På ville veier?

Vill fra Nidar - markedsføringen altså Foto: Renold T. Christopher

Det man sier i markedsføringen skal være sant. I tillegg skal man være tydelig på markedsføringen. Man skal verken villede ved det man sier, eller det man utelater å si. Men stemmer dette alltid? Nei. Dessverre gjør det ikke det.

Et av kravene i markedsføringslovgivningen er at man skal være sannferdig. I denne saken fra TV2s nettsider ser vi at Nidars produkter Vill, med blåbær eller bringebær nok må kunne sies å være for lite sannferdig.

Forbrukerne er opptatt av naturlige råvarer, og ønsker godteri som er litt sunnere leser vi. Derfor lønner det seg muligens å framstille produktet som spesielt naturlig. Naturens egne råvarer er nok mer selgende enn sjokolade. Eller en raus mengde som Orkla kaller det, heller enn "vanlig sjokolade". Jeg må innrømme at jeg har holdt på å handle produktet selv isteden for å kjøpe sjokolade. Nå viser det seg at det er det - vanlig sjokoladebiter med fyll - sjokolade, sukker og smak. Et eller to bær pr pose er ikke raust, når man får inntrykk at det er bær med sjokoladetrekk.

TV2 har undersøkt mengden bær i produktet, og avslører at det er vilt lite. to blåbær i en pose Vill med blåbær, ett bringebær i bringebærvarianten. Ikke det man forventer av et produkt som de selv beskriver på nettsidene sine - "inneholder masse melk, nøtter og bær".

TV2 har flere ganger rettet et slikt fokus. Blant annet mot Remas basmatiris, som inneholder 1/3 av noe annet enn det. Rema får også kritikk for ikke å svare på henvendelser i denne og andre saker fra TV2.

Også krydderbransjen har fått gjennomgå for å krydre markedsføringen sin - Greens solgte Oreganokrydder som var to tredjedeler oppmalte oliven og myrtelblader. Grønt nok, men altså ikke oregano.

Den som driver markedsføring bør tenke gjennom om man står for det man serverer

Jalla navn

jalla - Jallasprite, saksøkt brus, kopi fra instagram

Coca Cola har de fleste hørt om. Man har ikke bare hørt om dem, man vet "hva de er". Farge, skrift, smak, lukt og slagord - alt som hører et slagord til. Til og med vår oppfatning av julenissen er preget av Coca Colas reklamer.

Coca Cola har nemlig brukt ufattelig med tid og ressurser på å innarbeide et merkenavn og sterke assosiasjoner til merkene sine. For de har ikke bare Coca Cola. De har også Sprite. Opphavsretten til varemerker er for å beskytte brukte kroner til markedsføring.

Nå er det en liten luring på Tøyen (relativt sett) som forstyrrer deres enerett. Da rasler Coca Cola med trusler om rettssak, om de ikke straks slutter med det. Saken er at O. Mathisen, som står bak Tøyen-Cola, har startet salg av "Jallasprite" - og da blir spørsmålet - er sprite et ord - en generisk benevnelse som man kan bruke, eller er alt som smaker av "Sprite" beskyttet?

Coca Cola har beskyttet navnet sitt, mens Tøyen Cola er en type brus av cola-typen.

Er Jallasprite noe annet enn Sprite eller er det for nært? Interessant sak. Handler om beskyttelse av varemerker som kan være litt av hvert. Bare se på Patenststyrets sider om sanselige varemerker. Coca cola mener de har retten og trekker O. Mathisen for retten for å få stoppet denne markedsføringen.

At det er et jalla navn kan ingen komme fra...

Fire viktige begreper

Markedsføring inneholder en hel del begreper. Disse er hjelpemidler for å kunne diskutere hvordan mennesker er og virker, og hvilke muligheter som finnes i menneskelig atferd. Man bruker begrepene for å kunne reflektere rundt hvordan vi kan få med oss folk - som medarbeidere eller som kunder.

Hvilke begreper vi skal kunne defineres av læreplanen i faget. I læreplanen står det ulike  kompetansemål ordnet i noen hovedområder. Under området "Psykologi og kjøpsatferd" står det at du skal kunne reflektere over forbrukeren som et individ med behov, personlighet, holdninger og motivasjon. Fire begreper som er viktige i forståelsen av kunder og medarbeidere. Du skal få en liten beskrivelse av hver av dem i denne artikkelen. Du kan søke på og lese mer om hvert begrep. Dette er ikke uttømmende, men en oversikt. Det er noe du skal kunne noe om etter læreplanen.

Behov
Behov kan vi si er en indre uro som er interessant å se på, fordi de kan føre til handlinger. Behov brukes som fenomen for å forutsi motivasjon. I de fleste definisjoner av markedsføring finner vi igjen behov som noe det er viktig å avdekke, slik at man kan dekke behovene gjennom bytteprosesser. Markedsføring handler om å være god til å avdekke behov, og god til å tilby noe som dekker behovene. Da blir det handel og penger i kassa for markedsføreren. Behovene deles oftest inn i nivåer av behov. En kjent psykolog, Abraham Maslow, delte behovene inn i fem nivåer som han mente sto i forhold til hverandre. Noen mer grunnleggende enn de andre. De mest grunnleggende behovene er behov som kan skape underskudd på noe - de biologiske behovene er helt lavest og mest grunnleggende. Hvis du mangler mat og drikke, søvn, fryser så fører det til utrivsel. Dette får deg til å handle for å dekke behovet om det er mulig.

Behovene ligger der og kalles fram av muligheter til å få dem dekket, eller av det at man ikke får det, og dermed refokuserer på andre ting. Sikkerhet er i neste nivå. Behov for å unngå farer, og være trygg. Et grunnleggende behov det også. Også et behov som kan innfris eller blokkeres. Som gjør at vi kjøper hjelmer og brannslukningsapparater, bestiller husalarmer og sikkerhetsalarmer når vi blir eldre, vi kan kjøpe telefon og vi kan kjøpe kart og kompass, redningsvest, alt for å være trygg Trygghetsbehovet driver oss akkurat som de biologiske behovene.

Nivået over er sosiale behov. Vi har behov for å tilhøre og være sammen med noen. Sosial kontakt driver oss til deltakelse i aktiviteter, i sosiale medier, i valg vi gjør om skolegang, i valg familier gjør, mange forbruksvalg handler om å legge til rette for å kunne være sosial.

Neste nivå er anerkjennelse. Status og anerkjennelse - bli satt pris på, aktet - selvfølelse og andres anerkjennelse av den man er driver oss i valg vi gjør. At man er hyggelig, flink til noe, blir satt pris på er ting som kan lede oss inn i aktiviteter eller innkjøp som mote. Velkledd er en viktig statussender for mange. Kanskje man kan spille noe, kan synge, er flink i en idrett, viser kunnskap i noe, flink i spill, har mange venner.

Maslows behovspyramide

Det høyeste nivået er det vanskeligste - i mange bøker er det beskrevet som "selvrealisering". Det er litt upresist oversatt. I engelsk litteratur og beskrevet av Maslow sto det Self-actualisation - selvaktualisering. Behovet for fokus på seg selv. Behovet for selv å kunne lære noe, oppleve noe større  enn seg selv, oppleve og overvinne hindringer, og å kunne hjelpe andre å kunne få til noe.  Det er et behov som ikke er preget av mangel, men av vekst. Du blir aldri ferdig behovstilfredsstilt nemlig. Det kommer hele tiden nye behov. Selvrealisering handler om å realisere noe - få til noe, men aktualisering kan bety fokus heller enn oppnåelse. Å drikke en god vin, å se et nydelig kunstverk, å lese en god bok og føle opplevelse, å gå i fjellet og høre dyrelyder løfter deg kanskje opp i en opplevet enhetsfølelse med naturen. Selvaktualisering kan være mye.

Behovene er der fra vi fødes, og dukker opp i livet avhengig av vårt modenhetsnivå. En baby har fokus på mat, søvn og ny bleie og kos. En ungdom har stor fokus på sosialt liv - å henge med venner kanskje, eldre mer fokus på seg selv og selvaktualisering. Men grunnleggende må man uavhengig av alder ha dekket mat og drikke, søvn, trygghet. Lavere behov altså i tillegg. Fokus flytter seg allikevel oftest mot høyere behov etter hvert som lavere behov dekkes.

