fredag 13. desember 2013

Reitan hater Coop - men bare litt

I juni uttalte Odd Reitan at han hatet Coop. Nå skal de samarbeide. I næringslivet går penger foran sympatier og antipatier, nemlig. Og så er det jo snart jul...

Dessuten, han er en luring denne Odd Reitan. Han spissformulerer - og siteres bare på noe. Det han sa var:
- "Jeg hater Coop, og da er det selvsagt ideologien jeg mener. Vi står for egeninteresse og kjøpmannskap, de står for null eierskap, kun liksomeierskap"

Og dette er noe ganske annet enn hating på det personlige plan. Hvis du bygger opp en forretning som tjener penger i fleng, så er du trolig flink med folk. Odd Reitan er det.

Dette vi nå ser er et svar på ICA og Norgesgruppens samarbeid. Og det er en svakhet med norsk dagligvarebransje. For store og få aktører. Det betyr at de kan konkurrere ut brysomme konkurrenter, og i praksis diktere priser, steder og varetilbud. Ikke gunstig for forbrukerne. Konkurransetilsynet vil sikkert mene en del om dette. De er nemlig opptatt av at maktkonsentrasjonen i bransjer ikke skal bli for stor.

Hvis vi tenker på konkurransen i en bransje, så kan vi beskrive de ulike konkurransekreftene som i denne modellen som ble utformet av amerikaneren Michael Porter i sin tid, Hvis vi sammenligner med dagligvarebransjen så ser vi at det er få store konkurrenter i bransjen. Dermed får vi en markedsform man kan beskrive som et oligopol, se en artikkelen på wikipedia for en rask oversikt.

I en slik bransje vil det ofte bli liten grad av priskonkurranse. Med store samarbeider på leverandørsiden vil det også bli forholdsvis liten variasjon i produktene. For å ha kontroll, og for å konkurrere bedre vurderer altså coop og Rema det man kaller å integrere bakover. Ta kontroll over et ledd i kjeden som er leverandørene. Ved å være kjempestore vil de oppnå gunstige innkjøp og få til effektiv distribusjon. Spørsmålet er bare, hvem tjener på det? Hvem tar gevinsten? Rema og Coop eller du og jeg som kunder? Som kunder på høyresiden i modellen er vi få, små og uorganiserte. Det gir ikke noe godt grunnlag for å ha makt. Dermed er vi prisgitt hva de store kjedene gjør, for priser, utvalg, utsalgssteder og -betingelser.

I en bransje kunne man kanskje tenke seg at nye dukker opp. Det er ikke så lett i denne bransjen, som er så dominert av noen ganske få. Dersom man skal etablere seg i denne bransjen bør man sannsynligvis satse på et nisjesegment. En spesiell gruppe som ønsker noe spesielt. Man må tilby noe som de store ikke tilbyr med større fordeler gjennom sine innkjøpsordninger. Hva dette skulle være må man ha klare tanker om eventuelt - annen leveringsform, andre steder, tider eller produkter?

Kanskje du har ideer? Legg gjerne inn en kommentar...

torsdag 12. desember 2013

En hest - en bil - 50 år

Illustrasjonsbilde lånt fra e24.no
Går det an å beholde et produkt i 50 år? Nærmest selvsagt ikke. Man må utvikle produktet, forandre på det. Tilpasse det dagens konkurrenter. Men noen produkter eller merker rettere sagt, består i femti år.

Ford Mustang er et eksempel på dette. Bilen kom i 1964, oppkalt etter et av andre verdenskrigs kampfly P-51 Mustang. Det er bilen med flest likes på Facebook.

Bilen ble lansert som en ungdomsbil. Derfor var bilens pris lav. Inntjeningen kom på "opp-spec'ing" - tillegg. Og folk kjøpte dyrere versjoner og utstyr. Bilen ga Ford en overraskelse på hvem som kjøpte den. Det ble nok litt andre grupper enn opprinnelig tenkt. Bilen var tenkt å treffe en nokså stor ungdomsgruppe som kom inn i arbeidslivet og dermed forbruksøkonomien, og som hadde få gode alternative modeller på den tiden. Dette var den såkalte baby-boomen; Det store barnekullet som kom umiddelbart etter andre verdenskrig var over. Et eksempel på at befolkning og produktutvikling henger sammen.

Ford har over årene utviklet bilen til å bli litt mindre, litt større, litt mer "muskuløs" - litt fram og tilbake, ettersom markedet, tidene og konkurrentene har endret seg. Men merket har bestått - Ford Mustang. Og en del av assosiasjonene som ligger i dette har bestått. Så femti år - ett produkt - det går an. Nå skal den markedsføres også i Norge leser vi på e24.no. Spennende å følge med, som markedføringsinteressert, hvilke grep de tar for å lykkes.

Holder det femti nye år? Hva tror du? Legg gjerne inn en kommentar under.

tirsdag 10. desember 2013

Prisen på en dyr jakke?

Parajumper er en jakke som er ganske dyr. Nå har Coop tilbudt noen til en litt billigere men fortsatt dyr pris.

Det betyr bråk. Prisen er et av konkurransemidlene i markedsføring. Sagt litt mer kronglete betyr det at man bruker prisen for å konkurrere. Det man gjør med prisen er å fastsette den. Man bestemmer seg for at dette koster varen. Sammen med andre ting man gjør, som hvor og når man selger den, hvordan man selger den, hvordan man kommuniserer rundt dette. Dette bestemmer i sum hvordan man vil lykkes i konkurransen mot andre i tilsvarende bransje. Det er altså slik at hvilken pris man setter, påvirker om Parajumper vil lykkes.

Nå selger altså Coop dem billigere enn Parajumper ønsker, leser vi på e24.no. De ønsker å holde en høy pris. Hvordan klarer så Coop å sette en lavere pris? Jo de driver såkalt paralellimport. De kjøper av noen andre i utlandet et sted. Det kan være butikker som har gått konkurs eller legger ned eller andre. Og så selger de det - og konkurrerer med pris. Ved å tilby dem litt billigere venter de stor etterspørsel, og ødelegger dermed for dem som selger de originalt dyrt.

Det liker ikke Parajumper. Så dårlig at de har gått til retten med det for å få det stoppet. Det fikk de ikke leser vi.Så da må de nok finne seg i konkurranse fra Coop på pris.

Parajumper vil at prisen skal "ose" av eksklusivitet. Derfor tar de nærmest skammelig høy pris, for å understreke at dette er en kvalitetsjakke. De fleste har en slik forenkling i hodet når de tenker på pris, at når de ser at noe er dyrt, så tenker de "da må det jo være bra". Det er en forenkling! Hvis en ting er dyrt er det fordi prisen er satt høyt. Det er den hele sannheten. Ofte er det sikkert bra også, men det er også mange billigere produkter. Dyre produkter er dyre fordi de er dyre. Ofte er det fordi selgeren(e) ønsker å utnytte en måte å tenke på, fordi de ønsker å signalisere noe. Særlig på synlige produkter bruker mange forbruket til å signalisere vellykkethet. Du kan signalisere - denne har jeg råd til. Og jeg er som dem som har slik, på en måte.

Så - hva er en Parajumper verdt? Og har du sans for paralellimport? Legg gjerne inn en kommentar.

mandag 9. desember 2013

Salget nærmer seg

Det er gode tider. Eller egentlig leser vi om at det ikke er så gode tider. Men det nærmer seg salg. Det er dette mange opplever som gode tider. Det er salg allerede, faktisk - stadig. Oftere og oftere leser vi om nedsatte priser. Men fra hva?

Dette opptar også Forbrukerombudet leser vi i en sak på aftenpostens nettutgave. Hvis du har reduserte priser eller salg, så må vel det bety at du vanligvis selger varene dyrere? Hvis ikke har du ikke salg, da er bare prisene sånn. Poenget er nemlig å skape et inntrykk av at nå - nå er det billig. Du må skynde deg, for når det er billig så må man skynde seg å gjøre gode kjøp. Fordi snart blir det vanlige priser igjen.

Hvis de nedsatte prisene ikke er reduserte fra de prisene du har tatt tidligere, så har du heller ikke lov å kalle det for salg. Markedsføringen skal være sann. Det er et krav i markedsføringsloven.Og man må kunne dokumentere det man sier. Hvis man har reduserte priser, så må man altså kunne dokumentere at det har vært høyere priser tidligere, i det siste. Kan man ikke dokumentere dette, så er det villedende markedsføring.

Har du sett "et skikkelig godt tilbud" som har holdt seg et år kanskje. Det forekommer nemlig.

tirsdag 26. november 2013

Avvist klage på hormonsjekk-app

Kosmetikkleverandørenes forening klaget Forbrukerrådet inn for EFTA (den europeiske frihandelsorganisasjonen), fordi de mente Forbrukerrådet la seg bort i den frie handel med et lovlig produkt.

Klagen ble avvist leser vi i en sak på Forbrukerrådets sider. Avvist ble også søksmålet til firmaet Naturlig valg, som mente at denne appen har ødelagt for salget deres. De har varslet at de anker denne avgjørelsen, så da får saken en runde til i lagmannsretten, så får vi se hva som der blir utfallet.

Du kan lese om appen og saken i et tidligere blogginnlegg på bloggen her.

Du kan laste ned appen og se hvilke tvilsomme stoffer kosmetikkproduktene inneholder, ulovlig eller ikke. Gjentar mitt synspunkt - en langsiktig tenkende bedrift og bransje må drive slik at det tjener folk på lang sikt.


Selektiv distribusjon

Kun på Elkjøp og Lefdal
Flåklypa er det mange som har et forhold til. Nå foreligger den - akkurat til jul - i ny forbedret utgave.

Og den foreligger - med en ekskusiv distribusjonsavtale med Elkjøp og Lefdal, som har samme eiere. Og distribusjonsstøtten  til støtte for bredest mulig distribusjon som de har søkt om og mottatt? Ren netto inn. Ikke særlig bred distribusjon valgt, leser vi.

I tillegg så styrer de distribusjonen stramt, leser vi også. Tidligere har de opplevet prisdumping. Ved å inngå avtale med en distributør styrer man også kostnadene godt, og har et godt utgangspunkt for å få i stand en avtale med høyere fortjeneste til Caprino selv.

Distribusjon består nemlig av en hel del avveiinger mellom ulike hensyn - mulighet for bred spredning eller smal og eksklusiv distribusjon, avtale om fortjenestefordeling mellom ulike ledd. Kapasitet og forhandlernett, behov for ekspertise og service. Det er mange hensyn å vurdere før man finner en løsning man synes er god.

Så - lurt eller ikke lurt?

Lavere økonomiske forventninger

Nordmenn har lave økonomiske forventninger. Vi har blitt mer pessimistiske til den nære framtiden. Dette øker spareviljen og gjør oss forsiktigere.

Siden førjulstiden i 2012 har troen på landets økonomi vært synkende, men troen på egen økonomi holdes mer stabilt. Det er blant funnene i forventningsbarometeret som akkurat har blitt offentliggjort. Spareviljen øker, noe som tyder på at husholdningene tar ansvar for egen økonomi. Til tross for synkende optimisme, beskrives Norge som "den grønne gren", som betyr at vi har det svært mye bedre enn de fleste i Europa vi kunne sammenlikne oss med.

Hva betyr så dette? For de som driver med handel, lavere forbruksvilje. Dette betyr lavere etterspørsel. Særlig på den type varer som kan utsettes eller droppes. Reiser og ferier kan gjøres enklere og færre. Oppussing kan droppes eller utsettes, komfyrer og vaskemaskiner, og tv'er kan vare litt lengre kanskje, dyrere sportsutstyr, biler... Den type vare som ikke er veldig nødvendighetspreget kan utsettes.

Interessante trender, og en del av situasjonsanalysen å følge med på slikt. For å være i forkant såklart. Når vi skal legge markedsføringsplanene våre. Hele tiden tenk - få ting til å skje, heller enn å være den som blir rammet av det ukjente. Det ukjente er ofte også mulig å forutse. På den annen side kan det ligge forretningsmuligheter i å være den som handler litt før "hopen", og som er klar til å levere når "hordene" våkner. Folk (forbrukere) handler i flokk. Noen er tidlig ute, noen er sene, men de aller fleste forholder seg i en eller annen grad til hva andre gjør. Derfor er slike forventninger viktig å få øye på for dem som planlegger markedsføring.

Enig? Legg gjerne inn en kommentar under om du har synspunkter...

mandag 18. november 2013

Markedsundersøkelser - en oversikt

Som du spør får du svar
Innenfor markedsundersøkelser finnes det mange undertyper. Dette innlegget er et forsøk på å systematisere noen av de typene som er vanlige i dag, og gi en kortfattet oversikt over hva de brukes til.


Man skiller mellom sekundærundersøkelser og primærundersøkelser. Mye man kunne undersøkt, finnes svarene allerede på. Å undersøke noe man kunne funnet ut ved å granske ulike kilder er tidkrevende og unødvendig. Mange ting ønsker man sin egen vri på, for det som er undersøkt av andre, hadde jo andres grunner å bli undersøkt, og er kanskje for gammelt eller uegnet til å belyse det du ville vite? I så fall kreves kanskje en primærundersøkelse - en undersøkelse der man selv henter inn informasjon fra folk.

Kvalitative og kvantitative undersøkelser
Generelt har man to typer primærundersøkelser - den kvalitative undersøkelsen, som ikke har så mange respondenter, men som samler inn omfattende informasjon fra hver enkelt. Denne egner seg godt for å skaffe oversikt over et fenomen. Hva synes folk om bussrutene for eksempel. Spør du seks-sju stykker om det får du fram mesteparten av de synspunkter som finnes om dette. Du finner ut hva som finnes av meninger og problemstillinger. Det du ikke finner ut er hvor mange som er fornøyd med for eksempel rute 60, eller misfornøyd eller nøytral. Men du vil vite at fulle busser som kjører forbi ventende er et problem. Hvor mange som har opplevet dette siste uke finner du ikke ut. Du finner altså ut at noe er problemer, men du kan ikke tallfeste det etter en slik undersøkelse.

Den kvantitative undersøkelsen derimot ser etter slik tallfesting. Kvantitativt kommer av kvantum - mange, og spør mange om det samme. En slik undersøkelse, gjort rett, vil kunne svare på den type spørsmål. Men du får ikke svar på om du stiller feil spørsmål. Du får svar på det du spør om, slik den du spør oppfatter det. Og for å kunne stille riktig spørsmål, må du selv ha gode nok kunnskaper om temaet.

Alle typer undersøkelser kan gjøres på begge måter, det er opp til den undersøkende å bestemme hvordan det gjøres. Og måten man gjør det på avgjør hva man får vite, og hvor presis kunnskap man får av det. Slurver man med opplegget, hjelper undersøkelsen til med å gi deg en god grøt av uklare svar. Sånn er det. Søppel inn, søppel ut er et kjent uttrykk i markedsundersøkelser. Og det er mye å slurve med eller være uklar på: Hvem du velger ut til å svare, måten du spør og hvordan du bearbeider materialet kan alt bidra til at undersøkelsen bare blir rot. Men gjør du det rett og kontrollert er det også mye du kan få svar på.

Telefonintervjuer
Intervjuer kan gjøres på mange måter. En vanlig form er telefonintervju. Normalt skjer det ved at noen sitter og ringer til folk og ber om svar. Dette er på den ene siden en praktisk og rask måte å få inn svar på. Den som ringer kan trenes til å stille spørsmålene klart og tydelig, og kan taste svarene rett inn i et egnet dataprogram. Dermed er tallene klar til å analyseres straks intervjuet er gjennomført.

Man har brukbar kontroll på hvem man ringer til, men kan bli utsatt for tullesvar, eller at andre enn den man ringer til svarer. Man må også regne med at en del ikke vil eller kan svare. En del tar kanskje ikke telefonen heller. Dette kan påvirke hvor gode tallene vi får ut av undersøkelsen blir. Hvis alle som er på jobb eller skole ikke vil svare, så får man ikke et representativt utvalg av befolkningen. I tillegg må man lønne den som skal sitte å ringe, sørge for telefonsystem og opplæring. Allikevel er metoden så rask og enkel at den brukes mye.

Bruker man telefonintervju bør dette være kort for å få god svarprosent. Dette betyr at det er visse praktiske begrensninger i hva man kan spørre om. Telefon har klare begrensninger i det man kan kaller "medierikhet", det vil si hva mediet formidler mellom de to involverte partene. Telefon er muntlig lydkommunikasjon. Dette betyr at du bare i begrenset grad  får med deg  reaksjoner på spørsmål; Om den du prater med skjønner det du spør om, eller om den du prater med tøyser med deg, blir sint, provosert eller liknende kan være vanskelig å fange opp.

Telefonintervjuer gjennomføres typisk over en ganske kort tidsperiode, og egner seg til meningsmålinger,  merkevarekunnskapsspørsmål, kundeundersøkelser, profilundersøkelser og spørsmål som kan svares nokså konkret på. Det kan være en fordel at man kan svare pr telefon, men også en ulempe. Ikke alle vil utlevere seg selv, mens andre vil føle at de kan svare nokså fritt fordi man ikke ser den man svarer til.

Hvis man har få spørsmål kan man henge seg på en såkalt omnibus-undersøkelse. Det vil si en undersøkelse et meningsmålingsfirma gjennomfører for flere. Meningsmålingsfirmaene kjører jevnlig undersøkelser, og selger ledig plass, slik at du kan få stilt dine spørsmål til en avtalt pris som er forholdsvis lav til mange.

Nettundersøkelser
Å bruke nettet kan være en effektiv måte å gjennomføre en spørreundersøkelse. Det koster lite bemanning når opplegget først er utformet, og kan nå mange raskt. Som for andre undersøkelser må man gjerne lokke folk litt med en premie eller noe for å oppnå at folk svarer. På den annen side utgjør dette også en trussel mot selve opplegget, fordi folk da svarer "av feil grunner". Svarer du for en premie, så er du kanskje for positiv? Du føler kanskje at det bedrer vinnesjansene noe? Dermed blir også undersøkelsen svekket. Like fullt brukes undersøkelsesformen i ganske stort omfang.

Med dagens teknologi kan du nå folk på mange plattformer, både pr pc, mobil og nettbrett, noe som er en fordel. Du kan bruke alt respondenten får til å vise, noe som også kan være en ulempe. Det er ikke alle som får til å vise alt innhold, enten av begrensninger i nettet, oppsettet eller hvilke programmer eller tillegg som er installert. Dette kan påvirke kvaliteten på informasjonen du får inn. Også viljen til å svare på nett kan variere. En del eldre kan være skeptisk, for eksempel, eller en del har ikke den teknologien. Man må vurdere i hvilken grad dette begrenser muligheten til å bruke mediet, som ellers har en rekke fordeler. Du kan vise film og bilder, og får visualisert i større grad enn i mange andre undersøkelsestyper.

