mandag 30. november 2015

Vel overstått!

Atter er en dag over. Cyber monday folkens. Fikk du det med deg?

Enda en festdag vi har overtatt fra det kommersielle USA. Handlefestmandagen etter Black Friday - på nett, som om de ikke var med på Black Friday. Men netthandelen vil ha sin del av julehandelen. Og det får de sikkert...

Kjenner jeg er littegranne forskynt med kjøpefestdager nå - og enda er det en hel kjøpefest igjen til jul... - som markerer inngangen til januarsalget.

Det går alltid et salg. Eller hva?

Måling ødelegger annonse

Faksimile - Bilde fra Dagbladet
Annonser er noe som skaper liten glede for leseren. På digitale medier er dette leserdøden. For et elektronisk medium brukeren ikke opplever noe gevinst ved å bruke overlever ikke.

Vi kan lese om at Dagbladet fjerner toppbanneret på sin mobilutgave. Grunnen er at det gjør siden så ulidelig treg. Hvorfor det? Jo, fordi når ting blir digitalt så kan man måle. Og da måler man. Det dumme med dette er at det nær sagt tar livet av annonsen. Innenfor digitale annonser kan man måle visning, visning på skjerm og klikk. Du kan måle om en annonse er bedre enn en annen for eksempel ved å se på klikkprosent. Men det krever sitt teknisk sett, og det sinker lastingen av siden.

Det er alltid fristende å samle inn effektmålinger. Slik kan man gjøre markedføringen mer lærende. Man kan gjøre det man ser fungerer. Tidligere var det dårligere muligheter til det enn nå. Det man gjorde før var å ha svarslipper i annonsene. Så så man hva som virket ettersom om man fikk mange svar. Etterhvert kom muligheter for å sende sms'er til spesielle numre, som man kunne følge opp og se effekter av. Og nå sist de digitale mulighetene som åpner en haug muligheter for effektmålinger.

Ulempen med å måle slikt på nett er at for å måle det så må mye tilleggsinformasjon også sendes. Og da blir nettsidene trege. Det kan sikkert løses etterhvert. Teknologien har en fantastisk evne til å øke i fart og datamengde. Men teknologibrukerne har samme evne til å komme etter og bruke opp kapasiteten med størrelse og mengde brukere.

I saken kan du lese om ulike formater som brukes for nettannonser, ulike størrelser, plasseringer og egenskaper som at de henger fast i skjermen.

De aller fleste har informasjon om priser og formater på sine sider. Slik som Dagbladet det her er snakk om. Her kan du lese mye skryt. For disse sidene er ikke objektive på noen måter. Her kan du lese om glanseksempler på vellykkede annonser, og om at "content is king". For avisene driver og blander betalt innhold og redaksjonelt stoff, som jeg har omtalt noen ganger nå.

Men det er en annen sak...

søndag 29. november 2015

Det tar lang tid å lage god mat fort


Tenker du I'm lovin' it når du ser dette?
McDonalds har fått mye pes for maten. Hvor sunn den er - hvor bra den er. Nå skal de gjøre noe med det. De bygger McDonaldsmerket.

Mange forbinder kjapp mat med dårlig. Det må det kanskje ikke være? Og McDonalds har med seg Felleskjøpkledte i sine nye reklamer. Maten lages av bønder. Det er ferdiglagingen når kunden er der som er kort forteller de oss. Som om vi ikke visste det. Men det er det de er - kjapp. Kjør gjerne gjennom - Drive thru.

Merkevarebygging handler om å være klar - stå for noe. Bli gjenkjent, likt og kanskje viktigst av alt, stolt på.  Etter Supersize-me er nok det en utfordring. Men om de nå ikke er verdens sunneste - det går rett vei har de fortalt oss. Nå forteller de at det er ordentlig mat. Men kjappest - det er de. Og likbar - er de ikke?

Skal du ha et merke som lover noe må du "leve det". Du kan ikke bli kjent for noe du ikke egentlig er. Merkevarebygging er ikke bare trylling. Det er innhold. Det må leveres, igjen og igjen.

Gode merker er tydelige og tydelig forskjellig på noe. Det trenger ikke være noe konkret, det kan være en følelse eller aura - men det må være noe som betyr noe for folk -  oftest ledende på det de velger å være - ikke en i mengden.

Og så gjør gode merkebyggere riktige ting. Gode merker erfarer man, fordi merkene er ikke bare symboler og farger, skrift og alle detaljene rundt det - det er opplevelsene og tankene til forbrukerne.

Merker kan man si har to dimensjoner - gjenkjenning og assosiasjon. Gjenkjenning kan hjelpe til å bli husket og gjenkjent, og gjør at man kan gjenta budskap, og bli husket og gjenkjent lettere. Det er altså rasjonelt. Det hjelper til at man blir funnet igjen i valgsituasjoner som jo kjøp er. Assosiasjoner er litt mer komplisert. For det er hvilke tanker som forbindes  - omdømme i praksis altså. Innholdet.

Det er disse tankene McDonalds nå jobber med i Norge sammen med reklamebyrået DDB i Oslo. I våre dager er merkebyggingen ikke annonser og propaganda. Det er også kommunikasjon i nettverk av folk. Folk du ikke styrer. Det handler om å bli oppfattet på en ok måte. Og  å motarbeide noen myter, som McDonalds kaller det.

Les saken på Kampanje.com, og se på filmene og bedøm selv hvordan de gjør det for å bygge merket videre - de rette assosiasjonene. Har du tro på at de lykkes med dette? Og hvorfor?  - eventuelt hvorfor ikke? Markedsføring handler om å reflektere over sånt.

Og har du synspunkter så del dem gjerne i kommentarfeltet.

tirsdag 24. november 2015

Tid for fredagskos?

Betenkt reklamemann fra adressa.no, Foto: Morten Antonsen/montasje
Det er elektronikk-kjeden Elkjøp som lar seg rive med, nærmest som Kims. Fredag hele uken. Som en variant av splitter pine -men med fredag i stedet for mandag og uke i stedet for år. Men mas, mas, mas, det er det.

Adressa på nett bringer oss denne gledesnyheten, med en litt betenkt reklamemann fra HK reklamebyrå, som kanskje synes det blir litt mye. Det blir å vanne ut "Black friday" mener han. Og begrepet Black Friday er ikke akkurat for lite vassent som det er egentlig. Jeg har skrevet om begrepet og opprinnelsen flere ganger på bloggen her. Du kan for eksempel lese om Norwegian Outlet som var blant de første som dro til med denne unorske kjøpefestdagen. Skeidar var blant de tidligste til å tjuvstarte merke-dagen. Platekompaniet strakk ut dagen til lørdagen. Og nå drar Elkjøp den altså ut til en uke.

Poenget med en slik dag er å skape et inntrykk av knapphet, påpeker  leder og partner Olav Svartøien i HK Reklamebyrå i saken på adressa. I psykologien kalles dette ofte "loss framing" - skap en opplevelse av at du må handle for ikke å miste noe. Mye mer effektivt enn det motsatte som kalles "gain framing", som handler om fokus på gevinster. Fokus på mulighet for å miste noe, knapphet, er mye mer handlingsdrivende.

Ellers gir Black Friday enda en anledning til å lage aktiviteter. I Norge, som har en meget rolig Thanksgiving-feiring, er vel dette en litt søkt konstruksjon? Men den griper om seg. Det er ikke mange år siden denne kom til Norge.


Så - God black uke folkens!

Norwegian gruser SAS

Norwegian gruser SAS i en sammenligning i hvor mye drivstoff de bruker pr personkilometer på transatlantiske flygninger. Det vil si hvor mange kilometer fraktet passasjer de får ut av hver liter drivstoff.

Selskapene rangeres i en sak på e24. Får du fraktet mange langt så er det gunstig økonomisk og miljømessig. Det betyr mindre utslipp. Men SAS reagerer på at tallene er teoretiske - de viser til sine målinger i stedet. I tillegg tar målingen ikke høyde for at det ikke er alle som bare frakter passasjerer. SAS har med gods i tillegg, noe som i denne målingen ikke slår gunstig ut.

Men bortsett fra det er utnyttelsesgrad viktig. Hvis man klarer å fly fulle fly, så er det gunstig. I tillegg - nyere fly bruker mindre, og er derfor gunstigere for miljøet i bruk. Men de skal lages de også - så hva som er gunstigst om man tar med det i bildet er ikke godt å vite. Det Norwegian gjør det bra på er i tillegg at de har mange seter pr fly. Den som skal ha bedret benplass for komfortens skyld betaler mer, men forurenser også mer, for da blir færre med hvert fly.

At det er en god sak for Norwegian er det ikke noe tvil om i alle fall. Passer godt inn i merkevarebyggingen deres som et moderne, miljøvennlig og billig flyselskap.

Miljø blir neppe noe dårligere salgsargument framover.

mandag 23. november 2015

Dårligere tider - eller hva?

Vi nærmer oss både Black Friday, jul- og adventstid. Noen ønsker å få tak i pengene våre, og at vi skal handle ellevillt. - De som driver med markedsføring. Mesteparten av markedsføringen handler om profitt - altså å tjene penger.

Men er man som markedsfører avhengig av at forbruket stiger inn i himmelen? - Ikke egentlig. Langsiktig markedsføring handler om få til handel som tjener en selv og kunden, på sikt.

I tillegg er det jo slik at markedsføring er konkurranse. Den beste vinner. De dårligste taper, og forsvinner. Lavere handel betyr da mer konkurranse om hver krone. De smarteste vinner. De som er best på situasjonsanalyse, planlegging og gjennomføring av markedsføringen, de vinner. Kunnskap og evne til å omsette kunnskap i praktisk handling vil lønne seg.

Og så er det jo slik at også markedsførere er samfunnsbevisste mennesker. Ikke alle, men de fleste prøver nok å være det. Det man gjør bør holde alminnelige standarder som gjelder liv og samfunn ellers. Markedsføring er slik sett ikke noe boble. Det at handelen avtar, hvis det er best for menneskeheten er slik sett greit. Det rammer noen, men tjener helheten. Vekst er ikke noe nødvendig forutsetning for faget.

Aftenposten bringer interessante tall for folks forbruk. Dette får nok noen i handelen til å skjelve litt. For forbruksveksten faller. Så bra, tenker nok mange. Men ikke alle. For det fører til spenning for dem som lever av handel. Men man kan på mange måter si at det er ventede tall. Norge kan ikke fortsette å forbruke på det nivå vi gjør i dag. Det tåler ikke jorden. Det vil si, jorden tåler oss, men ikke at alle gjør som oss.

På FN-nettstedet Globalis kan du lese at "Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Norge ville vi trenge 2.7 jordkloder." Og vi ser at bevisstheten om dette stiger. I årets norske valg var en av trendene at Miljøpartiet de grønne gikk fram. Mange har blitt bevisst dette. Og man kan nok vente at flere blir det. Det er en politisk agenda å redde jorda. Og nødvendigheten av dette kommer til oss med visse mellomrom. Det er skremmende perspektiver om endret og villere klima, høyere vannstand som kan true bosettinger. Og samtidig befolkningsøkning totalt på jorden. Det er spådd at jordas befolkning vil stige til omlag 11 milliarder mennesker. Dette vil endre mye. Også markedsføringen.

For den norske markedsføreren - hva betyr forbruksdemping? Dårligere tider? Annerledes tider. Tider da andre ting vil være etterspurt. Lavere etterspørsel? Andre markeder? Man må sannsynligvis være enda dyktigere.

Og enda mer påpasselig i å ikke kaste bort penger unødvendig.

fredag 20. november 2015

500 saker!

Første heading så slik ut - før bloggen ble utvidet noe
Bloggen her har akkurat nå et aldri så lite jubileum. 500 artikler er skrevet siden jeg startet bloggen høsten 2012. Det kan passe med et lite tilbakeblikk, selv om man ikke skal bli for selvhøytidelig.

Bloggen startet med et ønske om å forklare noen begreper som ikke sto forklart i de eksisterende lærebøkene, eller sto litt diskutabelt forklart der, og delvis helt misvisende. Faglig oppdaterthet er en annen begrunnelse. Skal du bli flink må du følge med i faget. Bloggen hjelper deg med det.

I tillegg tenkte jeg at det er fint at man har tilgang til lærestoff etter at man har gått på skole også. Læringen blir litt mer livslang av det, og det synes jeg er et fint prinsipp. Det er mye fokus på at man bør dele kunnskap. Også det synes jeg er en bra tanke. Derfor - det du finner her er det bare å lese. Alt ligger åpent. Jeg setter pris på om du oppgir kilde om du refererer til det, men gjør du det så håper jeg du jeg har nytte av det. Og er du uenig, så fyr løs - legg igjen kommentar! Da kan også flere bidra i diskusjonen.

