Faksimile - Bilde fra Dagbladet |
Vi kan lese om at Dagbladet fjerner toppbanneret på sin mobilutgave. Grunnen er at det gjør siden så ulidelig treg. Hvorfor det? Jo, fordi når ting blir digitalt så kan man måle. Og da måler man. Det dumme med dette er at det nær sagt tar livet av annonsen. Innenfor digitale annonser kan man måle visning, visning på skjerm og klikk. Du kan måle om en annonse er bedre enn en annen for eksempel ved å se på klikkprosent. Men det krever sitt teknisk sett, og det sinker lastingen av siden.
Det er alltid fristende å samle inn effektmålinger. Slik kan man gjøre markedføringen mer lærende. Man kan gjøre det man ser fungerer. Tidligere var det dårligere muligheter til det enn nå. Det man gjorde før var å ha svarslipper i annonsene. Så så man hva som virket ettersom om man fikk mange svar. Etterhvert kom muligheter for å sende sms'er til spesielle numre, som man kunne følge opp og se effekter av. Og nå sist de digitale mulighetene som åpner en haug muligheter for effektmålinger.
Ulempen med å måle slikt på nett er at for å måle det så må mye tilleggsinformasjon også sendes. Og da blir nettsidene trege. Det kan sikkert løses etterhvert. Teknologien har en fantastisk evne til å øke i fart og datamengde. Men teknologibrukerne har samme evne til å komme etter og bruke opp kapasiteten med størrelse og mengde brukere.
I saken kan du lese om ulike formater som brukes for nettannonser, ulike størrelser, plasseringer og egenskaper som at de henger fast i skjermen.
De aller fleste har informasjon om priser og formater på sine sider. Slik som Dagbladet det her er snakk om. Her kan du lese mye skryt. For disse sidene er ikke objektive på noen måter. Her kan du lese om glanseksempler på vellykkede annonser, og om at "content is king". For avisene driver og blander betalt innhold og redaksjonelt stoff, som jeg har omtalt noen ganger nå.
Men det er en annen sak...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar