Mannen som trumfet meningsmålingene

Meningsmålinger er vanskelige. Interessant nok er det de samme problemstillingene man strir med med markedsundersøkelser. De forteller ikke alltid sannheten. Før valget i USA i 2016 forutså man at Hillary Clinton skulle bli den første kvinnelige president i USA. Det stemte ikke. Metodene slo feil.

Hva de bommet på var trolig litt av hvert. De som svarte var i overvekt demokrater, ikke republikanere. Republikanerne var vanskeligere å få tak i og mindre villige til å svare. Dermed ble heller ikke målingene rett.

Da er det fristende å vende blikket til andre. Kan Big data fortelle oss noe som er sannere enn markedsundersøkelsene kan? 

I omtalen av boken "Everybody lies" (se kilde under) skrives noe slikt som følgende: "I internett-søk bekjenner folk imidlertid sannheten. Uansett, morsom og alltid overraskende utforsker Everybody Lies om hvordan denne enorme samlingen av data, enestående i menneskets historie, kunne være den viktigste som noensinne er samlet inn. Det gir forbløffende innsikt i menneskets psyke, og avslører de skjevhetene som er dypt innebygd i oss, spørsmålene vi er redde for å stille som kan være avgjørende for vårt velvære, og informasjonen vi kan bruke for å endre kulturen til det bedre." (oversatt fra Arks nettsider om boken)

Veldig positiv, nærmest så positiv at man kunne komme til å tro at denne metoden å samle inn data på ikke trenger noen metodediskusjon - det er liksom bare å stole på den? Det stemmer naturligvis ikke. 

Det er det jeg vil nyansere i denne saken, med professor Bela Stantic ved Griffith University i Queensland i Australia. Han er leder ved “Big Data and Smart Analytics” Lab ved samme lærested. Han forutså ved hjelp av Big Data både at Trump ville vinne i 2016, og han forutså britenes Brexit, som ledet til utmelding av EU. Altså - man antar vel at denne karen har rett?

Før årets amerikanske valg fastslo han at Trump ville vinne og få 270-280 valgmenn. Vel, nå vet vi at Biden vant. Han fikk 306 valgmenn, 80,9 millioner stemmer og 51,3%. Trump fikk 232 valgmenn, 74,1 millioner stemmer og 46,9% av stemmene. Stantic og hans metoder slo like feil som meningsmålingene gjorde ved 2016-valget. Så vet vi det. Det er alltid en fordel med å vente med å spå til etterpå...

Det skal ikke mer enn ett feilskjær til for å avkrefte at denne karen ikke har perfekte metoder som er bedre enn markedsundersøkelser.

Absolutt noe å ha i bakhodet. Man må alltid være skeptisk til hvordan ting er gjort, skal man basere videre beslutninger på dem. Det er lett å påstå noe, som flere nå gjør om Big Data, altså informasjon hentet inn fra trafikk og hendelser på nettet. 

Interessant er det ihvertfall.

Kilde: Seth Stephens-Davidowitz, "everybody lies", Bloomsbury Publishing,  London/New York, 2017

Eksamenstips

Bill Wattersons Tommy - Eksamen i ML?

Eksamen nærmer seg for mange. Jeg har rettet gjennom noen heldagsprøver i markedsføring og ledelse 2, og tar med noen tips til ting å gjøre eller ikke gjøre her.

Samtidig ønsker jeg til lykke med jobbingen fram mot eksamen for de som har vært heldige eller uheldige og blitt trukket ut.

Struktur
Først til jobben en sensor har; Sensor i skriftlig har kanskje 200 besvarelser som skal leses gjennom på kort tid og utover kvelder. Hjelp sensor med å holde humøret oppe.

Det kan du gjøre med å strukturere og gjøre besvarelsen lett leselig. En god måte å gjøre det på er å lage en disposisjon, og gjerne en liten innholdsoversikt om det blir noen sider. Men pass på å ikke bruke for mye tid på det.

Ta hvert enkelt spørsmål og lag en liste med stikkord om hva du bør skrive. Lag også en oversikt over hvilke modeller du skal bruke til ulike stikkord elles spørsmål. Da blir også skrivingen lettere og blir mer logisk, enn om du skriver hva du kommer på mens du skriver. Det reduserer også sjansen for å glemme viktige ting.

Skrivefeil
Tekstbehandlere har stavekontroll. Bruk den! - særlig hvis du har ledig tid er det ingen unnskyldning for ikke å se over feilskriving.

Ikke vær generell
Uttalelser som at "det er viktig å ha god markedsføring" oser av mangel på presisjon, og er et tegn på usikkerhet egentlig. Ikke fortell sensor at "god distribusjon eller kommunikasjon er lurt", eller at man må finne "den rette prisen" - det vet sensor.

Alt bør heller være godt enn dårlig i alle sammenhenger, selvsagt. Jobben din på eksamen er å beskrive hva som gjør markedsføringen god eller rett, og begrunne det. Komme med konkrete råd som du har begrunnet. Tenk at det du skriver skal være nyttig for noen som råd.

Bruk ikke begreper du ikke behersker. Feil bruk av fagbegreper forteller også noe om kompetanse.

Besvar spørsmål
Les gjennom spørsmål. Etter å ha skrevet svaret ditt, les det igjen, og still deg spørsmålet; "Har jeg svart på alt som spørres om?" Ofte har spørsmål flere ledd. Du kan spørres om hvilke valg man har og så bes du kanskje om å lage en liten plan eller strategi. Da må du gjøre alt. Sensor har ikke noe valg annet enn å anta at du ikke vet det du ikke har svart på.

Disponer tid
Gå gjennom spørsmålene, og sørg for å svare på alt. Ikke skriv deg helt bort på de to / tre første spørsmålene, for så å ikke rekke de(t) siste. Igjen - sensor må da anta at det du ikke har svart vet du ingenting om.

Du skal ikke skrive et bestemt antall sider. Du skal svare på eksamenen. Ofte blir det noen sider om du kan mye, men sensor gir ikke poeng for lengde.

Bruk kilder - oppgi dem rett
Hvis du siterer noen - vær redelig med det. Ikke klipp og lim det du eller andre har levert før. Gir besvarelsen din utslag på plagiatkontroll er dette plagiat - lureri. Dette kan unngås enkelt ved å bruke egne ord og formuleringer, og ved å være redelig på å sitere. Noen sitater kan gjøre en tekst bedre, og vise at du kan finne fram i faget.

Når du bruker kilder - vær spesifikk! Eksempelvis snl.no er et nettsted med mye informasjon, det er ikke en kilde. Heller ikke nettadressen til bloggen her er noen kilde, det er adressen til en blogg. Vis til en konkret sak, og dato hvis det er nettartikler, forfatter, tittel og årstall for bok. Er du i tvil om hvordan, sett deg inn i det på forhånd.

Bruk modeller og sitater
Bruk modeller der du har bruk for dem - hvis du har bruk for dem, og bare da. Hvis du setter inn en modell som du ikke bruker i argumentasjonen din så er det pynting med modeller - modelldropping kaller noen det. Ikke bra! Viser at du ikke skjønner hvordan modellen skal brukes eller klarer å bruke den i argumentasjon eller resonnementer. Det samme gjelder sitater. Bruk det kun dersom du har nytte av det. Verken modeller eller sitater er pynt.

Møt forberedt
Du har forberedelsedel. Det betyr at du forventes å ha satt deg inn i tema og bransje / produkt. Gjør du ikke det, forteller det noe om hvordan du klarer å nyttiggjøre deg faget. Det finnes mye stoff om bransjer og om firmaer. Samle sammen det. Prøv å sette deg inn i hvordan bransjen fungerer. Tall og statistikk kan være til hjelp. Kjennskap til konkurranseforhold og priser kan skaffes i forkant av eksamen. Du kan samle inn eksempler som du kan bruke. Men da må du vite hvor du har det, og ikke bruke tid på eksamen på å finne det igjen.