Personlige intervjuer
Personlige intervjuer er en nokså personalkrevende form, hvor en person møter og spør noen. Krever tilstedeværelse, altså lønnskostnader og ofte også reise- og bokostnader. Men den representerer en god måte å samle inn rik informasjon. Man har kontroll på hvem man spør, og mimikk og uttrykk får man med seg. Informasjonen man kan samle inn kan derfor bli bedre enn for eksempel ved telefon eller på nett.

Hvor man drar blir ofte preget også av praktiske muligheter. Man kan dra hjem til folk, eller spørre folk på gata eller i kjøpesentra. Dette fører igjen til at man må vurdere om dem man spør i god nok grad er representativ for den gruppen man vil vite noe om. Det finnes datasystemer for å støtte også denne form for intervjuer. Man vil dermed kunne få tilgang til data som kan bearbeides forholdsvis raskt. Kontrollen man vil ha med hvem man prater med er også en fordel. Men det kan ta tid og være dyrt. Alle undersøkelsesformer har sine fordeler og ulemper.

Postale intervjuer
Å sende spørreskjema i posten til noen er en måte som var vanligere før, fordi ny teknologi stadig har gitt bedre alternativer til dette. Man regnet denne måten som forholdsvis rimelig. Man kopierte opp skjemaer, sendte dem ut og la ved forhåndsfrankerte returkonvolutter og så regnet man det som praktisk, før. Nå har mange liten befatning med posten. Det er en form som kanskje passer best for eldre, og er en metode som er mindre vanlig enn den var.

En ulempe med metoden er at den krever bearbeidelse når den kommer i retur. Man rekker over et stort område om man vil, og om folk svarer da... Men man må registrere svar manuelt eller scanne inn svar hvis man har planlagt for det på forhånd. Statistisk sett er dette en usikker metode, fordi man vet ikke hvem som har svart. Man må regne med at ganske få gidder å svare også, og dermed har man et problem - er dette tilfeldig, eller er det visse typer som ikke svarer slik at dette påvirker svarenes kvalitet? Man kan risikere at svarene ikke er representative for hele gruppen man undersøkte. I tillegg risikerer man tullesvar som reduserer påliteligheten i svarene. Man vet heller ikke hvordan mottakeren oppfatter spørsmålene, om man har oppfattet spørsmålet riktig eller bare krysser ut i hytt og vær...

Også med denne typen undersøkelse gjør man gjerne en innsats for å få folk til å svare, enten ved å ringe dem, følge opp mangel på svar eller love ut premier.

Gruppesamtaler
Dette er en type undersøkelse som gjerne brukes kvalitativt for å teste ut nye eller endrede produkter, finne ut om det kan være et marked for noe eller sjekke kommunikasjonstiltak. Hvordan oppfattes dette, eller hvordan kan det oppfattes,  kan være spørsmål man stiller seg. Så kaller man inn en liten gruppe og viser fram og hører ulike syn. Man bruker gjerne en såkalt moderator til å lede samtalen. Denne sørger for at man har en viss struktur på samtalen, og at alle får komme til.

En del meningsmålingsfirmaer har grupper som er etablert, som kan brukes som såkalte paneler, for å få ut denne typen infomasjon relativt raskt.

Dybdesamtaler
Dybdeintervjuer med noen utvalgte antatte eksperter eller gode representanter for en  gruppe man vil vite mer om er en metode som forekommer. Dette vil vanligvis være en kvalitativ metode, som krever at man har noe struktur på hva man spør om. Mens andre intervjuer gjerne omfatter mange og man gjerne skal lages statistiske oversikter over svarene, så vil dybdeintervjuene være utdypende. Det er hva man svarer som er det interessante, ikke hvor mange som svarer det. Når man intervjuer få, kan man tillate intervjuet å følge alle interessante spor. Dybdeintervjuet brukes ofte på litt ukjente områder, hvor man mangler grunnlaget for å spørre gode systematiske spørsmål. Ofte er det mer utforskende problemstillinger dette brukes til, for å skaffe oversikt.

Eksperimenter
Eksperimenter er at man lager kunstige situasjoner og tester ut hvordan de man undersøker reagerer på forskjellige forhold. Man kan for eksempel teste hvilken farge på brus som foretrekkes, om type glass spiller noen rolle, om lukt i rommet påvirker valget, om belysning eller temperatur spiller inn, eller om man utsettes for bilder eller lyder. Her er mulighetene mange, som igjen gjør at man kan få verdifull informasjon man kan bruke i markedsføringen. Dette er allikevel en undersøkelsesform som krever mye tilrettelegging og trening i å gjennomføre for å klare å kontrollere for feilkilder på en god måte. Man må oftest bruke folk som kan dette godt for å gjennomføre eksperimenter, men det kan forsåvidt også gjelde andre undersøkelsesformer.

Observasjon
Det å observere kan gjøres på flere måter, både kvalitativt og kvantitativt. Trafikkundersøkelse kan være et eksempel på en kvantitativ observasjonstype. Man teller biler, antall som bruker bilbelte, antall personer i bilen, fart, trafikkatferd eller noe annet. Typiske kvantitative ting.
Observasjon kan gjøres skjult eller åpent. Dette avhenger av hva man skal undersøke og om undersøkelsesmåten påvirker målingen.

Skal man undersøke service gjennomføres ofte undersøkelser av såkalte "mystery shoppers". Dette er personer som er betalt for å handle, som registrerer ulike ting de ser etter når de handler. Eksempler kan være service, varekunnskap, anbefaling av varemerker, behandling i kasse, om varer slås inn på kassen, og om man får korrekt vekslepenger og kvittering. Om man får veiledning og hjelp, renhold og andre forhold. Her som ellers er det bare oppfinnsomhet og informasjonsbehov som bestemmer hva man kan se på, og hvordan undersøkelsen blir.

Håper dette ga deg et innblikk i noen viktige former for undersøkelsesmåter. Som sagt: Det er opp til den som skal undersøke å gjøre sine valg for hvordan undersøkelsen skal gjøres. Hvilke valg man foretar, betyr noe for hvilken informasjon man får ut, og hvor god denne er. Hvor god eller representativ informasjon man trenger varierer. Det er dine krav - hva du skal bruke informasjonen til, og hvor eksakt den må være som gir begrensninger for hvordan undersøkelsen kan gjennomføres. Det er mange muligheter, noen har sine begrensninger. Slik er det. Lykke til med undersøkelsen din hvis du har en.

Synspunkter eller spørsmål - bruk kommentarfeltet under da vel...

tirsdag 12. november 2013

Hvorfor kjøper folk el-bil?

Bilde lånt fra klikk.no Hett marked for el-biler?
Å forstå kundene kan være vanskelig, men trenger ikke alltid å være det. Iblant er grunnene nokså iøynefallende, men de kan være flere.

I denne artikkelen om de viktigste grunnene til at folk kjøper el-bil kan du lese at el-bilene ble populær samtidig med at det ikke lengre ble tillatt å kjøre minibuss i kollektivfeltene. Offentlige reguleringer kan styre folks atferd i ulike retninger. Og rundt biler er det mange reguleringer og avgifter.

Nå viser det seg at det både er avgiftsgrunner som "pusher" salget og folks miljøvernønske, ønske om å bevare miljøet, som styrer valget. Det at Tesla har etablert seg med en el-bil som appellerer til nye kjøpegrupper kan nok slå inn, for i erfaringene med el-bilsalget er ikke nødvendigvis denne kjøpergruppen representert. Dette må man ta stilling til når man skal vurdere hvilken vei salget vil gå. Vi har også fått nytt politisk styre. Nye prioriteringer vil kunne gi nye utslag. El-bilforreningen som de kaller seg, interesseorganisasjonen for el-biler, bruker store ord når de beskriver regjeringens budsjettforslag med tanke på el-biler, leser vi i en annen artikkel.

I det siste har også et par-tre branner i el-bilen Tesla fått omtale. Også dette kan få innvirkning på hvor sikkert folk vurderer el-bil å være. Diskusjon om hvor miljøvennlig el-biler egentlig er om man tar med hele livsløpet likeså. De skal både produseres, fraktes og gjenvinnes, og man må ta med miljøbelastningen for å lage el-energien. Lages denne i kullkraftverk, er ikke energien akkurat hel-ren. Så det er et sammensatt bilde som eventuelt vil føre til påvirkning av forbrukernes atferd, både når det gjelder miljø og avgifter.

Nå kan man vel kanskje si at det ikke er uventet at man i Norge, som er et land med tradisjon for å ta inn mye penger på transportmidler, øker skattetrykket på et transportmiddel som begynner å bli utbredt. Når man ikke ser ut til å behøve lokke fram atferd gjennom å tildele privilegier som avgiftsfrihet og kjøring forbi kø, og gratis parkering og lading, så vil man nok ei heller gjøre det, tipper jeg.

Hva tror du? En ting er sikkert - tiden vil vise! Men den som holder på med situasjonsanalyse kan ikke vente på det, man skal forsøke å vite nå, slik at man kan handle i forkant.

Legg gjerne inn en kommentar om du har synspunkter.

fredag 18. oktober 2013

I disse skattetider

Bilde lånt fra adressa.no
Hvis du er dataingeniør og lager en liten app kan det gå deg vel. Ihvertfall har det gjort det for Håkon Bertheussen, som lagde WordFeud.

