Elkjøp helt på grensen?

Illustrasjon: Vi som liker Windows Phone :) på FB

Elkjøp har fått en ny idé. De ber kunder om å komme med en produktanmeldelse. Som takk får de beholde det testede produktet.

Dette skjedde på Facebookgruppen "Vi som liker Windows Phone :)", kan vi lese på abcnyheter. Hva er egentlig dette? En form for undersøkelse? Et eksperiment? Eller ren reklame og kjennskap til forbrukerens tenking og holdningsdannelse. Ikke vet jeg, men man kan ihvertfall forstå det som skjer ut fra hvordan holdninger dannes.

For det første - det hele starter inne på en Facebookgruppe med forventningsvis lav motstand mot produktet som skal testes. I seg selv ekstremt uvitenskapelig, hvis det skulle være et form for eksperiment som undersøkelsesmetode. Så allerede her kan vi si at - det er det ikke.

For det andre hvem er disse testerne? De kan være "venner av Elkjøp", reklamebyråfolk eller ansatte, som gir seg ut for å være forbrukere. Som forbrukere vil nemlig troverdigheten være mye høyere, enn om vi oppfatter at det er Elkjøp selv som kommer med et budskap som om det lykkes vil gi kroner i kassa for samme Elkjøp. Ved å framstå som en nøytral avsender oppfattes man som mer troverdig. Det er en fordel for å få til å overbevise folk om noe. Men i tilfelle det er slik så er det etisk tvilsomt.

Men ok - la oss si at Elkjøp har fått virkelige kunder til å skrive for dem. La oss anta at de ber kundene være oppriktige i produktanmeldelsene. Hva er da situasjonen? Jo den som skal teste har fått tillit fra Elkjøp, og vedkommende får vite at dette er din mobil etter testen. Vil det påvirke den som skal teste? Selvfølgelig vil det i det minste ha potensiale for å gjøre det. Tenk deg at du får en jakke, og du skal teste den, så er den din og du skal sikkert gå rundt og vise deg med den. Kaller du den stygg, og så går med den? Trolig ikke. Du blir nemlig påvirket av dine egne handlinger, også framtidige. Så det faktum at du snakker om din neste mobil vil påvirke deg. Igjen - drar ned den vitenskapelige verdien av testen som sådan.

I saken vises det til Forbrukerombudets syn på saken. De er der for å følge opp at markedsføringsloven blir fulgt opp. Og denne loven har en bestemmelse (§3) om at reklame skal framstå som reklame. Det betyr at man ikke skal være uklar på hvem som er avsenderen av et budskap når man reklamerer, slik som her. Grunnen til at man ønsker å være uklar er den økte troverdigheten dette gir. Men man skal allikevel ikke det. Det er ikke rett eller lov.

Litt om overtalelse og holdninger
Skal man overtale folk om noe så har man tre overtalelsesmekanismer å spille på. Troverdighet er den ene og trolig den sterkeste av disse. Den neste mekanismen er liking eller attraktivitet. Du lar deg lettere overtale av noen du liker. Det får deg til å føle deg vel og identifisere deg med vedkommende. Harmoni og trivsel, og overtalelse altså. Den siste mekanismen er rett og slett makt. Denne kan du sjeldnere bruke, men det er ikke noe vanskelig å forestille seg at det er lett å få noen til å gjøre noe man tvinger dem til, også vil de kanskje av vane og erfaring gjøre det av seg selv etterhvert. Bruke bilbelter for eksempel. Påby det og gi bøter så det svir. Så forteller du hvor gunstig det er med seler trafikksikkerhetsmessig hvis du kjører inn i en tømmerbil i åtti for eksempel - og vips - folk vil selv bruke bilbelter. Særlig fordi det er en vane de har innarbeidet etter tvang. Og når de gjør det blir de mer åpne for positive synspunkter om det, fordi de gjør det...

Overtalelse handler om å påvirke folks tanker, følelser og handlinger. Alle disse har betydning for hvilke holdninger vi kommer til å ha framover. Den sterkeste av disse er handlinger. Det er vanskelig å ha holdninger som ikke stemmer overens med de handlingene du gjør. Det gir to utslag - forandring av enten din atferd, eller påvirkning av dine holdninger slik at du blir mer for det du faktisk gjør. Dette forklarer hvorfor for eksempel snusere er mer positiv til snusing. De har blitt det av at de gjør det. Ofte skjer dette ubevisst, eller ved at man siler informasjon, slik at informasjon som støtter den atferden man har slipper lettere til oppmerksomheten. Forklarer hvorfor for eksempel snusere får med seg nyheter om at snusing ikke er "så farlig"... De trenger informasjonen for å holde selvbildet, siden de faktisk snuser... Og dette er en så sterk mekanisme at de fleste vil si "men det er jo sant"...

Sannhet er et interessant begrep...