Behov er helt grunnleggende for å forstå hvorfor folk handler som de gjør. Så tenker du kanskje "men vi er jo forskjellige", og det er vi. Det leder oss over på neste begrep:

Personlighet
Vi er forskjellige - og like - litt kanskje. Når man skal beskrive personlighet benyttes oftest en inndeling i de såkalte "Big 5" - de fem store personlighetstrekkene. Disse er:
1) Emosjonell stabilitet (nevrotisisme). Noen er svært rolige og lar seg i liten grad stresse opp eller skremme. Andre er mer følsomme og synes at ting kan være utrivelig og skremmende. Du kan være redd for at det skal bli innbrudd i huset, du kan være redd for å bli ranet, for at det skal bli brann, eller at renta skal stige, redd for å miste jobben, eller at noe skal gå galt. Ikke alle er så urolige for slikt. Noen tenker det går bra. Det leder til at noen har større tilbøyelighet til å gå for sikrere jobber, og mer sikkerhet enn andre. Man kan score fra høyt til lavt. Ikke bra eller dårlig, men høyt eller lavt, eller et sted imellom. Det er nemlig ikke noe som er bra. I visse situasjoner er det bra å være rolig og avslappet, i andre er det ikke så bra. Hvis du skal fly et F35-jagerfly må du kunne håndtere en del usikkerhet når den kommer, hvis ikke passer du ikke til det. I andre jobber passer kanskje en som er mer var for farer og ubehag bedre. Man vil kunne se ting som en rolig person kanskje ikke har fokus på. Ulike trekk utfyller hverandre. Vi trenger alle typer folk.

2) Utadvendthet / innadvendthet - også kalt ekstroversjon i forhold til introversjon. Liker du å omgås folk? Gir det deg energi og glede, eller har du behov for enetid, og får energi av å være for deg selv? Folk er forskjellig. I østen er introversjon i større grad satt pris på enn i vår vestlige verden, hvor ekstroverte (utadvendte) ofte ses på som bra. Igjen - det er ikke en ting som er bra og en som er dårlig, men to tendenser som er forskjellig eller noe imellom. Det er lett å tenke seg at en utadvendt og sosial person vil føle lykke av å kjøpe nokså forskjellige ting som en innadvendt person vil. Likedan yrkesvalg vil gjerne være forskjellig. Man søker ulike ting.

3) Vennlighet og komme-overens med-faktor. Noen er strengere og biskere enn andre. Noen har lett for å oppleves som vennlige, andre er mer streng og virker kanskje surere? Igjen - vi trenger ulike trekk hos folk til ulike ting. En som alltid er blid og snill vil ha en del begrensninger i ledelse hvor folk som sniker seg unna må konfronteres. Når orden og systemer må prioriteres, så kan vi ikke alltid komme overens med alle. Men også et trekk hvor folk er forskjellig - fra høy til lav. Som vil prege valg og forbruk.

4) Nøyaktighet og pålitelighet - Noen er nøye og etterrettelige. andre er mer utålmodig og gjør seg "litt slurvete" ferdig fort. Den nøyaktige vil kanskje grøsse over den slurvete, og den mer slurvete vil tenke "du blir jo aldri ferdig" - ulike innstillinger til livet kommer av ulike personlighetstrekk.

5) Åpenhet for forandringer - Når det kommer en ny programvare jubler noen, andre tenker "nå som jeg endelig hadde lært meg dette". Noen liker nye ting, andre mener at det var bedre før. Man kan score høyt eller lavt på dette. Vi har forskjellige personlighetstrekk.

Summen av alle disse trekkene skaper en profil som beskriver din unike personlighet. Tilbøyeligheter som kan være nyttig å vite om for den som skal lede personer eller skal ha ulike personer som kunder. Personlighetstrekk brukes i noen grad til såkalt segmentering - til utpeking av målgrupper. Beskrivelse av en kundegruppe man prøver å nå. Opplevelsesferie, for eksempel. Ikke noe særlig for en del, helt topp for andre.

Holdninger

En holdnings bestanddeler

Holdninger er hvordan vi oppfatter noe eller noen. Du kan ha holdninger til noe. Da kaller vi det du har holdninger til for et holdningsobjekt. Du kan være positiv, negativ eller ikke bry deg (ambivalent). Hva er det som gjør at du er positiv til noe? Eller negativ?

For å bli positiv eller negativ er det avgjørende hvilke oppfatninger du har til holdningsobjektet. Du kan ha følelser, tanker eller erfaringer som gjør deg positiv eller negativ, avhengig av hvordan du vurderer summen av oppfatninger. En holdning er altså ikke noe direkte, men gjennom tanker, følelser og handlinger/erfaringer du har som du knytter til holdningsobjektet. Holdninger er interessante for markedsførere, fordi mye markedsføring handler om å påvirke holdninger effektivt. Holdninger er ganske robuste når de har kommet. Du beskytter holdningene dine, fordi du liker nok ikke å ta feil. Du beskytter i stor grad de holdningene som det er knyttet  handlinger til, for du må jo forklare for deg selv og andre hvorfor du gjør som du gjør. Du må rasjonalisere. Du samler altså på argumenter og følelser som støtter dine handlinger, og er mer skeptisk til det som taler imot. Viktig å være klar over for den som skal bruke penger på markedføring. Det er liten vits å fortelle snusere at det er farlig med snus. Siden de snuser hører de lite etter, og har lagt merke til at det er mindre farlig enn andre ting og i tillegg at det er litt uklart hvilke skadelige effekter det har. Noen snusere hevder hardnakket at det ikke er farlig. Jeg har ikke truffet ikke-snusere som sier det. Er de ikke rart?

Motivasjon
Motivasjon er hva som får oss til ting. Behov er en slik bakenforliggende ting. Vi har behov, derfor blir vi motivert. Så det er en, men ikke den eneste forklaringen. Vi kan skille mellom indre og ytre motivasjon også. Den indre er motivasjon fordi vi vil noe. Det er den sterkeste av de to. Den ytre motivasjonen er fordi vi får noe. Den gjør oss kjip og beregnende i lengden. Den er ikke noen stabil motivasjonsløsning. Den indre - lysten til noe - kan komme av behov eller av beregning. Vår egen opplevelse av at vi kan få til noe er viktig for motivasjon. Rettferdighet eller at vi vil hjelpe eller støtte noen, at det er rettferdig og bra likeså. Eller at vi bare liker noe- fotball eller håndball, eller å synge eller spille et instrument, eller opptre. Det må altså være noe som har verdi for oss og det må være mulig å få til for at vi skal bli motivert.

Fire viktige begreper for å skjønne folk altså

Statlig helsekommunikasjon

Norsk helsenett skal kommunisere

Statlig helsenett skal handle kommunikasjon for 72 millioner, over to år. Mulig mer, over to år til, for avtalen kan forlenges inntil to år, ett år av gangen.

Det er i en sak på kampanje.com vi kan lese dette. Og det får oss til å tenke oj! - Det er mye penger, og hva skal de bruke dem på, merker jeg at jeg tenker på selv.

Saken gir oss svar på det, nemlig "32 millioner kroner på reklame og markedsføringstjenester, 20 millioner kroner på strategisk kommunikasjon og utvikling av kommunikasjonsstrategi og 20 millioner kroner på grafisk design og visuelle produksjoner".

Hva betyr det? - Jo for å ta det siste først. De skal ha en grafisk profil og design. Dette gjør det enklere for folk å kjenne dem igjen. 20 millioner er 10 millioner i året på det. Inkluderer nok skilter, nettsider og brevpapir, konvolutter og penner, alt slik som gjør dem gjenkjennbar. Det kan være viktig for en offentlig instans å være tydelig og vekke tillit i befolkningen, så det får vi tro har noe for seg.

Så skal de bruke like mye på strategisk kommunikasjon og utvikling av kommunikasjonsstrategi. De skal ha en måte å møte omverdenen på. 

Hvem skal de oppfattes av og forholde seg til?- Det offentlige. Politikere. Presse. Det omliggende samfunn. Hvis noen blir sure på dem, eller det stilles spørsmål ved deres virksomhet, så skal man være beredt til å møte det på en måte som tjener virksomheten. En kommunikasjonsstrategi skal gi retning i kommunikasjonsarbeidet, og fortelle hvordan de skal møte ulike interessenter. Folk som har ulike interesser i dem. Det er pressefolk, pårørende, politikere og mange andre grupper folk. De må kommunisere på en måte som vekker tillit. I medgang og i motgang. Slik at de blir lagt merke til, framstår relevant slik at folk får tillit til dem. Det skal de bruke 10 millioner i året på.

Og så - 32 millioner på reklame og markedsføringstjenester. Eller 16 millioner pr år. Det er en kampanje eller to det, eller litt mer om en splitter det opp. Om helse? Holdningsskapende kampanjer. Jeg har tidligere på denne bloggen uttrykt skepsis til statlige holdningskampanjer. De virker sjelden særlig godt. Nå ser vi at det ryker 16 nye millioner i året på det. - for all del, og jeg håper det, dette kan være et unntak.