Det interessante med denne historien du kan lese om på adressa.no, er at det går an å treffe noe du kan tjene penger på. Det interessante med denne saken er også at Bertheussen har svært lave kostnader i forhold til inntekter. Han tar vare på det han tjener, og på denne måten blir det penger igjen.

Så blir det jo spennende hvor lenge det er inntekter i dette. Han må fornye seg, finne på nye ting, utvikle produktet sitt. Mange faller for fristelsen til å pådra seg for mye kostnader i en slik fase. Alt er morsomt så lenge inntektene øker, men kostnadene har en lei tendens til å være mer stabile enn inntektene når det går nedover igjen. Dette må man planlegge. Før det skjer. Om man må oppdage ting i markedet og omgivelsene, og i teknologi. Kort sagt situasjonsanalyse, folkens.

torsdag 19. september 2013

Når skjebnen tar deg?

Faksimile fra Aftenposten.no - En butikkfasade
En liten trist historie om en butikk i Bogstadveien i Oslo denne gangen, leder  oss inn på viktighet av å gjennomføre grundige situasjonsanalyser i markedsføringen.

Saken er at Birgit Elin Hansen driver butikken Amalies i Bogstadveien - eller rettere sagt det som er igjen av Bogstadveien i Oslo, kan vi lese i en artikkel på aftenpostens nettutgave. Den er og vil bli gravd opp en god stund.

Ikke godt å vite om man hadde rukket å få gjort noe med det i denne saken, men det kan jo tenkes - det er ihvertfall mer sannsynlig dersom man hadde sett det tidlig. 

I saken her leser vi ihvertfall at butikkeiere klager over å bli dårlig informert, og at dette truer bedriftens eksistens. De må kanskje legge ned. Det er mulig å vri dette til - hva har de gjort for å komme denne situasjonen i forkjøpet? Er det bare uhell som gjør at man blir rammet av slikt, eller er det mangel på innhenting av informasjon? I denne saken vet jeg som sagt ikke, men i andre tilsvarende situasjoner så vil det være slik at man får de resultatene man skaper.  Man må ha systemer og rutiner for ikke å havne i slike situasjoner, for ellers lykkes man ikke. Trist eller ikke, sånn er det.

Derfor - man må hente inn informasjon som berører forretningsdriften - i tide til å kunne gjøre noe med det. Markedsføring handler om å være i forkant av at ting skjer, ikke at man tas av en skjebne eller er heldig - ting kan ofte gjøres noe med... Men da må man se etter det - være "på". Proaktiv er det et begrep som heter - handlende før ting skjer. Reaktiv er det motsatte, at man svarer på hendelser, og da er det ofte for sent, og vanskelig å gjøre noe med.

Så sett i gang - situasjonsanalyser folkens!




onsdag 18. september 2013

Det blir penger av rev

Ding, ding, ding ding ding ding ding $?
Hva reven sier opptar folk tydeligvis.

Ihvertfall er det slik akkurat når dette skrives at 34 719 362 har sett Ylvis sin musikkvideo om hva reven sier på youtube. Og den har bare vært tigjengelig i litt over to uker.

Nå begynner videoen å kaste skikkelig av seg også. Kanalen Fox har nemlig fått avtale om å bruke sangen til promotering av TV-kanalen leser på Kampanje.com.

Sangen har dukket opp igjen på iTunes etter en runde som sikkert har dreiet seg om avklaringer av hvem får hva når sangen ser ut til å slå gjennom ganske ettertrykkelig. Sangen ligger i øyeblikket øverst på både Wimp og Spotify.

Musikkbransjen har vært en interessant bransje å følge for oss som er litt over middels markedsføringsinteressert, fordi endringene har vært så store. Fra at man omsatte musikk som et plaststykke du måtte bære med deg fysisk, til at det er en fil, som ikke trenger noen fysisk bærer for forbrukeren i det hele tatt - heller ikke noen butikk. Platebutikkene som det var flere av i hver by har forsvunnet en for en, og selv nettbutikkene sliter med omsetning og må tilpasse seg en virkelighet hvor musikken er løsnet fra det fysiske. Det samme gjelder bøker og aviser, men de har ikke kommet like langt - ennå - eller vil de det? Hvem vet? Det kan også gjelde flere områder, hvor logikken blir snudd helt på hodet av at teknologien endrer seg.

Oppi dette finnes det de litt trege kundene - de som fremdeles vil ha cd'er. Eller som vil ha vinylplater. Platebutikker dukker igjen opp for nisjene - de få som vil ha det slik. Noen kan ha dem som kunder også, og tjene på det.

Hva tror du vil skje? Legg igjen en kommentar hvis du vil dele dine tanker...

Ikke alle får eple


Apple holder på å lansere ny iPhone. Og akkurat slik det har vært før - leveringsbegrensninger dukker opp.

De liker å framstå eksklusive, Apple. Det skal være et slør av mystikk, av lekkasjer og uklarhet, som "tilfeldigvis" skaper en interesse. Voldsom interesse. Eller irritasjon? Og bestiller du et Appleprodukt, så er det ikke sikkert "butikken får tildelt nok" av det du gjerne skulle hatt, om det er iPod, iPad eller iPhone - men så, etter en dag eller noen dager ringer de kanskje og forteller hvor heldig akkurat du har vært som har fått akkurat den ene... Det har skjedd med meg, og jeg kjenner flere som har "vært heldig".

Man forholder seg ikke likegyldig til Apple - man elsker det, og elsker å elske det, eller man hater det, og elsker å hate det. Mange gjør ihvertfall det.

I denne artikkelen fra e24.no kan man lese at kundene kan måtte belage seg på å vente på de nye iPhonene, og ingen er sikker på om dette er teknologisk basert eller bare påfunn - altså om Apple ikke er i stand til å levere, eller om de bare ikke vil. Hvis de ikke kan så fremstilles det altså som om de har kjempepågang etter en så ny teknologi at det er vanskelig å skaffe.

Neppe noe inntrykk Apple er ukomfortabel med. Man må bare la seg imponere av hvor tøff Apple er i markedsføringen sin. Det er ingen markedsstrategi det er mulig for mange å velge, men de er altså knalltøffe på å holde seg til hva som er og hva som ikke er konkurransemidler for dem å bruke. De bruker lite på annonsere - og mye på å skape "spinn" - rykter, spekulasjon, eksklusivitetsfølelse. Høy produktopplevelsesfaktor, høy utilgjengelighetsfaktor - som kan være en litt skummel strategi egentlig. Og høy-pris faktor. Apples produkter er (stabilt) dyre.

Hvor lur er Apple synes du? Legg igjen et synspunkt da vel...

fredag 13. september 2013

Ny emballasje, ny reklamefilm fra Grilstad

Skal du selge saltpølse, så må vel det vakumpakkes i en slaskete plastpakning, for slik har det jko nærmest alltid vært...

Nei, du må ingen ting. Nå har Grilstad lansert ny måte å pakke pølsene sine, og lanserer "den seifeste måten å ta vare på den gode smaken" i reklamefilmen sin. Les om saken og se reklamefilmen i saken i handelsbladet.no.

Artig eksempel på produktutvikling... Et eksempel på at produktutvikling og reklame godt kan integreres i praktisk markedsføring. Man må ikke gjøre det ene eller det andre. Begge deler på en helhetlig måte er ofte lurest.

eller hva??? Legg igjen en kommentar under, hvis du har meninger om saken.

søndag 8. september 2013

Eldre kjøper ungdomsbiler

Fiat 500 en typisk eldreungdomsbil?
Markedsførere deler ofte markedet inn i ulike deler. Dette gjør man for å  bli mer målrettet, og spisse markedsføringen inn mot dem man velger for ulike tiltak.

Dette gjelder i høy grad også bilindustien og deres forhandlernett. Men det er ikke alltid det går slik en hadde tenkt. I denne saken fra automotorogsport.no fortelles det om at bilindustrien forsøkte å lokke yngre kjøpere med dyre reklamekampanjer. Det som skjedde var at bilene slo bedre til blant eldre. Det presenteres noen grunner til dette i artikkelen. For eksempel at eldre gjerne har bedre råd.

En annen mulig forklaring kan være at man ikke opplever seg så gamle som man er. Eldre føler seg ikke nødvendigvis eldre, og faller kanskje for budskap rettet mot yngre de også. I tillegg kan det være at en del yngre kanskje ønsker seg denne typen bil, men ikke kjøper den av helt andre grunner. Når du er ung er det for eksempel ikke helt uvanlig å få barn. Ikke et vondt ord om Fiat 500, men noen småbarnsbil er det ikke.

Det er verdt å merke seg at det ikke alltid er lett å forutse hvordan et marked vil reagere. Allikevel er det gode grunner i forhold til å kunne bli mer målrettet å tenke gjennom hvilke målgrupper man har. Dette gjør at man utformer budskap til målgruppen(e), man kan nemlig ha flere målgrupper om man bestemmer seg for det. Man kan til og med tenke seg at man har en målgruppe man bearbeider på en måte, og en annen målgruppe man legger en annen plan for.

Det å dele inn markeder på denne måten kaller man gjerne segmentering. Du kan søke opp dette, og lese mer på denne bloggen om dette.

