Nye tall fra dagligvarebransjen

Illustrasjon hentet fra saken på adressa.no

Dagligvarerapporten 2011-2017 fra A.C. Nielsen, et analysefirma i Oslo, har kommet. Det viser tallene fra 2011 til 2016 innen dagligvarebransjen. Og tallene er dystre. Ikke for aktørene, men for kundene. De forteller at konkurransen i bransjen er konsentrert på de tre store.

Det er Norgesgruppen som vinner. De  handler inn for både seg selv og for Bunnpris. Det vil si at de har 46,2 markedsandel i dagligvaremarkedet. Vi kan lese dette i adresseavisen på nett.

Nordmenn brukte 169,4 milliarder kroner på dagligvarer i fjor. Markedsandelstallene fra A C Nielsen forteller hvem som har hvor stor andel av disse milliardene. Andre enn disse fire hovedaktørene i dagligvarehandelen har kun  0,1 prosent av dette markedet i Norge. Så at de er dominerende er ikke å overdrive. Coop øker mest, men Norgesgruppen har fått med seg Bunnpris i innkjøpssamarbeidet. Så det er lettere å utpeke en klar taper enn noen vinner. Rema tenker kanskje du om du leser tallene? Riktig. Og du, som forbruker. Dette er et usunt marked.

I en bransje er det noen konkurransekrefter som påvirker konkurransen. Michael Porter beskrev disse som de fem konkurransekreftene som du ser i modellen her. Det er i tur og orden

1) Makten til leverandører til bransjen. Når 99,9% av salget går gjennom tre innkjøpsorganisasjoner - hvor stor makt får da leverandørene? Liten. Veldig liten. De er prisgitt de tre innkjøpsordningene. Norgesgruppen sin som står for nesten halvparten (46,2%), Coop som står for 29,4% og i denne sammenhengen lille Rema, som bare står for 24,4%.

La oss korrigere litt. Dette er salgsinntekter - altså solgte dagligvarer etter omsetning. Ikke mengde. Men det er priskonkurranse, så det er ikke så stor forskjell. Dog stor nok til at "lille" Rema er neststørst på volum. De er billigst - ihvertfall billigere enn snittet av Coops ulike konsepter, så de selger mer.

2) Den andre maktfaktoren i en bransje er nyetableringer. Dersom konkurransen i en bransje gir gode vilkår for dem som er der, så vil nyetableringer være en kraft som bidrar til konkurranse. Hva ser vi i matvarebransjen i Norge? Ingen etableringer. Tvert imot har konkurrenter blitt kjøpt opp (ICA) eller konkurrert ut (Lidl). Små konkurrenter er så små at de kun står for 0,1%. De er helt ubetydelige. Hvis du etablerer deg i bransjen må du påregne at de tre store vil forsøke å knuse deg. De ønsker naturligvis ikke konkurranse. Og de er så svære at de har muskler til å konkurrere ut enhver som måtte forsøke seg, med mindre vedkommende har et apparat i ryggen med system og kapital. Det er ikke lett å se hvem det skulle kunne vært. Enhver med befatning med leverandørleddet måtte påregne å bli frosset ut av bransjen, slik at også leverandørleddet ville måtte risikeres. Det vil neppe noen.

3) Konkurransen i bransjen er nevnt - tre store deler alt. Praktisk talt. Oligopol kaller man et slikt marked med nokså likeverdige produkter og få store konkurrenter. I slike markeder vil det gjerne være priskonkurranse. I tillegg er det lokalitetskonkurranse - konkurranse om å ha utsalg på de beste plassene.

4) Substitutter er en annen konkurransekraft normalt sett i en bransje. Hva er substituttet til matvarer. Ikke særlig aktuelt. Men varer som ikke er mat kan ha substitutter. Og mat kan erstattes med annen føde, og drikke. Så noe substituering kan forekomme. At man bruker andre produkter for å dekke behovet sitt altså. Men i en bransje som dekker 99,9% så holder man mesteparten innen bransjen.

Grensehandel kan være et alternativ, eller at man kjøper gårdsmat, torvmat og slike ting.

5) Den siste kraften som påvirker hvor stor konkurransen er er kundens makt. Kundene i matmarkedet er små og ganske uorganiserte. I den grad de er organisert er de organisert gjennom kundelojalitetsprogrammene til Norgesgruppen, Coop og Rema, gjennom apper og kort. Dette øker ikke akkurat kundens makt. Videre er kundene støttet av lovgiving og de kan ha noe makt gjennom for eksempel sosiale media - facebookgrupper hvis de er sinte på noen eller vil presse noen er et eksempel. Men forhandlerleddet blander seg også her, og det er like mulig å like Rema, Coop eller Norgesgruppens konsepter. De framstår forvirrende vennlige i sosiale medier. Dette styrker ihvertfall ikke kundenes makt.

Så alt i alt - det er konkurranse - oligopolkonkurranse i markedet. Den store taperen her er forbrukeren. Mat i Norge er dyrt. I tillegg er utvalget begredelig.

Men det er lærerikt å følge denne bransjen for oss med litt markedsføringsinteresse.

Norske reMarkable case på Harvard

Lesebrett - ikke gjørealtbrett...

Det norske entreprenørfirmaet reMarkable har blitt en stor suksess. Så stor at de har blitt sett av prestisjeuniversitetet Harvard, og presenteres som business-case der. Stas!

Det er stas å bli lagt merke til. Det er enda mer stas å lykkes. Og firmaet har lykkes, så langt. Deres idé er å gjenskape papirfølelsen på nettbrett. For det er ikke det samme å lese noe på et nettbrett som på papir - eller en kindle som er nærmere. reMarkable mener å ha fått til det. Og kundene strømmer til leser vi på nettstedet shifter.

De går sine egne veier og er fokusert. De peiser ikke på med enda mer og bedre enn alle - Nei, konseptet deres beskrives på denne måten: "Professor Elie Ofek har fulgt spent med på utrullingen av det som best beskrives som en «mottrend-device», en løsning som tvinger deg til å konsentrere deg om det du bør konsentrere deg om. Foruten å gjenskape lese-, skrive- og tegnefølelsen fra papir, har nettbrettet noen ytterst få funksjoner. Det er ingen Facebook, ingen Instagram, ingen Twitter eller andre forstyrrende elementer."

Man må ikke være bedre enn alle på alt. reMarkable har valgt å være best på det det gjelder. Og de har funnet ut hva det gjelder - for dem. De har reflektert over folks problemer og utfordringer. Og løser det, ikke alt annet. Resultatet er:

 "– Jeg er veldig imponert over denne «devicen». Jeg tror den kan bidra til bedre læring for studenter, og øke produktiviteten til akademikere og andre fagfolk, skriver professor Ofek i en kommentar."

Interessant case du også kan lese mer om.

Framtidsrettede ord...

Bilde lånt fra talerlisten.no/profil/elin-norve/

Skal du "stick to the future", må du kjenne "the right words" - buzzwords altså. Bruke dem med stor selvfølgelighet, og du må "ha dem under huden". I mindset'et altså. Og det er det de- the millienials - har inne. Og de som ikke tar dette seriøst vil slite med å få positiv trippel bunnlinje. Dere har erfaringen, vi forstår fremtiden. Så det!

Omtrent slik kan man oppfatte budskapet til den unge begeistrede gründeren  Elin Nørve i lederutviklingsprogrammet Future Leaders, som talte til NHO-konferansen i starten av januar. Se det selv. Innslaget kan ses på flere måter, men her på bloggen handler det om å forstå det - oversette ordene som brukes, og kommentere litt. Tenkingen må du stå for selv, og vær kritisk til det du hører - fra meg og fra henne. Tenk selv. Gjør du det er målet med bloggen her oppnådd.

I innlegget er det mye engelsk-norsk - mye buzzwords. Og forskjellen på begreper og buzzwords skal være at de som "har det" er dem som har tankene "under huden". De andre bare prater om det. Det er nemlig forskjell på å uttrykke noe og å etterleve noe.

Det er også grunn til å være klar over at ikke alle buzzwords representerer etablerte og dokumenterte begreper og sannheter, så selv om mange for tiden prater om dem er det ikke nødvendigvis slik at en må sluke det, og er dum hvis man ikke alltid er enig. Sunn skepsis i riktige doser er kanskje litt sunt også?

Å etterleve - og ha under huden - er det Nørve tydeligvis mener kun de yngre gjør. De - altså millennials er framtiden. "Dere" - det vil si de eldre i næringslivet har riktignok erfaringen. Men de eldre er nærmest så mentalt handikappet av å ikke være milliennials at de trenger yngre - og de skal helt inn i styrerommet. De skal være med å bestemme. For yngre folk har til alle tider jobbet i bedrifter, så de finnes der. Men de må vel løftes opp og frem, tas inn i toppen raskere - antar det er det Nørve mener.

Hva betyr så disse nye buzzwordene? - Eller kanskje bare words hvis du ikke bare prater om dem men "har dem under huden".

Trippel bunnlinje - hva er det? Først - bunnlinje: Bunnlinja refererer til en regnskapsoppstilling. En økonomisk oversikt over hvordan det går i firmaet. Bunnlinjen i en resultatoppstilling er overskuddet.

I regnskap er det standarder for hva man tar i hvilken rekkefølge - og det er salgsinntekter først (topplinja) - omsetningen altså. Det man mest direkte prøver å påvirke med markedsføring. Deretter legger man til andre inntekter, om man har det, og så trekker man fra først varekostnad, deretter lønnskostnad, og så alle andre kostnader man måtte ha. Deretter kommer man til overskuddet. Så er det litt skatt av det igjen, og så sitter man igjen med overskuddet etter skatt. Og der dukker bunnlinja opp, nederst. Den enkle forretningsmessige bunnlinja.  Overskuddet - resultatet - så fremt den er positiv (et plusstall).

Hva er så trippel bunnlinje? Jo, når man snakker om trippel bunnlinje så tar man flere hensyn enn det rent finansielle. Man tar også hensyn til oppnådde resultater med og for folk (sosialt ansvar) og med omgivelser (miljø). I tradisjonell økonomisk tenking er jo dette kun kostnader. I mer framtidsrettet tenking er dette del av resultatene. Man ser ikke bare på det økonomiske resultatet men har flere dimensjoner av resultat.

Man har altså flere drivkrefter enn bare det økonomiske. Tradisjonelle økonomer, av en del omtalt som "blåruss" - det var visst ikke så positivt å være yngre før - har ikke denne refleksen, tenker nok en del. De er opplært til å tenke profitt for meg og mitt. De tenker ikke på samfunnet, miljøet og kloden. Og om de gjør det, så er det med et "uff det blir dyrt". Ikke med et "der må vi kunne oppnå noe". Stor forskjell på hvordan man tenker på det.

The millennials er de menneskene som er født rundt millenniet -  tusenårskkiftet. De som er generasjonen som tilhører "den nye vinen" - de som er vokst opp med å tenke slik. De som også har et naturlig forhold til virtuell virkelighet, inkludering og teknologi. De som evner å forholde seg til informasjonsflyt via et utall sosiale plattformer, nettverk og raskt endrede standarder. Det er en underliggende antakelse om at yngre har et annet mindset - en annen tenkemåte enn eldre.  Har de det? Det påstås av noen i populærvitenskapelig litteratur, og i engasjerte taler som dette. Bevisene for dette er nok ikke helt skaffet tilveie enda, for å si det sånn... En Oppgave for psykologien dette?

Men det er tanker som, i en litt nedroet form, ikke er dumme. Forretningsliv handler om mer enn penger. Det handler om "det vi kan stå for". Det handler om mennesker og medarbeidere, og om slike ting som ansvaret for at ikke verdenshavene drukner i plast, at luften er mulig å puste i, at framtidige generasjoner også er del av vurderingene vi gjør. Som markedsførere er vi også mennesker. Vi må ta ansvar for hverandre, finne smartere løsninger - for nå og for fremtiden.

Samtidig er det en utfordring av vi skal  konkurrere. Markedene er mer internasjonale enn før. Man skal konkurrere med andre - og da bør vilkårene være likest mulig. Alle - ikke bare snille nordmenn - må tenke slik. Ellers blir vi snille og utkonkurrerte. Temaene må løftes opp og frem, tas på alvor i alle fora både i Norge og internasjonalt. Slik sett er det fint at det har blitt et buzzword.

Med dette har det halvgamle buzzwordet CSR (Corporate Social Responsibility) blitt erstattet i buzzen med "trippel bunnlinje". Ny tale, ny tid  - det vil nok komme nye begreper som vil bli lansert med tilsvarende begeistring.

Men det er godt at slike tanker er med i vurderingene - Synes du ikke?

Tidsstyrt prissetting - priskonkurranse

Cirkle K på Nardo i Trondheim, en mandag i februar

I et såkalt oligopolmarked skjer prisfastsettelse ofte ved priskrig, eller ihvertfall ved sterk priskonkurranse. Bensinbransjen er et eksempel på dette.

Et oligopol er benevnelsen på et marked med få og store leverandører av homogene produkter - det vil si produkter som er like eller "gjør samme jobben" for kunden. Diesel og bensin er eksempler på dette.

Bildet viser en litt pussig sak med bensinmarkedet - de justerer prisene etter som uka går. De to bildene her viser Cirkle K på Nardo en nokså typisk mandag - Det lyseste bildet er fra morgenen klokken 08:02. Da koster dieselen 11,94 pr liter og 95 oktan bensin 14,35. Så faller kvelden på, og klokken blir 19:34. Dieselen har nå steget 27,7% i pris. Den koster nå 15,25 for literen. Bensinen har blitt 13,2% dyrere enn den var om morgenen. 16,24 koster den. Hva har skjedd? Prisen har blitt endret. Kun det. Ellers er det en normal mandag. Ikke spesielle svingninger i oljeprisen, ikke noe annet har skjedd som påvirker drivstoffprisen, annet enn at det er mandag - og mandager og torsdager - da er det "dyrdag" på bensinstasjonen. Slik har det blitt. Og bensinstasjonene følger hverandre. Norge er blant Europas aller dyreste på bensin - helt i toppen. Og tanker du på feil dag så er du ikke så lur.

Dette har vært tilfelle en stund, som du kan lese av en rapport fra 2010 fra Konkurransetilsynet. Konkurransen er et byfenomen. Det er jo stort sett ikke noe poeng å drive med dette i utkantstrøk. Men i byene så konkurrerer de få konkurrrentene som finnes etter et mønster. Og det mønsteret er dyrt på mandag og torsdag litt ut på dagen, og så faller det mellom dette. Skal du ha billig bensin så tank søndagskveld eller mandagsmorgenen. Slik er det. Og forbrukerne har vent seg til dette. De handler  i stor grad når det er billig.

Noe billigere er  det på ubetjente bensinstasjoner. For de har lavere kostnader. Men svingende priser er altså et byfenomen.

Du kan følge litt med selv - interessant å følge... Og penger å spare om du tanker drivstoff.

Kom litt overraskende...

Tøffere konkurranse for MobilePay

Vips vant "betalingskrigen", nei vent det er en til... MobilePay. Hvordan reagerer de på nyheten om at Vips "spiser" MCash? Blir de HmmPay?

"– Det var en nyhet som kom litt overraskende. Det kan jeg si. Det er imponerende av DNB og jeg vil gratulere dem med dette". Ingen utpreget offensiv kommentar altså fra leder av det nyetablerte selskapet Mobilepay, Knut Wangen som sier dette i et intervju med dn.

Mobilepay var Danske Banks løsning, og i høst ble Nordea  partner med Danske Bank i Mobilepay. I januar ble også den lille banken Gjensidige Bank med. Det spørs nå om de har truffet helt. Konkurransen blir ihvertfall tøff, og så spørs det om det er plass til flere. Det er alltid litt stress å måtte ha flere løsninger for kundene, og det koster penger å drive.

Wangen strekker ut en samarbeidende hand, leser vi i e24. Men er slett ikke klar på om de satser på Norge.

Så da spørs det hvem som overlever her da.

Lite kundefokus hos sykehus

Ikke alle bruker kort. Lett å glemme. Foto: Jubafilm

Forbrukerrådet har engasjert seg i praksisen ved sykehus om bare å ta imot kort ved betaling. Det vil si, hvis du aksepterer et faktureringsgebyr kan du få faktura du må betale.

For en del pasienter er dette problematisk. Mange pasienter er gamle, og har brukt penger et langt liv, ikke kort. De har problemer med å lære seg kortbruk. De føler ikke at de har kontroll over egne penger da, berettiget eller ikke så er følelsen nok helt reell. I tillegg har man brukere som ikke har konto og kort. For disse er det både vanskelig og dyrt å betale fakturaer.

Det er Forbrukerrådet som melder dette. Man skulle tro dette ikke var noen stor sak, men for en del er det nettopp det. I tillegg har vi en lov som sier at nettopp penger er lovlig betalingsmiddel i Norge. Samme problemstilling kom opp i Bodø, men da gjaldt det bussbetaling.

Dette viser utfordringer knyttet til systemer man bruker innen markedsføring. Det er lett å glemme ulike grupper forbrukere - kunder - pasienter - brukere. Mange blir irriterte av at man tenker på for eksempel pasienter som kunder som markedsføringen gjør. Til det er det å si at markedsføringen i sin beste form innebærer en vurdering av kundens behov, en form for tilretteleggingstenking som åpenbart sykehus og offentlige busser for eksempel ikke tar så tungt på. Innenfor markedsføringen snakker man om segmentering. Om oppdeling av kunder i grupper. Slik at man kan lage planer for hvordan man når folk med ulike behov. I sykehusenes tilfelle er dette ikke for å tjene mest mulig penger, men for å gi gode tilbud.

Det er forståelig at de har et press fra revisjon om å unngå kontanthåndtering i størst mulig grad. Det gir sikkerhetsmessige utfordringer, det gir mulighet for underslag og juks. Så ulempene med kontant betaling er der. Teknologien tilbyr mange "smoothe" løsninger som er mer lettvint og sikrere. Men sykehus driver ikke sykehus for ansatte og for revisjonen. De driver det for brukere og pasienter. Og de har mange kategorier "kunder" / brukere eller pasienter. Det må de ikke glemme.

Så markedsføringstenking kan utfylle sykehustenking - passe mengde av hvert...

Vips vant

Bilde lånt fra Sparebank1s nettside

Betalingstjenesten Vips tar opp i seg MCash - MCash forsvinner inn i Vips.

Det er en pressemelding fra DnB som forteller dette. Det er nok ikke alle som er svært overrasket over dette.

Forskjellen på de to er foruten en del funksjonalitet særlig at DnB var først, og DnB hadde "muskler". De hadde mange ganger så mye å satse på lansering. Når de i tillegg var først, så etablerte mange vaner.

Da blir det straks verre å konkurrere, og særlig på lavere budsjett.

Men kan man ikke konkurrere, så kan man samarbeide. Det er det de gjør nå, leser vi i en pressemelding fra DNB, SpareBank 1-alliansen, Eika Alliansen, Sparebanken Møre og 15 selvstendige sparebanker som også er deleiere i Frende Forsikring.

Og vips - så var det over for MCash...

