Cola satser energisk

Verdens kanskje mest kjente varemerke, Coca Cola blir nå også energidrikk. De har beskjeftiget seg med det før også, men ikke som Coca Cola.

De har gjort mye "rart" før også, med smaker og farger, tilsettinger. Smak og behag egentlig. Ingen har mistenkt dem for å satse helse. Men nå - nå satser de med vitaminer og energi. Mot et voksent marked. Med energi også i markedsføringen, leser vi i saken fra kampanje.com. De skal vinne dem som kjøper energidrikk - med Coca Cola merke. Og dette er et voksende marked leser vi. Det kan ikke Coca Cola sitte og se på at andre tar. Målgruppen er fra 18 - 40, og Coca Cola bedyrer at de vil satse nøye mot dem. De skryter av sine metoder for å målrette. Sikkert noe i det. Men de er også en stor og synlig aktør. Av de største. At også yngre vil finne dette produktet interessant er lite tvilsomt.

Og at det blir synlig kan vi tydelig lese:
"De tar både i bruk digitale plattformer som nett-tv, sosiale medier og podkast, og tv-sponsorater og utendørs for å kommunisere nyheten.
- Hvor mye penger bruker dere på dette?
- Det kommenterer vi ikke, men det er et stort produkt, og vi vil at målgruppen skal bli kjent med den, sier Keane."

Forbrukerrådet er bekymret for salgstallene for denne type produkter, og særlig for yngre. "Vi har gjennomført undersøkelser som viser betydelig forbruk hos barn og unge, og energidrikk er et produkt som både er avhengighetsskapende og som har bivirkninger hvis du drikker for mye" sier Gunnstein Intstefjord, som er fagdirektør i Forbrukerrådet.

Så her handler markedsføring også om folkehelse. Skjæringspunktet mellom inntjening og folkehelse. Inntak av koffeinholdige og koffeinliknende produkter kan gi alvorlige konsekvenser som forgiftning med bivirkninger som nyresvikt og hjertestans, men også søvnvansker og konsentrasjonsproblemer nevnes. Så at dette ikke passer for barn og ungdom er Forbrukerrådet tydelig på. Så tydelig at de vil ha 18 års aldersgrense på produkter som dette.

Når nå Coca Cola går inn i markedet vil de både gjøre produktet synligere, vanligere og lettere tilgjengelig, samt ufarliggjort siden det er knyttet til en kjent merkevare.

Markedsføringen må ta et moralsk ansvar. En del av de problematiske sidene ved samfunnet har man et klart delansvar for.

Det er det viktig å tenke over for alle som vil beskjeftige seg med faget.

Tøft å være Skiforbundet også...

Eller ikke bare tøft - krise. Nå frykter tidligere sponsorsjef i DNB, Jacob Lund, at TV3/Netflixs oppkjøp av vintersportsrettigheter først og fremst er en krise for Norges Skiforbund.

Det er i en sak på kampanje.com han sier det. Han frykter at måten en betalingskanal vil sende dette på, med reklameavbrytelser vil irritere seere kraftig. Idet noe spennende skjer kommer en ferieoperatør blidt inn og tar oppmerksomheten... - Særlig, tenker mange.

Det andre er at færre vil se. Eksponeringen av idretten vil falle, og med det verdien av den. - Muligens bortsatt fra noen få superstars?

"-Det er mulig det skaper noen ekstra kroner i noen år, men hvis dette svekker den allmenne interessen for langrennsprestasjoner og idrettshelter, kan man tape mye mer på sikt.", uttaler den tidligere sponsorsjefen, og så kommer en grusom salve til FIS:

"- Jeg synes det er trist for vinteridretten at dette har skjedd. Det er jo sånn at «money talks», men det er ikke alltid fornuftig. FIS har tatt et valg her, og jeg skjønner ikke hvordan de tenker. Det virker som det er mer attraktivt å legge penger i FIS-kongressen sin i badebyen Pattaya enn å tenke på idretten."

