Kuttismekrig

Dagligvarebransjen 2015, kilde Virke

Rema lanserte kuttismen tidlig på 1990-tallet. Med symboltung motorsag ble strekkodene kuttet til. Ingen pris fikk vokse fritt.

Senere har de holdt fast ved det og at det enkle ofte er det billigste. På Remas sider kan du lese at kuttisme handler om "kunsten å skape mye for lite". Det er ikke en floskel sier de. Og det kan man si kun hvis man mener det, og handler deretter. Det gjør Rema.

Norgesgruppens Kiwi, med Plusskundebonus

Nå er konkurransen knallhard på en måte mellom dagligvarebransjen. Jeg skriver knallhard på en måte, fordi den er ikke så hard som den burde være for kunden. Knallhard konkurranse i et kundeperspektiv ville bety at det var mange leverandører som kjempet om å vinne kundenes handel ved å være best. Og at kunden kunne velge den beste av flere. Slik er det ikke i norsk dagligvarebransje. I Norge er dagligvarebransjen delt i tre: Norgesgruppen som blant annet har konseptet "Kiwi" er størst med 40,6%, deretter Coop med 31%, Rema med 23,7% og "lille" Bunnpris med 4,4%. Andre har 0,3% av dagligvarehandelen i Norge.

Når de kjempestore aktørene da støter sammen i "konkurranse", så er det i konkurranse om å bli
oppfattet som billigst. I det senere har vi sett både priskrig og deltakelse i pristester og kritikk om manipulasjon av tester. I tillegg har både Kiwi og Coop kundelojalitetssystemer. De tilbyr kort hvor du kan få enda litt rabatt på fra før "minipriser". Dette har flere effekter. For det første ønsker kjedene at du skal automatisere at du går til dem siden du har kort hos dem. Har du et kort og ikke bruker det, så taper du på en måte rabatten du kunne få ved å gå til noen andre.

Slik presenterer Rema sitt "kutt"

I tillegg tilslører det hva den reelle prisen er. Rema skryter av at deres priser er lavest. De andre skryter av at de er like billig og så får du en rabatt som de har bestemt hvis du er Pluss-kunde, har Trumf- eller Coopkort. Gjør det litt verre å sammenligne, gjør det ikke? Det er nok helt sikkert ikke tilfeldig. Jo mer kundene kan sammenligne, og bytte leverandør, jo mer makt har kundene. Det ønsker selvsagt ikke leverandørene. Unntaket er Rema, som vil bli oppfattet som billigst og som at det enkleste ofte er det beste.

Prissetting handler om å få mest mulig ut av handelen med kundene, og om hva prissystemene etterlater av inntrykk. Det siste har noe å si for sannsynligheten for gjenkjøp. Å få til det er ofte den mest effektive formen for markedsføring.

Interessant å lese om dagligvarebransjen. Den er temmelig spesiell i Norge.