tirsdag 22. desember 2020

Hva er det med Sophie Elises markedsføring?

Bilde Vidar Ruu / NTB scanpix
Sophie Elise Isachsen er et kjent navn i norsk offentlighet. Hun har når jeg skriver dette 455 tusen følgere på Instagram. Og hun er kjent for ... Ja, hva er hun kjent for? For å være kjent egentlig. Og for å bruke kjendisstatusen sin.

Hun skrev selv på bloggen sin "For meg er det nesten helt umulig å se for meg hvem jeg hadde vært om jeg ikke trykket publiser for første gang i 2011". Det hadde neppe vi visst heller. Men nå har hun nå det da, skrevet blogg i en del år, og vært forretningskvinne. Hun har for sin målgruppe utvilsomt vært flink til å blogge, og til å delta og være synlig i det offentlige rom. Hun har frontet noen bra saker, sine produkter og prosjekter og sine egne problemer og kroppsidealer, som ikke har vært så bra. For dette har hun også høstet kritikk. Kritikken har hun høstet sympati for. Og denne sympatien har hun brukt. Dum er hun ikke.

Dette har det i sum blitt penger av. På Instagram har hun altså over 450 tusen følgere. Det er det nok fristende å gjøre noe ut av, og det har hun gjort. Hun leverte i 2019 et pent overskudd på fem millioner i sitt Sophie Elise AS. Så dyktig forretningskvinne er hun.

Et av tiltakene hun har gjort er sammen med forlaget Strawberry Publishing AS. Hun liker angivelig å lese bøker, og oppfordret leserne om å følge Instagramprofilen hennes litt.sophie, Denne har akkurat nå godt over 20 tusen følgere, og ble på mystisk vis gjort om til hennes bokklubb.

For måten å gjøre det på har Forbrukertilsynet varslet vedtak om overtredelsesgebyr i på 300 000 kroner for Strawberry Publishing AS og på 200 000 kroner for Sophie Elise AS. De har frist til 15. januar å gi sin versjon av dette til Forbrukertilsynet.

Du lurer kanskje på hva galt de har gjort? De anklages for å ha vært utydelig på hva som er vennlige insta-poster og beregnende markedsføring. Markedsføringslovens § 3 påbyr nemlig at man er tydelig på dette. "Markedsføring skal utformes og presenteres slik at den tydelig framstår som markedsføring." Sophie Elise har ikke vært det, mener Forbrukertilsynet som har ansvar for å forvalte denne loven.  I tillegg så har hun eller hennes samarbeidspartnere ikke vært klare nok når de har samlet inn kontaktinfo til mulige kunder. De som har registrert seg har rett og slett trolig ikke skjønt at de takket ja til markedsføring, ikke oppdateringer fra Sophie Elise.

Kort fortalt - hun har forledet folk til å tro at dette bare er bøker hun bare liker, ikke bøker hun tjener på å like. Det er en klar nyanseforskjell der. Vi kan sammenligne dette med at en bilselger som forteller deg hvor godt han liker bilen sin har mindre påvirkende kraft på deg enn en nøytral kjenning som du bare liker? Slik er det. Og slik er det naturligvis også med bøker.

Sophie Elise bruker den sympati hun har skaffet seg hos sine følgere til å prøve å få dem til å handle. Når man gjør det må man være tydelig på at man gjør det. For at man liker noen fører til en ekstra overtalelseskraft, man identifiserer seg med dem. At man stoler på noen fører til en overtalelseskraft, man overtar deres meninger. Det man ikke uten videre nødvendigvis skjønner er at ligger en beregnende tanke bak er budskap, som man dermed har mindre motstand mot og kritisk sans til. 

Det er overveiende sannsynlig at både Sophie Elise og hennes forlegger skjønner det. Det er også nokså klart at det er fristende å gjøre markedsføringen mer effektiv. Men å gjøre det på denne måten er nok ikke lov.

Interessant å følge med er det allikevel. Og følger man med, så styrker man egen motstandskraft mot å bli lurt også...

fredag 4. desember 2020

Dagligvarekrigen

Priskonkurransen brukes til og med i annonser
Den såkalte dagligvarekrigen hardner til. Nå har både politikere og konkurransemyndigheter full fokus på den.

Kjempebøter er et mulig, og kanskje sannsynlig, utfall av konkurransen eller mangelen på konkurranse i matbransjen. Dette har jeg skrevet om på bloggen her en rekke ganger, så det er bare å søke så finner du det, om du er interessert. Også E24 har opprettet en egen emneknagg om det.

Hva består selve krigen av da, lurer du kanskje på? For det første om konkurransen i en bransje. Det skrev jeg en sak om i 2017, som er aktuell ennå.

Det er nemlig slik at innad i bransjen så har de ulike aktørene ulik makt ut fra størrelse og informasjonstilgang og koordinering seg imellom. Hvis kunder skal ha makt, eksempelvis, så kan de organisere seg. Derfor har  de som bor i borettslag gunstigere avtaler om internett og tv enn de som bor i en helt selvstendig bolig. Størrelse er makt, og makt gir bedre vilkår. Det ser man også i dagligvarebransjen, hvor Norgesgruppen er desidert størst, og får de beste prisene.

