Reklame til de som vil ha det

Det finnes apper for nær sagt alt. Også for reklame. Noen vil ikke ha reklame, og henger lapp på postkassa om det, men noen vil ha det - kanskje digitalt?

Et par danske noenogtjueåringer har jobbet med denne idéen noen år nå. De har i Norge appene Mattilbud og ShopGun, hvor de samler digitale tilbudsaviser i en app. Så slipper du papiret, og så kan du hente det når du trenger. Du kan lese guttas egne omtale på sidene deres.

Innen markedsføringen er det ellers en utfordring om man skal dytte eller tilby, inbound eller outbound marketing kalles det gjerne. Lokk leseren til åtet eller dytt det foran leseren. Det er ikke vanskelig å tenke seg at det man selv oppsøker er mest effektivt kanskje. Kanskje! Man bør alltid spørre seg - er det det. Tror vi det, eller vet vi det?

Det henger også sammen med hvordan man gjør det. Det er også mer effektivt å la folk oppfatte at de kan sikre seg noe ved å være rask, lur og informert før andre - heller enn å la dem begeistres av enda et tilbud i denne verden av tilbud. Innen psykologien kalles dette for innramming - man rammer inn opplevelser. En slags "hva er dette"-refleks. Er det en mulighet til å tape en mulighet eller er det bare enda en mulighet for å få noe? Muligheten for å tape noe er mye mer handlingsdrivende. Vi passer på det vi har med mye større energi enn vi bruker på å finne nye muligheter. Dette utnytter mange i markedsføringen.

Så hva som virker av reklame er ikke godt å si. Den som driver med det bør derfor hele tiden prøve og lære å bli bedre. Samle inn erfaringer på hva som virket. For reklame koster, uansett hvordan man gjør det.

Ellers er det forskjell på reklame, og det er forskjell på folk. Noen reklamer har salg som målsetting, andre har oppmerksomhet og merkevarebygging, profilering og posisjonering som hensikt. Denne type reklame er det vanskeligere å tenke seg en slik app for. For denne typen reklame trenger en kontekst - en omgivelsesramme som passer. Den lar seg ikke prakke på. Den er avhengig av folk og rollemodeller som kjendiser eller forbilder. Eller omgivelser man søker til. Den type ting.

Folk er også forskjellig. Noen bruker mer energi enn andre på å studere tilbud. Noen trenger mer enn andre å tenke på denne type ting. Andre vil ikke bruke tid på sånt. Det kan være avhengig av personlige forhold eller situasjonen man er i. Hvor god råd man har, hvor mye ledig tid man har, og hvor glad man er i å tenke gjennom ting. Noen trenger orden og strukturer, forutsigbarhet. Andre ikke. Vi er forskjellige.

For markedsføreren er det viktig å finne fram til hva som virker - godt nok. Slik at man har en målgruppe stor nok til å tjene penger.

Erfaring kan være gull verdt. Men den kommer ikke av seg selv, man må samle den.

Het bærekraft

Bærekraft er et "in begrep". Et buzzword. Noe som snakkes om av mange. Det er et begrep du må ta hensyn til, men vær litt forsiktig med å bruke om deg selv. Faren for å bli fersket er tilstede. Og blir du tatt i omtrentligheter og bløff virker det mot sin hensikt.

Hva er egentlig bærekraft? Gro Harlem Brundtland ledet en kommisjon som allerede i 1987 la fram en kommisjon hvor begrepet "Substainable Development" dukket opp - utvikling som fører til fortsettelse eller - bærekraftig utvikling. Utvikling og vekst kan i seg selv være et dilemma, for mens markedsførerne ofte jobber med vekst, så er vekst i forbruk et av problemene. Vi må nok dempe veksten. Og det er lett å si for oss som allerede har tatt det som er av vekst i vår del av verden.

Hvor bærekraftig er en organisasjon som prøver å selge noe? - For å svare på det må man kanskje se på hva bærekraft omfatter. Det er vanlig å ta med klima og miljø, økonomi og sosiale forhold som hoveddimensjoner man må tenke på. FN har definert de 17 bærekraftsmålene som områder som må tas hensyn til for å finne løsninger som framtiden tåler. Mange og på et nivå som nok ligger over den enkelte markedsfører. Men ikke over å bry seg om.