De fleste saker har lenker man kan klikke på for å lese kilder sakene bygger på. Skal man drive med markedsføring eller lære det, bør man følge med. Håper denne bloggen inspirerer til det. Bloggen kan leses både på datamaskiner og nettbrett og i en noe enklere versjon på mobiltelefon. Da er noe av funksjonaliteten borte, men sakene er tilgjengelig og lettere lesbare for mobil.

Artikkelen med overskriften "Holdninger" var min første artikkel 25. september 2012, og er fremdeles på topp fem-lista over mest leste artikler. Gjengir topp 10-lista mi her (målt i antall lesere):

1) Diffusjon og adopsjon
2) Behov, Fugelli, Maslow og Converse
3) Behov og motivasjon
4) På tide med en situasjonsanalyse
5) Holdninger
6) Om markedsundersøkelser
7) Dagens markedsføringsopplevelse
8) Segmentering
9) Markedsføringens tre dimensjoner
10) Reklame er et valg

Ikke så overraskende leses de tidlige sakene mye. De handler om tema jeg savnet stoff om, og sakene har vært der lenge, og handler om ting folk ofte søker på. De fleste som kommer til bloggen min kommer fra Google. Søkeordet som vinner søkestatistikken på bloggen min er forresten "Maslows behovspyramide".

Du lurer kanskje på navnet til bloggen - ad-venalicium.blogspot.com? Mange gjør det. Det er jo et ganske rart navn, synes du ikke? Historien bak det var at alle lure navn jeg kunne komme på var opptatt. Alle! I 2012 gikk jeg på et kurs i latin. Ad venalicium er latin og  uttales med k-lyd for c, og betyr omtrent "til markedet" eller "til markedsføring". Heldigvis må man ikke huske på navnet for å finne bloggen.

Bloggen er fri og ubundet, og skrives etter frie journalistiske og faglige prinsipper. Tidvis fører det til at bloggen skryter av firmaer, tidvis kritiserer den firmaer.

Denne saken er sak nummer 500, og handler altså om bloggen selv...

torsdag 19. november 2015

Kjedene bruker sin makt

Matvareleverandører klager. De jobber med produktutvikling av sine merkevarer, og føler de blir motarbeidet av matvarekjedene.

Norsk matvarebransje er spesiell. Det er matvarekjedene - tre stykk - som kontrollerer. Denne utviklingen har skjedd i løpet av få år. Tidligere hadde de som hadde sterke merkevarer makten, og kunne velge hvor de ville selges. Etterhvert ble det mer et spørsmål om å bli valgt som leverandør av kjedene. Listing kalles begrepet. Komme inn på lista over matvarer som kjøpes inn. Delisting er det motsatte. Da er det kroken på døra. Hvis ikke matkjedene vil ha inn leverandørenes varer på varelista. Når matvarekjedene dominerer så totalt som de gjør, betyr delisting at man ikke har tilgang til markedet.

Det er Bondebladet som melder frustrasjonen fra matvareleverandørene - altså de som er eiere og utviklere av merkevarer innen matbransjen. Når de kommer med nye produkter opplever de å bli hevet ut av hyllene om produktet ikke er en umiddelbar suksess. Og er produktet en suksess blir de kopiert og konkurrert med av matvarekjedenes emv - egne merkevarer. De lanserer altså sine egne merkevarer for å konkurrere. Du kan lese mer om dette og det økende omfanget i en artikkel i DN fra tidligere i år. Fra denne er illustrasjonen hentet. Dette er et jevnt økende fenomen ser vi av oversikten.

Når du bare kjøper varer nærmest som råstoff så oppnår du andre priser enn for merkevarer. Dermed står de selv for merket og bestiller bare produktet innpakket som eget merkevare. Og så konkurrerer de med de etablerte merkene, som de i tillegg kan hive ut som leverandører. Et ganske rått spill altså, og med spilleregler som gjør det vanskelig å drive merkevarebygging i for konkurrerende merkevareleverandører. Kjedene styrer både adgangen til markedet, og er samtidig konkurrenter.

Kamp om hver omsatte krone - og de tre matkjedene Norgesgruppen, Rema og Coop vil ha mest mulig. Og ser ut til å få det. Ulempen for dette bærer leverandørene sammen med kundene.

Det blir mindre mangfold av dette.

onsdag 18. november 2015

Beskjedne epler eller merkefrukt?

Hardanger er kjent for sin gode frukt
Hvordan bør Hardanger selge sine epler og plommer? I anonyme hauger  - norsk frukt i kasser hos for eksempel Rema, eller som tydelige Hardangerepler, som skiller seg fra andre norske epler?

Hvis du har et godt produkt kan du selge dette som en merkevare eller som en mer anonym råvare-vare. Hvilke valg du gjør i denne sammenheng vil påvirke hvor sterkt du står, hvilken pris du får, og din forhandlingskraft når de skal selges.

Det er et poeng i et matvaremarked som er utrolig konsentrert om få - kun tre aktørgrupper styrer detaljomsetningen av for eksempel epler. Å selge epler er noe helt annet enn for eksempel å selge Hardangerepler. Se for eksempel på markedsføringen av Pink Lady - så mye mer enn et eple, kaller de seg. Et eple er ikke bare et eple. Eller - det er forskjell på epler. Selv like epler. De er slik du skaper dem.

Hvem skal få hvor mye, og hvor mye skal de koste. Anonyme epler er billigere enn profilerte kvalitetsepler. Pris og kvalitet følger hverandre. På den måten at du ikke kan ta høye priser for dårlige produkter. Har du derimot et godt produkt, så kan du på en måte velg strategi for hvordan du vil selge det.

Men det krever en målrettet innsats for å bygge et merke. Tegn og signaler som forbindes med et spesielt produkt. I saken fra Hardanger Folkeblad sammenlignes det med jobben Lofotlam har gjort for å bygge opp et navn. Like fullt som epler er epler, er lam lam, er det ikke? Men Lofotlam er mer enn lam. Det er lam som tillegges visse egenskaper, kvaliteter. Slik er det med merkevarer. Det følger assosiasjoner med på kjøpet. Det gjør at kunden opplever signaler om kvalitet. Slikt vet man jo sjelden. Merket sender et signal om dette, som letter valget. Men merket  må innarbeides. Og det tar tid og koster.

I tillegg kan man merke at produktet er norsk, at det tilfredsstiller krav som gjelder gjennom ulike merkeordninger, som jeg tidligere har skrevet om på bloggen. Men ulike kvalitetsmerker kommer i tillegg til og understreker merkevaren.

