Er det greit å lyve?

Ekte eller arrangert - ikke godt å vite, med vilje.

Hvis du lyver for en god sak er det da greit? Må man av og til lyve for å bli hørt? Og må andre også det? Lyve for at de og skal bli hørt, siden du kan lyve for å bli hørt - hvis du kan det da...

Og slik kan man holde det gående. Og det gjør noen. Plan Norge er en organisasjon som mener de stadig må utgi seg under falsk identitet for å bli hørt. Må de det? Ekspertene er uenige kan du lese i en sak på Kampanje. Professor Peggy S. Brønn ved Handelshøyskolen BI mener nei. Professor ved Markedshøyskolen, Lars Erling Olsen, mener mål kan hellige middel i enkelte tilfeller.

Les selv og gjør deg opp en egen mening. Jeg er skeptisk. Grunnen er som det står i ingressen, hvis noen må det, ja så er det vel vanskelig å nekte andre. Og da har vi ikke oppnådd annet enn å heve nivået - eller senke det. Stort sett har man vært opptatt av å rydde opp i uryddig markedsføring. Det å tillate noen å gå utenfor er ikke bra. Markedsføring skal være tydelig på når den er markedsføring. Folk har en rett til å vite hva de blir utsatt for, og så kunne gjøre seg opp en mening. Det bør ikke være slik at noen er unntatt dette, etter mitt syn.

Jeg skrev om saken også tidligere på bloggen her, og det var også den gang Plan som sto for stuntet.

Markedsføring er for kommersielle formål og for ideelle formål, og en del imellom det. Jeg tror faget har allverden å tjene på å opptre ryddig og skikkelig. Hvis vi skal hyle i kor øker volumet, og ingen blir hørt på høyt volum. Hva oppnår man på det?

Men som ellers - du står fritt til å gjøre deg opp en mening. Men gjør det!