Behov, Fugelli, Maslow og Converse

Per Fugelli er en kjent professor i sosialpsykologi. Han hiver seg inn i valgkampen, og argumenterer med at det finnes to typer friheter - for frihet er en ting mennesket søker, hevder han.

Han baserer kronikken sin, som du kan lese på aftenposten.no, på Maslow, den kjente amerikanske psykologiprofessoren som lanserte sin teori om hvordan vi mennesker er. Maslow lanserte begrepet behov (needs). Dette er et begrep vi i markedsføringen er svært opptatt av, fordi behov gir motivasjon for handling. Kjenner man folks behov, så kan man på en måte spå deres handlemåter.

Behov er tilstanden man opplever når man ikke føler seg helt rolig eller tilfreds, av en eller annen grunn, en slags uro eller ønske om noe.

Mange av behovene er avhengig av omgivelsene. Vi kan oppdage noen behov når det dukker opp en sjanse for å få behovet dekket (det kan ha ligget der latent, som vi kaller det, klart til å bryte ut). Andre behov  dukker opp fordi vi opplever mangel. Sult er et typisk eksempel. En stund etter du har spist, blir du sulten igjen. Behov kan altså være litt forskjellig i type.

Det at behovene er avhengig av omgivelsene, betyr også at vi i et rikt land har et helt annet fokus enn folk fra fattigere land. Men er folk egentlig forskjellig? Hvis de som ikke er så rike i dag var rike, ville de da ikke vært omtrent som oss?

Folk som løper barbent rundt og er sultne, har ikke de behov for Converse-sko? Eller har noen i det hele tatt behov for Converse? Hva er det som gjør at vi har det? Ser vi hundre år tilbake i tiden, hadde ingen Converse, og like lykkelige var de. Hvordan kan det ha seg?

Svaret på dette er at vi har ikke behov for et eneste produkt. Behovene er der, og gir seg ulike utslag ut fra de muligheten vi har. Produktene kan tilby løsninger på våre behov - som varme, som status, som tilhørighet gjennom en slags uniformering (like klær som dem vi vil være som).

Behovene våre, som faktisk er medfødt, utvikler seg med alderen. Og så er for eksempel behovet for å markere sosial status, samhørighet, eller tilhørighet til flokken som Fugelli kaller det, det som gjør at vi handler oss Converse for å være lik andre vi vil være lik, eller markere at vi er like kul som, eller for å markere at vi har oppfattet hva som er fint. Kanskje synes vi estetisk sett de er fine også, men er det ikke litt påfallende at så mange synes det er så fint med sko med hvit plasttupp?

I den refererte kronikken gir Fugelli en fin innføring i behov. Dernest tar han med en del politisk analyse. Den vil vel nok ulike partiene være ulikt enig eller uenig i. Å stemple den halvdel av befolkningen som føler seg tiltrukket av én tankemåte som egoistisk drevet er muligens å ta i litt... Men det er vel slik at de ulike partiene har noe ulik fokus på å gi individet frihet. Og så er vel ikke frihet heller noe enkelt begrep, som Fugelli også beskriver.

Enig eller ikke - legg gjerne igjen en kommentar...