Gledelig jul fra G-sport

G-sport har julegaver til enhver kan vi se av bildet, som er hentet fra deres reklamemateriell. Finn feilen? - Det er julegaver både til far og til mor. Far er så ivrig at han har tatt på seg slalomskoene, mens mor lar skjørt og julepumps bli på. Dette får noen til å reagere.

Er det noe feil med dette?

Leder i organisasjonen Press, Karoline Steen Nylander mener det. Det er synd G-sport spiller på gamle kjønnsroller, sier hun og fortsetter:
"- Jeg synes det er synd at G-Sport velger å bygge opp under gamle kjønnsroller ved å vise at mannen er den som skal gjøre noe aktivt, og kvinner skal være statiske og dekorative. Hva har egentlig pumps å gjøre med vinterklær og skiutstyr"

Press er Redd Barnas ungdomsorganisasjon. De er opptatt av og jobber for barns rettigheter, og har satt fokus på reklamepress og skjønnhetsidealer. Organisasjonen deler årlig ut prisen «Årets Gullbarbie», en lite ærefull pris til «noen som skaper større press blant barn og unge». Skulle vi tippe har G-max Sport nominert seg selv med denne

I saken på Kampenje.com spør Karoline Steen Nylander retorisk "- Bør det være sånn i 2016 at kvinner selger langrennsski i pumps, og menn slalåmski med slalåmstøvler?". De færreste vil vel være tøff nok i trynet til å svare ja på det. G-sport derimot forsvarer seg heltemodig, og ser ikke noe problem med det. Legg merke til at far har rosa slips...

Da så... Eller hva?

Et billig stykke Norge?

Så er vi i gang igjen - priskonkurranse rett før jul på matvarer. Og da snakker vi om nærmest skammelige lave priser. 

Det er matvarer vi snakker om, så der må det gjerne være konkurranse. Men når matvarer selges under kostnadene for dem føler jeg et lite ubehag ved det. BI professor Odd Gisholt uttalte til media at han ikke hadde tro på at dette skulle skje; at bransjen hadde lært. Men den gang tok han feil.

Og nå konkurrerer de som bare det kan du lese. Prissetting dette også. Helt lattelig prissetting. Og en prissetting som ikke fører norsk matvarebransje framover. Slik er det når det er alt for få konkurrenter. Kun tre store grupperinger styrer som kjent norsk dagligvarehandel totalt. Det er ikke sunt, det ser man stadig vekk.

Så fri konkurranse er ikke alltid bra, når den går seg skjev.

Dårlig matutvalg i Norge

Dansk utvalg - mye større enn norsk

Sverige banker Norge på matutvalg. Ikke noen overraskende nyhet kanskje, men forskjellene er store. Norske matvarebutikker har bare 55% av utvalget i svenske butikker. 

Forklaringen er egentlig ganske enkel kan du lese i denne saken i Aftenposten. I Norge har vi flere butikker pr kunde. I Sverige er det 2530 personer pr. butikk. For Norge er dette tallet på 1335.

Norsk matvarebransje er konsentrert på bare tre aktører - Norgesgruppen, Coop og Rema styrer alt. Hele bransjen. I den grad de konkurrerer de, så er det for hver omsatt krone. De kunne hatt flere og bedre butikker, men ved å legge ned noen ville konkurrentene etablert seg i vakumet.

Så den konkurransen som er stor er den på dekning. Og da sier kjedene at de gir kundene det de vil ha. 80% av handelen kommer fra 20% av varene. Og da er det i prinsippet ikke så langt unna det vi får.

Vareutvalg - sortiment
I markedsføring snakker vi om hvordan vareutvalget (sortimentet) er. Dette beskrives ved om hvilken sortimentsbredde man har. Dette er antall ulike typer varer, som for eksempel ost, melkeprodukter, brød, vaskemidler, toalettpapir, krydder, blader, brus, kaffe, te og så videre. Det neste som beskriver sortimentet er dybden - hvor mange forskjellige typer brød eller te eller ost en butikk har. Det er dette norsk dagligvare gjør det dårlig på. Vi har få varianter i norsk handel. Fra dårlig til forferdelig dårlig faktisk.