Du kan også lage deg en bank med modeller du kan bruke om du får bruk for dem. På eksamen må du ikke bruke ting på slikt. Det kan og bør være ferdig da.

Det er også selvsagt slik at alt du har med deg av utstyr må være klart. Lad opp pc på forhånd, kjør oppdateringer og installer og prøv ut alt, før eksamen. Du må ha med det du skal ha, og ikke med ting du ikke har lov til. Følg regelverk og møt opplagt i god tid. Ha med mat og drikke. Her skal det jobbes...

Kompetansenivåer
Sensorenes jobb er å beskrive nivået på det du leverer. De ser det du har skrevet. Bare det. De gjetter ikke hva du ellers kan. De leser det du har skrevet. Skriv så enkelt som mulig. Vis at du kan bruke begreper og tanker fra faget til eksempelet som eksamensoppgaven er.

Under her har jeg forsøkt å gjengi hva som kan være kjennetegn på kunnskapsnivåene. Disse finner du beskrevet i den såkalte vurderingsforskriften §3-4.

Karakteren 1 er svært lavt faglig nivå eller faglig verdiløst. Usammenhengende, feil eller rotete, og svært mangelfullt. Får du det må du ta faget på nytt for å bestå.

Har du et lavt kunnskapsnivå  (karakteren 2) vil oppgaven din være preget av opplisting og gjengivelse av ting som har noe med saken å gjøre, halvgode eller lite relevante eksempler. Generelle vurderinger og ofte lite brukbare faglige råd. Av og til urealistiske forslag om annonser eller TV-reklamer som ikke er godt begrunnet. Slike ting er typiske. Men selv lav kompetanse er noe kompetanse som du kan bestå faget med.

Har du et middels kunnskapsnivå (karakter 3 og 4) vil du ha med mer. Du klarer å sette teori inn i situasjonen. Du har noen vurderinger. Du klarer å bruke rette begreper om ting med en bedre presisjon, og du kommer med tiltak og planer med en del fornuft. Realismen kan være ganske god. Du har begrunnelser og fornuft i vurderinger.

Har du et høyt kunnskapsnivå (karakter 5 og 6) viser du høy grad av selvstendig tenking. Du bruker teorier og begreper på en god måte, du viser at du klarer å bruke faget til nyttige vurderinger til problemstillingen, og du ser ulike sider. Du trekker oftest paralleller til andre deler av stoffet i faget, har eksempler og tall, og viser at du skjønner bransje. Du ser fordeler og ulemper med ting. Du vurderer dine egne tanker kritisk og kommer med mer enn hallelujastemning. Refleksjon. Du har orden og struktur og alt på plass av kilder og - du har kilder.-. Du demonstrerer at dette har du satt deg inn i, slik en som behersker faget gjør.

Sensor ser etter hvilket nivå du er på, tegn som viser det. Man ser ikke etter feil, men etter tegn. du må gi disse gjennom hva du skriver, etter ditt mål for faget og det du får til.

Lykke til på eksamen!

Kildebruk

Bilde lånt fra Universitetsavisa, Foto: Kristoffer Furberg

Slå opp på ordet "plagiering"  -  og du finner beskrevet at plagiering er fusk - juks altså. Hva betyr det egentlig? Plagiering er fra det latinske ordet plagiare - det betyr "røve mennesker". Å etterligne eller kopiere noen annens åndsverk er en annen beskrivelse.

Plagiering er altså å skrive noe som noen andre har skrevet, for så å late som om du kom på det. Dette her da, er det plagiering? Det er jo folk som har skrevet om dette før. Svaret er nei. Jeg skriver om alminnelig kjente ting. Det er lov. Det at andre også har gjort det er så, det gjør ikke at jeg skriver om det til plagiering. Men hvis jeg tar med et avsnitt som jeg skriver av, eller klipper og limer det inn i min tekst, så "røver" jeg andres arbeid. Dette ordnes enkelt med å si at jeg har hentet det fra den, ved å oppgi kilden. Dermed vil jeg også vise at jeg kan finne interessant og viktig stoff. Det vil si hvis kilden er god. Du kan finne en liten artikkel om kildekritikk på snl.no sine sider om det (https://snl.no/kildekritikk, 23.5.2018) som ville være en måte å oppgi kilden.

Her er det i tillegg en lenke du kan trykke på og lese. Det bør du. Som du kan se handler kildekritikk om kvalitet og relevans. Er det troverdig informasjon. Har det hatt muligheten til å bli motsagt, er gjerne et kriterium som brukes på dette. Eller at det ikke er skrevet fordi noen har noe å tjene på det. Hvis det har tålt offentlighetens lys og etablert seg som sant, og det er aktuelt for det du skal belyse, så er det gjerne en bra kilde. I våre dager vil man eksempelvis ofte se at det står "annonsørfinansiert innhold" over noe. Da faller troverdigheten som en sten. Da er det er ikke skrevet for å opplyse allmennheten, men er skrevet for et mål i en markedsføringsplan.

Hvordan oppgir man så en kilde?
Ikke godt å si - det finnes ulike standarder for det, som avhenger av fagområde. Ikke alt finnes det definitive sannheter om. Men det finnes standarder. Et nettsted som kaller seg kildekompasset har en del nyttig informasjon. De refererer til APA standarden. Dette er en standard som har sitt utspring i American Psychological Assosiation, og gir retningslinjer for hvordan man kan gjøre det på en ryddig måte. Det er to ting egentlig - hvordan man angir det der man bruker noe (en kilde) og oppgir det i en referanseliste bakerst i det man skriver om.

Hva har dette med faget markedsføring og ledelse å gjøre da? - enkelt å svare på. Nemlig kompetansemålet du finner i læreplanen:

• innhente, vurdere og bruke kilder på en relevant og etterprøvbar måte

Ikke dum deg ut på det - for det er slik en som leser det vil oppfatte det hvis du ikke er nøye med slikt. Leseren kan være sensor, som sitter og leser din besvarelse, og da er det ekstra dumt.

Synes du ikke? Lett å unngå!

Framtidsrettede ord...

Bilde lånt fra talerlisten.no/profil/elin-norve/

Skal du "stick to the future", må du kjenne "the right words" - buzzwords altså. Bruke dem med stor selvfølgelighet, og du må "ha dem under huden". I mindset'et altså. Og det er det de- the millienials - har inne. Og de som ikke tar dette seriøst vil slite med å få positiv trippel bunnlinje. Dere har erfaringen, vi forstår fremtiden. Så det!

Omtrent slik kan man oppfatte budskapet til den unge begeistrede gründeren  Elin Nørve i lederutviklingsprogrammet Future Leaders, som talte til NHO-konferansen i starten av januar. Se det selv. Innslaget kan ses på flere måter, men her på bloggen handler det om å forstå det - oversette ordene som brukes, og kommentere litt. Tenkingen må du stå for selv, og vær kritisk til det du hører - fra meg og fra henne. Tenk selv. Gjør du det er målet med bloggen her oppnådd.

I innlegget er det mye engelsk-norsk - mye buzzwords. Og forskjellen på begreper og buzzwords skal være at de som "har det" er dem som har tankene "under huden". De andre bare prater om det. Det er nemlig forskjell på å uttrykke noe og å etterleve noe.

Det er også grunn til å være klar over at ikke alle buzzwords representerer etablerte og dokumenterte begreper og sannheter, så selv om mange for tiden prater om dem er det ikke nødvendigvis slik at en må sluke det, og er dum hvis man ikke alltid er enig. Sunn skepsis i riktige doser er kanskje litt sunt også?