Merket er signalet om merverdi - løftet om mer enn et eple - en epleopplevelse...

tirsdag 17. november 2015

Northland - ny Remakjede

Kjedens grafiske utforming ser ut til å få minimalistisk design
Rema-Reitan ruller ut Northland. Det skal handle om norsk mat, sunnhet - norske råvarer. Stedene skal være der folk ferdes - på flyplasser og togstasjoner.

Norsk ost og skinke, norske grønnsaker i sesongen og surdeigsbrød er noen av stikkordene når Reitan forsøker å differensiere kiosksegmentet, leser vi i DN.no.

"– Vi ønsker å rendyrke mat- og drikkeopplevelsen. Dette vil ikke bli noen landsdekkende kjede, men være en spesialutviklet kjede for flyplasser og jernbane", sier altså Magnus Reitan, toppleder i Reitan Convenience til Dagens næringsliv.

Northland skal utfylle de to andre kjedene 7-Eleven og Narvesen. Reitan fortsetter: "– Før vi åpner må konseptet testes ut. For oss er det alltid morsomt å jobbe med nye konsepter. Fremtiden vil vise hvor mange utsalgssteder vi får". Med dette skjerpes konkurransen mot litt nye deler av matbransjen for Reitan.

De tre kjedene dominerer hele matmarkedet i Norge. Dette er på den måten ikke noe nytt. Men det er interessant hvordan de bygger opp et eget konsept, med et helt eget navn. Northland har flere betydninger internasjonalt.  Northlandmerket er under behandling for registrering i forhold til følgende varegrupper hos Patentstyret som har ansvar for varemerkeregistrering:

30 Kaffe, te, sukker, ris, tapioka, sago, kaffeerstatning; mel og næringsmidler av korn, brød, bakverk og konditorvarer, konfektyrer, honning, sirup; gjær, bakepulver; salt, krydderier.
32 Øl, vann, mineralvann, kullsyreholdig vann og andre ikke-alkoholholdige drikker; andre preparater til fremstilling av drikker.
33 Alkoholholdige drikker (unntatt øl), vin, cider og ferdigmiksede alkoholdrikker (andre enn ølbaserte).
43 Bevertning, tillaging av mat og drikke, take away (bevertning), kafeer, restauranter, selvbetjeningsrestauranter og snack-barer.
 
Det blir interessant å følge med på hvilke måter de bygger opp den nye kjeden sin.
 

mandag 16. november 2015

Salgferdige slagord

Roger Federer i reklame for Gillette.
Eller var det slagferdig det het? Et slagord skal sitte i skallen raskt, trekke ut det viktigste og være unikt. Det er ikke verre enn det. Ren kunst nesten på sitt beste.

En del av slagordene er så gode at de varer i årevis, og er like gode etter mange år. "The best a man can get" - Gilette er eksempel på et slikt. Rimer, og lover - og innfrir? I alle fall dominerende barberhøvler på markedet. Slagordet er fra 1989, og kjøres videre.

På siden adslogans hall of fame kan du se en intesressant oversikt over mange av de bedre slagordene, hvem som har laget dem og når. Noen av dem brukes ennå. Artig lesning.

Gode slagord skal sammenfatte det reklamemannen Rosser Reeves i sin tid kalte USP (Unique Selling Proposition) - unikt salgspoeng for ditt produkt - hva som gjør det bedre eller spesielt i konkurransen med andre. Å fatte seg i korthet høres lettere ut enn det er. Matematikeren Blaise Pascal er blant annet kjent for sitatet: “Hvis jeg hadde hatt bedre tid, ville jeg ha skrevet deg et kortere brev” - Å formulere seg kort og presist fordrer at du har en klar tanke, har tenkt gjennom hva det er viktig å få sagt.

Den kjente reklamemannen David Ogilvy som i sin tid ble omtalt som den mest etterspurte trollmannen innen reklame, siterte sin kollega William Maynard i Bates, og kategoriserte tekstforfatterne i to kategorier; Som poeter og som blodhunder. Poetene oppfatter reklameteksten som et mål i seg selv. Blodhundene oppfatter den som et middel til å nå et mål, sier Ogilvy. Er du både blodhund og poet blir du rik. Tekstforfattere utformer budskap i tekst, men også i andre uttrykk. Tekst kan være kraftfullt, om du sier ting slik at det er lett å oppfatte og huske, og det er et godt og unikt poeng der.

Markedsføring handler i ett å alt om å være klar over mulighets- og begrensningsområder, etter å ha funnet ut om hva man er god og mindre god på (SWOT altså). Deretter bestemme mål - og så velge smarte måter å komme dit, og så naturligvis gjøre det.

I moderne markedsføring handler det oftest om å skape seg et navn - bli kjent for noe. Det er det som skiller en fra andre. Det er i merket man legger inn løfter og verdilovnaden for kunden. Og dette uttrykkes i ord, i form og i farger på en måte som passer - og som gjør at du trenger gjennom og kjennes igjen. Det er mange konkurrenter "der ute". Men noen vinner, og det er en grunn til det. Forklaringen på at noen lykkes ligger nærmere en kombinasjon av dyktighet, fokus, iver, tålmodighet, og hardt arbeid enn i flaks.

Selv om det er ikke å forakte å ha flaks heller.

fredag 13. november 2015

Endringer i medievalg og ordvalg

Markedsføring består av valg - hva skal man få til og hvordan?
Tall fra mediebyråer har kommet for januar til oktober, og de sammenlignes med samme periode året før. Endringene er store. Hvorfor skjer disse endringene egentlig?

- Og man kan også undres litt over ordbruken. "Mediebyråene kutter reklameinvesteringene" står det i saken på Kampanje. Er det snakk om investeringer? - tenker jeg da.

Hva er en investering
Investeringer er en utgift som forventes å lede til framtidig avkastning. Dette er ofte maskiner eller utstyr, som mister sin verdi etterhvert. Og så kan man regne på hvilken inntjening de gir, og dermed om de blir lønnsom - og over hvor lang tid. På denne måten kan man vurdere risiko - hvor stor er sjansen for at vi kommer til å tjene penger eller tape penger, og kanskje til og med hvor mye. Slikt kan man regne på for en investering. Når man investerer i noe har det man investerer i ofte en verdi, som taper seg etterhvert. Investerer du i eiendommer eller hus, taper de seg kanskje ikke så mye i verdi. Kjøper du en datamaskin faller restverdien som ligger i denne raskt.