Kollisjonsskadet bilutstilling

 Safety is not an option -Volvos slagord. Foto: Geir Olsen

Volvo selger nye biler. Og blant de nye bilene står vrak. Hvor lurt er det? Og hvis det er lurt - hvordan kan vi forstå det?

Det er hos Volvoforhandlerne i Hamar og i Lillehammer det skjer, leser vi i saken. De sterkt ødelagte bilene er en del av utstillingen. Med arrangementer rundt som viser at dette ikke er tilfeldig. Tar ikke dette bort godfølelsen når du skal kjøpe bil da? - lurer du kanskje på?

- Men det er da ingen som har sagt at bilkjøp er bare godfølelse. Som med alt annet er det med bilkjøp, det er noe du har holdninger til. Holdningene kan vi dele opp i tre komponenter, som samlet gir deg en slags konklusjon - en holdning til noe. Volvo for eksempel. Tanker, opplevelser (handlinger) og følelser.

Så - bør man ikke da ha bare godfølelser i bilbutikken? - Nei, det Volvo her prøver å få til er å være åpen på at det er farlig å kjøre bil. Men i den faren er Volvo noe av det minst farlige. Volvo er sikkerhet. Safety is not an option - sikkerhet er ikke et valg - er et av slagordene til Volvo.

De viser fram biler som er skadet, uten at kupéen er deformert. Her har det smelt kraftig. Kupeen er like hel. Til tross for kraftige krefter.

Her fungerer deformasjonssonene som de skal. Det som skal bli ødelagt blir det, og tar opp energien. Fører og passasjer sitter tryggere enn i andre biler når det ulykksalige skjer - kanskje.

Men her viser de det - de påstår ikke noe, de beviser. Troverdighet - skyhøy. Overbevisning kan skje. Man lærer at slik er det, eller man får styrket det man trodde fra før gjennom å se det. Handling. Dette får man sjelden til i kommunikasjon. Og det virker sterkt. Mye sterkere enn bare å bli fortalt noe. Her ser du det. Ingen kan bestride dette. Og du opplever det selv. Her er bilen - her er du. Se.

Ja, det vil si, de forteller jo hva som har skjedd. En frontkollisjon, den andre bilen en stor kraftig SUV, begge i ca 65 km/t. Pang! Ingen personskader på en barnefamilie i Volvoen.

Den andre Volvoen kjørte av veien og kolliderte med et tre i 70-80 km/t. Ikke noe man bør gjøre, for da er det vanligvis en dødsulykke. Men for føreren av denne Volvoen var det en lykke at han kjørte sikkerhetens bilmerke, Volvo - han gikk så selv ut av bilen. Riktignok med knekt kragebein. Det understreker vel kanskje bare at det er enorme krefter ute og går.

Så historiene er troverdige. De kan etterprøves. Og bilene kan ses. Og de forteller en historie. Dette er "etter boka" for hvordan man kan påvirke holdninger.

Holdninger  består av elementene: kunnskap, følelse og handling. Her berøres alle. Handling - Her tillates den potensielle kunden til å delta, se, granske, grøsstenke seg inn i kraften som har herjet i krasjøyeblikket og tenke over hvordan bilene har tålt det.

Kunnskap - her forteller ikke Volvo bare noe, de viser det. Volvo er sikkert. Og sist - følelser - Volvo gir her følelsene noen omganger. Ulykker er ubehagelige. Men de er enda mer ubehagelig om du sitter utrygt.

I tillegg får Volvo her skryt for å ta opp trafikksikkerhet. De får altså dobbel positiv oppmerksomhet, både for å sette fokus på dette - selv om man kan si at det må anses for å kunne skade deres sak, som er å selge bil. Gir i seg selv troverdighet å si noe som ikke er entydig positivt. Og de viser samfunnsansvar. De tar sikkerhet på alvor.

Overbevisning har tre kilder - det er gjennom troverdighet, som Volvo briljerer med her. Videre gjennom liking eller gjennom makt. Volvo kan ikke tvinge noen, så makt er nær utelukket - så da står de igjen med to ting de kan få til - at folk liker dem og troverdighet. Omtale om ansvar hjelper på likingen - det er viktig å bli snakket pent om. For det forteller om positivitet. Ellers er det jo opp til dem å ta godt imot folk, så kunden har det hyggelig og liker seg i bilbutikken. Når de stiller ut bilvrak risikerer de litt på liking'en - det blir et hakk mer utrivelig for noen å gå dit. Det er en kalkulert risiko. For oppsiden er større - troverdigheten.

Liking og troverdighet fungerer ellers litt ulikt. Hvis du liker noe eller noen, får du en slags følelse av fellesskap hvor også tanker smitter over. Du overdriver troen på at du er enig med dem du liker. Noen meninger smitter over, og du opplever dem som dine egne. Denne mekanismen kalles identifisering - du opplever at tankene også er dine.

