Hva med en sykkel av papp?

Er du av dem som synes at det høres greit ut å sykle på en pappsykkel? "Mmmm, skeptisk" -  tenker du kanskje, for å sitere en postreklame for noen år siden.

Hadde du for 20 år siden sagt at alle ville gå rundt med telefon på seg hele tiden, og brukt telefonen som bussbillett, eller flybillett, og at du kunne bruke telefonen for å handle matvarer, og bruke den for å finne fram (som kart) så var det nok mange som ville ristet sørgmodig på hodet over din urealistiske framtidstro. Nå er vi der.

Så var det det med syklene da. Sykler av papp, sa du? Er det utenkelig? Svarer du mulig det, mulig ikke? Les saken på e24.no, eller nrk og bedøm selv. Men før du eventuelt avviser det, tenk gjennom hva som skulle til for at du ikke avviste det.

Det kan være du ville synes dette var kult, og satt pris på muligheten til å være først? Kan være du ville akseptert produktet hvis andre gjorde det før deg? Kanskje tok det vekk noe av den sosiale risikoen ved et helt nytt produkt? Kanskje er du slik at du ville se produktet i bruk litt først. Eller kanskje ville du ventet lenge.

Når mange bruker det, så synes du kanskje det er et bevis på at produktet holder - hvis ikke ville jo ikke mange bruke det. Teorien om sosiale bevis kaller man det, og jeg vil komme tilbake med en sak om det etterhvert på bloggen her. Dette handler ellers om begrepet adopsjon og diffusjon, se tidligere innlegg på denne bloggen.

Tenk gjennom - hvor hen er du selv i forhold til adopsjon av et slikt produkt? Hvor er markedet i forhold til et slikt produkt? Og til sist - vi vet jo slett ikke om det verken holder eller kommer til å slå gjennom. Mange produkter forsvinner uten å ha slått gjennom. Helt eller midlertidig. Vi kjenner til produkter som på et senere tidspunkt kommer igjen og slår gjennom, til tross for at de floppet ved første forsøk. Vi får se med pappsyklene. Men det er jo litt besnærende å tenke på en sykkel for et par tre hundrelapper? Miljøriktig og lett. Hmmm.