tirsdag 23. desember 2014

En sterk merkevare

Jørgen B. Lysholm
Hva kan passe som siste sak før jul på en blogg om markedsføring? Det satt jeg og lurte på, og så vips der var den. Det sto nemlig i dagens Adresseavis om en mann som hadde funnet to akevittflasker i sin bestefars vinkjeller. Flaskene var over 150 år gamle. Lysholm no 1.

Lysholm akevitt - en sterk merkevare. Sjelden har det vel passet bedre å dra fram adjektivet sterk.

Det er akevitten som er navngitt av Trondhjemsmannen som startet med markedsføring av akevittypen. - Var det kanskje ham som startet med akevitt i det hele tatt? - Neida, slett ikke. I følge historien skal drikken ha lang historie før det. Den første gangen akevitt er nevnt var i 1531.

13. april det året var det en dansk lensherre på Bergenhuus som het Eske Bille (så nei, Nicki Bille var ikke første danske heromkring med det navnet). Han skal på denne dagen ha fått sendt en pakke til den siste katolske erkebiskopen i Norge, Olav Engelbrektsson. På en tiden bodde han på Steinvikholmen. Pakken skal ha hatt dette innholdet:
«nogit Watn som kallis aqua vite och hielper samme watn for alle haande kranckdom som ith menneske kandt haffue indvortes och udvortes.»

Så akevitt er ikke noe nytt. Kanskje den mest kjente nå, linjeakevitten, har sitt opphav over to hundre år senere. 1780 fikk nemlig Catharina M. Lysholm bygget briggen «Trondhiems Prøve» sammen med broren sin. I 1805 seilte skipet fra Trondheim. Det skulle til Batavia (som nå er mer kjent som Indonesia).

I lasten var det akevitt på fat, store tretønner altså. Formålet med reisen var handel, men akevitten klarte ikke å konkurrere med andre varianter drikke i handelen på den tiden.

Før jul i 1807 kom «Trondhiems Prøve» så tilbake til Trondheim. På fatene var det da to år gammal akevitt. Ved prøving fant man ut at akevitten slett ikke hadde tatt skade av reisen. Tvert imot hadde den gått gjennom en modningsprosess. Et nytt brennevin så dagens lys. Linie-akevitten var oppdaget, utviklet eller oppfunnet, alt etter hvordan man velger å ordlegge seg om produktutviklingen, slik du hører om den her. Så all produktutvikling foregår ikke i trinn en - idéinnsamling, to - utsiling og så videre... En del produktutvikling skjer som følge av en evne til å se løsninger i det som skjer. Forretningsmuligheter.

Tilbake til historien; Det var nevøen til Catharina, Jørgen B. Lysholm, ham du her ser bilde av, som begynte å markedsføre linjeakevitten.

Historien blir også fortalt om et skip, "Preciosa" fra Drammen, som skal ha rundet Kapp Horn i 1840, som den første norske skuta. Skipet bragte med seg akevitt. Mannskapet mente at akevitten smakte mye bedre etter sjøreisen. Men trønderne var altså først. Drammenserne gjorde dette 33 år etter at trønderne hadde oppdaget det samme.


Dagens Linie Aquavit blir produsert av Arcus AS. Det er i utgangspunktet to linjeakevitter. Dette er Løiten Linie og Lysholm Linie, med varianter. Akevitten(e) fraktes over ekvator til Australia. Akevitten ligger da på fat. Fatene er spent trygt fast inne i stålcontainere. Wilh. Wilhelmsen ASA er tradisjonsbærende transportør, forøvrig et oppdrag de stolt har ivaretatt helt siden 1920-årene. Norsk akevitt er beskyttet geografisk benevnelse for akevitt produsert i Norge.

Så linjeakevitt er en merkevare med en sterk historie bak seg. Du kan se presentasjon av historien (det de selv kaller our epic story) og promoteringen på linie.com. Som du ser brukes gamle kart, skuter, et utpreget maritimt miljø og symboler, en flaskeform og det gamle "linie"-begrepet. Det er gull, blå, og rødt som er fargene. Mest dyp blå. Og hvit skrift. Og med varianter christmas edition og double cask. Det har altså skjedd mye med produktutviklingen av dette produktet for å tilpasse det til et kresent og kjøpesterkt publikum.

Prisene er følgende på Vinmonopolet Lysholm Linie og Løiten linie 399,90 for begge som 70 cl flaske, Lysholm linie Christmas edition 2013 399,90 og til sist Lysholm linie Double cask 479,90. Som du kan se er prisene lagt slik at de understreker en ekslusivitet. De er lagt psykologisk rett under noen runde tall ser du. I tillegg kan man få inntrykk av at den mest eksklusive Double cask er navngitt og prissatt for å posisjonere seg i forhold til maltwhisky.

Det er ellers spennende å se hvordan et produkt man (i Norge) ikke kan reklamere for markedsføres både her og internasjonalt. Kanskje er ikke skillet så tydelig lengre?

Og med disse ord vil jeg oppfordre til å være måteholden om man skulle møte på varemerket eller liknende i jula!

God jul til alle bloggens lesere!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar