mandag 29. januar 2018

Oppmyking av hva som er lov?

Markedsføringsloven setter grenser for hva som er lov i markedsføringen. Den setter standarder for hvordan markedsføring skal gjennomføres på rett og rimelig vis.

Forbrukertilsynet (tidligere Forbrukerombudet) følger med at blant annet markedsføringsloven følges. Hvis de mener at den ikke gjør det, kan de påtale det, gå i dialog med de som står bak og til og med reagere med økonomiske sanksjoner.

En av dem tilsynet har reagert mot er XXL - varehusene som selger sportsutstyr altså, kan vi lese om i en sak på e24. De mener at markedsføringen deres ikke har vært sannferdig, fordi de markedsfører at de har "salg" altså reduserte priser og refererer til en førpris som tilsynet ikke mener er reell.

Førprisen de viser til er nemlig den førprisen de som ikke er medlem av kundeklubben må betale. Det er ingen heksekunst å melde seg inn akkurat, og dermed er ikke dette akkurat den normale prisen en kunde vil betale. Skulle du derimot si "jeg vil ikke være med i en klubb" så må du betale en god del mer. Det er denne prisen sikkert ikke mange betaler, som legges til grunn.

Poenget er sikkert det at hvis XXL kan dokumentere at noen faktisk har betalt dette, så er det rett. Markedsrådet som er det domsstolsliknende organet for loven kom fram til at vedtaket måtte anses ugyldig på grunn av feil rettsanvendelse og opphevet dette.

Så vanlig kundeklubber har blitt så er vel de fleste med i en hel haug av disse. En og annen er ikke det, og den prisen den forbrukeren betaler er den du får tilbud i forhold til. Så vet du det.  Og det vet næringslivet også, som fortsetter med sine "nær sannheten"-begreper. Ikke bra, men heller ikke ulovlig, og for noen er dette åpenbart nok.

Tilbud er altså ikke nødvendigvis så veldig tilbud

fredag 26. januar 2018

Tings betydning

I markedsføringen foregår ting etter en plan. Man prøver å få til det. Ikke fordi en plan i seg selv er spesielt morsomt, men fordi hvis man planlegger litt systematisk så husker man på ting, og man blir mer bevisst hva man prøver å få til, og man husker bedre på trinn man må innom. Planmessighet øker sjansen for effektivitet.

Det er et mål å bli opptatt av å gjøre de tingene som virker best. For å gjøre det må man både kjenne til hva som påvirker en i omgivelsene og inn i fremtiden. Vet en noe om det, så kan målsetningene man setter for markedsføringen også bli mer realistiske.

Som du ser av modellen foregår ting i en rekkefølge - først tar man en runde med situasjonsanalyse - hva er vi god på, hvor sliter vi? Deretter ser man ut og fram - mot framtiden og mot eksterne forhold som får betydning for oss. Der kan man også få tidlig øye på ting som kan bli muligheter.

Når man er ferdig med denne prosessen bør man ha noen idéer om viktigste forhold for oss å passe oss for og satse på å utnytte. Det er målet med situasjonsanalysen. Se ting tidlig så man kan utnytte det, unngå det, forebygge det eller ta hensyn til det.

Et godt eksempel på forhold som kan påvirke en virksomhet kan du lese i denne lenken. Det handler om Norwegian, flyselskapet til Bjørn Kjos altså. De opplever at dollaren har blitt billigere i det siste. Det vil si at norske kroner blir mer verdt, fordi du får flere dollar pr sum du har av norske kroner. Hvilken effekt vil dette ha?

Som du kan lese i saken har det flere konsekvenser for Norwegian - de betaler deler av kostnadene sine i dollar - avgifter for å få lov til å lande, bakkeservice til sine fly og litt av hvert i dollar. Gunstig når dollaren blir billigere. En annen effekt som ikke er like gunstig er prisen på drivstoff. Drivstoff har steget i pris, som en effekt av dollarprisen. Norwegian har trolig sett dette og sikret seg avtaler om drivstoffinnkjøp til gunstigere pris.

Slik er det altså mulig å forutse og forebygge endringer som kommer, og som man i og for seg ikke kan forebygge. Og dermed kan selskapet være mer i forkant i priskonkurransen - for de og andre selskap må selvsagt skru opp prisen når kostnadene stiger. De som kan gjøre det sist vinner kanskje en del på det. Det er igjen avhengig av planlegging, og evne til å se hva som kommer i omgivelsene tidlig.

Situasjonsanalyse. Noe man altså gjør først i markedsføringen - men merk at det går piler tilbake til det. Man gjør det igjen og igjen, situasjonsanalyse altså. For å kunne justere det man gjør i markedsføringen. Hvor ofte er avhengig av type firma, type bransje og om hvor stabile omgivelsene og konkurransen er. Er det mye endringer og sterk konkurranse må man kanskje gjøre situasjonsanalyser til et daglig gjøremål - driver man et mindre foretak i roligere omgivelser holder det kanskje at man tar et overblikk på slike ting en gang i blant, når man skal revidere markedsplanen eller når noe skjer.

Når og hvordan man skal gjennomføre situasjonsanalyse er noe man bør tenke gjennom...