Å etterleve - og ha under huden - er det Nørve tydeligvis mener kun de yngre gjør. De - altså millennials er framtiden. "Dere" - det vil si de eldre i næringslivet har riktignok erfaringen. Men de eldre er nærmest så mentalt handikappet av å ikke være milliennials at de trenger yngre - og de skal helt inn i styrerommet. De skal være med å bestemme. For yngre folk har til alle tider jobbet i bedrifter, så de finnes der. Men de må vel løftes opp og frem, tas inn i toppen raskere - antar det er det Nørve mener.

Hva betyr så disse nye buzzwordene? - Eller kanskje bare words hvis du ikke bare prater om dem men "har dem under huden".

Trippel bunnlinje - hva er det? Først - bunnlinje: Bunnlinja refererer til en regnskapsoppstilling. En økonomisk oversikt over hvordan det går i firmaet. Bunnlinjen i en resultatoppstilling er overskuddet.

I regnskap er det standarder for hva man tar i hvilken rekkefølge - og det er salgsinntekter først (topplinja) - omsetningen altså. Det man mest direkte prøver å påvirke med markedsføring. Deretter legger man til andre inntekter, om man har det, og så trekker man fra først varekostnad, deretter lønnskostnad, og så alle andre kostnader man måtte ha. Deretter kommer man til overskuddet. Så er det litt skatt av det igjen, og så sitter man igjen med overskuddet etter skatt. Og der dukker bunnlinja opp, nederst. Den enkle forretningsmessige bunnlinja.  Overskuddet - resultatet - så fremt den er positiv (et plusstall).

Hva er så trippel bunnlinje? Jo, når man snakker om trippel bunnlinje så tar man flere hensyn enn det rent finansielle. Man tar også hensyn til oppnådde resultater med og for folk (sosialt ansvar) og med omgivelser (miljø). I tradisjonell økonomisk tenking er jo dette kun kostnader. I mer framtidsrettet tenking er dette del av resultatene. Man ser ikke bare på det økonomiske resultatet men har flere dimensjoner av resultat.

Man har altså flere drivkrefter enn bare det økonomiske. Tradisjonelle økonomer, av en del omtalt som "blåruss" - det var visst ikke så positivt å være yngre før - har ikke denne refleksen, tenker nok en del. De er opplært til å tenke profitt for meg og mitt. De tenker ikke på samfunnet, miljøet og kloden. Og om de gjør det, så er det med et "uff det blir dyrt". Ikke med et "der må vi kunne oppnå noe". Stor forskjell på hvordan man tenker på det.

The millennials er de menneskene som er født rundt millenniet -  tusenårskkiftet. De som er generasjonen som tilhører "den nye vinen" - de som er vokst opp med å tenke slik. De som også har et naturlig forhold til virtuell virkelighet, inkludering og teknologi. De som evner å forholde seg til informasjonsflyt via et utall sosiale plattformer, nettverk og raskt endrede standarder. Det er en underliggende antakelse om at yngre har et annet mindset - en annen tenkemåte enn eldre.  Har de det? Det påstås av noen i populærvitenskapelig litteratur, og i engasjerte taler som dette. Bevisene for dette er nok ikke helt skaffet tilveie enda, for å si det sånn... En Oppgave for psykologien dette?

Men det er tanker som, i en litt nedroet form, ikke er dumme. Forretningsliv handler om mer enn penger. Det handler om "det vi kan stå for". Det handler om mennesker og medarbeidere, og om slike ting som ansvaret for at ikke verdenshavene drukner i plast, at luften er mulig å puste i, at framtidige generasjoner også er del av vurderingene vi gjør. Som markedsførere er vi også mennesker. Vi må ta ansvar for hverandre, finne smartere løsninger - for nå og for fremtiden.

Samtidig er det en utfordring av vi skal  konkurrere. Markedene er mer internasjonale enn før. Man skal konkurrere med andre - og da bør vilkårene være likest mulig. Alle - ikke bare snille nordmenn - må tenke slik. Ellers blir vi snille og utkonkurrerte. Temaene må løftes opp og frem, tas på alvor i alle fora både i Norge og internasjonalt. Slik sett er det fint at det har blitt et buzzword.

Med dette har det halvgamle buzzwordet CSR (Corporate Social Responsibility) blitt erstattet i buzzen med "trippel bunnlinje". Ny tale, ny tid  - det vil nok komme nye begreper som vil bli lansert med tilsvarende begeistring.

Men det er godt at slike tanker er med i vurderingene - Synes du ikke?

Positiv men ikke sulten?

Noen følger strømmen -noen skaper selv...

I en undersøkelse kalt AGER2016 beskrives nordmenn som verdensledende i positiv innstilling til entreprenørskap. Mens resten av Europa i undersøkelsen har et gjennomsnitt på 74 prosent er faktisk så mange som 96 prosent av de spurte nordmennene positive.

Et kjempeutgangspunkt for å få til noe når oljen ikke lengre kan være drivende for den norske økonomien etterhvert, tenker du kanskje. Et helt fabelaktig tall om det stemmer. Jeg kjenner ikke kvaliteten på undersøkelsen, men du kan lese om den, og prøve å danne deg et bilde. Det kan være vanskelig å bedømme hva man skal tro på. Det er en utfordring i vår verden som flommer over av informasjon.

Men saken er altså at de hevder å ha undersøkt 50000 mennesker. Norge kommer godt ut når det gjelder å ha et positivt syn på entreprenørskap. Veldig bra, eller hva?

Men så er det også et men - for det er ikke alle som selv kan tenke seg å bli entreprenører. Selvsagt er det ikke det, men en god del burde man kunne håpe på. Entreprenørene tar utfordringer som kommer, og skaper idéer og jobber. Det er en fordel om folk er villig til det. Hva er det som driver eller hindrer folk i det? Kunnskap kan være noe. Man trenger noe kunnskap. Det er det definitivt mulig å skaffe seg i Norge.  Faget finnes i skolesystemet, og utdanning er gratis. I tillegg finnes gode hjelpere og støtteordninger i fleng.

Hva mer kan hindre? - Folks innstilling i seg selv - om du ikke vil ta det på deg. Sikkerhet i jobb og ordninger ellers kan trekke ned. Hvis du har det godt, og sikkert - hvorfor skulle du da ta det på deg? Kanskje har nordmenn det for bra hvis det er slik at bare et lite mindretall kunne tenke seg å satse på egen verdiskapning? For det er jo ikke alle som kunne tenke seg det som gjør det, så begynner man lavt her, blir det veldig få som gjør det, om de ikke ombestemmer seg.

Eldre er mindre villige enn yngre og kvinner er mindre villige til å starte egen virksomhet enn menn. Kanskje er det kjønnsrolleforventninger oppi dette. Kanskje er det situasjon som gjør. Fra tidligere vet vi at kvinner gjennomsnittlig tjener mindre enn menn i arbeidslivet. Man skulle derfor ikke tro at dette virker dempende på å få til noe selv.

Hva er det egentlig som driver den som starter noe selv? - Det er det sikkert ikke noe enkelt svar på dette. Noen vil tro at ønsket om å bli rik er drivende. Det kan det være, men sjelden er dette et ønske som i seg selv gir noe særlig suksess. Skal du lykkes bør du ha et oppriktig ønske om å få til noe - et mestringsønske, en skapertrang. I tillegg beskrives ofte det at en har tro på egen evne til å få til noe i seg selv som et suksesskriterium. Det er ikke nok i seg selv, men det er en betingelse. Har du ikke tro på det, smitter det over på innsatsen og på andres tro på deg. Men det må baseres på realisme.

