Hei hå, nå er det for tidlig igjen...

I bransjen for å ønske tidlig god jul?

En markedsføringsblogg må være tidlig ute med å ønske god jul, synes du ikke - så: God jul alle sammen! Rakk det før september var omme. Puh!

Vi er nemlig der at det er for tidlig med juleprodukter, og de kommer i butikkene, og det kommer reaksjoner... Og Twitter tvitrer over med lystige meldinger.

Bare søk på julemarsipan - her er hva folk skriver:

"Da er det offisielt høst. Endelig har jeg lest årets første klage på tidlig julemarsipan."
"Julemarsipan i slutten av september?! Helvetes "kjøpmenn"
"Vi trenger Halloween i Norge som en buffer mot julemarsipan før oktober har startet."
"Snart får vi julemarsipan i butikkene, og avisoppslag om at det er altfor tidlig."
"På tide med ... Det er jo alt for tidlig med kakemann, julebrus, julemarsipan osv debatten... PS jeg har spist..."
"Æ for min del, like no at butikkan selg pepperkaker, julemarsipan og julebrus snart. HALLO? Kem like ikke jula liksom "
"Julemarsipan i butikker allerede i september er døvt"

Engasjement. Og bransjen ved kommunikasjonsdirektør Robert Rønning i Orkla Confectionery & Snacks Norge, som står bak Nidar, forklarer leser vi i et - ganske riktig - oppslag i media om den alt for tidlige marsipanen:

"det er flere grunner til at Nidars julemarsipanen kommer ut i butikkene allerede i september. 

– Årsaken er at det er nesten 4.000 butikker i Norge, og det tar rett og slett tid å få varene ut til alle. Selv om det er mange butikker som har fått julemarsipanen allerede, er det mange som ikke har fått det ennå "

Så det er bra Nidar ikke selger melk, er vel egentlig en naturlig kommentar på dette.

"– Noen «forståsegpåere» mener at vi burde selge dette kun i desember, men det er ikke levedyktig når det skal være en så kort salgsperiode. Den må være lengre for at det skal være forsvarlig å selge julemarsipanen "

Like sikkert som at det blir jul er det at det blir tidlig julemarsipan altså. Europris i Konnerud utenfor Drammen fikk forresten omtale, antakelig først i år for å ha fått opp juledekorasjonene allerede i forrige uke.

Man kan jo mene litt av hvert om dette naturligvis, men det påvirker jo samfunnet, gjør det ikke? Det gjør julen litt mer kjip. Når du kommer til jul er du mett og lei. Men å gjøre noe med dette må kanskje forbrukerne. De må rett og slett ikke etterspørre enda. Da vil det ikke lønne seg. Og så må nok forbruket vårt dempes, jul eller ikke. Det interessante i denne saken er også om næringslivet har et ansvar for samfunns- og kulturutviklingen eller om de bare kan "peise på" som de vil. 

Saken om generell søndagsåpning av butikker stiller samme spørsmål - bør noen (politikerene) styre næringslivet - og i tilfelle hvor mye?

Interessante tanker som man bør ha holdninger til og ha tenkt gjennom før man står midt oppi det og må svare pressen. Øker ikke akkurat bransjens troverdighet eller anseelse?

Jeg er ikke alltid imponert over svarene som gis når de egentlig ikke har noen gode svar. Er du?

Er det greit å lyve?

Ekte eller arrangert - ikke godt å vite, med vilje.

Hvis du lyver for en god sak er det da greit? Må man av og til lyve for å bli hørt? Og må andre også det? Lyve for at de og skal bli hørt, siden du kan lyve for å bli hørt - hvis du kan det da...

Og slik kan man holde det gående. Og det gjør noen. Plan Norge er en organisasjon som mener de stadig må utgi seg under falsk identitet for å bli hørt. Må de det? Ekspertene er uenige kan du lese i en sak på Kampanje. Professor Peggy S. Brønn ved Handelshøyskolen BI mener nei. Professor ved Markedshøyskolen, Lars Erling Olsen, mener mål kan hellige middel i enkelte tilfeller.