Troverdighet derimot går mer gjennom tanker - du opplever at du tar tankene opp som dine egne for de føles rett. Dette kalles for internalisering av tanker. Du gjør tanker til dine.

Og Volvo nøyer seg ikke med det - de annonserer i saken i tillegg. Det gjør også Mazda, som du kan se av saken her som er klippet fra nettsiden som viser den omtalte saken i dag.

Her tror jeg Volvo vinner, gjør ikke du og?

Hvorfor taper Rema?

Hvorfor taper Rema?

Rema taper omsetning - nær 90 millioner - angivelig på grunn av ... Ja, tro hva grunnen er?


Det er Aftenposten som melder at Rema taper på grunn av "bestevenn-strategien". E24 melder det samme "etter Æ-appen". Ellers finner man lokale varianter av ølentusiaster, som for eksempel rektor Trond Blindheim ved Høyskolen Kristiania som melder at Rema erter på seg forbrukere. Han forteller dette i Bergens Tidende, i en sak om at Rema tar bort Hansa-øl fra butikker. Bergenserne er ikke nådige. Heller ikke Mack-entusiaster i de øverste fylkene, eller andre som vil ha øl eller andre lokale produkter Rema ikke lengre vil ta inn.

Så hva er det egentlig Rema har gjort som koster dem omsetning, om det er riktig? Kampanje melder at media blander Æ og bestevennstrategi. Så hva er kan man tro på som forklaring?

Først - Rema har forlatt sitt "det enkle er ofte det beste"-strategi. Fra å ikke ha tilbud og rabatter, medlemskort og ting som kompliserer, har de innført et halvinfløkt system med uoversiktlig rabatt - noe får man rabatt på, annet ikke. Sammenligner man med de øvrige kjedenes tilbud er det enklere, men det er mer infløkt enn det enkle som ofte er det beste. Men tross alt - de har hatt kjempesuksess med å få spredt appen i rekordfart. Folk har lastet den ned, så vil det etterhvert vise seg om den virker etter intensjonene. Det vil si om folk fortsetter å handle der. Så vil også Rema få inn mye informasjon om hvem som handler hva. Store datamengder de kan bruke i markedsføringen sin.

Så - Rema har satset på en bestevenn-strategi på innkjøp og utvalg. Hvorfor har de det?  - Trolig fordi de er minst. Rema er etparogtjue prosent av dagligvaremarkedet. Norgesgruppen kjøper inn dobbelt så mye. Coop i midten av de to. Det betyr at alle forhandler med mulige leverandører for å få billigst priser inn. Rema er nesten garantert å tape, fordi de kjøper inn minst av de tre. Jeg vil se den leverandør som ikke vil gi Norgesgruppen litt bedre priser enn Rema hvis de krever det. Og det gjør de.

Så Rema har et problem. De løser det ved å tilby noe annet som har verdi - eksklusivitet i deres hyller. Det vil kunne bety større salgsvolum for enkelte, og det  er et språk handlende forstår. Dermed kan de be om bedre innkjøpspriser de også. Og blir konkurransedyktige på pris, selv om de er minst. De er nesten ikke større enn Kiwi som er ett av flere konsepter Norgesgruppen har.

Men så blir altså sjefen - det vil for Rema si kundene - sinte, men de blir sinte for noe Rema ikke kan unngå å gjøre. Problemet er ikke Rema, det er bransjen. At tre konstellasjoner tillates å ha enerett over matmarkedet i Norge er absurd. Men det er ikke Remas skyld. Det er Remas utfordring. Og det må de finne ut av uten å tape så alt for mye. Markedsføring er konkurranse, et slags spill om kundene. Hva man gjør påvirker hvordan man gjør det. Og utgangspunktet ditt er akkurat som i et spill litt forskjellig.

Det blir spennende å følge bransjen videre...

Delingsøkonomien kommer

Delingsøkonomien tillates å etablere seg, også i Norge

Du kan like det eller ikke - men for den som driver i en konkurranseutsatt næring må man ta hensyn til det i situasjonsanalysen. Delingsøkonomien er her, og den er i ferd med å bli akseptert.

Det såkalte delingsøkonomiutvalget la fram sin rapport på mandag som var. Det åpnes opp for mer delingsøkonomi, og spørsmålet er ikke om det skal tillates men hvordan man kan få inntekter i statskassa  også fra delingsøkonomien. Delingsøkonomien er spådd å bre om seg. 80 ganger større er anslaget i saken som er lenket opp her.

Og delingsøkonomien må også dele, leser vi i en annen sak. For tillater man delingsøkonomi, så må virksomhet som skaper verdier bidra. Denne forretningsmodellen utfordrer vår vante måte å tenke ansettelser og beskyttede næringer. Og den viser hva som kan skje hvis næringer blir beskyttet og det kan hende er for lite konkurranse. Da blir næringen attraktiv, og alternative forretningemodeller kommer. Jeg har skrevet om dette før. Allerede i 2014 skrev jeg om drosjenæringen, og i en sak fra 2015, enda en fra 2015 og i en sak fra 2016.

Det er fristende å si, hva sa jeg... 

Tesla får så hatten passer

Zero emission - null utslipp - er det sant? Getty / Spencer Platt

Den finske eieren av bensinstasjonskjeden St1 og angivelig miliardær (i Euro) Mika Anttonen levner Tesla og den norske bilavgiftspolitikken liten ære.

"– Jeg forstår ikke hvorfor vi skal øke mengden med elbiler. Vi burde i hvert fall ikke bruke skattemidler til det. Tesla er en veldig kul bil, men jeg tror selskapet kommer til å gå konkurs. De har helt enkelt lovet for mye, sier han." Saken er referert i e24.


Nå kan man si at det ikke er noe rart at bensinstasjonene ikke liker el-biler, de lever jo av å selge bensin. Men så høres det jo ikke så dumt ut når han fortsetter: "– Hva tror du de gjør når de stanser og lader bilen i 20 minutter på én av våre stasjoner? De kjøper kaffe og pølser" - kanskje er det noe annet enn bare egen tapt omsetning Anttonen snakker om?

Har han et poeng da, denne Anttonen? I følge ham gis det et misvisende bilde av hvor klimavennlig elbilene er. Som han påpeker finnes også andre måter å redusere klimautslippene på.
"– Man kan lage en lov der biler bare kan kjøre i 120 kilometer i timen. Da hadde kjøretøyet vært mindre og ettersom motoren hadde vært lettere hadde den brukt 40 prosent mindre drivstoff."

Valget om å prioritere elbiler er politisk. Symboltungt. Bak det ligger et grønnglødende oppriktig ønske om å unngå forurensning.  At det er politisk det betyr at det kunne vært annerledes. Man kunne satset på andre teknologier. El-bilteknologien fører til transportbehov som neppe løses utslippsfritt, bilene skal lages, og de elektriske bilene blir tyngre på grunn av batteriene. Utslipp er avhengig av kjøretøyenes vekt, for energi man trenger avhenger av dette, og ikke alle utslipp er forbrenningsutslipp. I tillegg må energi lages, heller ikke strøm kommer unna dette. Hvis strømmen lages av fossilt opphav, så er bilene ikke utslippsfrie, selv om bilen ikke slipper ut idet den kjøres der den kjører. Så det er på grensen til helt usannferdig å kalle disse "zero emission".

Det er på nettstedet Business insider Anttonen gir karakterstikken "Norways electric car hype is misguided" - "So what is the point to make tax payers pay (€)20k per vehicle to a foreign car producer, when no emissions reductions are achieved?" sier han til Business Insider Nordic.

Interessant å følge med - det kan bli endringer i årene som kommer, hvem vet?

Trender å følge med på

Hva ser man i krystallkula. (Bilde: iStock Photo)

"Endringer er en konstant. Forretningsledere kan ikke stole på bakspeilet når verden endres raskt. Eksisterende forretningsmodeller er under press, og strategier og taktikker må kontinuerlig utfordres så de passer til din forretning i framtiden." - alt sammen et sammenhengende sitat fra Bjørn K. Haugland, beskjedent presentert som bidragsyter

Haugland er Konserndirektør for bærekraftig utvikling i DNV GL, og trekker opp en del trender han ser komme i Teknisk Ukeblad. Slikt er alltid interessant å få med seg, for om det ikke stemmer helt - i den forstand at det er slik virkeligheten blir, så er det i alle fall et uttrykk for hva kloke hoder tror og er opptatt av. Og da kan det gjerne komme til å prege utviklingen. Men det er ingen gitt å vite hva som blir oppfunnet. Plutselig kan det komme oppfinnelser som skifter logikken i bransjer som transport og kommunikasjon.

Miljøaspekt og ressurssituasjonen og fordeling er kritiske trekk. Vi kan ikke fortsette å bruke jorda på den måten vi gjør. Her vil det måtte komme endringer. Befolkningsendringer vil stille nye krav til oss, og vil kunne gi uroligheter. Vi kommer i større grad til å bo i byer, som blir større, og forskjellene blir større. En ny generasjon har en ny logikk, og krever mer åpenhet er et trekk. Endring av makt et annet, markedene blir mer beskyttet og dreier øst og sørover. Internett øker i omfang og utbredelse jorda over, som både er en fordel og en utfordring sikkerhetsmessig.

Interessant sak som enhver med interesse for markedsføring bør lese og reflektere over.

Marked som må reguleres?

Regulering eller markedsstyring. Det er et politisk spørsmål. Noen har tro på markedets evne til å rydde opp nær sagt ethvert forhold, mens andre er mer mistroisk innstilt til markedet. De mener markedet bør reguleres.

Flere ting ved et marked kan, om man ønsker det, reguleres. Det kan være den frie prisdannelsen. Det kan være betingelser for deltakelse. I visse markeder kreves løyve eller en form for autorisasjon. I andre markeder er det den såkalte frie konkurransen som råder.