Mulighet for å få til noe er også noe man kan si er drivende, og at det man kan få til har verdi nok. Derfor vil det kunne være et problem for landet at vi har det så bra. Da ligger det mindre gevinst i å skape noe. For hvis du skal skape noe så går du glipp av gode ordninger og trygghet. Da må du ha stor tro på at det du kan oppnå er verdt mer og innen rekkevidde å få til.

Det er interessant å følge hvordan Norge utvikler seg på dette feltet. Vi er avhengige av folk som vil være innovatører og nyskapere, både innenfor etablerte bedrifter og innenfor nyetablering av foretak. Vi trenger folk som kan noe, vil noe og tar sjanser på noe.

Kombinerer man det blir det krutt.

Avisene lyver

Aviser - hvor mange leser dem???

Litt tøff overskrift? Ok, la oss si at avisene er upresise. Det var kanskje bedre? Når en kristelig avis som "Vårt Land" skryter av at de har 72000 lesere, så mener de egentlig 61000. 

Høye lesertall er grunnlag for å ta høyere pris for annonser. Og der nærmer vi oss en kjerne i saken. Hva er en annonse egentlig verdt? - Den er verdt dens evne til å skape noe, oftest kroner. Hvor mye dette tilsvarer er meget vanskelig å si, og baserer seg ofte på kvalifisert gjetting. Man antar at man klarer å bli sett og ikke oversett, forstått og ikke misforstått, likt og ikke kuttet ut som irrelevant eller uinteressant. Alle disse antakelsene er litt optimistisk, for å si det forsiktig.

Når man så er optimistisk og satser på egne evner til å bli likt, hva da? Jo da spiller jo antall som forventningsvis ser annonsen en rolle. Og hvor mange er det? Det er det kampanje skriver om, det er jaggu ikke godt å si, for avisene skryter og overdriver. Det er nok ikke så lett å vite. Mna må jo måle det på et slags vis. Og måle noe åpner opp for en rekke feilkilder. Spør noen og de svarer "ja" for folk vil jo stort sett svare positivt... Og de som ikke vil det nekter kanskje å svare. Dermed får du svar av ja-menneskene? Og så bør du jo korrigere for feil i blant de du spør. Spør du godt utdannede mennesker så vil de i større grad svare at de leser aviser. De vil kanskje i større grad svare også? Ikke godt å si, og slike ting må man ta hensyn til hvis man skal undersøke slikt eller bruke data som er samlet inn om slikt.For eksempel hvis du vurderer å bruke en god slump penger på noe slikt som en annonse.

Det er nemlig en del som gjør det.

Syntax terror i marketing i Norge

I markedsføringen er ord og begreper viktige for forståelse.

Av og til dukker et innlegg opp som man er så enig i at man nesten blir glad. Det gjorde det i går. Det handler om at alle trenger et purpose - en mission, et benchmark og en klar tanke om impact mot the millenials - og sånt for å være i "the inner circle". "Fjongord" i markedsføringsbransjen altså.

Velkommen til fagområdet - det vrimler av dem - ordene altså. Direkte "novagiserte" (fornorsket så bokstavtro man får til) ord, som tas rett over i språket. Innen forskerspråk og innenfor utdanningssystemet og innenfor markedsføring - og innenfor management om du vil. Ting høres mer spesielt ut enn de er med litt fjongere ord, de brukes til å skaffe seg overtaket på dem som ennå ikke har lært seg det nyeste nye av de brand-new'e orda i bransjen.

En "hemmelighet" i faget er - det kommer svært få ord som rokker ved de mest grunnleggende forståelser. Derimot kommer det stadig ord for nye trendfenomener i faget, ord som det kan knytte seg nye tekniske muligheter til. Av og til er det ord som en eller annen smarting legger fram på et seminar i en markedsforrening og hvor det nærmest spontant oppstår begeistring og nikkestemning. Ingen vil vel ikke vite - ikke være med, ikke forstå, ikke ha hørt om eller være akterutseilt på den nye bølgen? Språk er makt, og maktmennesker finnes....

Hva gjør vi med dette da? - Følger med. Er interessert og kritisk, og sørger for selv å ha så grundig forståelse som mulig. Les saken selv på kampanje.no. Noen av ordene er "inne" i den forstand at de har kommet for å bli, eksempel "bureau" i reklamebyrå,  noen har ikke det som "content marketing" og "inbound/outbound marketing" - og da må vi forholde oss til dem og tenke oss om.

Det gjør vi! Og av og til humrer vi over de ivrigste nytalerne...

Politi i trøbbel

Foto: Cornelius Poppe, NTB scanpix

Politidirektoratet får så politihatten passer i en rapport fra Sintef. Dårlig ledelse virker demotiverende, noe som er dobbelt ille fordi det senere brukes mot arbeidstakerne.

Det er vg.no som bringer saken.

Hvordan er sammenhengen mellom ledelse og motivasjon egentlig? Det er ihvertfall en sammenheng mellom ledelse og demotivasjon. Hvis god ledelse ikke oppleves å være på plass er muligheten for å få motiverte medarbeidere redusert. Motivasjonsforskeren Herzberg skilte mellom det han kalte hygiene- og motivasjonsfaktorer. Hygienefaktorene er grunnleggende og må være på plass for å ikke demotivere personalet. Og er det demotivasjon så kan du bare glemme å motivere før du har fått ordnet opp i det. Motivasjon kommer når ting er på plass. God ledelse, lønns- og arbeidsforhold og den type ting blir derfor regnet som hygienefaktorer i læren om motivasjon. De er viktig. Ikke for å motivere folk - men for ikke å demotivere.

Det som virker motiverende i følge Herzberg er forhold som om man blir sett, anerkjent, samhørighet, læring, deltakelse, får ansvar, oppmuntret og verdsatt. Den type ting. Det kan være motiverende. Det er en vanlig misforståelse å tro at lønn og belønning er motiverende. Det er det vanligvis ikke. Det må være på plass, men er ikke viktige for å forutse arbeidsmotivasjon.

Dette stemmer også med beskrivelsen av indre og ytre motivasjon som har blitt en vanlig inndeling av motivasjon i psykologien. Den ytre motivasjonen er belønningsmotivasjonen - "hopp så får du en kjeks". Du får to kjeks hvis du hopper høyere.  Hvor høyt hopper du da for 128 kjeks? Ikke mye høyere. Kanskje har du da blitt kranglete og storforlangende mer enn en god hopper? Slik er det med for eksempel lønn også.

-Virker, men bare begrenset og i kort tid. Så blir folk misfornøyd med at de ikke får enda mer, og fordi de føler seg brukt og utnyttet. Samsvarer dårlig med varig motivasjon. Den typen motivasjon som har beviselig sammenheng med varig arbeidsinnsats er den indre motivasjonen. Den som er en vilje til å være med å bidra fordi jeg har lyst. Den er både sterk og varig. Og den handler om medvirkning, deltakelse og fellesskap. Urimeligheter vil fjerne grunnlaget for å få aktivisert viljen hos folk, akkurat som hygienefaktorene til Herzberg.

God ledelse kan man dermed dele i to:

- Ledelse som skal til for å organisere virksomheten slik at hygienefaktorene dekkes, og
- Den ledelse som skal til for å motivere folk - som er den som spiller på den indre motivasjonen.

Hva god ledelse da er, er avhengig av hva som skal til. - Og hva skal egentlig til med folk?

