I en sak på hegnar.no leser vi om at SAS opplever redusert sykefravær. De ansatte måtte for å unngå konkurs gå med på lengre vakter og lavere lønn for å bidra til at selskapet skulle holde seg på vingene. De tillitsvalgte fryktet for at sykefraværet skulle bli enda høyere. Det motsatte skjedde. Hvordan kan det forklares?
I en organisasjon kan man måle hvordan det står til i det som kalles affektiv organisasjonsforpliktelse, i hvilken grad en har et følelsesmessig forpliktelsesforhold til jobben sin. Sykemeldinger, turnoverintensjon og tegn til ekstrarolleatferd kan fortelle noe om motivasjon i en organisasjons medarbeidere.
Ekstrarolleatferd er atferd hvor mennesker gjør mer enn hva som er formelt forventet av dem, for å bidra til organisasjonens og menneskene i dens beste. Turnoverintensjon er når folk har intensjon om å slutte, enten i avdelingen, virksomheten eller stillingen sin.
Det har av og til vært antydet at ansatte kan ha en tendens til å være forsiktig med å være borte fra jobben hvis det kan sette arbeidsplassen eller bedriften i fare på kort sikt. Sykefravær er litt følsomt, for er man syk må man kanskje ha fravær. Men man ser at fraværet varierer. Det varierer hvor syk folk er eller hvor fraværende de er ihvertfall.
Tendensen til lavere fravær på grunn av hensyn til arbeidsplassen knyttes oftest til perioder med høy ledighet. I en studie av over 88 tusen arbeidstakere ble det i 1995 funnet at kvinner er mer fraværende enn menn. Videre at sykefraværet øker med alderen. Ansiennitet (hvor lang tjenestetid man har) i en bedrift og lengde på utdanning har demper også sannsynligheten for et sykefravær. I den samme undersøkelsen fant man sammenheng mellom inntekt og sykefravær. Høyere inntekt ga større sannsynlighet for fravær. Effekten var avtakende, og nådde et maksimumspunkt ved ca. 235 000. Når inntekten øket ut over dette, falt sannsynligheten for fravær igjen. Vendepunktet for inntektseffekten tilsvarte omtrent det nivået der det er en avkorting i sykelønnsutbetalinger grunnet inntektsbegrensning. Tegn tyder derfor på at folk tilpasser sykefravær til en viss grad til velferdsordninger knyttet til dette.
Man kan altså tenke seg at sykemeldinger altså går andre veien, når det trengs. Hvis man føler at nå er det viktig at vi står på for å redde arbeidsplassen, kan dette ha effekter på sykefraværet. At dette skjer paralelt med nedgang i ytelser (lavere lønn og lengre tid) betyr muligens at det er tegn til den indre motivasjonen vi ser her, i motsetning til den ytre -. Den indre motivasjonen er den som driver oss til innsats, fordi vi har lyst. Den ytre motivasjonen kan vi kalle byttemotivasjonen. Jeg gjør noe hvis jeg får noe... mer! Den kjipe motivasjonen altså. Den som snus til at, "jeg får for lite så jeg gidder ikke". Den indre motivasjonen derimot, den er mer bestandig og varig.
Man kan også tenke seg at endringer i arbeidsstyrken har skjedd i SAS i forbindelse med dårlige tider, at en del har fått tilbud om å slutte eller pensjonere seg for eksempel. Slike ting kan også ha effekter på fraværet.
Og så kan det også tenkes at dårligere tider tvinger ledere til å være mer støttende og deltakende. Dette kan også ha effekt på hvor indre motivert medarbeidere blir, og dermed slå ut i lavere sykefravær.
Kilde: http://www.magma.no/hva-kan-forklare-det-oekte-sykefravaeret, ikke lagt som lenke siden det ikke forventes på dette nivået at man skal kunne lese og forstå dette.
Interessant er det ihvertfall, årsaker til fravær eller nærvær...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar