VG felt av PFU

Ulike roller: VG kårer her sin samarbeidspartner til vinner

Pressens faglige utvalg - bransjens egne etiske organ - har felt samarbeidet mellom VG og Rema 1000. Det er ikke greit. Samtidig berømmer det samme utvalget VG for å jobbe for å skaffe nye finansieringskilder.

Avisene er i trøbbel forteller saken. De mister betalende lesere. De mister annonsører. Næringslivet har mistet troen på effekten av annonsene deres. Nå kan det måles, og effekten er inntektsbortfall for avisene.

Så hva skal de gjøre da, avisene? De må ha inn penger. Eventuelt bruke mindre og foreta innskrenkninger. De gjør begge deler. De prøver å tjene penger på såkalt innholdsmarkedsføring. Betalt innhold som skal være ønsket og relevant. Men også kjøpt og betalt og med en klar salgsintensjon bak.

Problemet da er: Skal du overbevise noen trenger du noe som virker overbevisende - en slags kraft. Dette kan man kategorisere i tre:

- troverdighet
- attraktivitet (liking)
- makt / autoritet

Problemet som saken illustrerer er at troverdigheten, som er reklamens hovedkraft, forsvinner av at stoffet er kjøpt og betalt. Det vet Rema. Det vet VG. Så prøver man å skrive det så lite tydelig som mulig. Da reagerer PFU. For da er det manipulasjon og dårlig presseetikk. I tillegg sier lovverket - markedsføringslovens §3 at:
"Markedsføring skal utformes og presenteres slik at den tydelig framstår som markedsføring."

VG har forsåvidt merket det, så denne lovens aller-minstekrav kan kanskje sies å være dekket. Men stoffet ser til forveksling likt ut som redaksjonelt stoff. Og det er betalt stoff. Det slår altså PFU ned på.

Du skal altså ikke forsøke å utgi noe som journalistisk om det er markedsføring. Man kan stille seg spørsmålet: - er det det da? Og selvsagt er det markedsføring. Rema er en kommersiell kjede som prøver å bli vel ansett og lagt merke til så kundene skal strømme til med sine penger. Det er det de lever av. De donerer ikke penger til VG for godviljens skyld.

To overbevisningskrefter  fra lista over igjen da: Attraktivitet kjenner vi igjen i reklamespråket. Pene kjente modeller, lykkelige liv, morsomme reklamer. Attraktivitet så det holder. 

Makt / autoritet kan også se brukt i markedsføringen. Eksempelvis for å selge tannstellprodukter. Modeller som utgis for å være anbefalende tannleger - eksperter. Imponerer og overbeviser oss.

Det er altså et problem at reklame ikke er effektfull nok for annonsøren. Det kan eller bør de ikke løse på den måten VG og Rema gjør det. 

Enig? Vurdér selv, og legg gjerne igjen en kommentar på det under...