Hvordan kan man så vite noe om hvordan de ulike målgruppene vil opptre? Vanligvis gjør man det ved hjelp av markedsundersøkelser. Man kan også bruke kunnskap som allerede finnes, men ofte er det nødvendig å utdype eller undersøke litt selv også. Dette gjør man for å skaffe bedre grunnlag for beslutninger man tar i markedsføringen. De fleste tiltak koster penger. Det gjelder å få til noe. Jo bedre beslutningsgrunnlag man har, jo bedre er det. Men av og til - og til slutt så må man "gutse litt" og bestemme seg for hva man gjør. Jo mindre tvil man har, jo lettere er det å finne fram til lure ideer. Det er tanken innenfor markedsføringen. Man trenger ikke bare gå etter magefølelsen...

Synspunkter eller spørsmål? Legg igjen en kommentar.

fredag 6. september 2013

Thon får beklagelse

Finnes ikke. Det du skriver på sosiale medier er sagt.
I kampens hete kan det gå vel varmt av og til. Olav Thon har fått oppleve at det kan koste å stikke fram hodet, selv med en strikket lue på...

Nå får Thon beklagelse fra reklamemannen og Stoltenbergs venn Ketil Try.  Try driver med kommunikasjon, og han har kommunisert. Nå beklager han overfor Thon det han har kommunisert. Ihvertfall hvordan det blir oppfattet, leser vi i en sak på na24.no. Du kan lese beklagelsen i saken.

Det er altså ikke enkelt med kommunikasjon, viser denne saken. Ketil Try er en dreven reklamemann, som nettopp skal kunne kommunikasjon. Allikevel er altså kommunikasjon vanskelig, selv for ham. Kommunikasjon blir misforstått og tolket bestemte retninger. I tillegg gjør nye medier spredning raskt. For raskt for mange. Det du sier på sosiale medier er sagt, selv om du trekker det tilbake. Det har også Carl I. Hagen fått kjenne, etter sitt famøse utspill om at regjeringen er ansvarlig for et tragisk drap.

Ellers illustrerer saken om Thon at ytringsfrihet ikke er selvsagt, verken for Kong Salomo eller Jørgen hattemaker. Gunnar Stavrum kritiserer Thons kritikere for dette i sin bloggkommentar du kan lese her.

Mene eller ikke mene, og si eller ikke si... Det er spørsmål man må vurdere.

Trønderske Headspin vinner gjev pris

Faksimile fra adressa.no
Det Trondheimsbaserte Headspin vinner reklamepris i Cannes. Man trenger altså ikke holde til i Oslo for å være god, verken i Norsk eller europeisk målestokk.

Det viktigste er jobben de gjør. De premieres for hvor teknisk bra de leverer, sier Øyvind Krag Ingul, som er administrerende direktør i Headspin, leser vi i en artikkel på adressa.no. I saken kan du også se filmen som vant.

Vi merker oss at norsk utradisjonalitet i utrykk og bruk av typiske norske symboler (troll) slår an. Det blir lagt merke til.

Når noe legges merke til, beredes grunnen for at kommunikasjonen skal virke, i mylderet av inntrykk vi utsettes for i mediehverdagen. De aller fleste inntrykkene siles vekk - har ikke tid eller er ikke relevant å forholde seg til. Derfor er det et poeng å bli lagt merke til. Det øker sjansen for effektivitet, men garanterer det ikke. Det er en rekke faktorer som avgjør hvorvidt reklame er effektiv, både i forholdet mellom sender og mottaker av et budskap, og i omgivelsene- situasjonen når kommunikasjon skjer. Dessuten er mottakerens holdninger forholdsvis robuste for endringer. Det er lettere å påvirke en til å mene noe hun eller han allerede mener enda sterkere, enn å få noen til å endre sin holdning. Lurer du på hvorfor, søk opp holdning på bloggen her.

Vi gratulerer Headspin med prisen! Moro når Trondheimsfirma gjør det bra!


torsdag 5. september 2013

Litt lavere for Asbjørn Brekke

Asbjørn Brekke alias Espen Eckbo, bilde lånt fra TVNorge
Asbjørn Brekkes hjemme-hos sendinger har halvert seertall på premieren på TVNorge på mandag. Hva betyr egentlig seertall for Asbjørn?

Og hvordan kan man vite seertall egentlig. Hvordan vet noen om du ser på Asbjørn Brekke eller Paradise Hotel eller hvilkensomhelst annen serie eller program? For å ta det siste først, du kan lese om dette på sidene til TNS-Gallup.

I saken om Asbørn Brekkes seertall leser vi også at hvilke programmer som kommer i sammenheng har betydning. I fjor var 71 grader nord før, og det hjalp tydeligvis for seertallene. Folk ble oppmerksom på programmet og så videre, trolig.

Men hvilken bruk for seertall har man egentlig? Man ønsker selvfølgelig seertall for reklame, i kommersielle kanaler. Mange seere betyr at reklamen vises for flere - som tyder på sannsynlighet for om reklamen vil virke. Men om den vil virke er også avhengig av en hel rekke andre ting, som om den drukner i inntrykk ellers, om den trenger gjennom persepsjonsfeltet, om den blir likt, forstått. I tillegg spørs det om den treffer folk som tenker mye gjennom budskapet, eller om den treffer mer likegyldige mennesker. Slikt kan bety noe for om reklamen vil virke.

TV3s ord og uttrykk liset
Bildet viser under heren liste over ulike mål for visning, og ord og uttrykk som er verdt å tenke gjennom, om man vurderer tv-reklame. Les mer på tv3s sider for annonsører. Andre kanaler har tilsvarende, det er bare å lete seg fram.

Så å skulle eller ikke skulle annonsere på fjernsyn - et spørsmål om hva man ønsker å oppnå, og om man har tro på at mediet kan få til det, og om man har råd, eller om andre tiltak er mer effektive. Markedsføring er et fagområde med mange valg.

Så - tv-reklame eller ikke? Synspunkter? Legg igjen en kommentar under...

onsdag 4. september 2013

Utslipp fra Tesla

Har ikke før skrevet om elbilen Tesla, før det kommer en ny sak. Nemlig om utslippene.

Nå skulle man tro at Tesla ikke slapp ut co2, siden den er elektrisk, men tro om igjen. Den må lages. Altså skaper den utslipp. Og den må ha strøm, og strømmen må lages. En del strømproduksjon skaper utslipp. Hvilke som slipper ut mest eller minst kan du lese her.

Ikke så lett å vite hvordan man skal te seg for å være miljøriktig altså...

På Lade for å lade

Tesla el-bil
Tesla er et interessant merke. I disse dager etablerer de nye ladestasjoner, som skal gjøre det mulig å kjøre langt med el-bil.

Rekkevidden har nemlig vært et problem. Nå har Tesla løst både det og familiebilstørrelsen på el-bilen, leser vi i denne saken på dn.no. Så da kan vi nok vente oss at el-bil øker enda mer i omfang framover, etterhvert som el-bilene ser ut som biler.

El-bil har vært et interessant produkt å følge, siden det er et produkt ikke alle ennå er klar for. Bil skal brumme og gå på bensin - eller diesel - eller bensin igjen - eller strøm? Dette er en innstillingssak for folk - hva du synes. I tillegg til at det har noe ulik profil på hvordan det forurenser.

Det er også interessant fordi det er et relativt nytt merke. Artig å se hvilke grep de benytter seg av og hvor godt de lykkes med det framover.

Interessant er det også å følge miljøbevegelsen, som i denne saken ikke er en samlet bevegelse, men en bevegelse som skiller seg i de teknologioptimistiske - vi må utvikle teknologi som ikke forurenser, til den andre del av miljøbevegelsen som er mot forbruk og livsstandard i nærheten av vårt, og som ikke i samme grad hilser dette velkommen. For forbruk forurenser noe uansett.

Spenning og tenning eller turn off - hva mener du? Legg igjen en kommentar

Som hvem - hvor?

Det kan være deilig å få sagt ting, men det kan komme i retur...
Kommunikasjon - og ytringer kan være vanskelig, har de siste dagene lært oss. Dernest at man skal være forsiktig med hva man sier, hvor, og som hvem.

Dette fikk Olav Thon erfare etter sitt utspill om støtte til FrP, som jeg har skrevet om før her på bloggen.

I etterkant av dette utspillet gikk Rikskonsertene-sjef og tidligere kulturminister Turid Birkeland ut og fortalte at hun "sjekker ikke inn på Thon Hotel mer". Dermed fikk også hun som "frikritiker" oppleve at man må tenke gjennom hva man sier, som hvem. Som offentlig ansatt står hun nemlig ikke helt fritt i dette. Det inngås innkjøpsavtaler og de skal følges. Det er strenge innkjøpsprosedyrer, og ikke politiske sympatier hos en eller flere som skal ligge til grunn for offentlige innkjøp for eksempel av hotellovernattinger. Det er lovfestet i lov om offentlige anskaffelser. 

Dernest kan det stilles spørsmål om hun og flere oppfordrer til boikott. Boikott er nemlig heller ikke lov, leser vi i en artikkel på na24.no.

Dermed blir det et spørsmål hva hun, og andre har sagt - og som hvem. Turid Birkeland er ivrig med å forklare at dette sier hun som privatperson:

"Min Facebook-konto er min private, og min uttalelse der kan eller skal heller ikke tolkes som annet enn en ytring fra meg personlig. At jeg tar i bruk min ytringsfrihet i respons på en annen ytring, kan jeg ikke se noe betenkelig ved."

Men er noen så profilerte egentlig private når de ytrer seg på Facebook?  Det står faktisk nokså tydelig hvor hun jobber på den private profilen hennes, som det gjør for de fleste på Facebook. Kan man påberope seg en rett til å si hva man vil, uten hensyn til hvilken rolle man har?

