Den norske væremåten - kulturforskjeller

Måten vi oppfattes av andre?

Nordmenn oppfattes som stabile. Samme hva. Unntaket er når vi drikker. I Norge er det også flat struktur, og ledere har ikke svært stor status. Dette skiller seg fra andre land.

Det er den kanadiske ingeniøren Julien Bourrelle som i foredrag rundt omkring forteller om hvilke kulturelle utfordringer man støter på i Norge. For selv om Norge er normalen for oss, så er det et merkelig land for andre. I artikkelen leser vi at:
"Sivilingeniør Julien Bourrelle har bodd og studert i Australia, Tyskland, New Zealand, Spania og kommer selv fra Canada. Det var først i Norge at han støtte på store kulturelle utfordringer."

Merkelig tenker du kanskje. For i Norge er det jo helt normalt. Normalere land finnes ikke? - For oss ja. Det er slik vi har lært å være og oppfatte ting. "Riktig måte å være på" er nemlig en tillært greie, som ikke er lik alle steder i verden. Og du skal ikke langt. Rett over grensa begynner forskjellene, selv om vi ofte også blir slått sammen som nordiske i en del studier, så er det også forskjeller innen de nordiske land.  Du kan se og høre et eksempel på en interessant beskrivelse forskjellighetene her (engelsk).

Hvor like er vi egentlig, og hvor ulike - og hvor mye "vi"? Ikke enkle spørsmål å svare på egentlig. Vi-heten forutsetter at en kan snakke om et fellesskap som har visse like trekk. Kanskje kan vi det. Men disse felles trekkene utfordres av den digitale tiden som gjør at vi treffer bredere befolkningsgrupper, og nyheter og inntrykk sprer seg raskere. I tillegg har vi og har vi hatt innvandring som bringer med seg kulturelementer som er med på å forme kulturen framover. I spennende nye retninger. For noen er alltid det nye skremmende. Det utfordrer det bestående. Hvilke forskjeller har vi egentlig?

Den nederlandske forskeren og sosialpsykologen Geert Hofstede har beskrevet noen interessante forskjeller mellom ulike lands kulturer ut fra ulike dimensjoner, som hvor maskuline/feminine vi er, hvor individuelt eller kollektivt orientert vi er, hvordan vi håndterer og hvor åpen vi er til usikkerhet. og maktdistanse (forskjell mellom mektige og de med mindre makt, som eksempelvis sjef - medarbeider), langsiktighetsperspektiv (tålmodighet) og toleranse for å nyte livet eller beherske seg (tilbakeholdenhet). Dette er en beskrivelse over funnene for kulturforskjeller (fritt oversatt fra Hofstedes egen side og kommentert litt av meg):

Maktavstandscore er høy for latinske, asiatiske og afrikanske land og mindre for anglo- og germanske land . Det betyr at det er mer respekt for ledere, og større opplevd forskjell på folk.

Usikkerhetunngåelsescore er høyere i latinske land, i Japan, og i tysktalende land , lavere i Anglo (engelsk), nordisk, og kinesiske kulturland. Individualisme råder i utviklede og vestlige land , mens kollektivisme råder i mindre utviklede og østlige land; Japan er i en mellomposisjon på denne dimensjonen.  Betyr noe for i hvilken grad man tør å ta feil, og innrømme det. Skjære gjennom og ta beslutninger. I tillegg til hvor avhengig man er av å ha regler for å kunne gjøre ting.
 
Maskuliniteten er høy i Japan , i enkelte europeiske land som Tyskland , Østerrike og Sveits , og moderat høy i angloland; det er lav i de nordiske landene og i Nederland og moderat lav i noen latinske og asiatiske land som Frankrike, Spania og Thailand. Maskulinitet forteller noe om konkurranseinnstilling og selvsikkerhet som tradisjonelt er mer maskuline verdier enn for eksempel omsorg som er en mer feminin verdi.

Langsiktig orientering-score er høyest i Øst-Asia, moderat i Øst-og Vest-Europa , og lav i anglo-verden , den muslimske verden , Latin -Amerika og Afrika .  

Overbærenhetscore er høyest i Latin -Amerika , deler av Afrika , i angloverden og nordauropa; tilbakeholdenhet er stort sett funnet i Øst-Asia , Øst-Europa og den muslimske verden.

Så det er forskjeller på oss - og likheter. Interessant?