Helsenettet er et statlig foretak, eid av Helse- og omsorgsdepartementet. "Oppdraget er å levere og videreutvikle en sikker, robust og hensiktsmessig nasjonal IKT-infrastruktur for effektiv samhandling mellom aktørene i helse- og omsorgstjenesten. Vi har også ansvaret for teknisk drift av en rekke nasjonale tjenester og registre, som f.eks. portalen helsenorge.no og kjernejournal." kan vi lese på sidene deres.

Vi legger merke til en ting til i saken - nemlig at de har kunngjort anskaffelsen i Doffin. Doffin er noe alle offentlige virksomheter må forholde seg til når de skal anskaffe varer og tjenester. Offentlige virksomheter er nemlig pålagt å følge lov om offentlige anskaffelser. Hvordan deres kjøpsatferd vil være dikteres så av lovverkets krav. Bryter man det kan man klages inn til KOFA, som er klageorganet. Ved å klikke litt på lenkene her kan du skaffe deg en liten oversikt over hva det handler om.

Interessant å vite om man tenker på det offentlige som mulig kunde...

Hva er reklame?

Reklamebunke samlet over et år - investering?

Nesten alle vet det- hva reklame er. Det er for eksempel det som kommer i dunger og lass og gjør at du må ha stor papirsøppelkapasitet, og som gjør at mange henger "Nei takk!"-lapp på postkassen. Det er det som avbryter film, serie eller sportssending, som gjør at man får gått på do innimellom. Eller det man må betale for å få vekk på apper. Eller det som dingler inn i sidesynet på nett, eller popper opp foran det du skal se på, og som du må klikke vekk. Slike ting er reklame.

Hva mer er det. Litt mer presist beskrevet? Det er en av de tingene man kan gjøre innenfor "P" for påvirkning. Et konkurransemiddel altså. 

Det er noe man betaler for, som forsøker å skape en effekt hos de man prøver å nå. Hvilken effekt kan enkelt oppsummeres i forkortelsen AIDA. Det kan være oppmerksomhet om noe man prøver å få til (Attention), man kan forsøke å skape interesse, man kan forsøke å skape et ønske om noe (et produkt - Desire) eller man kan prøve å utløse en handling (Action). Ulike reklamemuligheter er ulikt god på de forskjellige bokstavene her. 

Vi kaller det for et konkurransemiddel, fordi for eksempel Samsung kan bruke påvirkning med reklame for å forsøke  å få til at din neste mobilanskaffelse blir en Samsung, ikke en Huawei. Får de ikke til det er det kanskje to tre år til neste sjanse. Reklame er også noe en kan gjøre for "å mase inn" i hukommelsen spesielle merker, slik at når du senere er i en valgsituasjon mellom flere produkter, velger du for eksempel Torosaus framfor Knorr, SUN framfor andre maskinoppvaskmidler, Diesel framfor Levis når du kjøper bukse og så videre. 

Det er hele tiden en konkurranse - om hvert salg. Noen taper - bare én vinner den konkurransen. Derfor kaller vi det et konkurransemiddel. Det er noe vi kan gjøre for å få til noe (middel) og det dreier seg om konkurranse - altså konkurransemiddel. Påvirkning. De andre konkurransemidlene er pris, plass/distribusjon, produktet og personalet, etter en vanlig måte å ramse opp disse, alle begynner på P.

Men så leste jeg en sak på kampanje som fikk meg til å stusse. De skriver:

- "Legger en alle investeringene til de forskjellige Coop-kjedene i en felles pott, gjorde Coop brutto reklameinvesteringer på hele 1,53 milliarder kroner i 2017."

Mye penger... Og - Investering? Er reklame investering? En investering er til forskjell fra forbruk noe som har en varig verdi. Investerer du i et hus kan du selge det igjen til ikke så ulik verdi. Kanskje det taper seg litt, og du må avskrive noe, men mye av verdien vil være der. Det kan til og med tenkes verdien øker, og du får en gevinst.Er reklame slik da?

Kan du selge en kampanje du kjørte i januar? Nei, selvsagt ikke. Pengene er borte. Effekten er hentet ut i salg, eller det ble ingen effekt. Resteffekten på omdømmet da? Vanskelig å beregne. Treffer man godt med reklamen sin så har man kanskje skaffet firmaet en verdi. Apple for eksempel har en av de mest verdifulle merkene i verden. De har et merke som nærmest garanterer framtidige salg. Et merke som har verdi, fordi noen assosierer ting med det. En stil, en smoothet. Et Appleprodukt er en greie man gjerne viser at man har, som hjelper på at man kan signalisere hvem man er om man liker

Så at reklameinnsatsen for Apple har gitt varig verdi er det vel liten tvil om. Derfor er det ikke helt villedende å kalle reklamen investering - i såkalt goodwill. I merkeassosiasjon.