Hvordan du vurderer dine folk og leder dine folk er avhengig av hvordan du ser på dem. Hvilket menneskesyn du har, og hvilke kvalifikasjoner og egenskaper de har - og du har, som leder. Douglas Mc Gregor formulere dette som en teori hvor du kan bruke teori X eller teori Y for hvordan mennesker er. Teori X forutsetter at menneske er lat og vil snike seg unna, velge letteste løsning og optimalisere egennytte. Teori Y forutsetter at du ser på mennesket som nysgjerring og interessert, med potensiale for å ville få til ting, litt lekent og utforskende kanskje. Hva du har tro på av disse menneskesynene har betydning for hva du tror du må gjøre som leder. Må du kontrollere eller lokke, tvinge eller få med deg folk? Hvilken grunnleggende antakelse som ligger under, vil få betydning for dine prioriteringer og valg som leder.

Så hva er ledelse? Hva du gjør det til, og hva du tror på - hva som virker. Kanskje kan man gjennom det man gjør også påvirke hvordan folk blir. Positive og deltakende eller sutrete og motarbeidende?

En norsk forsker som har jobbet mye med hva som er effektivt og prestasjonsfremmende er professor Bård Kuvaas på Handelshøgskolen BI i Oslo, gjengitt for eksempel her i DN.no.

Det er spennende med folk nemlig.

"Du trenger en som kan markedsføring"

Steve Wozniak. Fra saken i kampanje.com, Foto Scanpix

Apple-gründer Steve Wozniak har vært i Norge i forbindelse med Aftenpostens konferanse «teknologi og fremtidens arbeidsmarked». 

Wosniak var med å finne opp den personlige datamaskinen. Før ham var datamaskiner svære, fremmede maskiner for folk. Han var også med på å grunnlegge Apple, sammen med Ronald Wayne og Steve Jobs. I dag er Wosniak sjefsforsker ved Primary Data.

Wosniak er teknolog med erfaring fra bedriftsetablering og gründervirksomhet. Hans uttalelse om hva som trengs var interessant, nemlig «tre komponenter for å skape et velfungerende selskap.»:
"- Du trenger en ingeniør, en velfungeren prototype som er klar før du entrer markedet, og en markedsføringsorientert person som forstår markedet. Det optimale er en person som ønsker å skape noe for seg selv."

I tillegg advarte han mot å feste bort tiden. Suksess kommer til dem som prioriterer. Skal du ha med deg alt, får du ikke det. Det er alltid noen som jobber og drar fra deg.

Noe å tenke på...

Nytten av markedsføringsfaget?

Markedsføring og ledelse kan være et interessant og nyttig fag

I disse dager vurderer mange hvilke fag de skal ta i videregående skole. Programfag. De fagene man selv kan velge. Og hva bør man velge? Bør man velge markedsføring og ledelse?

Først - formelt sett må man i studiespesialiserende studieretning ha to programfag fra samme område med full fordypning. De to områdene er 1) realfag eller 2) språk, økonomi og samfunnsfag. Markedsføring og ledelse (ML) er innen sistnevnte kategori. Skal du ha dette som fordypningsfag må du velge ML både 1 og 2, altså 5 timer i uka hvert år. Alternativt kan du ta bare litt, hvis man har ordnet med fordypningsfag allerede. Du bestemmer selv.

Så til - Hva inneholder faget? - Og, hva handler det om? På denne bloggen kan du få et ganske greit inntrykk av temaene i faget. Sjekk ordskyen i høyrespalten. Det handler det om. Les noen saker, og se om dette kan virke interessant for deg... I tillegg ligger det lenke til læreplanen i høyrespalten. Leser du bloggen på mobil må du rulle ned til bunnen og velge "Vis nettversjon", så vil også du få  fram høyrespalten. Du kan lese bloggen når og hvor du vil. Mobilversjonen ser ørlitt annerledes ut.

Så til - Hva skal man med faget? Litt mer omfattende og filosofisk å svare på. Hva skal man med skolegang egentlig... Skaffe seg et yrke? Da ville du kanskje gå yrkesfaglig retning? Skal du studere videre handler det mer om å skaffe seg kunnskaper. Du kan da tenke på to måter (minst):

- Du kan skaffe deg fag du tror vil skaffe deg en fordel senere. For markedsføring finnes mange videre studiemuligheter. Tar du markedsføring nå, vil du ha en fordel i forhold til dette.

- Du kan også tenke på at du vil skaffe deg faglig bredde. -Innsikt i noe du ikke nødvendigvis skal studere videre. Hvis du for eksempel tenker deg at du skal bli ingeniør, advokat eller tannlege, lege eller sykepleier, fysioterapeut eller psykolog, eller hvilke planer du nå enn har... Da vil markedsføring og ledelse utvilsomt være nyttig i et markedsstyrt samfunn. Tenkingen fra dette faget vil kunne hjelpe deg i å se muligheter og tenke kundeorientert.

Noen tema vil også være felles nærmest uansett fagområde - kunnskap om undersøkelser for eksempel som du vil få i dette faget. Vi putter "markeds-" foran når vi snakker om "-undersøkelser", men det er samme sak og samme metoder om man spør kunder, klienter eller hvem man nå enn spør. En undersøkelse er en undersøkelse. Samme gjelder kunnskap om mennesker - hvordan er vi som forbrukere, skiller seg naturlig nok ikke helt i fra hvordan vi er som klienter eller pasienter eller hva du nå kaller det. Så mange tema vil berøre tema i andre fag. Markedsføring og ledelse er et fag som henter litt herfra og litt derfra i de tradisjonelle fagretningene. Dermed er sjansen stor for å treffe på noe du har lært fra faget her.

Mange skal tjene på det de driver med - som ingeniørene for eksempel. Vil du vite litt om dette kan dette faget passe deg. Litt orienterende - en del kunnskap. Noe ikke alle kan i tillegg. Smart?

Lykke til - til alle som skal velge fag!

To opplevelser med et system

Obs! har begynt med ShopExpress på Lade i Trondheim. Rett ved siden av det er informasjonsskranken. Forholdene skulle ligge vel til rette for en knirkefri opplevelse.

Her kommer beretningen om to knirk. Tre om man tar med hvordan de skriver enklere i annonsen for dette...

Saken er den at en god bekjent av meg har fått sansen for dette opplegget "ShopExpress". Hun drar til Obs! for å handle.

- Obs! Hun har glemt Obs-kortet. Henvender seg til skranken for å spørre om de kan søke henne opp. Det kan de ikke. Litt surere lurer hun på hva de informerer om da, og handler uten skanner, godt humør og kundeutbytte.

- Obs!  (2) Samme dame, samme sted. Denne gangen med Obs!-kort, pågangsmot og godt humør. ShopExpress-systemet er nede. Heldigvis er det ved siden av informasjonsskranken. De kan fortelle at systemet er nede, noe det av og til er. Pleier ikke å vare så lenge får hun vite. Hun spør om de kan rope opp over høytalerne når de får systemet opp igjen. Svaret er nei. Det kan de ikke. Etter 2-3 minutter fungerer det igjen. Kunden er lett irritert.

Jeg spør om hun vil bruke dette igjen. Svaret er ja. Men hun er irritert over hjelpsomheten på Obs!

Hva er egentlig vitsen med selvbetjeningskasser og selvskanning? - Egentlig er det å rasjonalisere. Bemanning er en av de dyreste innsatsfaktorene i handel. Frigjør man tid til oppgaver som kan automatiseres vil man kunne bruke ressursene til andre oppgaver, som for eksempel service. Men det skjer ikke av seg selv. En annen ting man kan bruke tid på er sikkerhet og svinnkontroll. Mulig Coop legger inn støtet der? - Ikke godt å vite.