Les selv og gjør deg opp en egen mening. Jeg er skeptisk. Grunnen er som det står i ingressen, hvis noen må det, ja så er det vel vanskelig å nekte andre. Og da har vi ikke oppnådd annet enn å heve nivået - eller senke det. Stort sett har man vært opptatt av å rydde opp i uryddig markedsføring. Det å tillate noen å gå utenfor er ikke bra. Markedsføring skal være tydelig på når den er markedsføring. Folk har en rett til å vite hva de blir utsatt for, og så kunne gjøre seg opp en mening. Det bør ikke være slik at noen er unntatt dette, etter mitt syn.

Jeg skrev om saken også tidligere på bloggen her, og det var også den gang Plan som sto for stuntet.

Markedsføring er for kommersielle formål og for ideelle formål, og en del imellom det. Jeg tror faget har allverden å tjene på å opptre ryddig og skikkelig. Hvis vi skal hyle i kor øker volumet, og ingen blir hørt på høyt volum. Hva oppnår man på det?

Men som ellers - du står fritt til å gjøre deg opp en mening. Men gjør det!

Er økologisk sunnest?

Faksimile av presentasjonsbilde fra leverandør.

Go pure er en utfordrer til potetgull... Nei, eller jo - hva sier jeg - potetgull krever jo Maarud eneretten på, - Men er potetchips eller -løv, eller hva vi nå enn skal kalle det, mindre sunt enn grønnsaks... -løv?

Kampen om produktnavnet kan du lese om i en egen artikkel, men nå handler det altså om potet* er mer usunt enn grønnsaks* - chips kanskje.

Dette er nemlig tema for en sak på abcnyheter. Og det er en interessant greie egentlig, fordi konklusjonen er omtrent at "slikt noe er ikke sunt i mengder uansett" - og "spørs hvor mye du spiser hvor ofte". Litegranne potet eller grønnsaker stekt i olje og saltet er ikke oppskriften på et sunt liv uansett.

Og er det så godt at du spiser mye av det så er det dessto usunnere. Argumentene for det ene eller det andre er avhengig av din egen selvkontroll altså.

Men det er for en som har noe over middels interesse for markedsføring litt interessant hvordan disse begrepene virker på oss.

Økologisk, go pure, grønnsaker, farger og uttrykk. Mange av våre handlinger foregår "på autopilot". Vi har lært oss noen kjennetegn på hva som er bra og dårlig. Når vi ser disse handler vi ofte uten allverdens mer tankevirksomhet. Innenfor psykologien kalles dette heuristikker. Vi forholder oss til kjente og tillærte handlingsmønstre. Vi kjenner igjen situasjoner på få kjennetegn, og handler ofte deretter.

Stort sett er dette hensiktsmessig og greit i de fleste av livets situasjoner. Vi slipper å gå rundt og tenke på alle situasjoner vi møter på gjennom dagen. Vi skulle vel blitt trøtt i hodet av det? Men ulempen er at det gir oss en god mulighet for å bli lurt. - For hva hvis det ikke stemmer? Eller hva hvis tegnene til gjenkjenning fanger opp en feil situasjon. Chips er ikke råkost når det er stekt i fett og saltet uansett om det flagges som helsekost. Det er jeg nokså sikker på at markedsførerne har forstått, selv om eller det kanskje er nettopp derfor - de omtaler produktene sine som de gjør.

Straight from the land eller ikke...

De skal ha for forsøket...

Denne saken skal handle om produktutvikling med IKEA. Ikke riktig  alt som kommer derifra er genialt.  Økologiske løsninger er heller ikke nok til å redde produkter, bestandig...

På tide med en "agurksak" her på bloggen, selv om det er høst. Var innom IKEA i går. Møbelfirmaet altså. For de er først og fremst et møbelfirma. Men så driver de med litt av hvert - også litt mat og drikke. Jeg tenker ikke på kjöttbullar nå - nei, denne gangen var det iste.

Nye smaker fanget vår interesse. Og det skal sies - de hadde virkelig gått både kjente og kreative veier i produktutviklingen sin. Produktutvikling er viktig. Men ikke riktig alle grep i denne trenger å være helt geniale, om de enn er kreative.

