Som hvem - hvor?

Det kan være deilig å få sagt ting, men det kan komme i retur...

Kommunikasjon - og ytringer kan være vanskelig, har de siste dagene lært oss. Dernest at man skal være forsiktig med hva man sier, hvor, og som hvem.

Dette fikk Olav Thon erfare etter sitt utspill om støtte til FrP, som jeg har skrevet om før her på bloggen.

I etterkant av dette utspillet gikk Rikskonsertene-sjef og tidligere kulturminister Turid Birkeland ut og fortalte at hun "sjekker ikke inn på Thon Hotel mer". Dermed fikk også hun som "frikritiker" oppleve at man må tenke gjennom hva man sier, som hvem. Som offentlig ansatt står hun nemlig ikke helt fritt i dette. Det inngås innkjøpsavtaler og de skal følges. Det er strenge innkjøpsprosedyrer, og ikke politiske sympatier hos en eller flere som skal ligge til grunn for offentlige innkjøp for eksempel av hotellovernattinger. Det er lovfestet i lov om offentlige anskaffelser. 

Dernest kan det stilles spørsmål om hun og flere oppfordrer til boikott. Boikott er nemlig heller ikke lov, leser vi i en artikkel på na24.no.

Dermed blir det et spørsmål hva hun, og andre har sagt - og som hvem. Turid Birkeland er ivrig med å forklare at dette sier hun som privatperson:

"Min Facebook-konto er min private, og min uttalelse der kan eller skal heller ikke tolkes som annet enn en ytring fra meg personlig. At jeg tar i bruk min ytringsfrihet i respons på en annen ytring, kan jeg ikke se noe betenkelig ved."

Men er noen så profilerte egentlig private når de ytrer seg på Facebook?  Det står faktisk nokså tydelig hvor hun jobber på den private profilen hennes, som det gjør for de fleste på Facebook. Kan man påberope seg en rett til å si hva man vil, uten hensyn til hvilken rolle man har?

I kommentarfeltet til nevnte melding skriver hun også "[..] en liten flokk mener jeg som direktør bør tie musestille. Knis!". 132 av hennes mange venner liker forresten kommentaren hennes.

Jeg tilhører ihvertfall den flokken som mener hun bør tenke seg bedre om.

En annen som har slitt med uttalelsene sine på Facebook er politimannen Stein-Robin Kleven Bergh som ble oppsagt for å kalle Jens Stoltenberg et krapyl. Heller ikke dette helt heldig for en offentlig tjenestemann, og myndighetsperson som en politi skal være. De er avhengig av folks tillit for å løse de oppgaver de er satt til på en god måte. Men, er dette nok til å si han opp? - tenkte nok mange. Deretter dukker det opp stadig nye detaljer i saken, som gjør at man vel vurderer dette litt annerledes, leser vi i vg.no. Du kan også lese om saken på bloggen Saksynt av Gunnar Tjomlid, som tidvis har interessante saker. Sjekk den ut selv.

Sakene viser med all mulig tydelighet at det ikke er likegyldig hvem man uttaler seg som. I all kommunikasjon så er senderens posisjon viktig - forholdet mellom sender og mottaker. I mange typer kommunikasjon er forholdet sender - mottaker faktisk viktigere enn selve budskapet til og med. Med viktigere her mener jeg at det har større rolle for om meningspåvirkning finner sted. Tenk bare med deg selv, har du noensinne blitt påvirket av en dust? - Sannsynligvis ikke. Har du noensinne blitt påvirket av noen du ser på som skjønn eller smart, eller snill eller flink - selv om budskapet ikke var helt tipp topp, tommel opp? Sannsynligvis. Hvorfor? Fordi avsender er viktig. Forholdet mellom folk er viktig, og det betyr ofte en hel del når du skal kommunisere.

Synes du ikke? Kommenter gjerne...