Det siste man beskriver varesortiment etter er konsistens, som beskriver sammenhengen i vareutvalget. Om varer passer sammen og støtter og utfyller hverandre, og gjerne gjør mersalg mulig. Det er viktig at man kan håndtere et sortiment på en måte som gir kunden oversikt og som man klarer å planlegge med både i praksis og i markedsplansammenheng. Sortimentet må passe til markedsføringen vi planlegger. Vi bruker sortimentet og vi må ta hensyn til sortimentet.

Konkurransemidlene jobber alltid sammen.

Hoptimistisk

Bilde fra hoptimist.com

Du har sikkert sett den - hoptimisten. Den dukket opp på søttitallet, som en typisk søttitallsgreie. Nå er den jaggu tilbake. I oppfrisket utgave - nye farger og til ulike anledninger. Nå for eksempel er det snart jul. Julehoptimist.

Produkter har sitt liv. Produktets livssyklus beskriver dette. Produktet lanseres, om det lykkes så vokser det, flater ut og varer kanskje en stund, før det dør hen og forsvinner.

Det er ikke dermed sagt at dette er skjebnegitt eller upåvirkelig. Vi som driver med markedsføring tror jo ikke det. Vi tror at valg vi gjør og gjennomføres kan påvirke hvor godt vi lykkes med markedsføringen. Noen garanti har man ikke, det er ingen rettighet å lykkes her i verden. Men sjansene er større. Og man kan luke vekk en hel del tøys som ved ettertanke ikke er så lurt å gjøre - bare dyrt.


Når slike produkter kommer igjen relanseres de i en sammenheng - i en setting - i en kontekst. Denne er blant litt dyrere designting.

Hoptimisten er dansk, og det er den danske Lotte Steffensens som står for relanseringen. Hun samarbeider med Jørn Ehrenreich, Hans Gustav Ehrenreichs sønn. Det var Hans Gustav som som opprinnelig sto bak, og de har gjenskapt designet og forsøker få fram den glade følelsen rundt figurene, leser vi i en artikkel fra adressa om disse.

Hans Gustav Ehrenreich

Det er altså et poeng at man tar hensyn til den fase man er i i produktlivsløpskurven. Den får konsekvenser for valg og strategier. Når man relanserer et slikt produkt har man kanskje en drahjelp i starten og kan jobbe litt annerledes, siden en del vil kjenne igjen produktet fra tidligere. Kanskje står det en sånn hjemme hos en gammel tante eller bestefar et sted? Kanskje er det noe som har blitt stående på en hytte? Noen har overlevet og kan gi drahjelp i neste livsløpskurve for produktet.

Man blir litt glad av å se dem - gjør man ikke?

Hva styrer man etter?

Jotun - Optimal måte å lede et stort firma? kanskje...

Hva styrer man etter? Og hvilke konsekvenser har det? Dette spørsmålet ble jeg sittende og reflektere litt rundt etter å ha lest en liten artikkel på hegnars nettsider - om noe så stort som Jotunkonsernet, som styrer uten budsjetter, i følge saken.

Saken kan du lese her. Du tenker kanskje - er det mulig? I markedsføringen lærer man noe annet, er det lett å tenke. I markedsføringen tenker man at man skal tenke mål - middel. Opplys deg først med en situasjonsanalyse, fastsett gode og konkrete og målbare mål, og lag strategi. Deretter velges handlinger man gjør som best kan oppfylle strategien - basert på tanker man har om målgrupper og hvilke konkurransemidler man har bestemt seg for å bruke. Deretter er det gjennomføring og kontroll. Stadig kontroll. Når vi målene? Må vi korrigere? Jo hurtigere man oppdager at man må korrigere, jo mindre penger suller man bort. Det er tanken. Men er det slik?

For det første. De gode har som regel gode og langsiktige planer. De tenker i et langt perspektiv, og holder fast ved og foredler måten de gjør ting på. De har så gode planer at de blir glad i dem - nesten. Hvis man blir for opptatt av avvik vil man kanskje kunne bli for vinglete. Derfor er en overordnet visjon viktig. Den forteller noe om hvor vi vil, og hva vi tror på. Et korrektiv til mer kortsiktige planer. Den hindrer at kortsiktige opportunister forandrer på viktige verdivalg - for å oppnå kortsiktig gevinst.