I kommentarfeltet til nevnte melding skriver hun også "[..] en liten flokk mener jeg som direktør bør tie musestille. Knis!". 132 av hennes mange venner liker forresten kommentaren hennes.

Jeg tilhører ihvertfall den flokken som mener hun bør tenke seg bedre om.

En annen som har slitt med uttalelsene sine på Facebook er politimannen Stein-Robin Kleven Bergh som ble oppsagt for å kalle Jens Stoltenberg et krapyl. Heller ikke dette helt heldig for en offentlig tjenestemann, og myndighetsperson som en politi skal være. De er avhengig av folks tillit for å løse de oppgaver de er satt til på en god måte. Men, er dette nok til å si han opp? - tenkte nok mange. Deretter dukker det opp stadig nye detaljer i saken, som gjør at man vel vurderer dette litt annerledes, leser vi i vg.no. Du kan også lese om saken på bloggen Saksynt av Gunnar Tjomlid, som tidvis har interessante saker. Sjekk den ut selv.

Sakene viser med all mulig tydelighet at det ikke er likegyldig hvem man uttaler seg som. I all kommunikasjon så er senderens posisjon viktig - forholdet mellom sender og mottaker. I mange typer kommunikasjon er forholdet sender - mottaker faktisk viktigere enn selve budskapet til og med. Med viktigere her mener jeg at det har større rolle for om meningspåvirkning finner sted. Tenk bare med deg selv, har du noensinne blitt påvirket av en dust? - Sannsynligvis ikke. Har du noensinne blitt påvirket av noen du ser på som skjønn eller smart, eller snill eller flink - selv om budskapet ikke var helt tipp topp, tommel opp? Sannsynligvis. Hvorfor? Fordi avsender er viktig. Forholdet mellom folk er viktig, og det betyr ofte en hel del når du skal kommunisere.

Synes du ikke? Kommenter gjerne...

lørdag 31. august 2013

Over bekken på andre siden av jorda etter vann

Bilde lånt fra saken på abcnyheter.no
Er det mulig å forsvare salg av vann fra Fiji i Norge?

Denne problemstillingen blir reist i en sak på abcnyheter.no. For Deli de Luca gjør nemlig det. Frakter vann rundt kloden, til oss som har blant klodens beste drikkevann. Slik at vi kan kjøpe noe så meningsløst som flaskevann fra Fiji. Dette bidrar til å stille markedsføringen i vanry (vannry?).

Vi har bare en jord. Og vi forbruker allerede hardt. For hardt. Vi trenger absolutt ikke frakt av vann, som denne typen handel fører til. Skjerp dere Deli de Luca! Skal man drive med markedsføring må man være etisk bevisst. Man må følge regler og lover, og man kan ikke holde på slik!

Hva synes du? Det lar seg enkelt stoppe - ingen kjøper. Ok?

Nytt eple faller ikke langt fra stammen

Ny iPhone varslet. Det interesserer mange. Er du interessert i markedsføring, så bør du legge merke
til hva dette smarte firmaet gjør.

De setter i gang med rykter, og lar ryktene gå. De slipper litt informasjon. Noen lekkasjer, og lager stort oppstyr. De lager events - arrangementer - som får stor oppmerksomhet. Og til slutt bekjentgjør de tidspunkt for når telefonen slippes. Og så: Hver gang gjør de det vanskelig å få tak i telefonen, slik at det blir status å være tidlig ute eller først. Og så gir de kundene følelsen av å ha vært heldig og fått tak i en svindyr telefon.  Smarte grep hele greia? Synes du ikke?

Når man så leser om vidunderet, som du kan gjøre i denne saken fra nettavisen, så er den splitter ny-nye mobilen en litt forbedret versjon av iPhone 5. Litt raskere, litt bedre. Og timingen er ikke verst heller - i rimelig tid før juletrærne skal opp. Ikke dumme folk dette? Ny iPhone, ny iPad mini, før jul...

Så hva ønsker du deg til jul - Apple ønsker omsetning...



Thons vaskere protesterer

Ny runde i Thons lille FrP-stunt, om vi skal kalle det for det.

Denne gangen er det renholderne som reagerer. Når Thon drar med seg Thon-hotels logo og på en måte lar hotellkjeden fronte FrP, så provoserer det flere. Denne gangen internt. Og det er gruff de kommer med:

"Både hun og hennes tre kolleger er nå sykmeldte på grunn av arbeidssituasjonen"

kan vi lese i saken på nrk, som har snakket med vaskerene. 

Thon er kanskje lur nok til å ta en runde med rådgivere neste gang han skal ut i media på en slik måte, eller kanskje bryr han seg ikke - hvem vet?

fredag 30. august 2013

Kunden forsvinner i nettkassen

Bilde lånt fra www.internettbutikker.com
Når du selger varer på nett, er det et poeng å sørge for at kunden ikke forsvinner når hun eller han skal betale.

I artikkelen på NA24 står det nemlig at så mange som 97% av dem som er i gang med å handle på mobil, nettbrett eller pc forsvinner i det de skal betale. Tenk deg det i en butikk? Du står i lang kø, og "alle" rundt deg sier nei forresten, jeg skal ikke handle allikevel. Bare tre av hundre handler. Helt absurde tall. Klart dette må løses.

Nå skal det vel sies at en del er søkende og ikke reellt handlende på nett. Man snoker litt rundt og ser, men allikevel - det er helt oppsiktvekkende høyt tall.

Når det i artikkelen snakkes om konvertering, så betyr det altså at de som er der og har lagt varer i "handlekurven" gjennomfører handelen, ikke bare krysser ut hele siden, eller hva de gjør.

Når det gjelder nettsalg, telefonsalg, dørsalg, på messe, gatesalg eller salg pr postordre så er det også slik at dette er helt spesielt lovregulert av den såkalte angreretten. Dette betyr at hvis man handler utenfor et fast utsalgssted (utenfor butikk) - så har man rett til å gå fra kjøpsavtalen i ettertid, uansett grunn. Det holder at man ombestemmer seg i tide.

Når det er slik, så er det heller ikke noe poeng å hefte kunden på en måte som gjør at kunden ikke vil handle. Jeg har selv erfart det i forbindelse med postordre. Krever du for detaljerte informasjoner fra en kunde, så faller kjøpslysten kraftig. Når det gjelder netthandel, er det sikkert det samme som slår inn. Gjør det enkelt, for kunden har allikevel anledning til å ombestemme seg.

Den andre lærdommen jeg fikk fra når jeg jobbet med dette var vær rask. Når noen handler noe - gi dem det. Hvis du driver med netthandel, betyr det - få sendt ut varen kvikt! Hvis du venter, glemmer kunden følelsen av å ha lyst på noe før du får varen, og vil være mer tilbøyelig til å returnere varen. Få den ut og fram med det samme! Mens kunden husker følelsen å ha lyst på den. Nye følelser av å ha lyst på noe kommer stadig. så vær rask. Bygg systemer - systematikk. Det er nøkkelen til å lykkes bedre for mange.

Interessant for oss som tenker effektiv markedsføring - eller hva?

Brunostens feilaktige historie

Brunostens historie er lang og mangslungen. Tine har fått hjelp av Try for å feire dette med en annonse. Det ble dessverre bare tull.

For hjelpen var litt hjelpeløs, for å si det slik.Her ser du en annonse spekket av feil. Flaue feil!

Og de legger seg flatere enn skinnflat både hos Try og Tine. De sier "det skal ikke skje" i munnen på hverandre nærmest. Og det skal det ikke. Markedsføring er et fag hvor du kan hente ut effekter hvis du er systematisk, dyktig og litt heldig. Å dumme seg ut er meget lett. Et gammelt ordtak sier: "Fanden ligger i detaljene", og det ser vi tydelig illustrert her.

Les saken på nettavisen her, og se alle feilene, som at Norge ble okkupert i 1939...

For Try (Kjetil Try er en kjent reklamemann) var dette høstens andre litt leie sak. Try har tidligere stått bak morofilmen om Jens Stoltenberg som taxisjåfør, som ikke ble så gøy når det viste seg at det var regissert reklame. Flere delte denne på Facebook, og følte seg lurt når de hadde blitt lurt til å spre reklame.

Du kan også lese om dette i den refererte saken.

Synspunkter - legg igjen en kommentar da vel...


Thon risikerer bondeboikott

Kanskje blir dette neste slagord for Thon-hotels?
Småbrukerlagets leder er provosert over at Olav Thon tilkjennegir støtte til FrP og vil be organisasjonen sin om å vurdere boikott av Thon.

– Min spontane reaksjon da jeg så annonsen var «Oi, er det slik at Thon bare ønsker Frp-velgere som gjester på hotellene sine?», sier Merete Furuberg i en artikkel på abcnyheter.

Så nå er det i gang - spent på hvor omfattende dette blir og hvor lenge dette holder på. Som jeg skrev i forrige innlegg om denne saken, sannsynligvis ikke så smart å koble business og politikk på den måten Thon har gjort.

Heller ikke sikker på at det er så lurt av organisasjoner å vedta boikott av en type bedrift på dette grunnlag. Vitner om lite demokratisk sinnelag, egentlig, og også slikt har en lei tendens til å slå tilbake på den som gjør det.

Synspunkter - legg igjen en kommentar under...

torsdag 29. august 2013

Hvor smart av Thon?

Olav Thon har gått ut og innrømmet at han vil stemme FrP. Hvor lurt er det?