Et kjøp av reklame da, er det på samme måte? Er det slik at du kjøper det, og så har du en verdi som faller litt etterhvert? - Nei. Kjøper du en reklame, så koster det å utforme den, litt ulikt mye avhengig om det er trykt reklame, trafikkreklame, eller film eller elektronisk reklame. Og så koster det å få den inn - om du skal sende den på tv, må du leie tid. Om du skal vise den på kino - må du leie tid, om du skal ha trykket reklame et sted, så må du kjøpe plassen. Og så vil du få  noen kostnader knyttet til tilrettelegging til mediet og overføring ofte, samt til produksjon - hvis du skal lage plakater eller trykte bannere eksempelvis, eller folie for å lime på biler som trafikkreklame. Alt koster.

Men er dette investeringer? Er det penger som brukes og som taper seg i verdi etterhvert, og som kanskje kan selges? Nei - reklame er forbruk. I det øyeblikket reklame er kjøpt, må du betale den. Da er pengene vekk. Så kan du håpe den virker slik du hadde tenkt. Det er ikke sikkert den virker - da er pengene vekk. Så kan det tenkes den virker, og da får du kanskje inntekter av den - verdi.

Og hvis det er slik - at man får verdi av det - hvorfor endrer salget seg sånn da. Hvis det er en investering  som forventes å gi salg framover. Hvorfor kjører ikke bare bedriftene på da? - Vil de ikke tjene penger? Jo. Men de er usikker på hva som fungerer.

Hva fungerer?

I saken kan du lese om hvor mye mediebyråenes har solgt i  januar-oktober i år sammenlignet med samme periode i fjor:
KanalOkt. 15Okt. 14Endring i prosent
Avis 794.597 1.049.921 - 24,3
Ukepresse 159.005 185.367 -14,2
Fagpresse 29.305 34.740 - 15,6
Tv 2.896.7082.951.312 - 1,9
Radio 347.353338.228 + 2,7
Internett 2.184.634 1.970.199 + 10,9
Kino 52.858 38.198 + 38,4
Utendørs 341.285 308.241 + 10,7
DM 764.596 814.983 - 6,2
Andre 65.084 50.199 + 29,7
Totalt 7.635.425 7.741.388 - 1,4
 Alle tall i millioner. 

Mye penger. Men litt mindre penger enn i fjor. Og på litt andre ting enn tidligere. Kino er den store vinneren, og internett går fram. Mange trykte medier går tilbake.  Og hvorfor det er slik - har med tro på medienes effekter å gjøre - kan ha litt med hva man finner på, og hvilke råd man får. Reklame er en aktivitet som bør ha rot i en situasjonsanalyse, en målsetning for hva man skal få til og i en strategi som konkluderer med at å kommunisere kan oppnå målsetningene våre. Som jeg har sagt før - reklame er et valg.

Man må ikke reklamere hvis man kan gjøre andre ting som har større effekt.

torsdag 12. november 2015

Rema og Coop sponser

Hvilke assosiasjoner vekker dette?
Rema skal være sponsor for Norway Cup, mens Coop tar over som Rosenborg-sponsor. Hvorfor gjør de det?

Litt morsomt sagt ville det kanskje passet best andre vei - Norway Coop... (ai -  det var en bløt vits?)

Men hvorfor bruker de pengene slik? Hvorfor i alle dager skal Rema sponse noen i det hele tatt? Blir det bare lave priser av det?

"Vi mener at vi fikk utrolig mye igjen for våre sponsorinvesteringer i Rosenborg.  Så kom vi til et tidspunkt da Sparebank1 ønsket å bli hovedsponsor, mens vi i Rema 1000 etter en helhetsvurdering valgte å satse mer på sponsing av breddeidrett, barn og miljø i hele landet etter mange år som hovedsponsor for RBK. Rema 1000 har butikker fra sør til nord og kjøpmennene er aktive i nærmiljøet som sponsorer." sier sponsorsjef og tidligere Rbk-spiller Vidar Riseth

De får igjen altså - har litt hardt for å tro at for eksempel en million i sponsing gir ekstra handel for en million, har ikke du? Eller kanskje ikke. Hva avgjør hvor du handler. Det spiller vel ikke noen rolle hvor du kjøper melken hen? Hva avgjør hvor du faktisk gjør det? Underbevisstheten kanskje. Når du drar fra arbeidet eller skolen, og stikker innom for å handle - tenker du da på rema, eller tenker du på Coop Extra? Mega? Eller Kiwi? Hva er det som gjør at du drar til det ene eller andre stedet? Vane kanskje. Eller hvordan det ligger til - hvor det er praktisk å dra forbi. - Men hvis det er flere muligheter - det stedet som har "limt seg fast i tankene dine" - assosiasjoner.

Du tenker kanskje - jeg vil støtte idretten. Og så drar du og handler hos Rema? Eller du tenker at det spiller jo ingen rolle, hvem forbinder jeg med hva. Hvilke assosiasjoner vekker den ene eller andre butikken - kan spille en rolle. Om de er miljøvennlige, billige, vennlige, har god service - kort og godt hvilke tanker som vekkes når du hører det ene eller andre firmaets navn.

Hvis nok folk får gode nok tanker om et firma , så handler de kanskje helst der? Dette gjør at Rema virker mer engasjert, samfunnsbevisst, støttende til breddeidretten, gir tilbake noe til kundene. Den type tanker. Ikke dumt når kunder skal velge hvilken butikk de skal handle hos av ganske like alternativer...

Og da lønner det seg kanskje?

onsdag 11. november 2015

Netthandlere frykter salgstopp

Folkens - det er snart Black Friday igjen. Og vi handler som gærninger.

fredag 27. november blitt dagen for neglebiting for dem som driver nettbutikker, leser vi. Stopper serverne da opp, taper nettkjøpmannen både penger og tillit.
"– Black Friday var uten sammenligning dagen med høyest trafikk i fjor og vi spår en ytterligere dobling i år, forteller Yngve Bollie, salgsjef i Trollweb som drifter en lang rekke mellomstore norske nettbutikkene."

Black Friday er en merkelig dag  i Norge. En ny dag i handelssammenheng. Er du usikker på hva den betyr, så kan du lese denne saken jeg skrev om det i 2012. Handelen finner stadig på nye påfunn, markerer ulike mer eller mindre søkte dager og sesonger, og jubileer for de mest ubetydelige ting som om det var viktige begivenheter for å få til aktiviteter. Og de lykkes tydeligvis med det kan vi lese.