Det kjente, for å ta det først, er at de bruker ulike materialer. Verken furu eller bjørk er fremmede råstoffer i IKEA-sortimentet. De har over tid opplevet stor suksess med det. Men så er det å bruke det i iste da...

Det vi kjøpte i går var is-te. Med tallsmak. Nei, ikke noe spesielt tilpasset en matematikers gane - tall på svensk er furu. Og bjørkesmak. Spennende og interessante smaker tenkte vi spent, og forsøkte produktene.

Her er en liten anmeldelse.

Bjørkesmak: Smaken utviklet seg fra såpesmak i munnen til en halvsøt merkverdig smak. Laaaang ettersmak, av typen det ikke var helt behagelig å ha der. Mer enn hint av kvae... Høy latterfaktor. Førte til snap's (snapchat) i øst og vest, og delvis tilbakemelding som hyllest av min datter, som studerer biologi. Nært opp til fagfeltet hennes dette, men det var også alt. Heller ikke biologer trenger å sette til livs alt de studerer. Isteen med bjørkesmak: Terningkast? Svak toer.

Furumak: Ikke overraskende var kvae og tresmak også et innslag her. Antakelig den verste smaken, igjen i følge biologstudenten. Heller ikke her er det de høye terningkastene som kommer fram. Råstoffet burde nok gå med til å lage hyller, ikke drikke. Men det er kanskje baret fra hylleproduksjonen dette? Vel, i så fall - kanskje lakkingen burde tas litt senere - hva vet jeg. Godt var det ikke. Horribel smak. En anelse boblebad. Terningkast en.

Produktutvikling

Mulig dette var prøvesmakeren?

Produktutvikling er en prosess som krever både idéutvikling, prøving og testing. Flere typer undersøkelser inngår ofte - gjerne smakspaneler hvor kyndige folk sier hva de mener, før produktet blir prøvelansert i markedet, og etterhvert "rullet ut" som man sier, produsert i stort omfang og levert i hele distribusjonsapparatet. I IKEAs tilfelle betyr det i egne butikker.

Stiller meg nok spørsmålet om disse produktene er testet grundig nok. Eventuelt om man antar økologiønsket til folk er så stort at man aksepterer dette. Kanskje er smaken slik at man føler man nærmest forsaker noe ved å drikke det. Mulig det er sunt. Kjentes kanskje litt søtt ut til å være det også. 4,5 g sukker pr 100 ml. Lykkes dette produktet er det ihvertfall ikke vanskelig å lykkes med produktutvikling.

Mer artig enn godt var det i alle fall...

Mindre pålegg for en liten prisøkning...

Å endre mengden og omtrent beholde prisen for en mindre mengde er en mye brukt prisendring i dagligvarehandelen. Dette er praktisk, fordi den er så vanskelig å legge merke til når man sammenligner.

Prisøkninger er aldri populært. Så hvis man gjør dem uten å lage noe stort nummer ut av det, er det kanskje lurere?

Slik er det i det minste lett å tenke. Denne gangen er det Gilde og Norgesgruppen som prøver seg med denne strategien. Og, når de blir konfrontert med den svarer kommunikasjonssjef Kine Søyland i NorgesGruppen følgende leser vi:

"Det er ikke vår intensjon å lure forbrukerne, men vi er også avhengig av å tjene penger på disse produktene"

"Skulle det vise seg at vi har bommet med vekten på 80 gram, er vi villige til å vurdere påleggsmengden på nytt"

I eksempelet er altså vekten redusert i en pakke fra 100 til 80 gram. I tillegg er kilosprisen 106,75 kroner mer per kilo for 80-grammerne enn 100-grapspakkene. Den økte prisen legger man ikke så godt merke til når vekten er lavere. Særlig ikke når pakningene er ganske like å se på.

Den litt småunderlige prisingen av dagligvarer har jeg skrevet mye om på bloggen her. For eksempel (klikk og les):

- om knekkebrødpriser,
- om melpriser og mel i praktisk boks,
- om prisene på ost,
- om sløv prismerking,
- om ketchup-priser,
- om dyr yoghurt i store pakninger,
- dyre joikakaker på pose,
- om Kavli ost og brunost,
-  om brus,
-  om nudlenes uklare priser, og
-  om barberskum og cd'er.

