Kampen om sympatien

Illustrasjon lånt fra saken i Aftenposten.

Synnøve Finden har gått i gang med en kampanje som høster motbør og sympati. Hvem vinner? - Kampen om sympatien og et etterlatt godt inntrykk?

Ikke godt å si egentlig. Kommer litt an på hvem du er og hvilket utgangspunkt du har. I denne saken blir Synnøve Finden sammenlignet med et coverdanseband fra Balkan - ikke særlig rosende. Utgangspunktet er at de i stedet for å drive nyskapende virksomhet etterlikner originalen. De burde produktutvikle selv ikke herme. Det er Tine som har og eier Jarlsberg-betegnelsen. Og når man eier et varemerke så har man retten til denne etter varemerkeloven.

Tine er et firma som i 2014 omsatte for rundt 17 716 038 000 kroner. Synnøve Finden omsatte for om lag 1 326 050 000. Dette gir et bilde på forskjellen på de to firmaene. Nå er riktignok Synnøve Finden en del av Scandza som bl.a. også eier Finsbråten, Sørlandschips og Bisca, og som igjen eies av Provender. Dette gjør det litt uoversiktlig hvor stor de egentlig er. Men som aktør innen meieribransjen er de utvilsomt lillebroren, muligens med "en storebror" i bakkant.

Synnøve Finden bruker nå denne lille utfordrer-rollen til å hente sympati. Tine bruker sitt juridiske kort - men har ulempen av hvordan de tidligere har oppført seg som stor konkurrent. I tillegg får de sympati fordi de er en samvirkebedrift - altså en kollektivt eiet organisasjon for landbruket. Dette gjør at de får støtte derfra, og også i Nationen fra professor Runar Døving ved markedshøgskolen. Den samme Døving har tidligere skrevet en hyllest til Tine. Så han hevder at pressen mobber Tine. Nå er det ikke lett å være mobbeoffer på en troverdig god måte med den omsetningen Tine har. Omdømmessig er det utfordrende å være en tidligere monopolist som konkurrerer hardt på.

I tillegg er det jo litt merkelig at de kjører på retten til Jarlsberg, samtidig som de selv selger edamer, fra den nederlandske byen Edam, er det ikke? Forskjellen er varemerkeregistreringen - eneretten man kan få registrert hos Patentstyret. Du kan selv gå inn og se hvilke registreringer som er gjort. Det bør sikkert Synnøve Finden også - de som du kan følge denne lenken. Men besynderlig er det at Tine tviholder på denne retten samtidig som de bruker navn slik selv - på flere produkter.

Et annet eksempel er norsk gräddost. Igjen et Tineprodukt. Tine som mener Synnøve Finden bør ha mer originalitet og satse på egen produktutvikling, ikke kopiere andre. Sant det Tine... Litt vanskelig å ta skikkelig seriøst fra det hold, kanskje? Bedøm selv.

Og dette er to produkter - det er flere - mange flere. Q-meieriene hevdet at Tine konkurrerer med å kopiere dem i denne saken. Den saken omtalte jeg også på bloggen her.

Så konkurranse har flere sider. Konkurransens natur er at man prøver å vinne. Det gjelder i markedsføringen som i Ludospill. Hvis en vinner, taper den andre noe. Det er gamet. I tillegg er det snakk om man følger regler - juridiske og folkeskikk / sedvane. I tillegg handler dette om omdømme - hva folk mener om en. Og omdømme kan på sikt bety noe for preferanser - hva folk foretrekker neste gang de skal kjøpe seg en ost. Så det er verdt å tenke også på det. Og da handler det om hvordan man oppfører seg og hvem man er. I denne saken ser man at Tine får en del støtte fordi de er litt "ukapitalistiske" - de står for noe ideellt og ønskelig for noen. Noe mer enn å tjene penger. Det handler litt om norsk landbruk også dette. Men de opptrer som kapitalister i konkurransen. Og tjener penger så det holder, så de kan ikke helt stole på at det berger omdømmet deres, som vi ser av en del oppslag om forretningsdriften deres i pressen. De må tåle omtale.

Interessant sak i en interessant bransje - er det ikke?