Tenk også gjennom - hva er det viktigste i markedsføring? Svaret er at det spørs hva du driver med. Det viktige med markedsføring er oftest å tjene penger, dekke noens behov, og være sånn rimelig fornøyd begge parter etter at handelen er gjort. Da må du planlegge for å finne kunden, eller at kunden finner deg. Du må tilfredsstille kundens behov, og gjøre det praktiske på en slik måte at kunden gidder å handle med deg. Slik har det blitt. Med netthandelen er kunden bare et klikk unna deg. - Konkurrenten også! Både deg og "din kunde".

Den som vinner har nok tenkt best gjennom sakene sine, og utfører dem best. Det å tenke markedsføring er å være litt systematisk, trinn for trinn - kjenn deg selv, din bransje, dine konkurrenter, dine samarbeidspartnere og dine kunder. Sett gode mål som du kan styre etter. Det at du kan styre etter dem krever at målene er klare, realistiske og at du får med deg folk for å nå dem.

Skal du styre må du også vurdere deg selv og andre - derfor må målene være målbare i tid og omfang. En god markedsfører har klare tanker om hvem som skal være kundene, og tenker gjennom - hvordan finner dem og hvordan vi vinner dem. For å få kunder er å vinne - over konkurrenter, og over alternativer. Hva skal gjøre at vi vinner? - Er det produktet selv og egenskaper ved det? Er det prisen? Kan det være at det er stedet vi er eller stedet vi kan levere, eller tiden før vi leverer, eller evne til å levere? Eller skal det være at vi påvirker mulige kunder bedre enn andre - til å kjøpe og til ikke å returnere? Dette er altså konkurransemidlene. For nettbutikker like mye som for alle andre.

Og så er det at vi er god i markedsføring det at vi bestemmer aktivitetene i markedsføringen - og gjør dem - og gjør dem bra. Og at vi er opptatt av å måle, vurdere og lære for å bli enda bedre. Kutte ut ineffektivitet, sommel, tull og feil vi gjør. Det er ikke til å unngå at man gjør feil. Men det er unødvendig og dumt å gjøre samme feilen igjen. Da lærer man ikke. I en markedsføringsjobb jeg hadde for noen år siden var det en leveregel "you can allways improve" - Du kan alltid bli bedre. Et annen leveregel var "fanden ligger i detaljene".

Det er ofte de små ting som ødelegger, og hindrer store ting fra å skje.

tirsdag 10. november 2015

007 Seamaster

Ikke helt tilfeldig - Omega Seamaster 300 Spectre titter fram
Finnes det noe tøffere kar enn denne Bond, James altså, James Bond? Han er flink å kjøre både bil, båt og motorsykkel, og kan hoppe fra hus til hus , selv om de raser sammen, eller fra et helikopter om det trengs. Og jaggu har han ikke en småvittighet på lager i selv de mest pressede situasjoner.

Filmen blir beskrevet som en lekker visjon av den moderne James Bond - Daniel Craig altså. Og spekulasjonene er allerede i gang. Hvem overtar etter ham? En steinhard kar. En film som er en liten "escape from reality" i dagliglivet. En dagdrøm, en...

En hva?  - en opplevelse av stemning, en assosiasjon. En rolle og en figur. Og denne stemningen vet klokkemerket Omega å utnytte. De har nemlig hatt produktplasseringer i Bond-filmene de siste 20 årene. For drømmen om en klokke passer godt inn i Bond-universet. Og de har laget en spesialutgave; OMEGA Seamaster 300 SPECTRE Limited Edition - James Bond 007s klokke.

Omega-president Stephen Urquhart forklarer forholdet til nettstedet Kampanje:
"- Det er viktig for oss å bli assosiert med noen av de mest ikoniske stjernene på film. Det er vanligvis skuespillere eller skuespillerinner som er en merkevares ansikt utad, men siden Bond er en karakter gir det oss muligheten til å samarbeide med ulike skuespillere."

For noen merker er mer enn de er. Ser du nøye etter er det bare en klokke. Men med en Aura. Og denne auraen - assosiasjonsskyen - rundt produktet. Urquart fortsetter:
"- Hvis du ser på James Bond som en karakter så betyr det mye å bli assosiert med han. Han er en mann som krever det beste, setter pris på stil og er avhengig av god kvalitet. Dette gjenspeiles i alt fra bilen han kjører til dressen han har på seg. Det at han velger et Omega-ur bekrefter omdømmet til produktet vårt."

Omgivelsene stemmer, kulheten og helheten stemmer. Og Omega bruker dette i reklame, på film i trykk og på plakater, og de er med som produkt plassert i filmen.

Og at dette har betydning kan måles, viser Urquart til:
"Klokkesalgene øker før og like etter lanseringen av nye Bond-filmer.
- Tradisjonelt sett øker salgene rundt nye premierer. Det er mange klokkeentusiaster som venter på limited edition-modellene, så vel som folk er interessert i klokkene som brukes av karakterene i filmene. Vi når en ny kundegruppe gjennom produktplassering i filmene, så det pleier å være en økning i interessen for James Bond-klokkene på denne tiden. Vi gjør i tillegg en del promotering av produktene i tiden før premierer, så dette hjelper naturlig nok på."

Limited modeller spiller på den menneskelige tendens til å slå til på ting som ser ut til å forsvinne. Begrenset opplag, en følelse av at gjør du det ikke nå vil du aldri kunne gjøre det. Det handler ikke om hva man kan oppnå, det handler om hva man går glipp av hvis man ikke gjør det. Bruk "tidsvinduet". Effektivt i markedsføring - mye mer handlingsdrivende med "ikke gå glipp av" enn "dette får du".

En annen som henter aura fra Bond er Heinecken. I Norge er ikke alkoholreklame tillatt, men hvis du vil se filmen - ikke som reklame, men for markedsføringsmåten, så finner du den her.

Merkevarebygging handler om å bygge noe mer enn selve produktet...

mandag 9. november 2015

"Det er din feil", kunde

Dette er boka
Av og til tenker jeg - noen passer nok best til å jobbe i en markedsrettet bedrift, mens andre trives og passer kanskje bedre innenfor byråkratiet?

Dette tenkte jeg når jeg hadde tenkt å skaffe meg boken "Lunch 2" - signert av Børge Lund. Jeg elsker nemlig Lunch-stripene. Kjenner lett igjen en del halvabsurde situasjoner der, og liker "streken" til Børge Lund godt. Nok om det - denne historien handlet om at jeg skulle kjøpe den. Tenkte jeg - nå har jeg ombestemt meg.