For stemmer man FrP, så nærmest innrømmer man det. I mange kretser er det ikke stuerent i det hele tatt. Partiet blir sett på som grumsete i innvandringssaken av mange, og en trussel for velferdsstaten.

Og så tar Olav Thon med seg hotell-logo og det hele og fronter FrP i helsides annonser. Hvor smart er det? Hva har hans hoteller å tjene på denne koblingen?

For når det gjelder holdninger, så handler det om assosiasjoner og koblinger. I en sak på NA24 kan vi se at Turid Birkeland boikotter Thon-hoteller framover.

Hvis vi skal begynne å boikotte de vi ikke liker, så er det jo et faktum at for eksempel Arbeiderpartiet får støtte fra mange profilerte personer. Kan ikke huske å ha hørt rasling med boikott fra høyresiden av den grunn. Det er sterke følelser fra noen dette...

Skulle jeg tippe, ville jeg tro at verken FrP eller Thon har svært mye å tjene på Olav Thons politiske håndsrekning. Thon er en riking. Selv om han kler seg med en morsom lue, og lever enkelt (mener jeg å ha hørt), er han like fullt en folkefjern riking. Ikke en av oss "hvemsomhelstere". Noen som ser opp til hans grunderteft vil sikkert synes det er gildt med ham i FrP, men jeg tipper de fleste som ser slik på det allerede er der politisk.

Thon-hotellene derimot har en del å tape på dette. Som allerede vist. FrP har mange sympatisører ser vi av meningsmålingene. Men de har også en del som misliker dem kraftig. De har nå fått en negativ assosiasjon knyttet til Thon-kjeden. Det er heldigvis for Thon ikke sikkert folk husker det så lenge. Ville rådet Thon til å stått fram mer som privatperson enn som Mister Thon hotels.

Mener nå jeg - mener du noe, så legg inn en kommentar...

tirsdag 27. august 2013

Dårlig TV2-undersøkelse

Dårlig undersøkelse fra TV2
Som man spør ... kan man få de svarene man var ute etter. Det skal ikke bli mange innlegg om valgkamp her, selv om dette også er en form for markedsføring. Men jeg kom over denne saken, som må kommenteres.

Saken er nemlig at TV2 har gjennomført en undersøkelse - en slags undersøkelse rettere sagt, som er omtalt i nettavisen. De har spurt ansatte i sykehjem om:

"I hvilken grad går manglende ressurser utover en forsvarlig og verdig omsorg?"

Også i markedsføringsfaget driver man tidvis med undersøkelser, men slett ikke med slike spørsmål!

Ser du hva som ikke stemmer? Jo, i spørsmålet ligger en premiss om at det er manglende ressurser, som gjør omsorg dårlig.

Det gir ikke rom for å svare tydelig. Til dette spørsmålet kan man svare bekreftede, både dersom man mener eldreomsorgen får for lite penger og at dette gjør eldreomsorgen for dårlig, og dersom man mener at eldreomsorgen er god, men enda mer penger ville kunne gjort eldreomsorgen bedre. Svarmulighetene gir ikke grunnlag for noen entydig konklusjon om hva de som svarer mener

Når TV2 i tillegg sier at de som er misførnøyde med eldreomsorg er de som svarer  i svært stor grad» og «i noen grad», så blir dette helt på viddene.

Dette har ikke noe med om man har det ene eller det andre politiske standpunkt, det har med å stille nøytrale gode spørsmål som får fram meninger. Det gjør ikke TV2 her. I tillegg så forsvarer de seg når de blir kritisert for det, og stiller spørsmål om kritikerens (valgforsker Frank Aarebrott) sine motiver for kritikk. Det er for dårlig TV2 - sorry!

I denne saken fra Aftenposten kan du se TV2s undersøkelse i en lenke.

Enig eller ikke? Legg igjen en kommentar da vel...

fredag 23. august 2013

Skuffet over burgeren?

Faksimile fra bloggen www.alphaila.com
Bestilt en big dobbel-cheese,deluxe tasty med ekstra ditt og datt - og fått en slunken liten sak?

Bloggeren Dario D har det. Og han har dokumentert det. De oppblåste flotte burgerne som er avbildet har han avbildet sammen med den serverte. Og gjett hva. Det var forskjell. Er det lov, lurer du kanskje på? Hva er egentlig lov i reklame og markedsføring generelt? Det er ikke lov å villede noen i  markedsføringen heter det i markedsføringsloven, som du kan se. Men er dette villedende? Hvem vet. Det er kanskje  ikke så lett å få mat til å se oppblåst og urørt ut, som på bildene,  Vurder selv, og les hva Forbrukerombudets folk sier om saken.

Så - man må kanskje justere forventningene en smule, eller må man det?

Om litt er kaffen klar...

Kaffe er sunget om, folk har spådd i gruten, og nå påstår altså den ikke helt ukjente Aksel Tjora, sosiologiprofessor på NTNU at kaffevalg - eller kafévalg-  viser personlighet.

Det at forbruk kan ha en funksjon i forhold til synlighet har vært kjent siden rundt 1900, hvor Thorstein Veblen introduserte begrepet synlig forbruk. Når forbruket er synlig, vil man kunne uttrykke seg gjennom det, og forbruket blir med på å definere hvem man er.

I artikkelen om kaffe på adressa.no kan du lese hva Tjora har funnet ut:

"han fant raskt ut at kaffekunder liker å bli gjenkjent på sin faste kaffebar. Folk oppfatter seg selv som stamkunde etter kort tid."

Så - en kopp på Starbucks, eller Dromedar - hvilken type er du, og hva sier det om deg? 

onsdag 21. august 2013

Hypotetisk annonse

Dent tar i bruk hypotetiske virkemidler i sin reklame. Fikst! Men, virker det?

At noe er hypotetisk betyr at man må tenke seg det, eller at det er en tenkt - sannsynligvis usannsynlig situasjon. At en slik situasjon skulle oppstå, er ikke særlig sannsynlig.

Teksten ser du av bildet her, tatt av baksiden på A-magasinet. Artig! Men virker det? I så fall hva bidrar til at det eventuelt vil virke?

Jeg skal ikke si om den virker eller ikke, det vil tiden vise, for Brynhildgruppen, som har varemerket Dent.

Men det vi kan si noe om er hva som bidrar til å få argumentasjonen til å virke? De bruker nærmest en variant av et retorisk spørsmål. "Svaret er gitt -svar det", på en måte. Hjernen oppfatter gjerne dette som en mulig trussel om å bli lurt. Dette stimulerer til tenking over budskapet. Hvis man oppfatter reklamen da selvsagt. Dette igjen er avhengig av persepsjon - sanseapparatet. Om man legger merke til den eller sorterer den bort blant uvesentligheter. Vi utsettes for noe slikt som 2 -3000 budskap daglig. Så mange av budskapene blir silet vekk, og ikke lagt merke til

Men, hvis man ser denne reklamen, hvordan reagerer man da. Jo - man blir stimulert til å tenke over budskapet. Og budskapet er at dette er en helt ny Dent, som man kan smake på, og som sikkert er god å smatte på når man tenker...  Noe slikt tror jeg budskapet må bli. Vil jeg la meg overtale til å tro det, eller fins det argumenter mot? Slik tenker en som tenker mye over et budskap.

Det er tydeligvis et naturlig produkt. Ihvertfall inneholder den ekstrakt fra steviaplanten, og det er sikkert bra, hvis ikke ville de vel ikke nevnt det? Bladene vokser ut av boksen. Du kan lese om Stevia-søtningsmiddel her. Det at den er sukkerfri står på den avbildete pakningen, men er ikke understreket noe videre.

Reklamen spiller også på humor, umuligheten i utsagnet "tenk deg en verden uten hypotetiske situasjoner". Den er litt "smal", den krever at leseren behersker begrepet. Slett ikke alle gjør det. Derfor er kanskje nettopp det ordrike A-magasinet et bra sted, om nå denne skulle virke? Ellers er fargebruk harmonisk og passende til produktet, en naturlig jordlignende farge understreker det naturlige, antakelig med på å dempe motstand mot å akseptere budskapet. Gjentakelser av budskap vil sannsynligvis bidra til å forsterke det inntrykk man først fikk av å lese annonsen, siden man kanskje tenkte litt over den, igjen hvis man la merke til den.

Noe slikt er det som som sitter igjen etter at jeg har sett annonsen. Og så har jeg nå vist den fram for alle bloggleserene her, så et visst inntrykk må jeg nok si den har gjort. Annonsen inngår i en kampanje med flere lure formuleringer,  kan du lese her.

Enn du? Hva synes du? Legg igjen en kommentar da vel...

Soloreklame får pris

Reklame kan være så mangt. Det er kanskje nettopp det som er problemet. Reklame drukner i
Faksimile fra solo.no
... nettopp reklame. I mengden altså.


Solo har gått nye veier, og lanserte for en tid tilbake kjempesoloflasken, som har flytt rundt . Og så skal man gjette på hvor den havner. Og mens man driver og er opptatt av det, blir merkets posisjon i hodet styrket. Dette øker tilbøyeligheten til å velge eller være positiv til Solo senere. Slik tenker en reklamemann. Du kan lese om kampanjen her.

Solo har også tidligere vært "frisk i frasparket" i sitt uttrykk. Noen husker kanskje at de brukte Olga Marie Mikalsen. se den på youtube her. Artig uttrykk de brukte forresten, "sannsynligvis den eneste brusen som ikke hjelper mot annet enn tørsten". Får reklamen til å framstå som ærlig. Noe som igjen bryter ned motstanden mot å akseptere budskapet. Smart triks.

