Når kassa er tom...

Faksimile av bilde av Cafe au lek, foto: Nils Toldnes

Årets første sak "Når kassa er tom" handler om en kafé som ikke gikk så bra, som vi har kunnet lese om i året som gikk. Eller egentlig mot slutten av året for å være mer presis. Og dessuten noen tanker og begreper rundt den.

For oss som er sånn litt mer interessert i markedsføring enn folk flest finnes det inspirasjon å hente i dem som gjør det bra, og lærdom å hente i dem som ikke gjør det bra. Dessuten må man kjenne litt til begreper og regler for forretningsdrift. Derfor dette.

Cafe au lek
"Café au lek i Kongens gate er slått konkurs i Sør-Trøndelag tingrett mandag, etter at eierne selv meldte oppbud. En av eierne og daglig leder, Ingunn Ødegård, sier oppbudsbegjæringen er en veloverveid avgjørelse", kunne vi lese i Adressa.no.

Jaha tenker du kanskje, er det sånn man gjør det? Ihvertfall om man skal melde seg frivillig konkurs. Hva betyr det egentlig? Å melde seg konkurs, og hvorfor i alle dager skulle man ville gjøre det, såkalt "veloverveid"? Jo, som man kan lese om i saken. De klarer ikke å betale regningene sine. Kundene er fornøyd og skryter av dem, men legger ikke igjen nok penger til at det betaler alle de regningene det medfører å drive en slik kafé. Hvilke regninger da kan man jo spørre? Jo alle regningene. Lønn til ansatte, strøm, forsikring, vedlikehold, vasking, aviser, vareinnkjøp, kommunale avgifter til vann, søppel og kloakk, brannverntiltak og feiing, brøyting/måking og fjerning av istapper kanskje, husleie, reklame, internettabonnement, telefon, bensin, porto, varebil, medlemsskap i handelssamarbeid - felles markedsføring - for å nevne noe.

Og når kassa er tom og det er regninger igjen, og du ikke klarer det. Da kan du eller andre som du skylder penger melde deg konkurs. For du kan ikke fortsette å påføre folk tap, hvis du ikke har penger til å betale regningene dine (kalles å være insolvent), og dette ikke er forbigående. Melder du deg konkurs blir driften stoppet, og de pengene som er igjen blir delt mellom folk som har penger til gode. Det vil si dem de skylder penger. Så godt som mulig. Er det for lite så er det det. Men på denne måte begrenses ihvertfall andres tap videre. Og konkursloven fastsetter regler for administrering av dette, samt har prosedyrer for varsling, slik at andre kan unngå å påføre seg unødige tap.

Var det egentlig et levedyktig konsept? Kunne det gå? Og burde de skjønt dette i forkant, lurer du kanskje på? - Det er kanskje kult å kunne ta med barnet på kafé og slå ihjel en eller et par timer sammen med andre, i godt lag med slike som er i samme situasjon - småbarnsforeldre? Kult konsept - ta med barna, la dem leke og ta en kaffe - café au Lait - kaffe med melk. Si det på fransk. Lait og Lek er ikke langt unna hverandre - artig navn. Oppfinnsomme og kreative folk altså, med pågangsmot til å gå i gang. Unner slike å lykkes med det de setter i gang med.

Men - realty breaks in - hvor mye handler man et sånt sted da? Et par kopper kaffe, en kake eller et rundstykke? Og så skal ungen fores med barnemat man kanskje har med på glass, som man ber om å få varmet litt, og så skal ungen byttes bleie på før den blir grinete eller søvnig og man må hjem igjen? Slikt blir det ikke handel nok til å dekke utgiftene for kaféen på ihvertfall.

Og mens du og ungen og venner sitter der og hygger dere, så sperres plassen for andre som kunne handlet. Med andre ord er det altså ikke et konsept som tjener nok penger. Behov for noe slikt? Ja. Betalingsvilje nok? Nei, dessverre. Glemmer ikke ordene fra en jeg jobbet med markedsføring med en gang; kultur er innmari kult, men vanskelig å tjene penger på...

Slikt kunne man kanskje regnet bedre på i forkant? Kanskje fantes ikke tall og data på slikt, før nå. Og vi som er interessert i slikt kan lære litt av det. Spennende konsept. Mye bra å si om det. Artig - fikk omtale blant annet for å male huset oppsiktsvekkende babyrosa. Byantikvaren raste mot dem, og de fikk omtale. Men - det også bare kostet... Hjelper dessverre ikke hvor kult, oppsiktsvekkende eller koselig det er om det ikke tjener nok penger. Og nok - betyr en del mer enn kostnadene - alle kostnadene.

Derfor har all produkt- og konseptutvikling en fase hvor man regner på økonomien i det. Er det mulig og sannsynlig å tjene nok. Dessverre har nok mange i iveren etter å komme i gang lett for å være optimistisk med tanke på inntjening og glemsom og ufullstendig når det gjelder kostnadssiden. Da kan det gå som den rosa Café au lek. Nedenom og hjem, og til tingretten...

Og er det en rett som ikke passer på kafé så er det Tingretten...