Mål kan også få oss til å bli suboptimaliserende. Hver jobber for sitt delmål, noe som kan bety at ingen jobber for helheten. Dette er lett å kjenne igjen i en del organisasjoner med klare avdelingsskiller.

Mål kan også gjøre at en glemmer eller overser noe. Man blir så fokusert på målet at man kanskje overser mulige løsninger og forbedringer, fordi det ikke harmonerer 100% med et kortsiktig mål. I de verste tilfellene kan også målene gjøre at man overser eller fortrenger etiske aspekter man burde vektlagt. For en stund siden skulle Ford lage en bilmodell som skulle koste under et visst beløp. De ble så fokusert på det at de forkastet mange løsninger, fordi de var fordyrende. Blant annet et billig lite råd om å legge bensintanken noe mer beskyttet. Det ville bare kostet noen hundrelapper, men ble forkastet siden det jo ville gjøre bilen dyrere - og de var presset på det. Denne vurderingen kostet en del mennesker livet, fordi biler eksploderte etter påkjørselskollisjoner bakfra. En detalj kunne hjulpet på dette og spart rettssaker, omdømme og erstatninger. Men da hadde de kanskje nådd målene noe dårligere.

Mål fører også til en del jobbing. Det å lage planer og behandle dem, iverksette dem koster tid og innsats. Det blir en del formaliteter rundt, og man må vente på at de er behandlet, ha møter og sende ut og sette seg inn i disse. Hvis det er mulig å tenke seg alternativer er det ihvertfall interessant å høre om tenker jeg. Og så har de helt sikkert underliggende budsjetter for mindre enheter. Nyheten i denne saken er at de ikke styrebehandler budsjetter lengre i Jotun. Det betyr ikke at de ikke kontrollerer. I tillegg jobber de med nøkkeltall - altså måltall for hva som er bra nok. Så tall har de, og kontroll driver de med. Men de leder altså på en litt annen måte enn mange andre. Og har suksess med det.

Mål har altså ikke bare gode sider. Man bør være oppmerksom på dette. I saken dette begynte med er altså nyheten at Jotun har kuttet ut budsjett som styresak - de behandles ikke på toppnivå. Man har utviklet andre styringsmekanismer som fungerer godt. Man satser på organisk vekst gjennom medarbeidere som er i stand til å ta organisasjonen i riktig retning. Betingelsene for dette er verdier, kunnskaper og lagånd. Og det viser at det finnes alternative måter å styre.

Interessant for oss med interesse for markedsføring - eller hva?

BMW med gode tall - men hvor gode?

BMW bestselger - Bilde lånt fra saken, Foto: Knut Moberg

BMW er for de fleste kjent som et av premium-merkene. En av de bilene som er litt dyre. Og når en bil er litt dyr, så vil nok de fleste tenke litt bedre. BMW har ikke hatt for vane å vinne salgsstatistikker akkurat. For det er og skal sikkert være en litt dyr bil. Ren kjøreglede, sider de selv.

I november har det imidlertid skjedd at BMW i3 har flere nyregistreringer enn folkemerket Toyota. De gruser igrunn ganske oppsiktsvekkende mange konkurrenter som gjerne slår dem på salgsvolum. Og modellen er den elektriske i3! Har nordmenn virkelig skjønt at vi må ta miljøtak, eller hva?

- Trolig dreier det seg også til en viss grad om avgifter. Det er gunstige biler å kjøre, så lenge det måtte vare. I tillegg har BMW løst en av de store problemer med el-biler - kjørelengden. Modellen de gjør det godt med er en oppgradert utgave leser vi, og den har de levert og registrert litt oppsamlet, og da blir det gode tall og god stemning på julebordet sikkert hos BMW-Norge. Les deres egen omtale av dette - Norge er det nest beste landet for BMW i - elektriske BMWer altså - i verden. Så det er nok noe med nordmenn.

Kanskje er det også viktig at bilen er slik den er, en liten el-bil. Mange har nok en slik som bil nummer to. Som du kan lese i saken er det gjennomsnittlige utslippet på nye biler på vei ned. Diesel er mindre populært enn før, og både elektrisk og hybrid teknologi er i frammarsj.

Spennende bransje å følge bilbransjen i våre dager...