City Lade har på sine Facebooksider beskrevet systemet. I kommentarfeltet under kan man lese en bekymring fra en leser: "Smart det der, men en skummel utvikling da med tanke på arbeidsplasser". Er det det? Er det skummelt altså? Burde man vernet arbeidsplasser, som lar seg automatiseres?

I en sak på Aftenposten beskrives det at én av tre norske jobber automatiseres. Arbeidslivet endres. Noen jobber forsvinner - men burde man unngå å rasjonalisere for å bevare jobber som kan gjøres enklere maskinelt? Jeg er nok i tvil om det. Men her er ulike meninger mulig. Omstillingsevne og kunnskaper virker som det blir nøkkelen til arbeidslivet framover.

Del gjerne dine synspunkter i kommentarfeltet under.

Medarbeidersamtaler?

Også i Børge Lunds tegneserie "Lunch" har medarbeidersamtaler vært tema

Et av kompetansemålene i faget markedsføring og ledelse 2 er at eleven skal "drøfte hvordan medarbeidersamtaler kan brukes som verktøy i personalarbeid". Altså ikke om de er et egnet redskap for å få til noe eller ikke, eventuelt hva - nei i ordet hvordan ligger nærmest et premiss at medarbeidersamtaler er egnet.

- Er de det? Det virker kanskje som et rart spørsmål. Hvem kan vel være mot eller kritisk til en samtale med en medarbeider? - ingen!

Men det er altså litt som å spørre om noen er mot håndsag for snekkere, - kan man være mot det? En håndsag er et verktøy som kan være egnet, men som har sine klare begrensninger også. Det samme gjelder medarbeidersamtaler. For snekkeren er det ikke noe mål i seg selv at man skal bruke håndsagen? Poenget er vel at bygget skal bygges godt og rasjonelt? Det samme gjelder medarbeidersamtaler. Allikevel brukes tidvis spørsmål om medarbeidersamtale er avholdt som et kvalitetstegn. Er det egentlig det? - er en medarbeidersamtale noe tegn på kvalitet?

For å ta det først som sist - hva er egentlig en medarbeidersamtale? - Jo det er en samtale som man har planlagt mellom leder og ansatt, og som har en viss struktur som man har bestemt på forhånd. Ofte er den noe standardisert, slik at alle ansatte får grovt sett de samme feltene de er innom i en samtale med sin leder. Dette kan jo være fornuftig, for det skaper en likhet. På den annen side - er de ansatte like da? Ikke godt å vite, kanskje? Så vi vrir litt på det: - kan de være ulike? - I kunnskaper og motivasjon? Ja, det kan de. Er samme samtale effektivt da?

Medarbeidersamtaler planlegges ofte til en gang i året. Hvis ledere synes det er praktisk å ta litt vanskelige ting opp da, så risikerer man kanskje i verste fall at lederne blir litt avventende, viker litt og utsetter ting?

Dernest - hva man kan oppnå, og hvor realistisk det er at man vil oppnå noe, avhenger jo av hvilke mål man har. I 2010 avslørte en undersøkelse InFact utførte at 48% av de som rapporterte at de hadde hatt medarbeidersamtaler sier at samtalene i liten eller svært liten grad fører til forbedring i arbeidssituasjonen.

Motiverer en medarbeidersamtale? Fører den egentlig til økt motivasjon? BI-professor Bård Kuvaas har studert dette. Han fant ingen sammenheng mellom en positiv opplevelse av medarbeidersamtalen og bedre arbeidsprestasjoner. Han skiller ansatte i to de som er selvgående og motiverte fra før, og dem som ikke er det. Studien viser at de beste og mest selvgående medarbeiderne har negativt utbytte av samtalen, selv om de opplever den som nyttig, fremholder Kuvaas, som selv ble overrasket over funnet. Samtalen virker altså ikke bare ikke - den tar vekk motivasjon hos noen.

Rådet fra Kuvaas er å gjøre samtalene individuelle. Tilpass dem den type ansatt din ansatte er. Man bør også ha realistiske mål for hva man kan eller vil oppnå. Og ikke minst - de må komme i tillegg til god daglig ledelse. Medarbeidersamtaler må komme i tillegg til det, man må ikke utsette å ta tak i ting - samle opp til en "magisk samtale". Medarbeidersamtaler er ikke slik.

Medarbeidersamtaler kan gi tid og rom til samtaler man ellers ikke finner ro nok til å ta. Så dumme trenger de slett ikke være. Men man skal ha litt realisme i hva man kan oppnå. Og - det er grunn til å minne om at medarbeidersamtaler er et redskap - ikke et mål. Det er viktig at man tenker gjennom det man gjør i forhold til det.

Da treffer man kanskje bedre?

Ikke alle passer som ledere

Man dele opp i ulike ledelsestyper, som dette eksempelet viser

"Styr unna destruktive ledere". Det er ikke alle som kan læres opp til å bli gode ledere. Noe sitter i personligheten, og den delen er det ikke mulig å trene opp.

Det er forskeren og foreleseren, professor Linda Lai som hevder dette. Ikke alle har personlighet til å bli ledere. Blir de det blir de muligens - kanskje sannsynligvis - såkalte destruktive ledere. Og disse kan kjennes igjen.

Personlighet - hva er det?

Hvordan er man egentlig? Hva er det som gjør at du er du? For å kunne si noe meningsfullt om det, beskriver man ofte personligheten. I tillegg til ditt utseende og ytre kjennetegn som er helt unike for deg, som fingeravtrykk, kan også personligheten brukes til å beskrive den unike deg. Ikke alt er helt unikt, noe deler du med andre, men kombinasjonen av ulike egenskaper, interesser, tilbøyeligheter, ferdigheter og verdier er unikt for deg.

Personligheten din kan beskrives ved noen ganske stabile egenskaper ved din person. Man har den personligheten man har gjennom livet. Den forandrer seg ikke så mye. Det ville ikke være lett å forandre på den om du enn ville. Det er vanlig å beskrive personligheten gjennom hvilke trekk som er karakteristisk for deg og din person. Dette er altså deg, slik du er. Man kan kanskje dyrke fram visse egenskaper, men hvilke egenskaper tror du da du ville dyrke fram hos deg selv? Slik du er. Slik du foretrekker å være. Altså deg.

Det er derimot ikke sikkert du har et helt realistisk bilde av deg selv, slik andre opplever deg. Din identitet er slik du oppfatter og definerer deg, både bevisst og ubevisst.

Man kan si at du har en personlig identitet – den du er, slik du oppfatter det. Personligheten kan man beskrive noenlunde presist ved de såkalte personlighetstrekkene som vi ganske snart skal se nærmere på. I tillegg har du en sosial indentitet – slik du oppfatter deg selv i forhold til andre – hvem du inngår i sosiale grupper med. De du inngår i grupper med vil du oppgi som vi.

Dermed blir også det andre gjør og står for også en del av det du definerer som deg. Likeledes blir egenskaper ved andre – i de gruppene du opplever å ikke være med i – en kontrast til hvem du er. Det blir kjennetegn på hvem du ikke er. Det er lett å overdrive hvor lik man er med dem man definerer seg som i gruppe med, og likedan overdrive hvor ulik en er de man ikke er i gruppe med.

«Vi – og – dem» måten å tenke på bidrar også til at vi oppfatter andre som en mer likeartet gruppe enn det egentlig er grunnlag for. Vi og dem er mektige ord som faktisk gjør noe med hvordan vi vurderer både andre og oss selv.

