Illustrasjonsbilde lånt fra sas.no |
Dette kan vi lese i en sak på e24. Hvordan er det mulig tenker du kanskje? - hvis ikke, så gjør det.
Hvordan er det mulig å gå fra 3500 ansatte til 70? Svaret er trolig sammensatt. For det første, er det mulig fordi nye it-løsninger gjør det mulig. Mens man tidligere måtte ringe eller ta en tur innom et reisebyrå, så kan du nå selv sjekke om det er ledig fly, reservere, endre og kjøpe, uten at en eneste person har hevet lønn for å hjelpe deg med det. Det er den ene forklaringen.
Den andre forklaringen kan være rasjonalisering. Man kutter ut å gjøre ting som er lite nødvendig. Man går gjennom og forenkler prosedyrer - måten man gjør ting på. Og som du kan lese, når dette er gjort er det vanskelig å fortsette med noen særlig effekt. Gjør man først noe enkelt, så gjør man det.
Den tredje forklaringen kan være at de har "outsourcet" noen tjenester. Ordet betyr at man lar andre gjøre enkelte av de tjenester man har behov for å gjøre, og da helst mer effektivt enn man får til selv. Dette kan gjelde en rekke ting, som gjerne ligger litt på siden av den kjernevirksomheten man driver med. Med kjernevirksomhet siktes her til transportoppdraget til SAS - flyvning, det kan være undervisning for en skole, matlaging og servering for en restaurant og så videre.
For å kunne bruke mest mulig fokus på å bli god på det man skal være god på, kan det være naturlig å sette ut andre ting som it-drift, vask, kantinedrift, lønnsarbeid, regnskap, vakthold og mye mer til dem som har dette som sin kjernevirksomhet, og er god på det. Slik tenker en del bedriftsledere. På motsatt måte kan en si at den som har et permanent behov for å få et arbeid gjort bør ansette de som skal gjøre det. For en slik måte kan føre til at en tar lite ansvar for sine tilsatte, og utsetter dem for et stort press. Så her finnes ulike vurderinger. Hvilke perspektiver man velger å legge mest vekt på er opp til enhver.
En side ved outsourcing er også at man mister kontroll over tjenestene selv, og at man kan komme til å betale mye for dem, siden man da må kjøpe dem. På motsatt side er man mer fleksibel. Det er nok lettere å slutte å kjøpe en tjeneste, eller kjøpe den av noen andre, i forhold til å kanskje måtte si opp folk. Det tar lengre tid, koster mer og kan være mer belastende.
SAS som flere andre store firma har nok også blitt mer internasjonale, slik at ikt-tjenester kjøpes inn fra andre land med lavere lønninger for slike kunnskaper. Det betyr at arbeidsmarkedet her har fått helt andre konkurrenter enn før.
Nå leser vi at de lave prisene for flyreiser gjør økonomien tung for SAS og flere i bransjen. Stor konkurranse på relativt like tjenester (fly fra Trondheim til Oslo for eksempel, det er nå en flytur uansett hvem du flyr med) gjør det vanskelig å være flyselskap. Dette er noe av konkurransens logikk - noen vinner, og det er kanskje de som holder ut til konkurransen blir svakere igjen. For prisene i et marked dannes i krysningen mellom hvor lav pris noen er villig til å tilby en tjeneste for og hvor høy pris noen er villig til å kjøpe tilsvarende for.
Det blir spennende å følge med hvilke konkurrenter som velger hvilke grep...
Burde ikke denne saken også gå under etiketten "distribusjon"?
SvarSlettKanskje? Etikettene settes på ettersom hva jeg synes artikkelen handler om, etter å ha skrevet dem. Fokus på denne er ikke hvordan SAS selger sine tjenester eller sprer dem / gjør dem tilgjengelige. Så jeg vurderte det ikke slik. Men en artikkel kan ha interesse for problemstillinger man kommer borti ved valg knyttet til konkurransemidlet distribusjon - definitivt. Det er derfor "handler mest om" etiketter, ikke "handler ikke om".
SvarSlett