Artige firmanavn

En som finner svin på skogen, Obelix av Uderzo og Goscinny

Svin på skogen er et uttrykk for at man har noe skjult som det er gode grunner for å skjule. Opprinnelsen skulle være at bønder skjulte svin fra dem som skrev ut eller krevet inn skatt. Ved å skjule hva man hadde, ble skatten lavere.

Nå er det en gård som kaller seg det, nemlig svin på skogen, ikke fordi de skjuler noe, men fordi de mener kjøttet blir av høyere kvalitet da, og grisene har det bedre enn om de sto på bås. I tillegg er navnet "iørefallende" - man blir nesten litt overrasket over at det ikke er noe lureri det er snakk om, og at navnet ikke er "Norwegian Forestpig" eller noe i den retningen. Det er noe hyggelig ved at de bruker norsk - i Norge. Er det ikke? Jeg synes det.

I adressa skriver de om en kåring av Norges beste firmanavn. Navn som fungerer. Du kan se noen av navnene i saken. Ikke alle er helt geniale, mens noen er det - hva med "Tusen tikk" som er et ordpill over tusen takk og tikk takk. Det man kanskje kan vurdere når man fastsetter navn er at man kan vurdere å ta inn en kundefordel i navnet. Tusen tikk er bare artig. Man kjøper ikke klokke på grunn av tikking. Vriomsveisen, som spiller på vriompeis-ordet, likeså. Det er ikke noen ønsket tilstand for noen - bare litt morsomt. Så spørs om det også  holder? Jeg vet ikke. Du kan lese om navnkonkurransen på Norges beste firmanavn selv.

Da kan du bli litt av fasiten kanskje?

Setter ikke pris på prissetting

Flyr høyt - Foto lånt fra Widerøe på FB, Kent Even Grunstad

Ola Johannesen bor i Hammerfest. Han tenker seg en tur til julebord på vestlandet; Bergen nærmere bestemt. Det aller billigste alternativet kostet 8.990 kroner, tur-retur fra fredag til søndag. Det synes han var grisedyrt. Så dyrt at han skrev på Facebook og protesterte. Protesten ble fanget opp av medier, og fikk omtale.

Slik kan pris virke. Greie eller ikke greie. - Hvorfor er prisene slik? Av og til billig altså, av og til urimelig dyre?

Widereøe har kampanje med noen turer til 250 kroner, og så har de denne turen - nesten 9000 for en tur innenlands. Hva er egentlig logikken? Hva er pris? Og hvordan virker det?

Pris regnes i markedsføringen som et konkurransemiddel. Det vil si at det er noe man kan påvirke. Måten man setter prisen på er bestemmende for suksessen man gjør. Setter man høy pris, får man kanskje ikke så mange salg, men man tjener kanskje mye på hvert salg. Og så signaliserer man kanskje noe med en høy pris. Høy pris er nemlig normalt et tegn på god kvalitet - folk er vant til det.

Forholdet mellom pris og mengde - til

Lav pris derimot er mer et signal på at kvaliteten ikke trenger å være så god. Men lav pris betyr også normalt at kunder i større grad vil strømme til. Flere vil kjøpe hvis prisen er lav. I dette tilfellet - er prisen på reiser høy, reiser folk mindre. Er prisen på reiser lav, vil folk som egentlig ikke tok seg råd til det kanskje reise litt mer.

Så det er en sammenheng mellom pris og hvilken mengde markedet samlet sett vil etterspørre.

Og det er en sammenheng mellom prisnivå og hvor mange som vil vurdere det som aktuelt å delta i konkurransen, og som vil være med i markedet og tilby varer eller tjenester.

Generelt er det slik at en høy pris betyr at det er mulig å tjene mye penger - og det er mange forretningsfolk interessert i. Derfor kommer det til leverandører hvis pris er høy og inntjeningsmuligheter er gode. Hvis prisene går ned er ikke så mange interessert i å tilby lengre. Slik vil prisene kunne variere i et marked avhengig av muligheter til å tjene penger, og mulighetene for å gjøre gode kjøp.

Over visse grenser vil folk imidlertid ikke bare ikke etterspørre, de vil også reagere. Og det ser vi i denne saken. I tillegg reagerer noen på at det ikke er fast pris, men differensiert pris på samme tjenesten. En flytur koster ikke noe fast. Prisen er avhengig av når du skal fly, hvor du skal fly, om når du bestiller, og hvordan du bestiller, og hvilken kundetype du er. Mye forskjellig altså. Og det skaper misnøye i dette tilfellet. Særlig fordi det er dyrt i Nord-Norge, hvor det er lange avstander i forhold til folkemengde og dermed muligheter for at det kan bli få passasjerer.