Den som har sans for å studere hvordan ting gjøres kan finne litt av hvert å undres over. Også over de unnvikende svarene fra bransjen når de blir spurt om hvordan de holder på. Pris er et facinerende konkurransemiddel. Det virker raskt på etterspørselen. Få er begeistret for økte priser. Derfor er hvordan man gjennomfører det av betydning. Og hvordan man gjennomfører det kan ha betydning for hvordan man blir oppfattet.

Noe å tenke på for den som skal sette priser...

Lav forbrukerforventning

Spare eller bruke? Hmmm...

Nok en liten sak før helgen setter inn... Nemlig meldingen om at forbrukerenes forventninger til økonomien framover er rekordlav.

Det er Opinion som har målt den såkalte CCI  (Consumer Confidence Index - et tall som skal beskrive forbrukernes tiltro til framtiden, og dermed villighet til å bruke penger og satse) som rekordlav i følge e24.no. Den er nå målt til lavere enn under finanskrisen. Dette er dårlig nytt for handelsfolk. Det kan bety at folk blir mer forsiktig framover.

Dette er et av flere mål på stemning i folket - jeg har tidligere beskrevet sentiment på bloggen her. Vi opptrer i flokk, med henblikk på forbruk. Vi henter bevis på hva som er riktig å gjøre i sosiale bevis. Hvis andre gjør det er det sannsynligvis riktig. Det mange gjør er sannsynligvis riktig.

Det mange gjør, det gjør ihvertfall mange - kanskje flere?

Sviktende moral

Faksimile fra sak. Time to go? - Foto: Jochen Luebke Ap

Den siste uken har vært ille for VW. Meget ille. Nyheten om at selskapet har jukset med utslippene har fått internasjonal omtale, og børsene sendte aksjene i full fart nedover. Tilliten til selskapet fikk seg en alvorlig knekk. Mange mener det rammer Tyskland som tillitsbærende industrinasjon i tillegg.

Volkswagen-sjef Martin Winterkorn må finne seg ny jobb, for han måtte gå. Tillitkrisen er dyp - og et firma er avhengig av et godt omdømme. De selger biler på kvalitet. Når de lyver om utslipp, hva annet er de da i stand til å lyve om? Dette er spørsmål mange stiller seg. Saken begynte å rulle i USA, som du kan lese om i saken på e24, og omfanget er enda ikke kjent. Det spekuleres i om dette også gjelder Europa, og kanskje også andre tyske foretak.

Saken som har fått kallenavnet "dieselgate" har fått flere hoder til å rulle i det markedsledende tyske industrikonsernet. NHH-professor i internasjonal ledelse, Paul Gooderham omtaler saken, hvor det eneste han er overrasket over med at lederen går er at han brukte tre dager på å finne det ut. Det  fantes bare to muligheter – begge med samme utfall sier han:
"– Enten så visste Winterkorn ikke om jukset, og da er han inkompetent og må trekke seg. Eller så visste han om det, og da må han selvfølgelig også trekke seg, sier Gooderham."

Også BMW har fått oppleve aksjemarkedets reaksjon etter spekulasjoner om de har gjort noe liknende etter for store utslippstall fra noen av deres modeller, kan vi lese i dagbladet. Det blir spennende å følge saken, som omtales som denstørste skandalen i tysk næringsliv i nyere tid.

Det handler om omdømme i forhold til nåværende og potensielle kunder. Og det handler om bøter og straff, som kan koste dyrt. Det handler om arbeidsplasser. Det handler om aksjekurs, om folk vil tørre å stille penger til disposisjon til selskapet. Risikovillig kapital er viktig for framtidige satsinger. Alt dette og mer til står nå på spill. Pluss at man skal uansett alt oppføre seg skikkelig. Det har ikke VW gjort, og nå kommer straffen.

Ikke bra...