For jeg fikk opp tilbudet i feeden på Facebook. Mulighet for å få den signert. Litt ekstra stas. Jeg klikket og skrev inn navn og nummer og adresse og fødselsdato.  I tillegg - jeg måtte velge et kodeord, og det måtte jeg taste inn flere ganger, og fikk stadig beskjed om at jeg ikke hadde tastet inn nok. Omsider kom jeg til betaling - kunne velge mellom tre varianter - en med kodebrikke, en med mobiltelefon og en med passord fra banken. Jeg hadde ikke med kodebrikken, og dette var begrenset tid på - ... Men nei. Var visst bare løsningen med kodebrikke som var mulig. Stadige feilmeldinger, og mitt irritasjonsnivå steg. Til slutt måtte jeg innse - det ble kodebrikke eller ingen handel. Siste alternativ gikk inn - ingen handel. Grrrrr!

Så satt jeg meg ned og skrev til Egmont-kundeservice  - eller Univers som de også kalte seg - sendte mine erfaringer på epost, og rådet dem til å se på sine betalingsløsninger.

Et par dager senere kom svaret, som fikk meg til å smile ironisk:

"Takk for din tilbakemelding. Når du er ferdig med din bestilling på nettsiden, så forlater du vår side og går over til din betalingsløsning til din bank.

Det kan se ut som det er noe med betalingen til din bankforbindelse. Ta kontakt med din bank, slik at dette blir i orden."

De bruker en betalingsløsning som noen kunder ikke får til. Fasit for dem - ingen handel. Og så svarer de omtrent "det er din betalingsløsning". - For meg betyr dette ingen bokkjøp. Jeg overlever greit uten bok. Jeg er litt irritert fordi jeg misset en signert bok. Men da blir det ingen bok på meg. Ok, greit nok. For Egmont betyr det - ingen handel, ingen inntjening. Mitt problem? - Nei. Jeg lever godt med dette. Jeg er sikkert ikke enestående vil jeg tippe.

Det kan være at de teknisk sett har rett. At det er noe jeg bør ta opp med banken. Men fasiten er at løsningen rammer dem, ikke meg. Slik jeg leser svaret deres slår de seg til ro med dette. "Det er hans feil..." Ikke videre sultne på å få til en handel da, tenker jeg. Det bør man være om man lever av det.

Som jeg startet med - noen virker som de passer til et regelstyrt liv - hvem sin feil er dette - kunden - problemet løst.

Men dette er en dårlig framgangsmåte når du lever av salg, når lønna di betales av inntekter av salget - Nei, da er ikke problemet løst. Og veldig mange netthandler opplever som Egmont - kunden forsvinner i kassa. I følge Bring avbryter 80% handlene de holder på med før de kommer til kassa. Fenomenet er så kjent at det har fått et eget navn «shopping cart abandonment». I følge NHO er trøbbel med betalingsløsninger en av hovedårsakene til avbrutte netthandler. Problemet bør løses og tas seriøst. Inntil da forsetter kunder trolig å forsvinne, som meg.

Det bør netthandlene ta tak i. I tilfellet jeg beskriver her er jeg usikker på om en som er ansatt i kundeservice bringer saken videre i det hele tatt. Jeg føler bare de legger skylden på kunden og så er problemet løst. Minner meg om en artig video som har florert på nettet lenge - problemløsning. Se den, den er ganske morsom.


Håndtering av kundetilbakemeldinger er ikke nødvendigvis lett, men her ligger det et potensiale for firmaer til å bli bedre.

Men da må de ikke tenke - det var kundens feil.

fredag 6. november 2015

Nytale til side - reklame er reklame

Tromsøavisa Nordlys
Avisa Nordlys har bestemt seg for å kalle alt innhold som kategoriseres som content marketing for reklame. – Sponsa innhold er ikke dekkende nok, mener nyhetsredaktøren.

"Vi har lesere som tror annonser er redaksjonelt innhold" - leser vi.

Burde flere gjøre det samme, spørres nyhetsredaktør Jostein Larsen Østring i saken?
"- Jeg mener personlig at det vil være en ærlig sak å kalle reklame for reklame, eventuelt annonse, men dette må enhver redaktør selv ta stilling til. "

All mulig ære til redaktøren for å ta sin egen troverdighet på alvor!

En annen interessant sak om såkalt content marketing som er svært i vinden for tiden som fagbegrep innen markedsføring, finner du i denne saken av Kreativ leder Erik Heisholt. Saken har overskriften contempt marketing - forakt-markedsføring altså. Markedsføring som egentlig ikke bryr seg så hardt om forbrukerne. En type markedsføring - "customer be damned"-måte å se det på. Kunden vil kjøpe. En måte som var kjent fra den tidligste markedsføringens historie "the public be damned" - riktignok ikke som noe svært suksessfull måte å drive en virksomhet på. Markedsføringen utviklet seg fra det - og det av en grunn. Det som ikke tjener befolkningen har på sikt ikke livets rett.

De svorne tilhengerne av content marketing vil fnyse av dette, og si "forbrukerne er ikke dumme" og "vi gir forbrukerne mer relevant informasjon". Til det kan man si at hvis forbrukerne ikke er dumme, så vet de nok å skaffe seg relevant informasjon. De trenger ingen som tenker for dem. Content marketing handler i stor grad om å redde inntektsgrunnlaget til nettaviser og gjøre annonser mer effektive. Det er et forsøk på å selge mer. Avisene er i en spennende tid, hvor inntekter faller, og hvor mange lurer på om de skal begynne å ta betalt for nyheter. Det er naturligvis krevende å både skulle tjene mer og handle langsiktig lurt.

Den som driver med markedsføring må tenke gjennom det man gjør - både praktisk og etisk...

torsdag 5. november 2015

VW-aksjen stuper - so what?

VWs fabrikk i Wolfsburg, Tyskland.
Volksvagen er i trøbbel. Hele VAG-konsernet, for det omfatter både VW, Skoda, Porsche og Audi. Men hva betyr det - og hvorfor er det slik?

Jeg har tidligere skrevet om at VW er i trøbbel. Kortversjonen om denne saken er at konkurransen i bilbransjen er stor. Man konkurrerer med pris og ytelser. En av ytelsene er hvor mye bilene forurenser. Dette spiller også inn på av avgiftene, og dermed totalprisen på bilen.  Fokus er derfor stort på utslipp, og økende. Mange legger stor vekt på tallene for forbruk og utslipp når de kjøper bil. Det vet VW naturligvis. Mye innsats legges ned for å gjøre det godt i forhold til dette.