Halvfulle fly, som man sikkert må regne med i større grad i strøk med mer spredt befolkning vil bety kostnader uten inntekter, som må dekkes inn av de øvrige. Færre passasjerer og mindre flyplasser betyr mindre lønnsomme flytyper, og dårlig vær kan bety flere kanselleringer, og det vil være dyrere å fly inn erstatningsfly om man må det. Små flyplasser vil være dyre å holde i drift pr passasjer. Så det er mye som påvirker kosnadsbildet - som igjen gjør at prisene blir høyere. Men spørsmålet her er hvor høyt. Av og til virker prisen voldsom. Og da kan kunder bli sinte og ta sitt sinne ut blant folk. Da blir det en del negativ fokus på flyselskapene som griske og lite samfunnsbevisste, altså et mulig omdømmeproblem.

For her ser vi også at prisene som fra før er dyr, settes opp før jul, for da er etterspørselen stor. Når kunder sammenligner sydentur-priser med prisene for å fly nordover, så sammenligner man et produkt ofte med utenlandske operatører og lavere kostnadsnivå, fulle fly og mulighet for salg og inntjening på flyet og på flyplassene med reiser med en helt annet konkurransesituasjon og helt andre kostnader.

Sammenligningen blir derfor lite relevant for den som "går bak tallene" - men for en reisende kan dette framstå fullstendig urimelig. Og en kunde som oppfatter noe som helt urimelig skal man ta på alvor. Da har man et forklaringsproblem. Pris må aksepteres. Man kan godt ta ulik pris for en vare eller tjeneste, men det må være mulig å forklare.

Det er nok hovedproblemet her - det er vanskelig å forklare 9000 for en flytur...

Energisk produktutvikling

Slik ser en modell for rekkverket ut, Foto: Per Kristian Kile

Energi er et område det vil komme innovasjoner på i tiden framover. Vi bør ikke fortsette vår avhengighet av fossile drivstoffer som det er begrenset tilgang til og som forsøpler luft og klima.

I Ulsteinvik finnes to smarte karer leser vi på nrk, som har kombinert fint design med mulighet for plassering uten (for) store inngrep med solcelleteknologi. Rekkverket på terrasser kan byttes ut solcellepaneler, i både eneboliger, rekkehus og blokker. Dette har naturligvis flere fordeler. En av dem er at det jo blir genialt enkelt å komme til for vedlikehold. De fleste har jo en terrasse eller trapp der.

Det er kjent teknologi som brukes. Det nye er anvendelsen. Og at de har tatt på alvor de praktiske utfordringene ved slik teknologi, og gjør det tilgjengelig i en skala som nok er overkommelig for mange. De ser nye ting, basert på folks behov rett og slett.

Det er alltid moro med folk som får til ting!

Falske flasker

Det å drive markedsføring på en god måte kan være vrient. Enda verre blir det når en blir motarbeidet av kriminell virksomhet. Det er nettopp det som har skjedd med Imsdal.

Det har nemlig blitt avslørt at noen har laget falske Imsdalflasker. Hva disse skulle brukes til vites ikke. Men de har et visst skadepotensiale, siden det vi snakker om er tenkt å inntas. Da bør vannet helst være av god kvalitet, rent og sunt. I tillegg må ikke emballasjen avgi stoffer.

Og så er det skadepotensialet i forhold til merkevaren og produktet. Hvis folk tviler på hva de får, så er det ikke bra. Eller at assosiasjonene folk får ved merket blir påvirket av dette.

Det vi trolig ser her er et forsøk på å tjene raske kroner på at noen selger noe så billig som vann med enorm avanse. Vann koster nesten ingen ting. Og så selges det for en god pris. Dermed blir det fristende for noen. Men lov er det ikke. Den som har brukt penger på markedsføring er beskyttet. Hvor godt er litt avhengig av hvor godt du har sikret deg. Du kan lese litt om slikt på Patentstyrets sider.

Ikke noe særlig når noen krenker ens varemerkerettigheter