Fire råd for å lykkes

Faksimile fra saken på e24, Foto: Victoria Jane Armstrong/E24

Lars-Johan Jarnheimer er styreleder i IKEA - et av verdens mest suksessfulle firmaer. Han kommer med fire tips til dem som skal lykkes. Fire råd: Enkelt og greit, og verd å låne øret til. 

Lett å si - litt mer krevende å leve opp til, men av stor, stor betydning for å lykkes. Saken kunne vi lese og e24, og rådene er:

-Kom presis!
-Ring tilbake!
-Ikke lyv!
-Og parker aldri på kundeparkeringen!

Noen av dem går lengre enn man kan lese bokstavelig - for eksempel - vær å stole på. Sett kunden først - og mén det!

Kontakt med kunden, både i form av kundeservice og hyppige besøk ute i varehusene, er noen av tingene som beskriver essensielle trekk ved Ikea. Ikke tro du vet noe - vit det! Vær interessert nok til å finne det ut. Hvis du ikke er oppriktig interessert i det du driver med, så finn på noe annet. Fokus og tilstedevære er viktig. Det er det samme som går igjen i mange suksesshistorier.

Det er slik man lykkes! Ikke vanskelig men krevende.

Kjøp møbler - få dagligvarer

Kjøp deg en stol og få 20% av verdien som gavekort på Rema som et gavekort som er gyldig i tre måneder fra utstedelsesdato, hvis det ikke allerede er nedsatt... Det er Skeidar som har dette tilbudet - om man skal kalle det for det.

I en egen tilbudsbrosjyre med kampanjeperiode blander de inn matvarer. Av forsiden så dreier ca 1/4 del seg om Rema 1000. Hva er dette? Og går du på Rema sine sider, så finner du det jammen der også. Hva er nå dette? Jo, vinn vinn for begge. Det som kan få kunder til å droppe nitidige sammenligninger av priser - og unngå å gå glipp av dette, om de så skal kjøpe dyrere møbler av den grunn. Og så profileres gavekortverdier på opp til 10000! Da må du riktignok først kjøpe en seng til ti kroner unna 50000 kroner, men allikevel. Fristende? Ti tusen kroner...Kanskje er det sånn at noen vil påvirke kjøpet på bakgrunn av dette? Et kjøp kan ha mange roller rundt seg, noen gir informasjon, noen påvirker, noen bestemmer, noen utfører kjøpet, noen betaler. Trenger ikke alltid være den samme. Derfor kan det å tilsløre det hele på denne måten kanskje være effektivt? Er det etisk? - vurder selv. Man ser hvertfall mer og mer av slikt.

Rema får vist seg hos Skeidar, og omvendt. Og prisen tilsløres. Sammenligningen av hva som er et fordelaktig kjøp blir enda vanskeligere. Eksempel på et samarbeid mellom to bransjer som kun har kundene til felles.

Så hva er dette? Litt rart.

Økologisk er for dårlig

Tar du disse hvis mye billigere egg står ved siden av?

Skal man lykkes med å få forbrukere til å handle økologisk må man gjøre dem bedre. Omtrent dette er busdkapet fra GoodBusiness direktøren Kjersti Fløgstad til Virkes handelskonferanse.

Det er mye som skal ligge til rette før vi trekker kortet økologisk. I Norge kommer 1,5% av omsetningen fra økologiske produkter. Det plasserer Norge et godt stykke ned i internasjonale sammenligninger. Og forklaringen er:

"økologiske produkter er for dyrt og utilgjengelig, og med lav kvalitet, samt at man ikke vet nok om produktene. I tillegg er lite attraktiv eller kjedelig design og emballasje en viktig grunn"

- i følge  artikkelen på e24. Videre:
"– Konsumenten vil ha stil, status og bærekraft på samme gang. Det vi ser, er at om de må velge, velger de stil og status over bærekraft. Men hvorfor skal de måtte velge?"

Produktene vil kunne appellere, og om de er litt dyrere er det viktig at de gjør det.

Du kan ikke selge de dyreste merkeklærne heller i en billigkjede. Det skjønner markedsførere.  Når det kommer til økologiske varer så skal det kunne gå?

Hvor naivt er vel ikke det å tro? Interessant lesning... Eller hva?