Skal Thea (12) gifte seg?

Et par twittermeldinger om saken...

Thea (12) har egen bryllupsblogg. Rosa og fin, men med rystende innhold. Hun skal nemlig gifte seg med Geir på 37, som er hyggelig, men som har skjegg og er veldig voksen og sånn.

Hele greia er et stunt. Bloggen er fiktiv, og Thea er ikke Thea. Hun er ikke engang norsk kan vi lese i adressa, for å spare jenta for belastningen med å være omtalt på denne måten. Det er bistandsorganisasjonen Plan som står bak. De ønsker å øke interessen rundt barneekteskap, og dermed skaffe flere jentefaddere.

Her i Norge lever vi på mange måter beskyttede liv. Fra begrunnelsene for den for de fleste av oss fremmede tankegangen henter vi: "Det er mange grunner til å gifte bort datteren sin. En av grunnene er at man ikke har noe annet alternativ. I Norge har vi en ungdomstid, det har man i de fleste land ikke. Enten er man barn eller man er voksen i de landene vi jobber. Mange gifter seg fordi det er den eneste måten de kan sikre seg stabilitet.  Det handler om å skaffe alternativer for disse jentene, både i form av utdannelse og generelle levekår."

Men så til markedsføringen ved dette - Hvor smart er så dette bloggtiltaket fra et markedsføringsperspektiv? Hva kan man oppnå på denne måten?

Først - når man tenker på å selge inn noe, som her, bruker mange markedsføringsfolk forkortelsen AIDA, som står for Attention, Interest, Desire og Action. Tanken bak dette er at skal du lykkes med å få folk til noe, må du på en måte gjennom dette hos den enkelte person, hvis ikke mislykkes du. Du må lykkes med å bli lagt merke til, du må gjøre noen interessert, overtale dem, få dem til å få lyst, og så må de handle. Det vil si du må få de til å overvinne det som får dem til ikke å handle.

I vår verden bombarderes vi av inntrykk. Meldinger og påvirkningsforsøk fyker forbi - drøssevis av små inntrykk hver dag. Du merker det ikke en gang. Så hvordan skal man trenge gjennom og bli et av inntrykkene som blir lagt merke til? Ikke godt å svare på, men det bør du definitivt ha tanker om hvis du skal prøve. Ikke for å være negativ, men har du ikke tenkt på hvordan ditt budskap skal vinne fram i konkurranse med andre, så har du ikke gjort jobben din som markedsfører. Og videre - du må tenke ut "en bro" over fra å bli lagt merke til, til å fenge interesse. Selv av det du legger merke til, er oddsene dårlige for at interessen holder videre. De fleste tingene du legger merke til, forfølger du ikke videre. Hva er så din plan for å holde på fanget oppmerksomhet, og lede det over i interesse?

Norsk reklame har lenge gjort det bra på bruk av humor. Overraskelser i innhold eller i form, som gjør at man ler fanger oppmerksomhet. Og så - hva overbeviser? Jo, det er egentlig tre veier til overbevisning; det første er makt. Tving noen. Det er effektivt for å få dem til noe. Men du kan selvsagt  sjelden gjøre det. Det er verken rett eller på noen måte godtagbart å tvinge folk. Så hva gjør vi da? Jo, som sagt det er tre måter, makt er bare den ene. De to andre kildene er troverdighet og attraktiviteten du har som overbeviser. Presenter deg som en troverdig kilde, eller bli likt. I dette ligger det overtalelseskraft. Her har sikkert Plan en god stilling, om folk kjenner til dem. Jobber for et aktverdig formål. Hvis de i tillegg har bra folk og er litt kul, så hjelper kanskje det. Denne kampanjen er kanskje litt kul? Våger litt, ser bra ut og bruker moderne media. Virker ikke så dumt det?

Ellers kan man også legge merke til at selve budskapet i seg selv selger. Har du et godt budskap, så vil mange få med seg det... - Eller vil de egentlig det? Du vil kunne få folk til å tenke, om du presenterer budskap til dem. Du styrer likevel ikke hva de tenker.

Er de uenig med deg, vil ditt påvirkningsforsøk produsere motstand. Jo mer du pøser på, jo sterkere motstand. Hvis folk er uenige. Om de derimot er enige vil det motsatte skje, de blir enda mer enige.

De andre da? De som verken er for eller mot? De som ikke tenker så mye på det, for dem er det denne kampanjen kanskje særlig virker. Du lurer folk til å tenke på noe de ikke var så opptatt av, ved å provosere dem? Dermed får de tanker om temaet. De tankene som presenteres blir en del av meningsdannelsen hos dem. Kanskje lurt.

Noen blir kanskje provosert av å ha blitt lurt, men da blir de kanskje også sint på senderen av budskapet, egentlig ikke på saken. Dermed har Plan et problem med å få dem med, hvis de er sint og provosert. De er oppmerksomme, og interesserte, men vil  kanskje ikke handle fordi de er lurt? "Lurte deg - det var ikke Theas blogg", vil du være med å støtte oss? Hva tror du blir svaret? Ikke godt å si, men sånn må man tenke hvis man skal planlegge markedsføringstiltak. Ikke sikkert så mange tenker på denne måten.

Det finnes bare en fasit på om dette funker - det er tiden. Det vil vise seg om det funker. Men som du ser, man kan tenke gjennom markedsføringen allerede på planleggingsstadiet. Noen av de dummeste feilene i markedsføringen kan man luke ut allerede da. Det kan få deg til å bli litt feig, og ikke ta slike sjanser som Plan har tatt med kampanjen sin nå. Men det kan også spare en for haugevis av bortkastet markedsføringssløsing.

Det blir derfor spennende å følge Plans kampanje. Kampanjer som dette bør man også tenke nøye gjennom, for de kan slå tilbake på en, som jeg har vært inne på her. I tillegg vil det ikke være bra hvis reklame bare blir mer og mer støyende for å bli lagt merke til. Da blir det som om mange stiller seg opp og roper i et rom. Du får ikke med deg noe av hva noen sier, men det er et fryktelig bråk. Det samme vil kunne gjelde markedsføring hvis alle gjorde ting som dette.

Men vi får følge med og se. Ganske spennende, eller hva?