betyr Public Relations. Forholdet til publikum, allmennheten eller opinionen. Hvordan kan dette brukes i markedsføringen - og hvilke grenser er det for dette?

Er det greit å bruke en fiktiv person for å få oppmerksomhet om en god sak?, utfordrer professor Peggy S. Brønn ved BI. I en kronikk diskuterer hun hvor greit det er, og reflekterer over at en del har gitt sin støtte til framgangsmåten, fordi det virker i en god sak. Men er det nok? Er alt greit, hvis målet er godt? Kan det tenkes at siden det gjøres for gode saker også kan utvikle seg til å bli greit for mindre aktverdige formål, og er galt galt uansett?

Du må danne deg en mening selv, men baser den meningen på noe, fakta og verdisyn. Jeg har sagt det før og vil nok gjenta det noen ganger på bloggen her. Det du gjør i markedsføring kan sammenlignes med det du ellers gjør.

Du bør kunne stå for det.

Gull iPad

iPad mini

iPad fornyer seg. Nå sier ryktene at en gull-iPad er på vei.

Produktutvikling kan være så mangt, også å komme med varianter som appellerer til ulike folk. Det er det Apple gjør her kan vi lese i en artikkel på e24. De lanserer varianter som gjør at du i enda større grad kan uttrykke hvem du er med hva du kjøper. Denne type atferd har vært kjent lenge, og har vært kjent som Veblen-effekten etter den kjente norske sosiologen Thorstein Veblen. Prangende forbruk, med mange varianter. Senere har også forbruk som handling i seg selv vært studert. Du handler har i seg selv en sosial funksjon.

Men når det gjelder det synlige forbruket, så uttrykker du altså hvem du er gjennom forbruket. Du kjøper mobil eller nettbrett, og kommuniserer noe med det. Ikke alle gjør nødvendigvis det, men mange. For andre kan det være mer en smaksak, og det trenger ikke være knyttet opp til noe slikt.

Ellers er det interessant å lese: "Det vil i så fall ikke bli første gang Apple bruker fargespekteret for å fete opp bunnlinjen. iMac i sukkertøyfarger var tilstrekkelig til å løfte salget for iMac i 1999 og representerte et trendskifte. Gullfargede iPhone 5S skapte ikke den samme entusiasmen, men ble raskt utsolgt i både Europa, USA og Kina etter lanseringen i fjor."

Hva betyr så dette - fete opp bunnlinjen? Jo det refererer til regnskap, økonomi. Bunnlinjen i et regnskap er den linjen som forteller hva som er igjen. Øverst står inntektene, deretter kostnadene, og sist altså bunnlinjen - overskuddet eller underskuddet. Det man har igjen eller tapet.

Ordet "fet" brukes så forskjellig. Fett ord?