Personlighetstrekk

De fem dimensjonene som inngår i beskrivelsen av en personlighet – personlighetstrekkene - kalles ofte for «big-five», altså de fem store dimensjonene man har funnet ut at det er hensiktsmessig å beskrive personligheten etter. Ut fra disse kan du beskrive en personlighetsprofil som kanskje beskriver slik du eller andre er. De fem dimensjonene som du kan score fra høyt til lavt på er:

·          Nevrotisisme (emosjonell stabilitet)

·          Utadvendthet (ekstroversjon)

·          Vennlighet/godmodighet

·          Nøyaktighet/pålitelighet

·          Åpenhet for forandringer

Det første trekket vi hører om her, nevrotisisme, beskriver om du kan beskrives som å være rolig og følelsesmessig stabil, eller om du er nervøs og urolig, eller alle mulige grader imellom. Det er ikke vanskelig å se at mange har lett for å engste seg mye. Andre har en mer avslappet innstilling til livet, og lever kanskje mer ubekymret i nuet. Dette vil ha betydning for hvilke handlinger vi vil være disponert for. Vi kan tenke oss at en som er mer nervøst disponert vil gjøre mer for å sikre seg og sitt, og vil prøve å ta høyde for at ting kan gå galt. Kanskje vil man i mindre grad ta sjanser, om personligheten bærer tydelige trekk av dette.

Man kan også se at flere av trekkene kan spille sammen. Hvis man både er lite åpen for forandringer og er en nervøs type, så vil dette bety noe for i hvilken grad og hvordan man planlegger sitt liv.

Det neste trekket, utadvendthet (ekstroversjon), beskriver i hvilken grad man best kan beskrives som utadvendt eller innadvendt (introversjon). En svært utadvendt person vil kunne være sosialt dominerende. Hvilke valg man gjør i livet preges avgjort av om man trives best i eget selskap eller sammen med få, i forhold til om man trives i selskap med mange, og om man har en tendens til å søke til sosiale lag. Ekstroverte er i større grad åpne for å knytte nye vennskap. De synes folk gir energi i livet. Innadvendte synes motsatt, at dette trekker av energien, og er kanskje mer stillferdig. Deres valg og prioriteringer vil preges av det. Som person og som forbruker.

Du kjenner helt sikkert folk i begge ender av denne skalaen? De som kanskje dominerer sosiale lag og er mer utadvendte enn andre, eller ser det som et naturlig mål å være det i hvert fall. Kanskje er dette en del av dette trekket som gjør at noen i større grad enn andre forsøker å bli ledere. Det er lett å tenke seg at en utadvendt kanskje vil ha bedre forutsetninger til å være ledende for noen i hvert fall.

Det er rimelig å tenke seg at en ekstrovert person raskere vil orientere seg også generelt om produkter, selv om introverte utvilsomt kan være langt framme og godt oppdatert innen sine interesseområder. En ekstrovert vil muligens være mer bevisst på det synlige forbruket sitt. Det forbruket som er med på å signalisere eller uttrykke hvem man er. Man vil kanskje legge mer vekt på betydningen også forbruket har, sosialt sett? Det er sannsynlig at den mer introverte vil være mer tilbakeholden og hensynsfull og lyttende. Også dette vil være viktige egenskaper for en som skal ha ledende roller i ulike sammenhenger. Det er derfor ikke så lett å skille ut noen «beste egenskaper» ut fra dette. Men det viser nokså klare forskjeller på ulike personligheter.

Neste trekk er et begrep vi bruker mer i dagligtalen, og er kanskje lettere å kjenne igjen. Noen er rett og slett vennligere og mer hjelpsomme og mer tålmodige enn andre. Tilsvarende her kan man lett tenke seg at denne virker sammen med grad av utadvendthet, og kanskje også vil virke best med en grad av ro. Svært nervøst anlagte kan man kanskje tenke seg at lettere vil score lavere på denne dimensjonen, selv om det ikke må være slik.

Om man er nøye og nøyaktig og pålitelig er også et trekk som man kan score høyt eller lavt på. En utålmodig person prøver kanskje å komme videre, og slurver, mens andre er kanskje i overkant nøye. I ytterste konsekvens blir man kanskje aldri helt ferdig da, så å balansere egenskaper er trolig mer effektivt enn å rendyrke dem. Men noen har altså en naturlig dragning mot det ene eller det andre, man foretrekker noe. Dette er med på å beskrive deg som person.

Den siste dimensjonen er allerede nevnt; Åpenhet for endringer. Her er vi også forskjellig. Noen er fornøyd med slik de har det, mens andre ivrer etter stadig nye ting, opplevelser, endringer. Hvor stor grad av endringer man er komfortabel med varierer fra person til person.

Summen av egenskaper er personligheten beskrevet ved personlighetstrekk. Disse trekkene er en beskrivelse av deg. Dine personlighetstrekk forandrer seg ikke så mye. Unntaket er at mennesker gjerne blir noe mer tolerante og vennligere med alderen, kanskje også gir litt mer blaffen i småting, etter hvert som livet gir en erfaringer av ulike slag. Men om man har en personlighetstrekkprofil som er ugunstig for å bli leder, så bør man antakelig ikke bli det. Da stikker det dypere enn noe som kan fikses raskt på et kurs, det er det som kanskje er Linda Lai sitt hovedpoeng.

Hvilken type er best?

Hvilken type er det så generelt «best å være»? Kan man si det? – Nei, trolig kan man ikke det. Hvilken type man er vil nok være forskjellig. Og bra er det. Vi utfyller hverandre. Hvis alle var av en type ville det bli for mye, og vi ville manglet de som sto for og kunne noe annet. Vi trenger de trofaste sliterne, vi trenger de kreative utålmodige, vi trenger de omsorgsfulle, de utadvendte og de roligere, som lytter mer enn de snakker. Vi trenger dem som har tålmodighet og utholdenhet til å gjøre fantastiske nyvinninger innen forskning, og vi trenger dem som finner sine utfordringer i tryggere og mer kjente oppgaver, og som holder ut det de utålmodige kanskje ikke ville fullført. I ulike samfunn har ulike typetrekk høyere status. I en del østens kulturer er for eksempel det innadvendte og tilbakeholdne mer verdsatt enn det utadvendte, som kanskje gir mer status i vestlige kulturer. Dette tyder på at trekkene utvikler seg kulturelt.

Man kan også se på personligheten på andre måter enn trekkene. Sigmund Freud er kjent for sin oppdeling av personligheten i tre personlighetsdeler; Id, ego og superego. Man kan se på dette som en underbevisst lyststyrt (Id), umiddelbar barnslig del, en mer realistisk og fornuftig del (Ego) som er mer bevisst og til sist en mer moralorientert del (Superego) som både er bevisst og ubevisst. Disse trekker ikke i samme retning, men er tvert imot krefter i oss som trekker i ulike retninger inni oss. Hva vi gjør er balansert av vår utvikling og våre erfaringer. Vi har behov, ønsker og drifter basert på dette. Men også denne teorien, og videreutviklingen av den legger vekt på at personligheten er ganske stabil etter at den er dannet. Men vi har nok drivkrefter i oss vi ikke er klar over, og som ligger under overflaten av det bevisste.

Forskning tyder på at personlighet for en stor del er arvet, altså genetisk bestemt. Dette kan man se blant annet av forskning på eneggede tvillinger som har vært skilt etter fødsel. Til tross for ulik påvirkning i ulike miljøer er personlighetene deres ofte påfallende like. I tillegg til det genetisk bestemte påvirkes man av livet og erfaringer og av læring og påvirkninger. Hvor stor del som er hva er ikke så helt godt å si. Allerede fra personlighetsforskningen startet har man forsøkt å lage typiske personligheter å dele inn i, siden dette har gitt en praktisk orden på hvordan folk er.

Du kan jo tenke gjennom hvordan du er - ikke så lett å bedømme seg selv. 

Hvor sikker er en idé?

