 |
| Hardanger er kjent for sin gode frukt |
Hvis du har et godt produkt kan du selge dette som en merkevare eller som en mer anonym råvare-vare. Hvilke valg du gjør i denne sammenheng vil påvirke hvor sterkt du står, hvilken pris du får, og din forhandlingskraft når de skal selges.
Det er et poeng i et matvaremarked som er utrolig konsentrert om få - kun tre aktørgrupper styrer detaljomsetningen av for eksempel epler. Å selge epler er noe helt annet enn for eksempel å selge Hardangerepler. Se for eksempel på markedsføringen av Pink Lady - så mye mer enn et eple, kaller de seg. Et eple er ikke bare et eple. Eller - det er forskjell på epler. Selv like epler. De er slik du skaper dem.
Hvem skal få hvor mye, og hvor mye skal de koste. Anonyme epler er billigere enn profilerte kvalitetsepler. Pris og kvalitet følger hverandre. På den måten at du ikke kan ta høye priser for dårlige produkter. Har du derimot et godt produkt, så kan du på en måte velg strategi for hvordan du vil selge det.
Men det krever en målrettet innsats for å bygge et merke. Tegn og signaler som forbindes med et spesielt produkt. I saken fra Hardanger Folkeblad sammenlignes det med jobben Lofotlam har gjort for å bygge opp et navn. Like fullt som epler er epler, er lam lam, er det ikke? Men Lofotlam er mer enn lam. Det er lam som tillegges visse egenskaper, kvaliteter. Slik er det med merkevarer. Det følger assosiasjoner med på kjøpet. Det gjør at kunden opplever signaler om kvalitet. Slikt vet man jo sjelden. Merket sender et signal om dette, som letter valget. Men merket må innarbeides. Og det tar tid og koster.
I tillegg kan man merke at produktet er norsk, at det tilfredsstiller krav som gjelder gjennom ulike merkeordninger, som jeg tidligere har skrevet om på bloggen. Men ulike kvalitetsmerker kommer i tillegg til og understreker merkevaren.
Merket er signalet om merverdi - løftet om mer enn et eple - en epleopplevelse...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar