 |
| Spare, tilbakebetale eller låne? Foto: Berit Roald / NTB scanpix |
En spørreundersøkelse utført av Norstat for Nordea forteller at avslagsvis 70.000 husstander vil få problemer dersom renten øker med bare ett prosentpoeng - hva betyr dette?
70000 hjem kan altså få trøbbel om renta går opp bare litt. Vi skal se litt på hva som menes med rente og "bare litt", før vi ser litt på hvilken betydning dette har.
Først - rente.
Rente er prisen du betaler når du har lån. Har du for eksempel 3 millioner i lån, så betaler du kanskje 10000 hver måned for det. Det du betaler for er først renten - prisen for å få låne penger. Og så betaler du et avdrag, slik at lånet ditt betales ned i løpet av et avtalt antall år. De som har lånt deg penger vil naturligvis ha tilbake pengene de har lånt deg. Men de tjener altså renter på at du låner av dem. De du låner av er som regel banker.
Hvordan fastsetter de renten sin - lurer du kanskje på. Det å drive bank er jo noe noen gjør for å tjene penger. Så de priser sitt produkt, som er at du kan låne penger av dem, akkurat med samme tenking som hvilken som helst bedrift. De skal ha dekket sine kostnader, og så tjene litt. Og har de risiko med dette - sjanse for å tape penger, så tar de det med i prisregnestykket også.
Bankene har sine kostnader med å låne deg penger. De må få tak i penger. Det kan de gjøre ved å låne dem av andre kunder, som setter penger i banken. For det får disse kundene litt innskuddsrenter. De er lavere enn utlånsrentene, fordi banken skal tjene på det. De driver forretning. Har de ikke nok penger kan de låne av Norges bank. Også det har en kostnad, en rente. Så hvis bankenes renter går opp - kostnadene de har for å få tak i penger altså - så går renten på lån opp.
Og det kan skje. Og da vil altså ca 70.000 husstander være i trøbbel. De klarer ikke betale det lånet koster. Hva da? - Jo da må de antakelig selge det de har da, og kjøpe noe billigere eller leie. Eller de klarer ikke det. Og da er krisa der for den det gjelder. Og for banken som ikke får pengene sine. Dette øker bankens kostnader, og renta vil kunne presses enda litt opp.
Prosentpoeng
Hva betyr så et prosentpoeng, som vi jo hører om over her? Prosent er direkte oversatt pr hundre. Hvis du deler noe i hundre så er en prosent en hundredel. En prosent er jo ikke det samme om du deler en stor sum i hundre eller om du deler en liten sum i hundre.
Så når man snakker om prosent så må man være oppmerksom på "av hva".
Når man snakker om rente så kan det være slik at renten stiger fra 3 til 4 %. Da stiger den med 1 av tre - fra tre til fire. Det er mye siden det er en av et så lite tall som 3 - økningen av det er hele 33,3%. Derfor sier man oftest ikke at den stiger med 33,3%, men man sier at den stiger med ett prosentpoeng. Renteprosenten forholder seg til lånesummen må du huske, ikke til hva renta tilfeldigvis var før (som var 3%, også det av hva lånesummen måtte være).
Hva forteller historien?
- Eller som jeg innledningsvis skrev - hvilken betydning har det? Først - hvor mye folk låner er avhengig ikke bare av hva de klarer, men også hva de tror på. Hvis de tror på lav rente langt framover, så tør de låne mer, og by mer på dyre hus, og kanskje kjøpe dyrere ting som biler. Så i dette speiles det man kan kalle et forbrukersentiment, et humør for å bruke penger, eller la være hvis det er lavt.
I Norge har vi hatt en gjeldsvekst de senere årene, trolig som skyldes uvanlig lave rente over lang tid. Da venner folk seg til det lave prisnivået på å låne penger, akkurat som de vener seg til høye renter når det er det. Det er dog mye lettere å venne seg til lave renter, for det gir deg bare bedre råd. Høyere renter er det mer smertefullt å venne seg til, for det betyr at du må betale mer for akkurat det samme, og har mindre penger igjen.
Nordea har som vi leser i saken som norm at kundene skal tåle 5 prosentpoeng renteøkning - det vil si at hvis rentene er 3%, så må kundene kunne tåle at renten blir 8%.
Problemet i denne historien er at 70.000 hjem ikke tåler at den blir bare litt dyrere engang. Det kan bety at mange kan få problemer. Det kan også bety at mange som akkurat tåler det strammer inn på hvor mye penger de bruker. Og bruker folk mindre, blir det mindre handel, og det kan bety færre tilsatte i handelen og produksjonen av varer og tjenester. Verre tider for dem som forsyner handelen, tyngre å drive markedsføring. For markedsføring handler om å få tak i penger - bytte. Da må folk ha råd og ville det. Og da får vi meldinger
som at ting er verre enn verst fra ingeniørforeningen NITO.
Som du ser i en sak om norsk økonomi - lave renter virker for å få større forbruk, og dermed må noen levere dette - altså høyere sysselsetting - mer handel. Nå er rentene lave. Så stort lavere blir de neppe.
Det er altså et komplisert samspill av forventninger om gode og dårlige tider, rentenivå og oppsving eller demping av verdenshandelen som rammer eller belønner oss som markedsfører. Rådet er å følge med - prøv å forstå hva som skjer. Det er viktig lærdom både for den enkelte og for den som skal drive handel.
Eller dem som skal lære noe om det...