Nå er det konkurranse mellom tre, Norgesgruppen, Coop og Reitan. De opplever nok det de vil beskrive som en sterk indre konkurranse. En av utslagene av dette er en avtale de har hatt om å gi prisjegere fra konkurrerende kjeder adgang til hverandres butikker. Den har nå Norgesgruppen sagt opp. 

Slike avtaler kan være bra, fordi de vil sette ned priser for å konkurrere. På den annen side vil de la være å sette ned priser på produkter som ikke er nedsatt noe sted. I noen tilfeller kan man mistenke samarbeid om varer man ikke skal sette ned. Og da er det ulovlig med en gang. Det er konkurransetilsynet som fører tilsyn med at konkurranse foregår, og slår ned på ulovlig samarbeid.

Tilsynet har gjennom pålegg innhentet tall for omsetning nå, og kan være klar til å bøtelegge kjeder(ene). Det blir spennende å følge. Maksimal sats for bøter er 10% av omsetning. Noe som blir en del. I saken om bøter viser E24 til at Norgesgruppen omsetter for 90 milliarder. Du kan selv tenke deg til at boten da kan bli i milliardklassen, altså historisk høyt. Trist nok vil dette måtte hentes inn gjennom omsetning, altså in the end - vi betaler. Men hvis det kan øke konkurransen, hentes dette kanskje også inn på sikt. Eierne av matvarekjedene er i alle fall blant landets ekstremrike. Om konkurransen er hard, som de selv hevder, så er det også mulig å tjene meget gode penger i bransjen.

For den som er interessert i markedsføring er denne bransjen meget interessant. Og den logikk for konkurranse i den likner en del på utviklingen også i andre bransjer. I tillegg ventes nyheter i bransjen.

Så følg med!

onsdag 2. desember 2020

Mannen som trumfet meningsmålingene

Meningsmålinger er vanskelige. Interessant nok er det de samme problemstillingene man strir med med markedsundersøkelser. De forteller ikke alltid sannheten. Før valget i USA i 2016 forutså man at Hillary Clinton skulle bli den første kvinnelige president i USA. Det stemte ikke. Metodene slo feil.

Hva de bommet på var trolig litt av hvert. De som svarte var i overvekt demokrater, ikke republikanere. Republikanerne var vanskeligere å få tak i og mindre villige til å svare. Dermed ble heller ikke målingene rett.

Da er det fristende å vende blikket til andre. Kan Big data fortelle oss noe som er sannere enn markedsundersøkelsene kan? 

I omtalen av boken "Everybody lies" (se kilde under) skrives noe slikt som følgende: "I internett-søk bekjenner folk imidlertid sannheten. Uansett, morsom og alltid overraskende utforsker Everybody Lies om hvordan denne enorme samlingen av data, enestående i menneskets historie, kunne være den viktigste som noensinne er samlet inn. Det gir forbløffende innsikt i menneskets psyke, og avslører de skjevhetene som er dypt innebygd i oss, spørsmålene vi er redde for å stille som kan være avgjørende for vårt velvære, og informasjonen vi kan bruke for å endre kulturen til det bedre." (oversatt fra Arks nettsider om boken)

Veldig positiv, nærmest så positiv at man kunne komme til å tro at denne metoden å samle inn data på ikke trenger noen metodediskusjon - det er liksom bare å stole på den? Det stemmer naturligvis ikke. 

Det er det jeg vil nyansere i denne saken, med professor Bela Stantic ved Griffith University i Queensland i Australia. Han er leder ved “Big Data and Smart Analytics” Lab ved samme lærested. Han forutså ved hjelp av Big Data både at Trump ville vinne i 2016, og han forutså britenes Brexit, som ledet til utmelding av EU. Altså - man antar vel at denne karen har rett?

Før årets amerikanske valg fastslo han at Trump ville vinne og få 270-280 valgmenn. Vel, nå vet vi at Biden vant. Han fikk 306 valgmenn, 80,9 millioner stemmer og 51,3%. Trump fikk 232 valgmenn, 74,1 millioner stemmer og 46,9% av stemmene. Stantic og hans metoder slo like feil som meningsmålingene gjorde ved 2016-valget. Så vet vi det. Det er alltid en fordel med å vente med å spå til etterpå...

Det skal ikke mer enn ett feilskjær til for å avkrefte at denne karen ikke har perfekte metoder som er bedre enn markedsundersøkelser.

Absolutt noe å ha i bakhodet. Man må alltid være skeptisk til hvordan ting er gjort, skal man basere videre beslutninger på dem. Det er lett å påstå noe, som flere nå gjør om Big Data, altså informasjon hentet inn fra trafikk og hendelser på nettet. 

Interessant er det ihvertfall.

Kilde: Seth Stephens-Davidowitz, "everybody lies", Bloomsbury Publishing,  London/New York, 2017