Også sammenhengen mellom stjernestatus og penger er klar:
"Lund tror heller ikke våre folkekjære langrennshelter vil bli forskånet. Han mener også de vil bli mindre attraktive i sponsormarkedet. For langrennslandslaget skal sponsoravtalene eksempelvis stå for mer enn 90 prosent av de årlige inntektene på over 80 millioner kroner. ", leser vi i saken.

Dette er litt fram i tid, men det er illevarslende skyer i horisonten for norsk langrenn altså. Og for NRK. Men som det står i saken - Money talks. Problemet er at de pengene som snakker ikke stiller opp uten at det ligger en interesse der. Ødelegger de den er de uinteressert, uavhengig av hvilken rolle de har hatt i å ødelegge den. Markedsføring består av valg utover de rent økonomiske.

Det er det viktig å være klar over. Jeg har sagt det før på denne bloggen og har en følelse av å skulle komme til å gjenta det - i markedsføring og i livet ellers må man kunne stå for det man gjør. Det omfatter lengre perspektiver, som man også har et ansvar for å se. Ansvar er også det som kan kalles ex-post ansvar - altså hvem som bidro til at noe skjedde.


Interessert i å lese mer, se for eksempel:
Olsen, Jørn Bue og Syse, Henrik "Næringslivsetikk og samfunnsansvar", Fagbokforlaget, Oslo 2013

Tøft å være NRK

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Det er tøffe tider - for NRK denne gangen. TV3 og Viasat kjøper rettighetene til vinteridrettene. En historisk smell for statskanalen - allmennkringkastningen - NRK. 

Først fikk de gjort om lisensen til å være en del av skatteinnkrevingen. Ingen særskilt TV-lisens for NRK lengre. De skal få penger for å være statskanal direkte. Så dette. Hva betyr det for NRK, tv og skisporten?

For TV3 betyr det seere. De får ikke penger for å være TV. De tjener det på reklameinntekter. Mange seere, mange visninger av reklamer, gode tider. NRK trenger mange seere for å få legitimitet. Tenker da på anerkjennelse av at det brukes mye penger på dem. TV har til nå eller for litt siden hatt en samlende effekt. Man ser det som kommer. Men folk har sluttet med det. Sluttet med lineær-tv. Det som bestemmes på deg. Folk ser hva og når de vil. Dette er NRK også med på. De har nett-tv, som tilbyr å se programmer på nett.

Tilbudet av tv-kanaler og strømme-tv har gjort at vi som samfunn ser mye mindre felles enn før. I den grad vi ser felles ting, så er det fordi det er populært innenfor en gruppe å se visse programmer, som Paradise hotel, Ex on the Beach, Skam og mange andre. Medievanene blir mer segmentdelt. Ulike folk er ikke bare ulike,  de ser også forskjellige ting. For annonsører er dette fint. Det hjelper i å målrette pengebruken, for de fleste medier gjør undersøkelser og kjenner sine seere.

For den enkelte forbruker betyr det også at man antakelig vil måtte betale for å se også. Dette blir sendinger som kommer i betalingskanalpakker. Dermed blir idretten mer lukket, noe som kan bety noe for appellen idretten har, og dermed på sikt salgsverdien. Folk betaler for antall seere - kun det.

Ikke nødvendigvis idrettens appell i sin alminnelighet, men noen idretter kan muligens få det trøblete av slikt. For kommersialisering favoriserer de tilbud som har mange seere. Dermed får man noen som blir rike og berømte, mens mer marginale idretter vil kunne slite mer. De vil miste synlighet og ikke ha penger. Ingen heldig kombinasjon. Men kanskje det folk vil ha? Ikke godt å si, men verd å tenke over...

Det er forandelige tider også i media.

Provoserende reklame

Noen reklamer provoserer. Telias reklame har gjort det. Og nå trues de av noen som er provosert av reklamen som har frihet eller freedom som tema.




Det som provoserer særlig er angivelig en scene i filmen hvor en kvinne tar av seg hijaben sin, en annen retter på sin. Det reageres på at hun som tar av seg ser blidere ut enn hun som retter på sin.

