Dårlig matutvalg i Norge

Dansk utvalg - mye større enn norsk

Sverige banker Norge på matutvalg. Ikke noen overraskende nyhet kanskje, men forskjellene er store. Norske matvarebutikker har bare 55% av utvalget i svenske butikker. 

Forklaringen er egentlig ganske enkel kan du lese i denne saken i Aftenposten. I Norge har vi flere butikker pr kunde. I Sverige er det 2530 personer pr. butikk. For Norge er dette tallet på 1335.

Norsk matvarebransje er konsentrert på bare tre aktører - Norgesgruppen, Coop og Rema styrer alt. Hele bransjen. I den grad de konkurrerer de, så er det for hver omsatt krone. De kunne hatt flere og bedre butikker, men ved å legge ned noen ville konkurrentene etablert seg i vakumet.

Så den konkurransen som er stor er den på dekning. Og da sier kjedene at de gir kundene det de vil ha. 80% av handelen kommer fra 20% av varene. Og da er det i prinsippet ikke så langt unna det vi får.

Vareutvalg - sortiment
I markedsføring snakker vi om hvordan vareutvalget (sortimentet) er. Dette beskrives ved om hvilken sortimentsbredde man har. Dette er antall ulike typer varer, som for eksempel ost, melkeprodukter, brød, vaskemidler, toalettpapir, krydder, blader, brus, kaffe, te og så videre. Det neste som beskriver sortimentet er dybden - hvor mange forskjellige typer brød eller te eller ost en butikk har. Det er dette norsk dagligvare gjør det dårlig på. Vi har få varianter i norsk handel. Fra dårlig til forferdelig dårlig faktisk.

Det siste man beskriver varesortiment etter er konsistens, som beskriver sammenhengen i vareutvalget. Om varer passer sammen og støtter og utfyller hverandre, og gjerne gjør mersalg mulig. Det er viktig at man kan håndtere et sortiment på en måte som gir kunden oversikt og som man klarer å planlegge med både i praksis og i markedsplansammenheng. Sortimentet må passe til markedsføringen vi planlegger. Vi bruker sortimentet og vi må ta hensyn til sortimentet.

Konkurransemidlene jobber alltid sammen.