Handling i koronaens tid

På en side gruppe som heter merkevarer på Facebook dukket denne opp. Egentlig ikke noe nytt, men et godt eksempel på merkevarenes fordeler for oss som  kunder. 

Det vi ser er to ting. Folk hamstrer når de er usikre. Handlinger for å redusere usikkerhet. I situasjoner som vi oppfatter kan medføre tap er vi mer handlingstilbøyelige enn i alle andre hvor vi "bare" kan oppnå noe. Hvordan vi oppfatter situasjonen har betydning for hvorledes vi handler. Situasjonen nå har ingen opplevet før, og får noen til å handle. Myndigheter og eksperter sier at det er mat nok, men frykt trumfer denne for mange ser vi. I tillegg, når mange gjør det så gjør flere det. Når mange gjør noe, så oppfattes det som et bevis på at det må være noe i det, ellers ville ikke mange gjort det. Teorien om sosiale bevis kaller man gjerne det. Mange kan vel ikke ta feil, tenker man. Men jo, det kan de. Det bare føles ikke sånn.

Ellers ser vi at folk foretrekker merkevarer, selv om det er hamstring. Krisetider. Skulle man ikke tro at man ble mer likegyldig da? Neida. Merkevarer reduserer risiko. I krisetider er det ekstra fint. Forenkler valget og reduserer risiko. Nydelig når man har nok som bekymrer en.

Ellers ser man at mange er ulydige i disse tider. Folk gjør slik de oppfatter at er best for dem, og noen gir blaffen og gir uttrykk for at de ikke er redd. En artig sak som viser hvordan smitte sprer seg hvis man lar folk være uregulert, regulerer folks bevegelsesmønster eller holder folk i ro, så de ikke går rundt og smitter ble vist på en sak på Washington Post. Det har stor betydning at man følger myndighetenes råd i en slik situasjon. Men ikke alle gjør det, hører vi. Kan være mange grunner til det. Tillit til myndighetene, vurdering av konsekvenser, egoisme, at vi har manglende erfaring med å forholde oss til krisesituasjoner. Ikke godt å vite egentlig. Men som alltid. Det er interessant å observere og reflektere over det en ser.

Dagene nå gir mange muligheter til det...

Black handel?

Det drar seg til mot "black Friday" eller black week, "black weekend", "cyber monday" og en hel haug andre fjollete benevnelser på "ville dager" i handelen. Salg.

Også tidligere har vi hørt om at ikke alle er like begeistret for dette. Ikke miljøbevegelsen ihvertfall. Vi trenger ikke flere kjøpefester hvor folk kjøper uten å trenge noe fordi det er kjøpefest. Det er ikke bra for kloden. Men det er ikke bare de. Nå klager butikkene selv i følge en sak på e24. De mener at "black"-hva det nå skal hete ødelegger for julehandelen.

Handelen er i trøbbel. Det pågår en endring av hvordan vi handler. Detaljhandelen har høye kostnader. Mange av disse er faste. Det betyr at de må betale like mye av denne type kostnader enten de selger mye eller lite. Slike kostnader er lønn og husleie store deler av. Vanskelig å kutte hvis man skal drive butikk. Men de varierer ikke med suksess eller mindre suksess. Selger du lite, så gjør slike kostnader at du havner i trøbbel. For de minker ikke med lite salg. Og nå er signalet at handelen selger mindre.

I saken kan du lese om bakgrunnen for "Black Friday". Det spørres om dette har sin opprinnelse muligens i at dagen da bunnlinjen ble svart - black. Hva betyr det? - Jo, bunnlinjen er den siste linjen i regnskapet. I regnskapet er oppsettet grovt fortalt slik: Topplinjen er omsetningen (salgsinntekter). Så kommer det flere linjer med kostnader som trekkes fra. Varekostnad og lønn, men også leiekostnader og andre kostnader. Nederst blir da bunnlinjen. Overskuddet - eller underskuddet. Det som er igjen av inntektene når alle kostnader er dekket. Og etter gammel vane så er det slik at hvis denne er rød, så symboliserer det at det er et underskudd. Er den sort, så er det overskudd. Man kan også skrive pluss og minus foran, men rød er en vanlig måte å utheve tapstall på. Derfor røde tall på bunnlinjen, det betyr tap altså.

Så hvorfor black Friday, om den ikke er lønnsom? - Handelen og alle som driver med handel er på konstant leiting etter anledninger å legge kampanjer til, som gir mening eller som i hvert fall kundene aksepterer som handelsdager.

Black Friday er en slik anledning, som så mye annet fra Amerika. Vi har importert den litt rått uten å legge så mye i den. Det er egentlig dagen etter Thanksgiving. En gammel religiøs dag. Vi har ikke denne, eller kanskje skal vi si vi trengte ikke denne. Men Black friday, fredagen etter Thanksgiving den var grei å importere.

Problemet med å importere slike trender er at man også importerer problemene med det. I USA har man begrepet "Retail apocalypse" - handelens endelikt - problemer med handelsdød og nedleggelse av shoppingsentre (malls). Problemet er kanskje at det ikke lengre er mulig å opprettholde samme kjøpetrykk når kundene har alt, har alle muligheter til å skaffe det fra flere plasser, er mer prisbevisst, har full informasjon, har gode fraktløsninger. På et par dager kan du skaffe samme vare fra en haug plasser. Ikke bare fra butikken. Butikkene må finne ut hva deres rolle er for kundene. Hvis ikke blir de utstillingsrom for nettbutikkene uten betaling, men med fulle kostnader.  De må ikke bare "peise på" med mer av det samme som ikke virker lengre. Virkeligheten for handelen er mer endret enn mange ser.

I tillegg må de kontrollere sine kostnader hardere når de konkurrerer med en butikk som ligger på et jorde hvor husleiene er en brøkdel av det de er i byen. Nye konkurrenter har en helt annen kostnadsstruktur. De trenger ikke å forsvare en dyr husleie i midtbyen. Butikkene må det.

Vi kan vente oss videre endringer i handelen. Det er interessant og lærerikt å følge med på dette.

Så tar jeg med en liten rød bunnlinje - nå også uten tap...

Nest best og konkurs

Rakfisk er tradisjon i Norge. Denne litt merkelige fisken som er såkalt fermentert. Rakfisk er egentlig en gammel tradisjonell måte å oppbevare fisk på. Den blir saltet og lagt på en såkalt butt for modning. En god stund.

Man kan finne tradisjoner tilbake til middelalderen på dette produktet. Rakfisk fra Valdres er et geografisk beskyttet navn, som forteller om at her er det også næringsinteresser involvert og kvalitetsmerker. Slidre Ørretsenter er en av dem som driver med det, med navn som viser til Valdres, selv om de holder til i Hamar. De omtales som Norges nest største rakfiskprodusent og leverandør til Coop. De har vunnet NM i rakfisk fire år. En suksesshistorie altså, rent bortsett fra at de nå har meldt seg konkurs. Etter gode år for familiebedriften falt lønnsomheten i 2018 til et tap på  nær 300 tusen.

Nå sliter de med at folk har blitt syke av å spise fisken fra dem, i følge en sak på e24. Fisken er importert fra Sverige. Og de har lageret fullt av fisk de ikke får selge, før Mattilsynet tillater det. Så nå, når salget er som best får de ikke selge varene sine. Og da går det dårlig. Et godt rykte er i alvorlig fare og en familiebedrift som har gjort det godt sliter, og har nå måtte melde oppbud for å sikre midlene til dem som har penger til gode hos bedriften. Uten nok inntekter, ikke nok til å betale regningene. Og dermed griper det offentlige inn og sikrer verdier - konkurs.