Om det ligger tanker bak dette benektes av annonsør, men talsmann Thomas Haile ved Islams Lære & Metode kaller reklamefilmen for «avskyelig» kan du lese i saken fra kampanje.com.


"- Telia har vært selektive i hvordan de fremstiller frihet, og da tenker jeg spesielt på hendelsen der en kvinne tar av seg hijab og en annen tar på seg en hijab: Man ser at kvinnen som tar av seg hijab virker mer glad og hvis man kalle det fri, mens den som tar på seg hijab ser veldig dyster og lei seg ut", sier talsmannen til NRK Dagsrevyen.

Markedsføring stilles overfor utfordringer til å være etisk, samtidig som ytringsfriheten er under press. I Norge er det lov å si det man vil, det fastslår §100 i grunnloven. Det hindrer ingen i å vise respekt for andre, så her er det også for markedsføringen en helt klar balansegang som er interessant å reflektere over. Som markedsfører er det også slik at alle er mulige kunder. Å krenke noen kan derfor ikke bare være etisk galt, det er også galt om det er ineffektivt. Du kan gå glipp av kunder.

Så der er utfordringen - mellom det frie ord og markedsføring. Hvor langt skal man gå, og i hvilken retning. Reklamen er modig. Den går inn i en del problematiske områder, hvor syn er ulike. Dens mål er å skape oppmerksomhet. "Hos Telia skal du føle deg trygg, du skal føle deg fri, og du skal kunne være deg selv. Vi vil anbefale alle å følge med i tiden fremover. Telia har masse spennende på gang", sier daglig leder i reklamebyrået som har laget dette for Telia, Jan Christian Fosseidbråten.

Vi følger saken med interesse og ettertanke. Jeg skal ikke fortelle deg hva som er rett. Men det er i alle fall rett å reflektere rundt det. I alle fag bør man stille seg spørsmål om det er rett. Også i markedsføring.




Kanskje særlig i markedsføring?

Sunn konkurranse?

Norsk dagligvare har vært en gjenganger her på bloggen. Det skyldes i hovedsak konsekvensene av det du ser på illustrasjonen her. Den viser markedsandelene i det norske dagligvaremarkedet. Det er tre store innkjøpsorganisasjoner som dominerer totalt.

Jeg har beskrevet det før. Det er en markedsform som man kan kalle oligarki. Få store aktører som deler total makt. Illustrasjonen er lånt fra en sak i adressa, bak betalingsmur dessverre. Men er du abonnent kan du se den.

Saken forteller om at konkurransemyndighetene skal granske bransjen, og følge med. Orkla, Tine, Ringnes og Nortura skal sammen med minst fire andre dominerende leverandører under lupen de neste månedene. Prisen på varene de selger til Norgesgruppen, Coop og Rema skal granskes, fordi de er så store at de er dominerende på leverandørsiden. De styrer mange av de viktigste merkevarene i dagligvarehandelen, som er helt avgjørende for om vi handler der. Innkjøpsprisen vil være bestemmende for om man kan konkurrere. Og størrelse er makt. De som kjøper mest får de beste prisene. Slik er det. Men det har konsekvenser. Det holder for eksempel konkurransen unna. Ingen små kan konkurrere med disse store. De er store nok til å kunne nedkonkurrere en etablering med priskrig. I tillegg har de gunstigere innkjøpspriser fordi de er store. Det er altså bedre å være stor enn liten i denne bransjen.

I november ble en egen handelsnæringsmelding lagt fram for Stortinget. Du kan lese om denne her på denne nettsiden.

Konkurransetilsynet skal altså ansette 6–7 nye økonomer og jurister for å følge med bransjen. Tilsynet skal jobbe med følgende:

• terskelen for å etterforske saker blir lavere
• raskere oppfølging av tips og klager
• mer omfattende markedsovervåking
• følge trendene i bransjen tettere
• se på distribusjon av matvarer

Så får vi se om det hjelper på konkurranseforholdene i bransjen.