Seks tips for å velge byrå

Bilde lånt fra saken - identitet og merkevare

Når man skal bygge identitet, merkevare - hvordan gjør man det? Det forsøker en leder i byrået ShopTalk å svare på. Og når en bransjemann forteller hva man trenger, så er det gjerne preget noe av hva han eller hun selger. Men allikevel kan det være verdt - for egen gjennomtenking i det minste...

Du finner saken her - Den er på engelsk og heter Six Things To Think About When Approaching A Brand Design Agency, seks ting å tenke gjennom ved valg av byrå som skal hjelpe deg med merkevareutviklingen - sånn omtrent fritt oversatt etter innhold.

Først - si fra hva du trenger, eller mener du trenger. Det er firmaets oppgave å finne ut hva de kan hjelpe deg med, som du trenger knyttet til merkevarens utvikling eller tilpasning til medier. Ikke vær redd for å spørre "dumme" eller grunnleggende spørsmål.

Bestem deg for hva du vil oppnå og hvorfor. Skal man sette sammen et team må firmaer kjenne jobbens omfang og ambisjoner. Man må kjenne ressurser tilgjengelig og hvor langt man skal. Et lite lokalt firma skal ikke over natten bli et verdenskjent konsern. Jobben er dermed litt annerledes også. Vær tydelig på budsjettet, så slipper man urealistiske fram- og tilbakerunder på det.

I følge Ferry gjennomgås så de sentrale grunnsetningene, såkalt tone of voice, hvordan man vil framstå, merkeveiledning, digital utvikling og liknende. Han legger igjen til at du må være ærlig med budsjettet, skal man få "pengene til å jobbe". Later til at han har gått noen runder med firmaer om dette.

Han råder videre til ikke være for opptatt av å finne et antatt passende byrå til å jobbe for deg, i den forstand at du tror de må ha jobbet innen sektoren før. Hans eksempel er blant annet FMCG - Fast Moving Consumer Goods - Altså raske relativt billige konsumvarer, som vi kjøper ofte, og som ikke koster så mye hver gang. Det interessante er at ikke de grunnleggende måtene å jobbe med merkevarer trenger å være så forskjellig selv om produktene er forskjellige. Merkevaren handler om tankeprosesser, ikke så mye om varenes objektive forskjeller. Det er måten vi oppfatter dem på som er tanken bak varemerketenkingen. Å jobbe med flere sektorer kan gjøre at man blir mer kreativ, skal man tro Ferry.

Du må videre forstå at det ikke bare handler om logoen isolert. Det er et større og mer tidkrevende prosjekt med ulike steg. Ingen quick fix altså, men langsiktig jobbing.

Det beste resultatet kommer av en langsiktig relasjon, oppsummerer han.

Og så er det vel slik at det tjener han også best på? Men interessant er det å høre, til ettertanke.

Truet maskulinitet?

Tesla har lansert en bil de kaller Cybertruck. Reaksjonene på den har vært blandede. Kanskje særlig på grunn av en litt pinlig hendelse under lanseringsshowet. De uknuselige rutene knuste. Men også fordi den ser nokså annerledes ut. Likner ikke på dagens biler. Ser mer ut til å være inspirert av en slags Stealth-teknologi.

Nå er det en fransk eksentrisk markedsføringsanalytiker, dr. Clotaire Rapaille, ute og uttaler seg om bilen.

Bilen appellererer til reptilhjernen - amygdala som den også kalles. Den raske instinktive reaksjonshjernen som får oss til å reagere raskere enn vi rekker å tenke, den følelses og instinktstyrte hjernedelen. Den delen som styrer ikke viljestyrte handlinger, som overstyrer ved for eksempel frykt eller ekstremt stress. Den styrer altså også noen av handlingene våre, eller påvirker dem i hvert fall. Så vi påvirkes av å ville beskytte oss selv og vårt eget arvemateriale i valget av bil, er altså Rapalilles poeng.

Og som sådan mener han Teslas Cybertruck appellerer til menn. Kanskje særlig amerikanske menn? Nær litt komisk forklarer han manne-menns trussel fra miljøbevegelsen: "SUV- og Hummer-eiere ble angrepet av miljøvernere. Siden Cybertruck er elektrisk, gir den beskyttelse også mot disse menneskene." Jeg må innrømme at jeg oppfatter han litt parodisk på dette, men kanskje skal man ofre en tanke på også det man ikke helt står for selv, i undringen om hva som påvirker valg?

Når han i saken beskriver såkalte skjulte behov, er nok det mer siktet til behov som ikke det er så lett å se - altså undertrykte eller ikke uttrykkede behov. Vi finner dem nok allikevel igjen i Maslows opplisting av ulike ordens behov, som du kan lese mer om i denne saken. Der er det ikke funnet noen nye, ei heller av denne Rapalille.

Interessant er det i alle fall å tenke gjennom, hva som styrer oss.

Mot normalt?

Normal på Nordre i Trondheim

Tittelen på denne saken er hentet fra en gammel sketsj av Leif Juster. - Hva er egentlig normalt? - Det som i hvert fall har utviklet seg til en slags normalitet er en dominans fra Norgesgruppen på dagligvarer. En annen normalitet for tiden er at billigkjeder sliter - vi har hørt at Nille sliter, Vita sliter. Det er altså vanskelig å få til forretning av billigkonsepter.

Men mot normalt i denne bransjen er Normal, kjeden som har kalt seg normal, og som har hatt fokus på merkevarer til lav pris. Butikkene er en liten labyrint av varer du går gjennom med ganske billige varer av kjente merker. De er sentralt plassert i sentrum eller på kjøpesentra rundt omkring.

Lett gjennkjennelig med sitt litt pussige navn "Normal" og med sin lett naivistiske tegnede merkekarakter "Normalmannen" i ulike positurer. Med farger som går igjen og som sagt en trang labyrintutforming som gjør det umulig å unnslippe deres mange varer på vei til kassen. Og de har varer innenfor det man kaller for bredt vareutvalg. Her er det kosmetikk og sjokolade, kaffe og vaskemidler, sunnhetsprodukter, kattemat, ketchup og julgaveprodukter. Kjente merkevarer - billig - er konseptet øyensynlig. Normale varer, unormale priser er deres slagord.

Du kan lese om kjeden i DN som altså i sin bransje - mot normalt - ikke sliter. Tvert imot gjør de det bra. De har hatt en formidabel vekst.

Vi ønsker dem lykke til videre, og reflekterer over hva suksessen kan komme av...

Lexus grønnvasker?

A-magasinet 

Lexus byr på gratis strøm. Det sier de i alle fall. I alle fall før... Nå ser de at det kanskje ikke var noen heldig formulering. Men de mente at strøm laget fra biler som går på fossilt drivstoff og lader uten lader hadde gratis strøm, fordi de lader når de går på fossilt drivstoff. For tiden til rundt 17 kroner literen, men ikke strømmen den lager...?

En litt søkt argumentasjon. Både Lexus og Toyota har hatt såkalte selvladende hybrider som hovedmodell for framdrift. I A-magasinet forrige helg sto annonsen som Teknisk ukeblad viser til i sin sak. Og den har interessante lenker videre til bilbransjens annonser og til en omtale av forskjellen på bærekraft (grønt skifte) og grønnvasking, som er å fokusere på "grønne" argumenter heller enn å være reellt grønn.

I tillegg til fokus på dette skillet henleder saken oss på markedsføringsloven. Den krever nemlig at det man sier skal kunne dokumenteres idet man sier det. Det er altså ikke opp til andre å bevise at det er galt, man må selv kunne bevise at det man sier er sant når man sier det, hvis ikke har man ikke lov å si det. Det er altså både et sannhetskrav og omvendt bevisbyrde enn normalt i markedsføringen. Og da holder ikke lettvintheter og omtrentligheter.

Det er interessant å følge markedsføring som skjer. Det er mye å lære av det.

Black Friday kartlagt

Les rapporten ved å følge lenken

Black Friday har kommet til norsk handel med full tyngde. Sammen med Black Week og Cyber Monday. Det har vært en viss motstand mot fenomenet. Både fordi noen ser dagen som innholdsløs og fordummende. Videre fordi den antas å piske opp forbruket, særlig det impulsive - altså skape merforbruk. Men er dette riktig?

To forskere har for Forbruksforskningsinstituttet SIFO foretatt en undersøkelse for å kartlegge Black Friday. Funnene derfra er interessante. De har knyttet til forrige års Black Friday 2018 gjennomført en kvantitativ undersøkelse i form av en omnibus (en fellesundersøkelse for flere oppdragsgivere) hos firmaet Norstat. 11. til 17. desember 2018 har de spurt 1008 personer om ni forhold rundt Black Friday. Dette hevder de er en bra måte å undersøke handlevaner på, men medgir at dette gir rapporterte tall. Det vil si hva folk sier de gjør, ikke hva de faktisk gjør.

Dette er en feilkilde. Hvis folk pynter på sannheten blir det de rapporterer ikke sant. Det er også interessant at de vurderer representativiteten av utvalget sitt mot kjønn, alder, bosted, inntekt og utdanning. Spesielt det siste er interessant i en spørreundersøkelse. Folk med mer utdanning vil i større grad enn de med lav være tilbøyelig til å svare på en skriftlig undersøkelse. Dette er også en undersøkelse sendt ut via epost, så hvordan man håndterer epost får en viss betydning.

Man kan også lese om en relativt stor andel ikke vil eller kan oppgi husstandens inntekt. Undersøkelser har en del problematikk ved seg som en som undersøker bør løse eller i alle fall håndtere. Blir det for mange usikkerheter i en undersøkelse svekker det undersøkelsen.

Så til resultatene - Oppsiktsvekkende nok tyder resultatene på at Black Friday-kjøp er mer planlagt enn antatt. En tredjedel er julegaver. Så frykten for at salget skal stjele omsetning fra julesalget synes ikke ubegrunnet. Men om det ellers heller ville vært foretatt tidligere under andre salg vites ikke.

Et annet interessant funn er at verken inntekt eller utdanning har noe å si for hvem som handler på Black Friday. Alder derimot har noe å si, Det er flere yngre folk enn eldre som benytter seg av kampanjen. Kjønn har en svak effekt, noe mer kvinner enn menn handler da.

En vanlig Black Friday handlekurv var i 2018 1835,-. Men det hefter usikkerhet rundt økonomi og betalingsformer.

Oppsiktsvekkende (?) nok trumfer nettsalg butikksalg. Folk handler for høyere beløp på nett enn  i butikk.

Interessant lesning både hva gjelder markedsundersøkelser, situasjonsanalyse og kampanjeplanlegging for de som skal lære markedsføring. Og:

Grunn til å følge med for butikker altså.