Saken handler både om økonomi og merkevaren. Økonomisk kalles evnen til å tåle tap soliditet. Merkevaren er de tanker som vekkes hos kundene om produktet når de hører de kjennetegn som en merkevare består av. Du kan fornemme hva det er ved å gå inn på nettsidene deres.

Saken illustrerer at suksess ikke er noe varig man kan regne med selv når man har den. Den må pleies og fortjenes og jobbes med. Av og til kan den tas vekk. Da må man være forberedt på og ha planer og rutiner og styrke for også det. Eller aller helst, unngå det. Noe som er lett å sitte her å skrive, verre å gjøre.

Vi ønsker Slidre Ørretsenter til lykke med å få orden på sakene, så de kan komme "opp og gå igjen".

Alltid trist å lese om når bra folk sliter.

Ulike innkjøpspriser på mat

Bilde lånt fra Nationen, Foto: Benjamin Hernes Vogl.

Så fikk vi det fastslått. Konkurransetilsynet har avdekket forskjeller i innkjøpspriser til de ulike kjedene. Ikke uventet er det Norgesgruppen som får kjøpt varene de skal selge videre billigst. De får dem 15% billigere enn sine konkurrenter. Konkurrentene trodde forskjellene var 4-5%. Men neida. Mye mer enn det. Hva betyr dette?

Norgesgruppen bedyrer i en sak på e24 at de sender rabatten videre til kundene. For å si det slik er det opp til deg å bedømme om du tror på det. Også Aftenposten har en sak om dette.

Når det er slik at prisene er ulike så kan det sammenlignes med at du kommer  i en butikk og skal kjøpe en vare. Så får du vite at den blir 15% dyrere fordi det er deg. Ville du likt det? Selvsagt ikke. Det er en umoralsk forskjell. Så hvorfor får Norgesgruppen det da. Fordi de er størst. Selvsagt. De er største videreformidler av varene du skal ha. At de er størst betyr mest makt. Dermed kan de presse sine leverandører mer enn konkurrentene kan. Det betyr for deg at konkurrentene blir dyrere. Og så kan du bare håpe at Norgesgruppen avstår fra å tjene mer til seg og heller sender pengene videre i form  av billigere varer til deg som kunde. Tenker du "ja særlig" nå, så må jeg innrømme at jeg forstår deg...

Det er ikke nødvendigvis forbudt med ulike priser. Men konkurranseloven har bestemmelser om former for prisfastsettelse som er forbudt, knyttet til samarbeid eller utnyttelse av dominerende stilling, nemlig §§10-11 (to paragraftegn betyr paragrafene i flertall).

Hva kan Norgesgruppen egentlig gjøre ut av en slik situasjon? - De kan gi kundene billigere varer,  som de sier, og vokse videre og bli helt dominerende hvis ingen kan konkurrere med dem på pris. Etter hvert får de kanskje varene enda billigere, siden de er mer og mer alene. Gode tider - de vil sende fordelene til kundene???

De kan slappe litt mer av. Beholde litt av differansen mellom sin og andres pris, bruke la oss si ca 6 prosent av prisfordelen til å konkurrere og allikevel være billigst, siden de får varene billigere enn de andre. Øvrige 9% kan de beholde, og så kan de si at de har sendt det videre til kundene. Det er jo også bare i lavpriskonseptet Kiwi de trenger å konkurrere med pris på denne måten. Det er en fordel i konkurransen med Rema, som bare har et konsept. Tidligere undersøkelser har tydet på at prisene har en tendens til å øke mer gjennom forhandlerkjeden enn fra leverandørene. Det er altså ikke bøndene som tjener mer.

Saken avslører en usunn konkurranse i matbransjen. Kombinert med et importvern på jordbruksvarer som gjør det vanskelig for kjedene som konkurrerer å bruke andre leverandører enn norske, som da favoriserer store Norgesgruppen. Ikke i det hele tatt bra.

 Men interessant for oss som er opptatt av markedsføring, bransjer og markedsforhold...

Black tilbud

Fra re:members nettside - annonserer med bannerannonser for tiden

Firmaet med det artige navnet re:member prøver i disse dager å bidra til oppildnet stemning før black Friday, handelens jubeldag. Du kan nemlig handle uten at du har penger, og få gode rabatter og høy rente.

Forbrukslån koster. re:member "skryter" av lånekostnad på 25,4% effektivt. Så hvis du kjøper en tv da, og får 20% rabatt , deretter betaler etter et år. Hva koster da tv'en?

La oss anta at tv'en kostet 9999,-. De gjør gjerne det. Du får 20% rabatt. 7999,20 , blir prisen. Ca to tusen i rabatt. Så betaler du med kort, som du gjør opp etter et år.

Hva har da det kostet deg? 10031,- blir summen. Altså ingen rabatt... 32,- mer enn full pris.

Hvis rabatten ikke var 20%, men 8%. Hva da? Jo da betaler du 11536- for en tv til fullpris 9999,-. Snakker om rabatt. God black Friday! Lurt av kreditten?

Hvis du betaler ned gjennom året blir det lavere. Misligholder du lånet - at du ikke klarer å betale ned så blir det dyrere. Mange har svært høye forbrukslån, og da er nok ikke mitt første tall så galt.

Jeg undres noe over at det er tillatt å reklamere for kredittkort og forbrukslån.

For mange butikker?

Bunnpris påTyholt i Trondheim, samarbeider med Norgesgruppen

Matvarebransjen er en bransje som er spesiell. Det er få konkurrenter, men de som gjennomfører konkurransen er mange. Mange av dem er selvstendige næringsdrivende som driver for de store kjedene. Og for dem er konkurransen knallhard. Kanskje derfor det omtales som dagligvarekrigen.

For det er under vignetten "Dagligvarekrigen" E24 omtaler Forbrukerrådets bekymring om dagligvaretettheten. Oslo har tre ganger flere butikker enn Stockholm. Samtidig vet vi at vi har mye mindre varetilbud enn Sverige. Her i Norge brukes ressursene til en knallhard kamp. Det går på plassering og på pris særlig.

Det som bringes inn er forslag til offentlig regulering via reguleringsbestemmelser. Reguleringer er ellers noe vi har sett i bransjen. På søndagsåpne butikker for eksempel. Noe knallsuksess er det vanskelig å kalle det... Oppfinnsomheten til å omgå og strekke bestemmelser er stor.

Hva er problemet med mange butikker i byområder? - Jo, det koster. Og det vil gi lavere lønnsomhet. Det vil si at noen har bedre muligheter for å greie seg. De store. Penger brukes til å sloss om plassering. Hvem betaler i det lange løp for det? Kundene selvsagt. Og noen drivere av butikker som bukker under tross lange arbeidsdager.

Dagligvarebransjen er en bransje som er spesiell, og som har ledet til at vii Norge har dårlig utvalg og høye priser. Regjeringen arbeider med lov om god handelsskikk. Du kan lese om dette på regjeringens sider. Regjeringen har varslet at saken skal legges fram for Stortinget, så da kan vi vente i spenning på hva som vil bli bestemt.

