Hvilken rolle spiller et valg?

Valg - Bilde lånt fra www.trondheim.kommune.no

Valgets resultater går opp for oss i disse dager. Noen jubler og gleder seg, andre slikker sin sårede stolthet på vegne av sitt parti - og korser seg over hvordan dette skal gå... Sånn er det alltid. Ihvertfall om det blir en endring.

Nytt i år er Arbeiderpartiets suksess og veksten av Miljøpartiet de grønne. I tillegg er det noen oppsiktsvekkende resultater her og der rundt omkring, basert på lokale forhold - gode folk mange har tro på, protest mot makthavere, lokalt viktige saker som ulike grupperinger har truffet eller bommet på. Forklaringene på politiske endringer kan være mange.

Men hvilken rolle spiller et valg egentlig? - Hva betyr det for dem som skal drive markedsføring - det er jo gjerne det som er fokus inne på denne bloggen. Her er det ikke så politisk, men de politiske betingelsene - de er viktige i en situasjonsforståelse. Og det er grunnlaget for en markedsplan. Øverst - først. Situasjonsanalysen danner grunnlag for hvilke målsetninger man kan eller bør stille seg, som så danner grunnlaget for en retning - en strategi - en "sånn tror vi at vi kan lykkes"-plan.

Og hva sier årets valg? Litt tidlig å si. Men allerede i går kunne vi lese at ledende økonomer i landet prøver å forutse hvilke effekter dette vil ha på sikt. Hva betyr det for hva som vil bli lov? Hva betyr det i form av innstramninger eller satsinger på ulike sektorer. Hvilken optimisme vil spres - eller pessimisme? Vil dette bidra til økt sysselsetting, eller vil arbeidsledigheten øke? Blir folk mer forsiktige av dette, og struper sitt forbruk? Eller vil etterspørselen øke? Vil folk kunne reise like mye som før? Vil forbruket dreie over på mer miljøbevisste produkter? Denne type endringer vil kunne være interessante å vurdere.

Økonomene er mest spent på hvilke makroøkonomiske endringer som kommer ut av dette, leser vi i en sak på e24.no. Det betyr altså de overordnede økonomiske strømninger i landet. Landets økonomi. Vil det bli oppgangstid og satsingslyst eller vil folk ikke tørre satse penger, og det blir dårlige tider i økonomien. Som sådan er ikke dette valget avgjørende, siden det er et lokalvalg. Men det viser noen endringer i folks politiske holdninger, som vil kunne påvirke neste valg, og det er et Stortingsvalg, og dermed av større betydning for styringen i landet. I tillegg kan det være med å prege optimisme eller tilbakeholdenhet.

Tradisjonelt har det vært slik at eiersiden i næringslivet har tatt et blåere valg som positivt, mens ansattsiden i det samme næringslivet har ønsket et rødere resultat. Uansett hva man synes så er det også generelt gunstig med forutsigbarhet - altså lite brå endringer, og like vilkår for forretningsdrift. I det politiske ordskiftet har også beskatning av arbeidende kapital vært et tema. Altså om man må betale skatt for verdien av maskiner og bygninger man bruker i virksomheten. Hvor mye skatt vi tåler totalt sett har også vært et tema. For skatt betales av lønn, og lønn betales av arbeidsgiver. Mer skatt blir derfor dyrere arbeidskraft.

Reguleringer er også noe som har vært et tema i denne valgkampen. Det har vært tema om butikker skal ha åpent på søndager, og forbud eller ikke i forhold til bilkjøring, scooterkjøring og ståhjuling er eksempler på ting som er av interesse for næringsdrivende, hvis man driver innenfor bransjen. Likeledes etter hvilke prinsipper avgifter legges. Sånn sett følger folk med på både valg og på politiske signaler som sendes gjennom statsbudsjettet som snart legges fram.

Situasjonsanalyse som dette er noe bedrifter av en viss størrelse gjør, og den utfyller SWOT-analysen som er en litt annen analysestruktur. SWOT-analysen ser på egne styrker og svakheter og på muligheter og trusler i omgivelsene, fra nåtid til framtid.

En politisk analyse følger ofte stikkordene PESTEL - den ser på Politiske, Økonomiske (economic på engelsk), Sosiale, Teknologiske, Økologiske (ecological på engelsk) og Juridiske (Legal på engelsk) forhold. PESTEL er dermed en litt mer overblikk-variant av situasjonsanalysen, som utdyper den eksterne biten i SWOT, nemlig de to siste -  Oportunities (muliheter) og Trusler i omgivelsene - forhold vi i lavere grad har kontroll med enn vår interne situasjon.

Og nå har analysene startet - interessant - prøv du også!