Kul reklame - men virker det? Legg igjen en kommentar om hva du tror da vel...


tirsdag 20. august 2013

Markedsføring før og nå

Fra markedshallen i Budapest sentrum - eksempel på et marked
I det følgende gis en kort oversikt over markedsføringens historie som ender opp i tanker om hvor markedsføringen går framover. Dette er selvsagt ikke noe vi vet, så jeg legger ikke lista høyere enn at jeg peker på en del trekk vi kan se, så kan du tenke videre selv og diskutere med folk rundt deg...

Den første markedsfører er ikke lett å peke ut. Sikkert er at handel har foregått i lang tid. Så lenge folk har hatt noe de kunne bruke til å bytte til seg det de ikke hadde, har handel foregått. 

I gamle tider byttet man skinn, fisk, kjøtt, husdyr, redskaper, øl, vin, håndtverks- og pyntegjenstander. Ulikhet i muligheter utfylte hverandre gjennom handelen. En begrensning var at handel foutsatte fysisk nærhet. Handelen fulgte derfor de ruter det var mulig å følge. Det betød i praksis i stor grad sjøveien. Men når man tenker på martnan - martn, markedsdager - så kunne de også skje ved at folk fraktet seg fram over fjell og gjennom dal med hest og slede. For eksempel Rørosmartnan skjedde derfor på vinterstid. Da var man i mindre grad opptatt med produksjonen av de varene man skulle handle med, og man kunne komme seg fram. Man overvant på best mulig måte de hindringene som fantes.

Dette var tiden for småhandelen. Handelen ble også sentralisert til handelshus. I Hansatiden opprettet man handelsruter mellom Norge og kontinentet, som sikret tilførsel av fisk dit. Omvendt trengte fiskere utstyr og forsyninger.

Ser man tilbake i tiden så er det ingen tvil om at handelen har medført både samarbeid og strid, og utnytting av dårligerestilte. Et trekk i handelen var også opprettelsen av kooperativer - produsent- eller forbrukereide enheter. Enheter som tross at de ikke var eid av enkeltpersoner allikevel har representert store handelsinteresser.

Man ser også at handelsfolk har dratt mye lengre på handelsreiser - til østen og vestover. Kolonitiden gjorde at handelsfolk fikk tak i råstoffer fra koloniene som fantes. Ikke alt i handelshistorien er til å være stolt av.

Handelen i gamle tider var preget av småskala og primærnæringer, samt handel med råstoffer, og foredling av primærnæringsprodukter i form av håndverk. Et skille skjedde når ulike ressurser som ga tilgang til kraft (strøm og damp) ble oppfunnet og gjort tilgjengelig, og industrialiseringen muliggjorde produksjon i større omfang. Da skulle plutselig større kvantum varer selges. I tillegg gjorde det at folk flyttet til byene for å arbeide i industrien at mer av handelen ble pengebasert. Man fikk lønn å kjøpe for, som erstattet byttehandelen. Hurtigheten i produksjonen steg. Og man fikk fokus på lønnsomhet. Man jobbet med å rasjonalisere produksjon og frakt. Og folk - de trengte det de fikk tak i. Det foregikk en form for velstandsøkning, materielt sett. Mediene begynte å komme ut. Annonseringer startet.

Folk sto tålmodig i kø. De manglet alt. Det var gode tider for handelsfolk en periode.
Men gode tider fører gjerne til at flere vil ha en bit av kaka. Etableringene var mange. Etterhvert kom overskuddet på tilbudte varer i markedet. Flere kunne levere det folk ville ha. Forbrukerene kunne velge mellom ulike leverandører. Med dette kom en fase med fokus på å bli bedre på salg og reklame. Fra denne fasen har reklamen ennå sitt smålurvete rykte. Man var ikke så nøye på hva man lovet, og ikke så nøye med om det ikke tjente andre enn selgeren.

Etterhvert som kunnskapen og fokus mot kunden økte, økte interessen for å forstå kunden. Rundt 1950 skjedde for eksempel utviklingen av begrepene rundt de menneskelige behov. Man undersøkte folks kunnskaper, interesser, og behov, i håp om å kunne forstå og treffe kundene bedre. Man oppdaget at kundene kunne deles opp i grupper, og forskning på dette skjøt fart. Markedsføring ble virkelig et fagområde - som hentet kunnskap fra der kunnskap var å hente.

Markedsføringen er derfor et svært sammensatt og lite presist fagfelt, det er litt herfra og litt derfra fra ulike fagområder. Mange slags folk driver innenfor fagfeltet. Og markedsføring brukes i mange ulike fagområder, både for å tjene penger og i mindre kommersielle sammenhenger. For eksempel driver offentlige organisasjoner markedsføring, organisasjoner og lag som har idelle hensikter, som Blindeforbundet, Amnesty international, Røde Kors og mange mange flere.

Allikevel er altså markedsføring blitt et fagområde man kan lese og studere. Fagfeltet handler, ikke bare, men altså i stor grad om å skaffe omsetning (salg) på en lønnsom måte. Det vil si å bruke mindre penger enn man tjener inn, slik at man sitter igjen med noe etterpå. Og da så mye som mulig. For å få til dette må den som jobber med markedsføring være i stand til å definere målsetninger for hva man vil få til, og deretter vurdere hva som er lurest å gjennomføre. I dag finnes en stor industri av tilbydere til de som skal drive markedsføring også. Det å finne effektive og lønnsomme tiltak, krever mye tenking og kritisk sans.

I utviklingen av markedsføringsfaget regnes også med at man har fokus på å ta hensyn til det samfunnet man lever i. Skal en bedrift lykkes, må den bety noe positivt for samfunnet den opererer i. Det er viktig at bedriften tenker på sitt samfunnsbidrag, og sin relasjon til samfunnet utenfor. Siden de som jobber i ulike bedrifter også er normale folk - mødre og fedre, onkler og tanter, naboer og samfunnsborgere, så vil de også gjerne det. Men det er alltid en balanse mellom egen inntjening og samfunnets beste. Denne må markedsførere ta hensyn til.

En trend i nyere markedsføring er fokus på nettverk og langsiktige relasjoner. Det er billigere og mer effektivt å beholde en kunde enn å skaffe nye kunder blant fremmede folk. Markedsføreren må derfor legge til rette for langsiktige relasjoner til sine kunder, og kjenne kundene sine. Mange dataprogrammer finnes, som hjelper markedsføreren med dette. Vi kaller ofte denne form for kunderelasjoshåndtering for CRM, customer relation management.

Relasjonene trenger heller ikke bare å være mellom butikk og kunde. Det er en trend at mange (de fleste?) tilhører en eller annen kjede, man kan samarbeide løst eller mer forpliktende, og dele ansvar og kostnader for markedsføring med flere. Dermed er man også mer bundet. Flere av markedsføringsbeslutningene foretas kanskje - på godt og vondt- sentralt i kjeden. Vondt fordi man mister styring og inflytelse over markedsføringen. Godt, fordi det gjerne foretas av mer proffe folk enn den lokale kjøpmann.

En annen trend er at utsalgssteder er under press. Bysentrum konkurrerer med kjøpesentra utenfor bykjerner. I tillegg konkurrerer alle mot netthandelen, som har vært økende. En del bransjer har nærmest forsvunnet, eller blitt svært mye mindre i løpet av kort tid. Eksempler på dette er reisebyråer, som det  fantes mange av før. Det samme gjelder banker og forsikringskontorer. Helt nye måter å selge produktene gjør at utsalgsstedene er overflødige. Vi ser også at netthandelen øker, og gjør at mange butikker fungerer som visningssoner for kunder som går på nettet for å kjøpe produktene. Forbrukerene får helt nye måter å skaffe seg informasjon om markedet, og de har en helt annen valgssituasjon enn de før hadde.

Samtidig representerer det å handle - der og da - noe trygt. Det å kjenne noen kan være viktig for mange. De opparbeider et tillitsforhold til den de handler hos. Handelen i seg selv kan være en sosial "greie". Man opplever sosial kontakt, og får i noen grad bekreftelse på hvem man er gjennom handelen. En del av forbruket vi har er synlig, og er med og gjør oss til de vi er. Det å handle på rette steder kan være et poeng for noen. I tillegg representerer stedbundet handel ofte at man vet når  man får varen.

For de som driver handel ut fra utsalgssted har definitivt nettet blitt til en konkurrent, men også noe som utfyller utsalgsstedet. Se på IKEA for eksempel. Du kan gå på IKEA og handle, eller du kan gå på nettet; På nettstedet, eller du kan laste ned katalogen på datamaskinen eller via en app på nettbrettet eller telefonen på hvilket språk du måtte foretrekke.

Og så kan du gå i varehuset og se, og du kan bestille på nettet eller ta med varen fra varehuset. Det er altså et samspill mellom nett og utsalgssted. Via nettet kan du også laste ned interiørplanleggingsprogrammer for å se om møblene passer i huset ditt, som du kan måle opp og legge inn tegninger av. Mulighetene er mange.

Teknologien spiller altså en sentral rolle i faget framover. Den gir muligheter. Men - fremdeles må den som er markedsfører tenke - hva er lurt. og hva er ikke lurt  - ut fra et mål med markedsføringen. Det er ikke alt som endrer seg, nemlig.

Hva tror du om utviklingen i markedsføringen? Legg igjen en kommentar med dine tanker om dette...