Noen "smartinger" i VW-konsernet fant ut at man kan bygge inn en eget testmodus i bilene, sånn at de merker når de blir testet, og går over i et mindreutslippsprogram når bilen oppdager at testing skjer. Dette er naturligvis lureri, og VW har fått mye kritikk for det. Dette spiller inn på omdømmet. De framstår som uærlige og fuskete. Topplederen i VW og flere ledere innenfor utvikling måtte gå fra stillingene sine på grunn av jukset. Og der står saken. Eller ikke helt. Man er ennå ikke sikker på omfanget av saken, også bensinbiler kan være rammet leser vi. Det er heller ikke klart hvordan den kan rettes opp. Og i mellomtiden blir kunder litt usikre. Faller verdien? Blir bilene dårligere? Det er en usikkerhet som ikke er gunstig i et kundeforhold. Og - Dette kan bli dyrt for bilkonsernet.

I tillegg leser vi at børsverdien stuper. 24 milliarder euro i markedsverdi er borte. Hva betyr det egentlig. Hva har børs å si? Hva er børs?

En børs er et sted hvor verdipapirer selges, og hvor informasjon om firmaene som har betydning for dette formidles. Et verdipapir er for eksempel at man eier VW. En aksje er et eierbevis på at man eier en liten del av for eksempel VW. Har man alle aksjene som er utstedt for et firma, så eier man alt.  Eierandelen en aksje tilsvarer er oppgitt på aksjen. Hvorfor vil folk ha aksjer? Jo, det er flere grunner til det. Man kan ønske å ville styre et firma - man har kanskje industrielle ambisjoner om å få til noe. Tjene penger på noe. Ønske om avkastning - dvs få det vi kaller for utbytte av selskapets overskudd. Man kan også oppleve at verdien på selskapet øker. Også dette er en grunn til å ha aksjer. De som har hatt aksjer i vellykkede firmaer kan hvis de vil selge aksjene videre for mye mer penger enn de selv ga for dem. Verdistigningen blir derfor viktig.

For selskapene er det viktig at aksjeverdien holder seg av flere grunner. For det første fordi eierene har en interesse av det hvis de skal selge aksjene. Eierene vil derfor at firmaet drives slik at folk får tiltro til firmaet, og kan tenke seg å kjøpe aksjer der. Denne verdien i markedet er også viktig for at firmaet kan få tilført penger hvis de foretar en såkalt kapitalutvidelse. Hvis firmaet trenger å få tilført penger utenfra, og kanskje ønsker å selge nye aksjer for å få til det, forutsettes det at markedet har tiltro til selskapet.

Omdømme er et begrep vi bruker om hvordan selskaper anses. Dette er summen av tanker folk har om et firma. Hvilke tanker som dukker opp når man tenker på for eksempel VW. Nå er det preget av uredelighet og fusk, dessverre. Mye av innsatsen som har vært lagt ned i at tankene skal være nyskapende, tysk kvalitet, miljøledende - står på spill. Dette handler om firmaets evne til å skape forretningsmessige resultater - troverdighet, pålitelighet. For et stort firma er dette derfor svært vesentlig. Vi kan derfor vente i spenning på hvordan saken vil utvikle seg for VW. Og ikke bare VW - også andre bilmerker har vært knyttet til skandalen. Men de har foreløpig ligget litt i skyggen av skandalen.

 Vi føl(g)er med Volkswagen - og håper at de får kontroll på saken...

onsdag 4. november 2015

De store er dårligst likt

Ikke alle har slik kopp...
Nye tider i telebransjen? Du har kanskje sett det i reklame - mindre leverandører som sier de har de mest fornøyde kundene? Eller reklamen om det stakkars barnet som ikke får være med på klassetur fordi de må gi pengene til teleselskapet?

I denne saken virker det som om de har rett. Netcom, Telenor og Telenor-eide Djuice gjør det dårligst. Talkmore, Chess og Onecall derimot er kundene mer fornøyd med.

Det er for de store en bekymringsfull trend at kundene deres er mindre fornøyd, pluss at det virker som om det skjer noe med kunders lojalitet. De bytter leverandør mer enn før. Foruroligende signaler for de store som nærmest har vært enerådende tidligere. Når Telenor i tillegg opplever oppslag om manglende forretningsetikk, så har de grunn til å frykte dårligere tider.

Og i saken kan du lese tanker om hvordan de skal møte dette. Med butikker - tilgjengelighet og serviceopplevelse. Jeg har skrevet om mitt forhold til Telenor på denne bloggen før.

Der har de noe å ta tak i tenker jeg... Det spennende med en slik sak er å følge med, og tenke hvordan ville jeg gjort hvis jeg var i denne bransjen. Det er sånn man blir bedre i markedsføring. Diskuter det gjerne med en du kjenner, og se om du kan bruke noen av tankemåtene fra fagstoff. Hvilken posisjon bør de forsøke å lage seg? Hvordan kan eller bør de videreutvikle tjenestene sine (produktet)? Hvilke kundegrupper kan de tenke seg - er det noen de har bedre grunnlag for å skaffe seg som kunder? Hva skal til? - Hva styrer folks valg av telefonabonnement? Hvordan vil bruken av tjenestene utvikle seg framover? Hvordan skal de pakke produkter - telefoner, abonnement og bindingstider? Hvor bør de selge? Er det noe stort poeng å ha fysiske butikker for slikt lenger? Kanskje for noen? Tenk grundig gjennom slike ting - det er da du blir bedre i markedsføring - når du har en grundigere, mer gjennomtenkt måte du kunne tenkt deg å gjort det på. Når du forstår markedet - har tenkt gjennom det.

Og - legg gjerne igjen ditt synspunkt i kommentar under...

søndag 1. november 2015

Nike vil annonsere etter været

Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær. Du har kanskje hørt ordtaket? De fleste nordmenn har kanskje det.

Nike lever av å levere klær og utstyr til ulike formål i ulike klima. Nå hører vi om at de skal samordne annonseringen med værmeldingen. Hvorfor ikke - klær som passer til det været som kommer. Mer relevant blir det vel ikke. Interessant er det ihvertfall å følge med.

Ny teknologi gir nye muligheter til å tilpasse og gjøre relevant det man kommer med. Og det blir et større poeng jo flere budskap vi utsettes for.

Interessante tanker  - det finnes mange måter å gjøre markedsføringen smartere...