Men generelt da? Er reklameavisene du fikk fra Meny forrige uke investering? Tvilsomt. De er "kjøp nå"-typen. Tilbud. Ideer til tacohelg, meksikansk uke, fårikåltid, pizzadager, italiensk uke, indisk matuke, uken fra havet, eller hva de nå er. De får til salg der og da, og that's it... Og så gjør de i beste fall litt med vanene dine - hvor de handler. Men sjelden mye. Vaner er vaner, vanskelig å endre med kommunikasjon. Fordi handlinger har sin rot i holdninger, og holdninger er blant annet skapt av tidligere handlinger, og av dine bevisste og ubevisste forsøk på å forklare for andre og deg selv at disse  handlingene ikke var så dumme (rasjonalisering kalles det). 

Reklame prøver ofte å skape følelser og tanker, som er de to andre bestanddelene i holdninger. Både følelser og tanker blir ofte svake i forhold til en vane (handlinger du gjør). Ofte er det slik at holdningene ikke kan endres før du har sluttet med handlingene, som du jo driver og forsvarer fordi du gjør dem (selvbildet passer de fleste litt på). 

For en markedsfører vil det være mest lurt å tenke på reklame som en kostnad, ikke som en investering. Men de som lever av reklame vil omtale det som investering for å understreke at de må du som markedsfører gjøre (altså kjøpe). Det de driver med er lurt, prøver de altså å fortelle deg med ordbruken sin. Men vær skeptisk. Det er du som bærer risikoen for å tape penger. Penger brukt på reklame forsvinner når du betaler. Så kan det være du får en effekt. Tenk nøye gjennom hva du mener skulle tilsi at du får effekt. Hva er det som gjør at din reklame vil virke som du hadde tenkt? Eksakt hva får reklamen til? Det må du tenke gjennom, og bære konsekvensen av. 

Når regningen er betalt er det ingen klagefrist på slikt hos reklamebyrået nemlig.

LEGO satser miljø

LEGOKLOSSER som skulptur Foto: Fabian Bimmer / Reuters

LEGO satser miljø, og de gjør det helt umerkelig, sånn rent bortsett fra å skryte litt av det da. De erstatter olje fra fossil råolje til plantebasert råstoff i produktene sine. Hvis de får det til uten at de blir dårligere da. De jobber med saken.

Lekte du med LEGO da du var liten? Jeg gjorde det og elsket det. Mine barn ble påprakket det samme da de var små, og bygget og utformet figurer og bygg og farkoster. Stimulerende for litt av hvert. Og da kan man lure på - hvordan kan så bra produkter utvikles videre?

Fra jeg var liten til min sønn var det, var temaene på byggesettene totalt forskjellig. Harry Potters magi og mystikk kom inn i klossenes verden, likeså transformerende skikkelser og superhelter. Det var mindre av slikt da jeg var liten. Mer brannbiler og slikt, etter hva jeg kan huske. Så produktutviklingen har fulgt flere spor - størrelsen på settene har vært en greie. Man skal få sett som tilfredsstiller alt fra den rause enebarnsbestefaren som skal overøse litt, og helt til nabogutten eller -jenta som skal gi en passe presang til bursdagen.

LEGO har også vært kjønnsdelt. Min datter hadde mer Barbie-liknende lego. Hun bygde hus og sminkestudio, og kledde av og på figurene sine. Fargene var mindre blå enn de min sønn hadde, for å si det slik... Rosa og pastell kom inn i LEGO-universet. Så produktutviklingen følger målgruppetenking. Og da må man passe seg litt. Det er lett for å bli omdømmeforstyrrende kritikk av slikt. Det har også LEGO fått kjenne på.

Men det de gjør nå er produktutvikling i samfunnsansvarlig retning, og det kan de vel ikke få annet enn skryt for, eller hva? Les saken og les om LEGOs samfunnsansvar - hvordan de bruker en milliard kroner på LEGO Sustainable Materials Centre (senter for bærekraftige materialer).

Spennende eksempel på markedsføring gjennom P'en for Produkt