Helene og Helena Egeland, bilde lånt fra kreativtforum.no

Hvor sikker er en idé egentlig? Hvis du kommer opp med en kreativ idé, får du æren og betalingen for den? Eller risikerer du at noen andre med bedre gjennomføringsevne tar den, og tar æren og betalingen for den?

Dette spørsmålet reises i kampanje på nett, i etterkant av Theas bryllupsblogg, som tidligere er omtalt på bloggen her. To markedsføringstraineer med de ganske like navnene Helene og Helena Egeland har nemlig laget et forslag til kampanje som du kan se beskrevet på deres egen side her. Ikke så langt unna samme idé som byrået Trigger sin kampanje for Plan. Samme organisasjon, og folk fra byrået satt i juryen som vurderte kampanjeforslaget til Helene og Helena Egeland. Kreativ leder i Trigger, Magdalena Kamøy innrømmer i saken at det var "noe kjent" med idéen, men avviser at idéen kommer fra jentenes idé.

Det vi ser her er i hvertfall noe som er et problem. Det er sikkert ikke lett for noen å tro at idéen ikke er tatt, for dem som hadde en så lik idé, som nå altså har blitt realisert. Særlig ikke når koblingene framstår som så åpenbare som her. Men så er det også slik at en hører mye, får med seg mye, når en jobber i en slik kreativ bransje. Sikkert ikke lett å sortere hva en har hørt og sett i ulike sammenhenger.

Men det er en kjent problemstilling. I noen tilfeller blir idéer tatt - og tilbake sitter man, en idé tapt, en erfaring vunnet. Som det står i saken, det er lett å bli desillisjonert. Men det er en del av gamet, dessverre. Man må satse og ta sjanser, skal man komme noen vei. Man må vise seg fram. Og da risikerer man at noen som har en annen posisjon i forhold til å gjennomføre gjør det. Bittert, men lærerikt. Og etterhvert vil man kanskje få sjansen, får man tro. Ikke lett å sikre seg mot. Dette må bransjen som det står ta et ansvar for å ha gode holdninger til. Det er viktig for dem også at man kan stole på bransjen.

Har ihvertfall merket meg et par kreative navn her. Helene og Helena Egeland.

Gyselig sprek reklame...

Screenshot fra Dagbladet, som viser reklamen som redaksjonell sak

Klarte bare ikke å la være å skrive denne overskriften. Saken handler om et taxi-stunt i Rogaland som får omtale. Selv om det er reklame.

Slike taxi-stunt har blitt populære. Ylvis har for eksempel gjort dem, spilt musikk for en intetanende passasjer i en taxi. Eller lest opp radionyheter som handlet om passasjeren. Blant annet.

Og så er det gjort som reklame. For Jens Stoltenberg for eksempel, i valgkampen. Jens Stoltenberg som taxisjåfør. Så viste det seg at morsomheten ikke bare var morsom, men også utspekulert av reklamemannen Kjetil Try og hans folk. Plutselig ikke så morsomt? Litt følelsen av manipulasjon, det var redigert og avtalt.

Universitetet i Stavanger har nå fått kjempeoppslag i Dagbladet med sin taxifilm. De utstyrte en taxisjåfør, en skuespiller med sambandsutstyr som satt ham rett i kontakt med et panel på universitetet. Dermed kunne han innlede samtaler med innviklede tema.  Som slutter med at han forteller at han har mange eksperter fra Universitetet - begynn din kunnskapsreise på UiS. Smart reklame. Reklame som deles på nettet, fordi den er morsom. Spres i nettverk - gratis. Det er smart reklame. Og så konkluderer man med at der er det smarte folk selv. Smart måte å pakke inn det budskapet på. For når det gjelder slike ting man tenker en del over, da stritter man mot hvis noen serverer en konklusjon - la heller mottakeren trekke konklusjonen. Da overbeviser du mye mer effektivt. Og det gjør de. Det framstår som troverdig at de har smarte folk der. Godt jobba UiS!

Filmen er en del av kampanjen kunnskapsreisen. Og nå har de jaggu fått omtale et sted til - her.

Bra reklame? Eller hva?

Hva trenger man i livet?

Hva bør man egentlig gjøre ut av livet? Hva bør man lære? Ikke minst, hva og hvor bør man studere, om man har tenkt det? Ikke godt å si...

Av og til er det lurt å heve blikket. Tenke framover. Mot utdanning. Muligheter for resten av livet. Ikke sikkert det blir som du tenker, men planer har aldri ødelagt så mye. Verre er å ikke ha planer. Det blir det ikke stort av...

Tenker du å studere markedsføring og ledelse, så er det slik at disse utdanningene gjerne har et felles utgangspunkt. En grunnleggende økonomi- og markedsføring og ledelsesutdanning. Dette inneholder litt av hvert av fag du trenger. Så kan du senere spesialisere deg. I løpet av de første tre årene velger du gjerne en form for spesialisering. Denne spesialiseringen gjør man gjerne i enda større grad om man så tar en masterutdanning. De fleste som skal jobbe går da ut i arbeidslivet. Noen blir igjen og studerer videre. Du kan da ta doktorgradsutdanning om du ønsker ytterligere spesialisering og forskningsmessig fordypning. Men da har du valgt det man kan se på som et ganske smalt fagfelt, innenfor en gren av markedsføring, innenfor ledelse eller innenfor et fagfelt du har funnet interesse for.

Det var litt interessant å lese om Bunnpris-eier Christian Lykke (39). Du ville kanskje gjette at han hadde valgt økonomi, juss eller markedsføring? Gjett igjen. Han har studert historie(!).

Gjennom intervjuet gir han oss flere interessante tanker om dette. For eksempel at utdanning er allmenndannende. Bak dette ligger at man lærer å tenke, være analytisk og kritisk - lærer hva i livet man skal stole på og hva man ikke skal. I alle utdanninger lærer man en del grunnleggende som er uavhengig av hva man skal jobbe med senere.

Ikke alle tar en fagrettet utdanning rettet mot det å drive markedsføring. Og det kan gå bra allikevel. Særlig hvis du har noen du skal arve... Men også ellers. Det er ikke bare de som har lært økonomi og markedsføring som kan markedsføre. Det skal sies allikevel, at det hjelper.

Du vil lære mye du vil ha konkret nytte av. Du må ikke ha det, men det er en fordel.Og så er det en fin måte å lære seg å tenke strukturert og metodisk - analytisk tenking. Og som jeg stadig skriver på denne bloggen - lær å forstå situasjonen rundt deg, sett deg klare og realistiske mål, velg en strategi, gjør det - fullt og helt, ikke stykkevis og delt. Den som gutser skikkelig, er ofte den som lykkes. Særlig hvis en god plan ligger bak... Det er også noe som kjennetegner de som ikke nødvendigvis har så mye formell utdanning som lykkes. De har fornuftig sans, teft og er ikke redd verken for å satse eller jobbe - hardt.

Ikke alle tar så mye utdanning heller. Også det kan gå bra. Men hvis du skal omstille deg til nye oppgaver, eller skifte jobb, så står du friere og har flere muligheter med utdanning. Og så kan du noe gjennom utdanningen. Kunnskap er svært sjelden noen tung bør - det er heller omvendt. En del som ikke tar så mye utdanning, angrer en gang på at de ikke gjorde det.

Når du nå er i gang med å lese markedsføring er det også slik at du kan en del. Noe du kan bruke innenfor alle typer utdanning senere. Også folk som skal jobbe med helt andre ting kan ha nytte av tenkemåtene i faget her. Men hvis du satser på å få en jobb innenfor markedsføring, er det ofte slik at de som ansetter ser litt på hvilken utdanning du har i nettopp faget.

Det er mange valg - og du bestemmer selv...