Kjedelig er den ikke - dagligvarebransjen

KLM - tog for fly

KLM - det nederlandske flyselskapet har innledet samarbeid med Thalys and NS Dutch Railways om å erstatte en av flyrutene fra Skiphol til Brussel med Tog. Hva er det de driver med? Et flyselskap kutter ut fly og setter inn tog?

Ja, slik kan det faktisk også være, leser vi i en pressemelding fra flyselskapet. KLM er ikke dummere enn at de skjønner at det ikke er fly de driver med, det er transport. Det er de aller færreste som tar fly for å fly litt. De fleste tar det fordi de skal dit. Altså er det likegyldig hvordan man kommer dit, bare det er praktisk, raskt og komfortabelt. - Og tar best mulig vare på jorda vår. Begrepet flyskam har dukket opp i senere tid. Vi bør ikke fly så mye. Du har kanskje fått med deg at Greta Tunberg er i USA. Hun seilte dit i seilbåt. Hun nekter å fly. Å fly mindre har for mange blitt en sak for samvittigheten.

Nå tar altså KLM og flere tak i at de kan fly mindre. Det er ikke noe mål å fly mest mulig for dem heller. De har to anliggende: 1) Få folk fram, fordi folk har ulike behov som dekkes ved det. Og 2)  tjene penger på det. Hvordan man gjør det er rimelig likegyldig, selv for et flyselskap. Man skulle kanskje tro at de måtte fly, men det må de ikke. Det er viktig for et foretak å være klar over hvorfor man er der. KLM er ikke der for å fly, men for å få folk fram kjapt, trygt, komfortabelt og greit.

I tillegg løser de problem knyttet til kapasitetsproblematikk på flyplassen. De kan bruke sin ledige kapasitet til ruter som er nødvendige og som de kanskje tjener mer på.

Interessant å legge merke til...

Markedsføring uten lov

Bilde lånt fra saken på NRK.

Denne sommeren har vært preget av litt av hvert av markedsføring. I alle fall hvis du har øynene med deg - noe de fleste har, men poenget er å bruke dem... Og reflektere over det man ser. Man kan lære mye markedsføring av å følge med og tenke seg om.

Jeg tenker særlig på et par ting. Elektriske sparkesykler er det ene. Her i Trondheim har det vært en sak om disse sparkesyklene som slenger rundt. Hvor miljøvennlig de er har vært en greie, hvor dyre de er å bruke har vært en greie. Men også at de har startet med å plassere dem ut uten noen form for samtykke. Kan man det? Nei mener kommunen. Du kan lese om foretaket som måtte stoppe nyansettelser når "sjokkmeldingen" kom her.

Hvis man setter i gang uten å spørre noen kalles det å ta seg til rette. Begrepet benyttes sjelden i positiv forstand, men i markedsføringen kommer man tidvis borti problemstillinger som dette. Har man lov? Hvem bestemmer over fellesområder egentlig? Hvordan vil vi ha det som samfunn og hva kan man som markedsfører gjøre? Det er lover som regulerer dette på noen områder, som lover om produktansvar, rettigheter til åndsverk og varemerker. Men så er det i tillegg et område som ikke lover regulerer like klart. Av dette er hvem har rett til å utnytte et forretningspotensiale som dette? Hvis kommunen er ansvarlig så må det kanskje konkurranseutsettes som et innkjøp? Blir spennende å følge videre.

Et annet eksempel på markedsføring i "allmenning" om man skal kalle det for det, fellesområdene, kan vi se i Oslo. Det er NRK som bringer saken, om en konkurrent av dem HBO som markedsfører  den nye serien «Beforeigners» premiere. "Serien med blant annet Nicolai Cleve Broch og Agnes Kittelsen på rollelisten er tidenes første norske serie fra strømmegiganten" leser vi.

Her har altså smarte markedsførere "tagget" i støv og skitt, ved å vaske inn sitt budskap med sjablonger. Ikke varig, men det trenger det ikke å være. Ødelegger ikke, annet enn å gi et uryddig og påtrengende budskap i noe som ikke var tenkt å ha slikt. Er det greit? Det må markedsførere tenke gjennom. Inniblant tankene om hvorvidt det blir sett, om det vil virke, om det vil lønne seg og om det er andre ting som er lurere å gjøre. De sparer seg penger til å leie medium i hvert fall. Skulle de vært like synlig i felles områder måtte de antakelig kjøpt plass og laget materiell til JCDecaux eller Clear channel, eller noen andre som selger dette til en nokså høy pris. At man prøver å finne billigere løsninger er derfor ikke dumt - hvis det er greit. Er det det?

Det må man vurdere.

Bare litt bærekraftig

Ikke helt kanskje?

Matbransjens store har slitt litt i det siste. Først ut var Gilde. Nå er det Tine. Nå bes de skjerpe seg, etter å ha kalt seg Norges mest bærekraftige selskap. Det får de ikke lov å kalle seg.


Du kan lese om saken på NRK. Det er Norsk vegansamfunn som har reagert på at de kaller seg det. Og det er altså ikke lov, fordi markedsføringsloven krever at det man sier i markedsføring er sant når man sier det. Tine er ikke det. Selv om de framstiller hvit melk hvor råvarene er gress fra grønne enger. Hva kunne vel være mer bærekraftig enn det lurer du kanskje på. Svaret er trolig noe slikt som - "en hel del".


Kuene produserer metangass. Det er ikke gunstig. Metangass er hydrokarboner, en klimagass. Den har 25 ganger så stor klimapåvirkning i atmosfæren som CO₂. Og jordbruket, heri medregnet Tines melkeproduksjon, står for noe mer enn halvparten av de norske metanutslippene, kan vi lese på siden miljøstatus. Videre står det; "Antall kyr og sauer er den viktigste driveren for utslipp av metan fra husdyrhold i jordbruket."


Tja - bærekraft. Ikke akkurat imponerende, eller hva? Og som om det ikke var nok, importeres mengder av soya fra andre siden av jorda for å fø opp storfeet, fra områder med nedhogd regnskog i følge Norsk Vegansamfunn. Skal du være bærekraftig må du ta hensyn til biologisk mangfold, rettferdighet mellom generasjoner, du må ha et globalt perspektiv, forplikte deg til å bruke beste praksis på områder du driver, ikke tape menneskelig- eller naturkapital, du må forbedre deg hele tiden og planlegge og styre godt (Hentet fra boken Grønn markedsføringsledelse, kilde se under). Kort og godt - Tine er ikke helt der. Da kan de ikke skryte av det heller. I markedsføring kan man ikke hevde ting man ikke kan dokumentere nemlig, ifølge markedsføringslovens §3 og da blir det også villedende ifølge markedsføringslovens §7.


Også Gilde har vært ute i hardt vær etter at de kjørte en kampanje som påsto at Gildes griser har hatt det bra, etter et fælt program på tv, brennpunkt. Det er lenke til programmet i saken.


Man skal tenke seg om og være sikker på at man kan stå for det man sier...

Cola satser energisk

Verdens kanskje mest kjente varemerke, Coca Cola blir nå også energidrikk. De har beskjeftiget seg med det før også, men ikke som Coca Cola.