Videre er det hvilke hensyn man tar. Hvis man utvikler teknologi som fører til utskifting til mer miljøvennlighet, så er man kanskje inne på noe?

I denne saken fra kampanje.com kan du lese om at bærekraft i alle fall ikke er same shit, new wrapping. Har du ikke stort å komme med, hjelper ikke fiks kommunikasjon. De sammenligner med når Byggmakker kom med kampanjen "la oss inspirere deg". Hvis du tok turen til en Byggmakkerbutikk fant du bare stabler med materialer, som før. Kanskje ikke så rart, men de lovte altså inspirasjon...

Slik kan det bli med bærekraft. Det må være der, det må etterleves og menes. Og det er en rekke felter man må ta hensyn til. Og tilsynet er deg og meg. Forbrukerne. Og vi - de og alle er følsomme for "bullshit". Bærekraft er innhold, ikke pynt.

Men så til det bra: Forbrukerne vil ha det. Så det er et marked der ute som ønsker godt for jorda og menneskeheten, og som er villige til å velge den som bidrar til det fremfor den som ikke gjør det.

Vi lever i en spennende tid, hvor det vil vise seg hvor stor endring massene er villig til å gjøre på sin atferd. For at vi i den rike delen må endre oss, det er nokså sikkert.

Og den som driver med markedsføring, den må tilpasse sin virksomhet til det - alltid!

Markedsføring uten lov

Bilde lånt fra saken på NRK.

Denne sommeren har vært preget av litt av hvert av markedsføring. I alle fall hvis du har øynene med deg - noe de fleste har, men poenget er å bruke dem... Og reflektere over det man ser. Man kan lære mye markedsføring av å følge med og tenke seg om.

Jeg tenker særlig på et par ting. Elektriske sparkesykler er det ene. Her i Trondheim har det vært en sak om disse sparkesyklene som slenger rundt. Hvor miljøvennlig de er har vært en greie, hvor dyre de er å bruke har vært en greie. Men også at de har startet med å plassere dem ut uten noen form for samtykke. Kan man det? Nei mener kommunen. Du kan lese om foretaket som måtte stoppe nyansettelser når "sjokkmeldingen" kom her.

Hvis man setter i gang uten å spørre noen kalles det å ta seg til rette. Begrepet benyttes sjelden i positiv forstand, men i markedsføringen kommer man tidvis borti problemstillinger som dette. Har man lov? Hvem bestemmer over fellesområder egentlig? Hvordan vil vi ha det som samfunn og hva kan man som markedsfører gjøre? Det er lover som regulerer dette på noen områder, som lover om produktansvar, rettigheter til åndsverk og varemerker. Men så er det i tillegg et område som ikke lover regulerer like klart. Av dette er hvem har rett til å utnytte et forretningspotensiale som dette? Hvis kommunen er ansvarlig så må det kanskje konkurranseutsettes som et innkjøp? Blir spennende å følge videre.

Et annet eksempel på markedsføring i "allmenning" om man skal kalle det for det, fellesområdene, kan vi se i Oslo. Det er NRK som bringer saken, om en konkurrent av dem HBO som markedsfører  den nye serien «Beforeigners» premiere. "Serien med blant annet Nicolai Cleve Broch og Agnes Kittelsen på rollelisten er tidenes første norske serie fra strømmegiganten" leser vi.

Her har altså smarte markedsførere "tagget" i støv og skitt, ved å vaske inn sitt budskap med sjablonger. Ikke varig, men det trenger det ikke å være. Ødelegger ikke, annet enn å gi et uryddig og påtrengende budskap i noe som ikke var tenkt å ha slikt. Er det greit? Det må markedsførere tenke gjennom. Inniblant tankene om hvorvidt det blir sett, om det vil virke, om det vil lønne seg og om det er andre ting som er lurere å gjøre. De sparer seg penger til å leie medium i hvert fall. Skulle de vært like synlig i felles områder måtte de antakelig kjøpt plass og laget materiell til JCDecaux eller Clear channel, eller noen andre som selger dette til en nokså høy pris. At man prøver å finne billigere løsninger er derfor ikke dumt - hvis det er greit. Er det det?

Det må man vurdere.