Hva skal i do?

Trondheim kommune har en kampanje på gang for tiden. Det handler om hva som skal i do, og hva som ikke skal dit. 

Kampanjen består av 40 dekorerte kumlokk, som har plakaten du kan se på bildet - på ulike steder i byen.

I tillegg finnes beskrivelse av kampanjen på sine nettsider, under dovettkampanje på kumlokk. Flere har lag ut bilder på Facebook av disse. Også Trondheim kommune har lagt ut nyheten på sin facebookside, og i skrivende stund fått 41 likes på det.

Kampanjen er fargesterk og direkte, har et lettfattelig budskap. Men virker det? Hvordan kan man vite noe om det egentlig?

Kampanjen har et mål om å gjøre om på folks atferd. Holdninger virker sterkt styrende på den bevisste delen av handlingene våre, og også - kanskje i enda sterkere grad på våre ubevisste handlinger. De handlingene som er automatisert, og som vi gjør uten å tenke fra gang til gang. Det vil si, vi tenker, men vi gjør det på en forenklet måte. "Så gjør vi så"-måte om man kan kalle det for det. Du forstår situasjonen og gjør som man bruker å gjøre. Og det er det. Og så er sannsynligheten enda større for at du gjør det på samme måte neste gang. Fordi du har en erfaring om at det gikk greit, også denne gang.

Våre handlinger styres av holdninger. Da er det interessant å se hva holdninger består av, for veien til å påvirke holdningene går gjennom bestanddelene. Holdninger består av tre ting:

- Våre kunnskaper (kognitivt, oppfatninger om hvordan ting er)
- Våre følelser (om du har en bra eller dårlig følelse for noe)
- Våre handlinger (og handlinger du har foretatt)

Vi beskytter holdningselementene våre, rett og slett fordi vi har dem - og må jo ha rett, ellers ville vi jo tatt feil, og det gjør vi vel ikke... Dermed er det motstand i oss hvis noen skal påvirke holdningene. Unntaket kan være hvis vi får nye opplysninger som ikke truer de vi allerede har. Kanskje det gjelder denne kampanjen. Hvis du kan si - oj, det visste jeg ikke. Takk for opplysningen. Da truer ikke den nye kunnskapen gammel kunnskapen. I tillegg er det en slesk smilende rotte her. Direkte språk. Følelsene av noe ekkelt som ikke trenger å bli eklere av rotter. En lettdemonisert rotte som er klar til å plage bidrar kanskje følelsesmessig? Så da blir spørsmålet er det nok til at folk er villig til å endre sin atferd? Hvor skal vi da gjøre av fettet, hvis vi ikke har sett en rotte hjemme hos oss??? Går neste saus som skal helles ut i do eller finner vi en annen løsning? Ikke godt å si. Ingen ser deg. Det er veldig greit og raskt - svusjh - så er den fete sausen borte - hos rottene nedi der, men ikke her tenker du kanskje? Kvitt problemet med sausen. Takk tenker rottene da, skal vi tro reklamen. Du er i ferd med å få et problem i stedet.

Alt i alt - ikke godt å vite om kampanjen virker. Det vil vise seg etterhvert - når renovatørene måler fettmengden i rørene. Husker vi eller glemmer vi et slikt budskap? Og er det sterkt nok? Er de nye kunnskapene om rottene nok til å slå ut i handling? Ikke godt å vite. Trolig ville noe som i sterkere grad angrep handlingene våre vært mer effektivt. Bøter for fett om man fikk til det. Men det ville kreve noe mer rent teknisk.

I tillegg så spørs det om spredningen er god nok. Kampanjen vil selvsagt bare virke på dem som ser dem - pluss indirekte effekter. Hvis noen i ditt nettverk synes det er uakseptabelt å skylle ned matrester og fett, så virker det kanskje litt bedre?

Og så spørs det hvor lenge vi husker det? Den som lever får se hvordan det går med rottebestanden. Jeg har ihvertfall tenkt å la meg påvirke av dette.

Hva med deg? - er du en rottemater?