De har gjort mye "rart" før også, med smaker og farger, tilsettinger. Smak og behag egentlig. Ingen har mistenkt dem for å satse helse. Men nå - nå satser de med vitaminer og energi. Mot et voksent marked. Med energi også i markedsføringen, leser vi i saken fra kampanje.com. De skal vinne dem som kjøper energidrikk - med Coca Cola merke. Og dette er et voksende marked leser vi. Det kan ikke Coca Cola sitte og se på at andre tar. Målgruppen er fra 18 - 40, og Coca Cola bedyrer at de vil satse nøye mot dem. De skryter av sine metoder for å målrette. Sikkert noe i det. Men de er også en stor og synlig aktør. Av de største. At også yngre vil finne dette produktet interessant er lite tvilsomt.

Og at det blir synlig kan vi tydelig lese:
"De tar både i bruk digitale plattformer som nett-tv, sosiale medier og podkast, og tv-sponsorater og utendørs for å kommunisere nyheten.
- Hvor mye penger bruker dere på dette?
- Det kommenterer vi ikke, men det er et stort produkt, og vi vil at målgruppen skal bli kjent med den, sier Keane."

Forbrukerrådet er bekymret for salgstallene for denne type produkter, og særlig for yngre. "Vi har gjennomført undersøkelser som viser betydelig forbruk hos barn og unge, og energidrikk er et produkt som både er avhengighetsskapende og som har bivirkninger hvis du drikker for mye" sier Gunnstein Intstefjord, som er fagdirektør i Forbrukerrådet.

Så her handler markedsføring også om folkehelse. Skjæringspunktet mellom inntjening og folkehelse. Inntak av koffeinholdige og koffeinliknende produkter kan gi alvorlige konsekvenser som forgiftning med bivirkninger som nyresvikt og hjertestans, men også søvnvansker og konsentrasjonsproblemer nevnes. Så at dette ikke passer for barn og ungdom er Forbrukerrådet tydelig på. Så tydelig at de vil ha 18 års aldersgrense på produkter som dette.

Når nå Coca Cola går inn i markedet vil de både gjøre produktet synligere, vanligere og lettere tilgjengelig, samt ufarliggjort siden det er knyttet til en kjent merkevare.

Markedsføringen må ta et moralsk ansvar. En del av de problematiske sidene ved samfunnet har man et klart delansvar for.

Det er det viktig å tenke over for alle som vil beskjeftige seg med faget.

Markedsføring som grønt fag

Markedsføring har gjennom tidene hatt litt av hvert å skamme seg over egentlig. Ikke som fag, men i praksis. Hvordan en del har utøvet det. Man kan tenke på at det har vært tilfeller av lureri. Men i tillegg det mer grunnleggende. Fravær av å ta ansvar for klima og samfunn, eller regelrett omgåelse av ansvar for å tjene penger.

Rett nok har dette bedret seg i fagområdet. Det finnes knapt et firma av en viss størrelse med respekt for seg selv som ikke tenker noe på CSR (Corporate Social Responsibility) - samfunnsansvar. Og som nå det kommer litteratur som dreier fokus i en annen retning.

Interessant er det at det i disse dager har kommet ut en norsk lærebok som heter "Grønn Markedsføringsledelse". Forfatteren er Arne Nygaard, som er professor ved Høyskolen Kristiania. Boken tar oss gjennom tradisjonell markedsføringsledelse, men med "grønn" foran, for å si det enkelt.

Det vil si en i utgangspunktet tradisjonell markedsplantenking i bunn, med "grønn" foran. Som perspektivvalg. Og det er interessant. Det er grønn situasjonsanalyse, det er grønn strategi, grønn måte å se på konkurransemidler og grønn segmentering - nye segmenter. Forfatteren beskriver det nyankomne segmentet LOHAS (Lifestyles of Health and Sustainability).

I tillegg drøftes miljødulting som effektiv måte å påvirke folk. Å påvirke folk som ikke vil, er et grunnleggende problem i all kommunikasjonen. Kommunikasjonen er ikke videre god til å snu folks holdninger. Ei heller makt påpeker forfatteren her.  Makt er for øvrig sammen med troverdighet og liking er de tre basisene for å påvirke folk. Forfatteren diskuterer hva som er effektivt. Miljødulting er begrepet - og han diskuterer måter å gjøre det på gjennom forenkling, fysisk miljø, alternativer i rutinevalgsituasjoner og sosiale bevis som påvirkning - "de fleste gjør..." -argumentasjon. De færreste vil tro at de fleste tar feil, selv om dette er en opplagt mulighet. Man kan dulte strengt og regulerende eller mildere og mer informerende.

Det er naturligvis grønt eller bærekraft i SWOT-analysen, såkalt B-SWOT for bærekraftig SWOT, det er grønt i BCG-analysen, den tradisjonelle analysen for å vurdere produktsammensetningen (portefolioen) med bærekraft heller enn kun markedsandel - altså et mer nyansert mål for suksess med produktet hos oss enn ren markedsandel, som er bare økonomisk perspektiv.

Forfatteren diskuterer hvordan ny teknologi kan bidra til at forbrukerne blir mer informert, og ikke lurt av såkalt "greenwashing", som kan gjøre at mindre bærekraftige produkter vinner, fordi de er billigere og forbrukerne ikke er informert om forskjellene i bærekraft.

En interessant bok dette, som inneholder perspektiver som kan være viktige for å møte en tid som både krever og forventer en helt annen innstilling. En tid hvor den enkeltes rett til å tjene penger, uansett måte vil utfordres. Hvor forretningsmodeller utfordres av såkalte "disrupte innovasjoner" - det vante blir irrelevant når en innovasjon endrer eksisterende markeder. Slik vi har sett med musikk, med fotoutstyr, smarttelefonenes overtakelse av markedet for telefoner - en rekke bransjer som blir meningsløse eller meget forandret når nye måter dukker opp.

Vi lever i en tid hvor slike ting skjer, og i en tid som utfordrer oss på miljø. Og hvor vi må bære konsekvenser ikke bare av hva vi gjør, men hva vi har gjort. Dette fordrer at vi følger med. Også i faget markedsføring. Faget i seg selv er verken snilt eller slemt. Faget presenterer tankemåter, teori og begreper. Det er valgene vi tar, hvilke muligheter vi følger og hvor oppdatert vi er som vil avgjøre hvor bra det vil være, og vår mulighet til å lykkes.

En bok man får flere nyttige perspektiver av.

Merknad: Denne saken er først og fremst en bokanmeldelse av ren faglig interesse. Jeg har mottatt boken som prøveeksemplar fra forlaget etter min egen forespørsel. Det foreligger ingen binding mellom meg og forlaget. Bloggen er fullstendig uavhengig og ikke kommersiell. 
Arne Nygaard, "Grønn markedsføringsledelse. Om bærekraftig entreprenørskap, strategi og markedsføring", Fagbokforlaget, Bergen 2019. 

Risiko å handle med

Bilde fra referert sak, Foto: Amit Dave, Reuters

Forsikringsselskapet KLP har ekskludert rederiet Nordic American Tankers, fordi de mener risikoen ved å handle med dem er for stor.

De ønsker dermed ikke å handle med den norske rederen Herbjørn Hanssons fra Hjelmeland siden de mener det vil medføre «uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til alvorlig miljøskade og grove krenkelser av menneskerettighetene». Det er E24 som melder dette, i saken du kan lese her. 

Forholdene som omtales er såkalt beaching. For å spare penger kjører man skipene i stor fart på land når det er høyvann. Deretter kuttes de opp. Ikke i det hele tatt noen optimal løsning for sikkerhet og miljø. 

