Faksimile fra saken, Foto: Gunnar Blöndal |
Mobilene er såkalte "phablets", et ord som henter to bokstaver fra phone og seks bokstaver fra tablets, altså en slags nettbrett som også er telefon. For dem som liker funksjonalitet så godt at de ofrer at telefonen skal passe i lomma. Interessante trender å følge.
Fra å ha vært et nisjeprodukt går disse store mobilene til å bli en ny standard, spås det i saken.
Vi som har noen år "på baken" eller hvor vi nå har det, husker de første mobiltelefonene. De minnet litt om en kombinasjon av fasttelefon og stresskoffert. Telefonrøret lå oppå, og mobilene var mulige å ta med. Og folk tok de med. Det å snakke i telefon for eksempel mens man var på restaurant ble en statusgreie for noen. Slik er det. Forbruk har en synlig side. Mye av det man gjør, også handling og forbruk, gjør man for å vise seg fram - definere hvem man er. Slik også med mobil. Før. Og nå. På bildet ser du to varianter iPhone 6 + og Samsung Note 4. Og om du bruker den ene eller andre er ikke likegyldig for mange.
For noen år siden kunne ikke mobilene bli små nok. Under slagord som "small is the new big" ble mobiler lansert. Men så har altså noe skjedd. Mobilene har blitt "smart", og kan gjøre så mye at skjermstørrelse og kvalitet har blitt viktigere enn mobilitet. Dermed har også mobilen begynt å erstatte andre produkter som enkle datamaskiner, skannere, kalendre, gps og kameraer, for å nevne noe.
PLS - produktets livssyklus |
De første mobilene, og nær alle senere har hatt en slags hovedfunksjon å kunne snakkes i. Taletelefon altså. I sanntid. Dette har etterhvert blitt en mindre viktig og nærmest underordnet funksjon for svært mange. Meldinger og sosiale medier tar over dette, som i hovedsak løses på andre måter. Dette ser man også på prisstrukturen på abbonementer. Selve ringingen - snakk - er ikke lenger så dyrt. Tidligere var taletid i telefon regnet som dyrt, og mobiltelefonsnakking svært dyrt. Så tidene og bruken av mobiler har forandrer seg.
Prøv å tenke deg en produktlivssykluskurve for mobiltelefoner. Sett tidspunkter på aksen og forutsi videre forløp. Og prøv å sette deg inn i hvordan det ville vært å gjøre samme øvelse for noen år siden. Man kjenner ikke framtiden. Man vet ikke hva som skjer, og kjenner ikke morgendagens teknologi og hvordan det vil påvirke folks handlingsmønstre. Så man må være forberedt på å ta feil. Grundig feil. Men det er ikke noe argument for å ikke prøve. Det vil kunne gi en en del ettertanke og informasjon tidliger allikevel.
Og så er det jo ingen skam å justerere...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar