Når bransjen mener noe

Faksimile: Tobakksreklame fra tidligere

Vi er i sen innspurt av valgkamptiden. I den tiden hvor de som skal bestemme skal velges. Denne gangen er det lokalvalg, bystyre, enkelte steder bydelsutvalg, fylkesting samt kirkevalg. Om to år er det igjen valg; Stortingsvalg. Det er dette som er demokratiet, er det ikke.

- Og så er det noe som begrenser folkestyret. Demokratisk styring begrenses av avtaler som er inngått, reguleringer. Dette kan gjøre at demokratiet ihvertfall tar lengre tid. Man må lage nye avtaler, og eventuelt lover for å endre det.

Og sist men ikke minst - demokratiet utfordres av andre interesser. Den makt både organisasjoner og bedrifter har. Denne makten blir enda sterkere av at den ofte er organisert. Ser man på makten til forbrukerene er denne ikke så sterk, direkte sett, fordi forbrukerene stort sett er individer som ikke opptrer koordinert. Med noen unntak fra tid til annen er forbrukerene uavhengige individer som opptrer slik også - ukoordinert.

De som derimot er flinke til å opptre koordinert er den andre siden - de kommersielle kreftene. Dette kan vi se nå under høringen om forslaget til regulering av pakninger av tobakk.

Jeg har flere ganger skrevet om dette, fordi tobakk er et spennende produkt i markedsføringssammenheng siden det er regulert, se for eksempel disse sakene:

- Tobakk om 30 år
- Endelig et snusfornuftig tiltak
- Med pris som markedsføring


Selgerne av et produkt som er regulert i forhold til et av konkurransemidlene, vil ofte bli dessto flinkere til å bruke de andre. Det vil si når reklame er borte fra påvirkning så er det enda andre måter å påvirke på, man kan bruke pris, plass, produktet og personale som middel til å få til salg - og det gjør bransjen med stor oppfinnsomhet.

I forbindelse med den nevnte høringssaken ser vi at bransjen jobber gjennom sine organisasjoner. For eksempel NHO: "- Dette er betydelig inngrep i etablerte immatrielle rettigheter for de berørte bedrifter, skrev direktør i NHO, Petter Haas Brubakk, til departementet ifølge Finansavisen"

Saken oppsummerer at det er flere på nei-siden (bransjesiden) og en rekke helserelaterte instanser på ja-siden - altså ja til å regulere tobakkspakninger.

Forbrukerinteressene representeres altså gjennom disse, og gjennom de signaler man sender gjennom forbruk. Mange synes tobakk er en kynisk bransje. I fattige land er dette mer uregulert. Røyk er i ferd med å bli de fattiges problem, og det har vært hovedsakelig et problem som tar liv av menn, tre av fire røykedødsfall var menn ifølge en studie publisert i det prestisjefylte legetidsskriftet The Lancet.

Det er interessant å merke seg at påvirkning av politikk og myndigheter også er en egen bransje. Flere profilerte politikere har "byttet side" i forhold til dette, ved å starte og jobbe for nettopp denne bransjen etter sin politiske karriere, og erfarne næringslivsfolk, profilerte journalister med flere. Så det er en bransje med kunnskap og gjennomslag. De jobber med høringer som dette og med påvirkning av de politiske myndigheter og opinionen - indirekte den enkelte altså, gjennom omtale i media.

Det er videre interessant å merke seg at det skjer ting i bransjen i forhold til etikk, kan vi lese i en artikkel i Kampanje. Noen bransjer er klassifisert som "Fy-bransjer". For bransjens anseelse er det bra. Men det viser også at det foregår et spill i politikkens kulisser. Et spill som er betalt - og som dreier seg om omsetning - stor omsetning - eller ikke. På den andre siden helse. Det er et spill om liv og død og kroner.

Personlig er jeg lite begeistret for at NHO - næringslivets hovedorganisasjon - velger den siden de gjør i en sak som dette. Men det er nå mitt syn.

Dette må enhver vurdere selv...