Kontroll og utstyr er naturligvis mye bedre i en dokk. Ulempen med dokker er kostnadene. Arbeiderne derimot som gjerne må ta jobbene for å livnære seg, jobber under fare for ulykker. Sikkerheten er lav. Det er ikke kraner eller utstyr som hindrer at tunge deler faller ned eller bøyer av og klemmer noen. I tillegg er håndteringen av miljøskadelig avfall vanskelig, og etterleves i liten grad.

Prisverdig derfor av KLP å avstå fra å handle med folk som har denne forretningsstandarden. Du kan lese om KLPs samfunnsansvar, som et eksempel på hvordan det er mulig å tenke, og få eksempler på noen områder for sosialt ansvar for et firma. 

Jeg har skrevet det før, ansvar er ikke noe man bare viser hjemme. Det må utvises også på jobb, og selv når det truer lønnsomheten. I forretningslivet er lønnsomhet oftest styrende, men i tillegg må det balanseres med etisk forsvarlighet i en del retninger. Arbeidsforhold, klima og miljø er eksempler på dette, samt handelsskikk - ikke lure noen. Forretningsmetodene må være redelige og forsvarlige selv om man skal konkurrere og tjene penger. Lett å si, vanskeligere å gjøre i en presset situasjon kanskje.

Men har man allikevel noe alternativ?

Bransjen skal hylle seg selv igjen

Coop - en av de store innen sponsing

Klar for nye hyllester og kåringer. Dette er noe som slett ikke er uvanlig i reklamebransjen. De kårer og hyller seg selv. Når de har kåringer som gullfisken er dette til og med fjernsynsunderholdning. Mange av aktørene veksler nemlig mellom media og markedsføring.

De som har jobbet med reklamebransjen har nok blitt vant til store ord og fagre løfter. Er det skryting og promotering en driver med så er det vel ikke så uventet.

Men de leverer også. Det er den som sitter med pengene til markedsføring som må vurdere sannsynligheten for å treffe med det man gjør. I beste fall kan man ha noen å diskutere dette med, men også noen som vil ta oppdraget, så nøytrale er aldri reklamebransjen.

Nå skal nye kåringer foretas leser vi, Denne gangen er det Sponsor- og eventforreningen som skal hylle seg selv og sine. Premisset for en slik forening er jo at dette har noe for seg. Vi leser dette i saken:

"- Event om opplevelses- og påvirkningsverktøy blir i større grad enn tidligere brukt som et strategisk virkemiddel i bedriftene, i markedet og i samfunnet. De nominerte forstår mulighetsområdet til event, hvilke resultater som kan oppnås og leverer kvalitet på et høyt nivå, sier juryleder Bjerke."

Så det er et kriterium at man er enig. Ei heller dette er overraskende. Du kan ikke kåres som god løper om du stiller spørsmål om løping. Det samme gjelder innen feltet her - det er de gode som skal trekkes fram. Vi andre har en annen rolle, nemlig å vurdere: - er dette en inntektsgivende måte å bruke penger på kort eller lang sikt. Eller: Hva kan man få til med dette, og til hvilken pris?

I saken her hører vi om sponsorater og eventer. Sponsorater er ofte en del i et langsiktig prosjekt for merkevarebygging. Man ønsker å bli assosiert med noen med de riktige verdiene. Å få noe av glorien til å skinne på en selv. Eller man vil bli assosiert med dem som har verdier til å støtte opp under noe godt - gode verdier. Sponsoratene er knyttet til idrett og kultur. Samfunnsengasjement til inkludering, like rettigheter, miljøvern og utsatte grupper. Man assosieres og kan vise til et engasjement. Det blir en del av valget mellom en leverandør som har noe slikt å vise til, og en som ikke har det. For likeverdige produkter ellers kan det bli utslagsgivende i en valgsituasjon.

Eventer har ofte mer kortsiktige effekter. Skape et engasjement eller en fellesopplevelse. Ofte kombinert med omtale. Ofte kan dette være en del av å engasjere opinionsledere når produkter skal lanseres. Hvordan vise at "de rette" bruker produktet. Som vi leser i saken skilles det mellom interne og eksterne eventer. Noen eventer er for å skape intern begeistring. Andre er for å skape oppmerksomhet innledningsvis i en lansering eller ny kampanje. Eventer brukes ofte for å skape engasjement, og for å skape blest og omtale. Folk opplever å ha vært deltakende i noe, og vil oppfatte det samme senere som "litt fra innsiden siden jeg selv har deltatt". Du blir litt mer oppmerksom og  positiv til det du har gjort selv.

Kåringen er 6. februar. Virkningen av kampanjene lar nok vente på seg noe lengre. Og sammenhengen mellom om effekt og prisutdeling er litt vanskelig å vite. Ikke nødvendigvis at ting som får pris virker, men heller ikke motsatt. Man vet at mye markedsføring ikke virker. Hvilken som virker må man til en viss grad satse litt på, ha tro på og tanker bak. 

Markedsføring som fag satser på det siste - refleksjon og gjennomtenkning.

Harde pakker varer kort?

Harde pakker fra for litt siden?

Vi går inn i en pakketid. En tid hvor mange gir hverandre mye. For mye. Årets Black Friday skapte salgsrekorder. Det kan få en til å tenke på - trenger vi så mye. Må vi bytte ting så ofte? Hva gjør det med kloden?

Barna har aldri fått så dyre julepresanger skriver adressa. Fra før bruker vi opp ressurser i dette landet som vi ville trenge 3,4 jordkloder til om alle i verden skulle legge seg på det norske gjennomsnittet. Produkter har sin levealder. De er kanskje laget for ikke å vare svært lenge. Det er nøkkelen til nytt salg. En litt ubehagelig tanke, synes du ikke? At vi lager produkter som ikke skal vare, for å kunne selge en til om en tid.

Framtiden i våre hender belyste denne saken for et par år siden. Dette er baksiden av økonomien som markedsføringen har vært med å drive. Men markedsføringen har ikke en egen vilje, det er det folka som har. Akkurat som ingen kan si at språk er galt fordi noen bruker det til å banne eller si noe forkastelig. Kokkeyrket er ikke moralsk forkastelig fordi de bruker kniv... Slik kunne vi fortsatt. Det er tenkingen og praksisen som kan være lite moralsk, ikke faget. Ved å ta fram moralske problemstillinger til dem som lærer faget kan vi bli bedre.

På det samme nettstedet dukket en sak opp om en organisasjon ved navn Restarters, kan vi lese. De vil skape en reparasjonskultur for elektronikk. For elektronikk kastes det mye av, mye farlig avfall. Helt sikkert mye unødvendig, og helt sikkert mye miljøskadelig. "Frå januar 2019 tek dei sikte på å arrangere opp til to fiksefestar i månaden i Oslo-området." kan vi lese i saken. Fiksefest - ganske fikst navn?

Folk kommer sammen og fikser elektronikken sin. Og ca 70% kan fikses. Dermed trengs litt mindre ny produksjon og søppelberget blir bittelitt mindre. Men hvis mange gjør bittelitt, blir det ganske betydelig. Vi kjøper 2,5 millioner mobiler årlig i Norge. Verden kaster 41,8 millionar tonn elektronisk og elektrisk avfall i året. Bærekraftig? Neppe. Alle må faktisk ta sin del av ansvaret for dette. De som lager elektronikk bør lage mer varige produkter og heller ta litt mer for dem, og kanskje skryte litt mer. Og vi - vi bør tenke oss litt mer om før vi bytter ut. Litt sjeldnere blir litt mindre søppel.

Og søppelet bør kildesorteres så det kan gjenbrukes. Produktutvikling kan også ses i et lengre perspektiv enn at vi har lansert produktet - kvittet oss med det og det er "kundens problem".

Når det gjelder elektronikk er forhandlere pålagt å ta imot gammelt som skal kastes. Noen andre har også liknende systemer, som eksempelvis Stormberg som har panteordning på klær. Det kan du lese om på deres sider. Så å tenke nytt kan gjøres til en fordel, og noe man kan bruke som et positivt argument overfor kunder og ansatte. At arbeidet er forenelig med en ønskelig framtid er betydningsfullt også for en arbeidstaker. Så man må ikke bare se på slikt som en kostnad.

Markedsføringen må ta sitt ansvar her.

Prisdifferensiering

Vi kaller pris for et konkurransemiddel. Det er noe du som markedsfører kan bestemme. Det får konsekvenser for hvor mye du kommer til å selge. Vanligvis er det slik at høy pris fører til lav etterspørsel. Etterspørsel er markedets respons på prissettingen. Alle som driver med markedsføring vet det.

Markedet har normalt sin "usynlige hånd", som bestemmer pris, akkurat som du kan se i illustrasjonen her. Gå ut fra aksen som går oppover og les av en pris - høy. Du finner ut at den treffer tilbud og etterspørsel-grafene forskjellig. Ved høy pris treffer vi først etterspørselsgrafen, vi leser av ned på mengdeaksen der vi treffer, ved en liten mengde. Leser vi av tilbudsgrafen er det tilsvarende ved en stor mengde. Er prisen høy er villigheten til å tilby stor, kjøpsviljen liten.

Det er ulikt tilbud og etterspørsel ved alle priser bortsett fra ett sted -  i likevektspunktet. Der finner vi bare ett mengdepunkt om vi leser av mengde fra liten til stor under. Like stor etterspurt mengde som tilbudt mengde ved den prisen altså.

Likevekten mellom tilbud og etterspørsel er der prisen er slik at like mange ønsker å tilby som det er som ønsker å kjøpe. Ved den prisen har man et markeds naturlige pris, om man kan kalle det for det. 

Økes prisene (gå litt oppover og les av) faller etterspørselen. Noen får noe de ikke får solgt alt de ønsker. Reduseres prisene vil en bli utsolgt før alle kundene får kjøpt, fordi det er såpass få som er interessert i å tilby produkter det ikke er all verden å tjene på. Slik vil det være.

Men dette er når det er mulige kjøpere nok og mulige selgere nok, og markedet er uregulert og alle har innsikt i hvordan markedet fungerer. Det er ikke alltid slik. Noen ganger er det enkelte steder bare noen få som selger, og de som vil handle må handle hos dem om de vil ha det som selges. I vårt langstrakte land kan det være slik.


Prisdifferensiering er også en mulighet innenfor prissetting. At det tas ulik pris i ulike (atskilte) markeder. Man kan selge til ulik pris til ulikt sted, til ulike kjøpegrupper, til ulik tid. En rekke muligheter for å ikke ta en pris, men ulik pris for samme produkt. Dette brukes ofte i markedsføringen. Blant annet for å selge unna i lavsesong, til mindre kjøpesterke grupper, til spesielt viktige kjøpere. Det kan være en rekke grunner til noe slikt. Men så er det en ting; og det er at kundene må anse dette for noenlunde rimelig. De må akseptere at det er slik. Og det er ikke alltid tilfelle. Nå er det Rema som får det glatte lag. De selger nemlig varer dyrere utenfor Oslo enn innenfor. Det liker folk dårlig.

Hvorfor er prisene ulike? Antakelig av flere grunner. Antakelig er priskonkurransen i Oslo sterkere eller mer profilert - kanskje er det prisundersøkelser der Rema ikke vil komme dårlig ut av? Når Rema blir intervjuet om saken selv sier de: "- Vi ønsker å sørge for at kundene våre skal få kjøpe det de trenger helt fram til jul, og vi møter konkurransen lokalt. Derfor kan det oppstå prisforskjeller."

Så lav konkurranse lokalt fører til høyere priser - eller vi tar det vi får til, så lenge ingen skriver om det. Nettavisen gjorde det, og vipps så justerte de prisene. Remas hovedutfordring med prisdifferensiering er det samme som alle andre har med det, forbrukerne må oppfatte det som rimelig at det er differensiert. Det må være godtagbare grunner - ingen krangler på at pensjonister får billigere bussbilletter, eller ungdom. Men folk ville hoppe i taket om folk fra noen bydeler måtte betale mer enn andre for samme strekning. Det må altså være klare og godtagbare skiller i markedene som gjør at man kan differensiere. 

I Norge mener mange at det bør være et likhetsprinsipp for matvarer. Selv om alle vet at det koster mer å kjøre varer til Indre Billefjord enn til Ski. 

Professor Tor Wallin Andreassen ved Norges Handelshøyskole oppfordrer Rema til å være åpne og ærlige om prisdifferensieringen: "- Ærlighet varer lengst. Hvis de har tenkt å fortsette med å ha regionale forskjeller i prisene, bør de gi en god forklaring. Gjør de det bare for å manipulere pristesten til VG, er det spekulativt og uærlig i omgangen med kundene dine. Det er aldri bra, sier professoren. "

Bakgrunnen er en diskusjon om likhet. Skal prisene være lik? I matvarebransjen er det få aktører. Få aktører som tar både inntekter og kostnader ved hele landet. Bør de også ta ansvar? I mange tilfeller, når man spør seg om det, blir svaret ja.

Du stusser kanskje på at mange merkevarer er dyre og allikevel selger bra? Det er riktig. Pris, tilbud og etterspørsel-sammenhengen er generell og for like varer. Når varer blir merkevarer oppfatter folk dem ulike og kan ha villighet til å betale mer allikevel for noen. Så det er ikke alltid slik. Men for like eller likeverdige varer så er det slik - mel, sukker, melk... Den type varer.

Men det som alltid er slik er at kundene må akseptere det vi gjør. Ellers sliter vi.

Rasismeanmeldt reklame

Bilde og symbolbruk ikke greit, Foto: Jonas Borge Svendsen/NRK

Ole-Petter Madland heter en mann som driver firmaet Byggtjenester AS i Askim. En del av hans markedsføring er at firmabilen er dekorert med teksten «Vi hjelper ælle. Utfører ælt i negerærbe!», ledsaget av et bilde av en mørk mann med store lepper og kjøttbein i håret. En morsom greie synes byggmesteren. En rasistisk greie synes alle, også Politiet.

I politiet i Askim ler de ikke av dette. Espen Valsgård, leder for politiets forebyggingsenhet, valgte mandag å anmelde Madland for det han mener er et grovt straffbart forhold kan vi lese i denne saken fra nrk. 

Byggmesteren selv reagerer med:
"– Når politiet sier at de vil anmelde meg for grov kriminalitet, så reagerer jeg sterkt. Jeg ser på grov kriminalitet som knivstikking, voldtekt og ran. Da synes jeg at de skal bruke ressursene sine på det. Men jeg har ingen problemer med å fjerne merket." - "For meg er det ikke rasisme. Unge mennesker blir opplært i at man ikke skal si ting som neger, hottentott og indianer. Min barnelærdom var annerledes", sier byggmesteren.

Andre nestleder Ervin Kohn i Antirasistisk Senter skriver i en e-post til NRK at de tror Madland på at han ikke er rasist, og at de skjønner at han har forsøkt en humoristisk vri på sin markedsføring.

Humoren er vel det man på godt norsk kan kalle full bom. I tillegg er den i strid med straffelovens § 185 " den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler."

I paragrafen forklares hva som menes med det: "Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, […]"

Poenget her er altså ikke hva den som ytrer noe legger i det, men hvordan det oppfattes. Du kan lese mer om diskriminerende ytringer på Store norske leksikon, her.

Som du selv kan lese i saken vil det være oppsiktsvekkende om byggmesteren blir dømt, og i hvert fall særlig strengt. Men det markerer at dette ikke er greit. Og til tross for inntrykket man får av denne ytringen går verden framover, muligens også rettspraksis, som vil bety noe for behandling av liknende saker framover.

Som markedsføring er det noe av det sletteste jeg har sett. I saken er det også referert til en sak hvor et verktøyfirma selger såkalt "negerkuse" til håndverkere. Heller ikke greit. Kan tyde på at noen deler av håndverkerbransjene har et holdningsproblem. De henger etter en del av samfunnet, og vil naturligvis kunne få omdømmeproblemer av det. Folk vil kunne ønske å ikke ha noe med dem å gjøre. Så omdømme kan være business. Å dumme seg ut koster penger. Hvem vil vel assosieres med slikt?

Jeg vil det i hvert fall ikke, og håper flest mulig tar et reflektert standpunkt til hvilke holdninger de vil stå for og spre. Slike ting fører til motsetninger, bitterhet og opplevelse av manglende anerkjennelse.

Markedsføringen har også et moralsk ansvar.

Boikotter Black Friday

Hovedoppslag i dag på Adresseavisens forside.

Handlende i Trondheim "boikotter" Black Friday, kan vi lese i dagens Adresseavis. De viser i tillegg ansvar og gir penger til Kirkens Bymisjon. Så her er det flere aspekter i saken.

Den ene siden i saken du kan lese (bak betalingsmur dessverre, såkalt + sak) er at de ikke ser seg tjent med dette. 

"- Dette er vår protest mot black friday. Det blir ingen tilbud, sier Cecilie Klein Reinertsen, daglig leder i klesbutikken Bogart Cosmo i Olav Tryggvasons gate.

- Vi er kvalitet, ikke kvantitet og som frittstående butikk har vi rett og slett ikke råd til å være med på alle disse salgsdagene, sier Reinertsen."

Det koster å sette ned prisen. Skal man tjene på det må mengden gå like mye opp (relativt) som prisen settes ned. Inntekten består nemlig av prisen man får ganger antall man selger. Det er enkel pristeori. Selger man til sterkt reduserte priser, og ikke selger mer, så får man ikke bare sterkt reduserte priser, man får også like sterkt redusert inntekt.

I tillegg til dette - hvis kundene kommer og handler julegavene til sterkt reduserte priser på Black Friday, og ikke i julestria, så får man en roligere julestri. Og en stri Black Friday hvor man tjener mindre. Handelen kan altså sette seg selv sjakk matt, det er tiden for sjakkutrykk nå. En handel som sliter fra før, sliter ikke mindre av å redusere inntektene.

Artikkelen i avisen i dag peker også på at det er de store innkjøpsorganisasjonene som vinner på denne dagen. De som kan kjøpe inn i store kvanta får makt til å presse priser. De små har ikke det, og taper i denne konkurransen. Å tenke ut hvordan man vil forholde seg til konkurransesituasjonen blir derfor en viktig greie for små foretak. Man må tenke ut hvilke alternative forhold som berettiger ens eksistens. Veien til dette er ikke nødvendigvis å hive seg på alle slike tiltak, men kanskje noe helt annet.

Mitt lille sukk om denne dagen...

Så kan man innvende som jeg har gjort tidligere at Black Friday er et fremmed begrep, og at det i liten grad  beriker vår kultur. Dette er en "fjolledag" som er innført uten at man har skjønt hva man innfører. Ingen kjennskap nærmest til bakgrunn for dagen. Meningstom dag, som hausses opp til en kjøpefest. Det er min subjektive mening. I USA har de også problemer med å skjønne sin egen dag, som du kan se av bildet her fra Macys i Washington. Black Friday i Juli. Black Friday er dagen etter Thanksgiving, i november. Thanksgiving var høsttakkefesten til nybyggerne som takket for gode avlinger. I likhet med norsk Black Friday er dette innholdsløshet og kunnskapsløst.

Gir 10 prosent til Kirkens bymisjon

Protesten i Trondheim munner også ut i at de butikkene som er med på protesten gir 10% av sin fredagsomsetning til Kirkens bymisjon. 

"- Dette er også en reaksjon mot overforbruk, og da passer det å gi til Kirkens Bymisjon istedenfor å kjøpe salgsvarer du egentlig ikke trenger, sier Reinertsen."

Og dette synes jeg er gode takter fra næringslivet. Foreløpig har følgende butikker meldt sin deltakelse i dette: Bogart Cosmo, Gant, Shine, Alvar & Maija, Livid. Listen vil trolig bli lengre leser vi. 

Har skjedd før

Også i fjor ble dagen droppet. Da av IKEA, som innførte sin strammedag. De så lite å tjene på denne dagen. 

Ellers har netthandelen sin egen Cyber Monday, rett etter Black Friday. Men netthandelen deltar også Black Friday, og Singles Day og en haug andre dager som skal muliggjøre salgsfest og kampanjetiltak. Så at netthandelen tar deler av handelen fra butikker er helt klart.

Vi følger både netthandel og handelens feiredager med interesse...

Politisk is

Pecan Resist fra Ben&Jerrys

Ben& Jerrys kjenner du kanskje til. God is. Men ikke bare god, de engasjerer seg også politisk. Nå kan man i USA spise is mot Trump.

Dette er ikke første gang isprodusenten har engasjert seg politisk. I saken her kan du lese om hva isprodusenten har engasjert seg i tidligere. Inkludering, likestilling og rettferdighet er saker som har fått egne is'er.

På denne isen som donerer penger og støtte til fire organisasjoner er det trykket en tekst på undersiden av lokket: "Sammen kan vi bygge en mer rettferdig og likestilt morgendag. Vi kan fredelig stå imot Trump-administrasjonens regressive og diskriminerende politikk, og bygge en fremtid som verdsetter inkludering, likestilling og rettferdighet for fargede mennesker, kvinner, LGBTQ-samfunnet, flyktninger og immigranter."

Lønner det seg for kommersielle aktører å ta politisk stilling i saker? Ikke godt å si. Men man er ikke bare markedsfører, man er også menneske, far, mor, søster og bror. Alt har kanskje ikke lønnsomhetsoptimalisering som mål. Man skal kunne stå for det også. Det drar sikkert inn noen is-spisende kunder det også?
Interessant er det i(s)hvertfall...

Reguleringer på gang?

"Forbered deg til Black Friday"

Norges befolkning har kommet opp i en forbrukslånsgjeld på 115 milliarder ifølge VG. I dagens leder tar de sterkt til orde for regulering av markedet for forbrukslån. For markedet selv fungerer helt åpenbart ikke, i dette henseende.

Du kan lese lederen i VG her, og det er foruroligende lesning. Rentene har begynt å stige, og vil trolig stige noe til. Det kan bli tøft for mange. Men her er det snakk om relativt aggressiv reklame for å låne penger til å kjøpe ting du ikke har råd til, for over 30% dyrere renter enn for eksempel boligrenter. Kostnader som tar bort enhver salgspris-effekt. Det blir kort fortalt mye dyrere enn å kjøpe til full pris. Og du lures til å legge betalingen til framtiden, hvor du ikke kjenner rentenivået. Attpåtil er det allerede dyrt. Og blir dyrere.

Mange tar opp ny dyr gjeld for å dekke gammel forbruksgjeld de ikke har klart å innfri. Dette er en bransje som jobber for å få folk ned i gjørma nærmest.

Dette reiser mange spørsmål om etikk for dem som driver med denne virksomheten. Greier ikke bransjen selv å regulere dette, truer reguleringer fra myndighetene.

Det er flere leverandører som er med på dette, Som du kan se av illustrasjonen får man rabatt hos utvalgte butikker ved å bruke kortet, Bruker du tiden, dvs de antydede 12 måneder, så har du nok blåst bort fordelen. Men mennesket er slik at vi trekkes sterkere til å ikke gå glipp av en fordel enn til å oppnå en fordel. Dette kalles loss framing og gain framing - måten du innrammer eller forstår en situasjon. Det samme kan man se hos andre dyr - det er ikke nødvendigvis så lett å få dyrene til å bruke energi på å få en godbit, men har de skaffet den legger de mye energi i å forsvare den. Slik er det også med oss mennesker. En mulighet til rabatt er fristende å ikke la gå, selv om den koster penger, som her.

Så dette blir nok etter hvert regulert ved krav til hvem det kan gis kreditt til, makspriser og krav til markedsføringen av denne type produkter - for lån er faktisk å se på som et produkt i markedsføringen. Å følge med det offentlige blir framover en viktig del av situasjonsanalysen for banker og kredittgivere i hvert fall. For når reguleringer kommer, må man være forberedt.

Vi følger med saken, vi som er litt over gjennomsnittet interessert i markedsføringen...

Trender

Ikke alle trender er nødvendigvis evige, heldigvis.

Hva er trendene? Hvordan vil kundene utvikle seg? Dette er spørsmål alle markedsførere låner et våkent øre til. Hvorfor? Fordi de er interessert i å treffe så godt som mulig.

Men hva er trendene? Trendforskere har i en årrekke forsøkt å beskrive den nye verden - den som kommer. Hva vi vil være opptatt av. Hvordan vi vil være. Hvilke krav vi vil stille.

Noen treffer, noen blir i ettertiden bare komiske. Men alle skal ha for de får oss til å tenke og undersøke. Det handler om situasjonsanalyse. Hva skjer???

I en sak "De 7 forbrukervanene du bør kjenne til i 2018" forsøker Therese Karlsrud Haugen, journalist på eHandel.com å trekke opp noen linjer om morgendagens kunde. Hennes kilde er organisasjonen Virke sin handelsrapport for 2018. Dette viser at det er kilder for den interesserte - den som ønsker å forstå morgendagen, og vil gjøre sin situasjonsanalyse. Den som gjør det risikerer å bruke en del tid. Men den tiden kan tenkes vil være vel anvendt. For det er en regel i markedsføring - mislykkede kroner brukt på markedsføring får du aldri igjen. Kunne du forutsett det, kunne du spart dem. Og videre den som kjenner terrenget en skal inn i, går mest effektivt i det. Sånn er det i marka og sånn er det i markedsføringen.

De sju trekkene handler om:

1) en økt prisbevissthet. En prisbevissthet som for en stor del skyldes at alle kan sjekke prisene enklere enn før. Har du tilgang til internett vet du like godt som de handlende hva prisen bør være. Det finnes nettsteder og apper som hjelper deg.

2) Som jeg skrev om i en tidligere sak og som Queen sang om "I want it all, and I want it now" - Den nye p'en er for presisjon og prompte levering. Raskhet og presisjon er et konkurransemiddel. Noe som gjør om du vinner i konkurransen med andre leverandører.

3) Det utvidede produkt er et begrep man kjenner når man skal beskrive konkurransemiddelet produkt. Produktet har ulike dimensjoner. Ikke bare det fysiske. Ikke bare det umiddelbare behovsdekkende, men det behovsdekkende på flere plan, på flere nivåer. Totalopplevelsen i nuet, og i framtiden. Opplevelsen av deg som leverandør, tilliten og trivselen med deg og ditt produkts utstråling. Det skal oppleves som verdt det. Kunder forventer mer, de har flere valg og de tenker på seg selv og egen lykkeopplevelse. Det bør du og - kundens altså - hvis du skal ha et langt kundeforhold.

4) Tilpasning og skreddersøm. Kjenn din kunde. Behandle din kunde som spesiell. Det kommer mer og mer teknologi som muliggjør dette. Både for å følge med din kundes handlevaner og for å følge kunder. Internet of Things (IoT) er på full fart inn. Vi vil trolig se store endringer i hvordan teknologien brukes for å kjenne deg igjen og spesialbehandle deg, om ikke i 2018, så etter hvert. Det skjer ting, både med folks forventninger og med teknologien. Dette vil gi nye muligheter for markedsførerne, som de bør henge med på.

5) Folk tenker miljø, klima og ansvar. De vil ha det. Kortreist er fint. De som kan levere miljøriktig vil ha en stor fordel. Men man skal merke seg at folk er lite konsekvente. Netthandelen øker, og det er ikke nødvendigvis miljøgunstig. Men det er et ønske hos forbrukerene, det er viktig å merke seg.

6) Folk vil ha kontroll og informasjon og trygghet. Lureri blir avslørt og fokusert på. Etikk er i vinden. Skal du lykkes, må du ha en innstilling til det. Informasjon flyter lett, du kan ikke lure folk. Det vil bli avslørt. Et ordtak sier at du kan lure noen en stund, men ikke mange lenge. Slik har det blitt. De som overlever må fortjene det. Omdømme har jeg stadig skrevet om på denne bloggen. Det er viktig å ha et godt omdømme, samtidig som folk glemmer fort, noe denne saken (+ sak i adressa) forteller om.

7) I vårt samfunn har mange kommet høyt i behovspyramiden til Maslow. Det betyr at vi har muligheten til å fokusere på oss selv i større grad. Skal vi tro spådommene vil dette fortsette i 2018 i det minste. Tilbud som bilvask og vaskehjelp som frigjør tid spås en lys framtid i saken. Mer reiser og mer luksus "fordi jeg fortjener det" - folk er ikke konsekvente for dette passer ikke nødvendigvis med et mer nøkternt liv - et klimabærekraftig forbruk...

Ta det for hva det er. Interessant er det i hvert fall. Og det illustrerer at det er informasjon å skaffe "der ute" for den som vil orientere seg.

Ikke alle trender blir noe av - noen ting man kan observere kan man kalle diller - som fidget spinnere, som planking, Pokemon Go, for å nevne noen. Det preget oss en stund, men det forandret ikke verden...

Men for dem som tjente på dem da, så var de viktige nok. Spørs hva man trenger å vite. Det må hver som foreta situasjonsanalyse ta stilling til. Informasjonssamfunnet tilbyr en overflod av informasjon. Du må finne, velge ut og bearbeide og tenke "So what" - hvilke konsekvenser bør dette få for mine planer.

Planer er ikke så mye verdt, det å planlegge er det, sa en smarting en gang...