Men hva er et fritt marked? - Skal et marked være preget av fri konkurranse er det visse betingelser man kan stille opp. Varene må ha en viss grad av homogenitet. Det vil si at man fritt kan bytte fra en leverandør til en annen. Det er konkurranse. Man tar den som er best til enhver tid.

Det må være fri flyt av informasjon, slik at man som forbruker kan sammenligne ulike tilbud. Dette gjelder alle forhold som vedrører varens pris og opprinnelse.

Det må være fri og uregulert prisdannelse. Det må være fritt å etablere eller avvikle virksomheter i bransjen. Skal det være meningsfullt å snakke om fullkommen konkurranse må også de som driver der prøve å tjene på det. Man kan tenke seg bransjer hvor aktører i bransjen har andre målsetninger, eksempelvis politiske, og i så fall blir ikke markedets egne reguleringer fullt pregende for bransjen.

En bransje som har mye fokus for tiden er matvarebransjen. Så hvor fritt er egentlig matvarebransjen? I forhold til fullkommen konkurranse er det ikke engang i nærheten. Mange forhold er hindrende for det. Matvarebransjen er en konkurransesituasjon som kalles oligopol, en konkurranse med få store tilbydere. Så når kjedene snakker om presset konkurranse, så har de faktisk rett. Det er konkurranse - om å dominere helt.

I et oppslag på e24 leser vi at Norge kun blir slått av Sveits på å ha dyr mat. Maten i Norge er 60% dyrere enn snittet i EU. Er det fordi vi som kunder er så dårlige til å bruke vår makt til å handle et annet sted hvis det blir for dyrt? - Nei, det skyldes at matbransjen er fullstendig dominert av tre. To familieeide kjeder og et samvirkeforetak. Det er ikke mulig å etablere seg enkelt i et slikt marked. Lidl prøvde på starten av 2000-tallet, men måtte gi seg. Utsalgsapparatet er sammenslått og kjøpt opp av de tre som er igjen, pluss Bunnpris som samarbeider med en av dem.

Helge Hasselgård, administrerende direktør i Dagligvareleverandørenes forening (DLF) kaller det for en systemsvikt i markedet. I stedet for at vi som kunder skaper den konkurransen i hyllene - og velger hvilket produkt som fortjener plassen, så er det kjedene som konkurrerer om å tjene mest, og de produktene de velger ut havner i hylla. Naturligvis tar de hensyn til hva de tror kundene vil ha, men det er de som bestemmer og bruker makten sin. Ingen avtale med leverandør, ingen hylle å ha produktene i.

I det siste har vi hørt mye om Remas bestevennstrategi. Rema er minst av de store. Det gir utfordringer. Hovedutfordringen er at de ikke kan vente å få like gode priser som de største. De største med Norgesgruppen i spissen vil selvsagt kreve best priser. Norgesgruppen alene styrer jo adgangen til godt over 40% av norske dagligvarehyller. Klart de krever noe igjen for det.

Remas motsvar er å tilby enerett i sine hyller til "bestevenner". Benevnelsen er misvisende, for vennskap er et søkt begrep i denne sammenhengen - svært lite beskrivende. Ved å tilby eksklusiv tilgang tilbyr de en fordel for noen som kan gi konkurransedyktige priser - men lavere utvalg. Og et utvalg som ikke er valgt ut av kunden, men av innkjøperen. For å tjene penger, og for å vinne i konkurransen.

Og på gjerdet sitter politikerne, og lurer på om de bør regulere litt. Det har pågått noe kartlegging og høringer i sakens anledning, men lite konkrete resultater. Du kan selv se noe av det som har skjedd på departementets sider. I oktober 2014 ba Stortinget regjeringen om fremme forslag til virkemidler for å bedre konkurransen og effektiviteten i dagligvaremarkedet. I 2015 kom oppslag hvor loven ble etterlyst. Loven kommer ikke, men konkurranseloven blir kanskje strammet inn leser vi...

Så vi får se.

Priskrig lønnsomt

Extra kutter epleprisen, bilde lånt fra dagligvarehandelen.no

Remas lansering av Æ medførte en økning av konkurranseintensiteten i bransjen. I alle fall for en periode. Men er det lønnsomt? Hvordan kan man bedømme det?

Du fikk det sikkert med deg. "Æ" ble lansert, og med det 10 på 10, 10% på de 10 varene du handler mest, unntatt noen varer. Nå har de i en kampanjeperiode dobbelt Æ, altså 20% på de 10 og all frukt og grønt.

Pris er et fascinerende konkurransemiddel. Du har ikke før gjort noe før: 1) Kundene reagerer 2) Konkurrentene reagerer og A) du tjener mer penger eller B) du tjener mindre penger. Og ennå har vi ikke snakket om lønnsomhet. Foreløpig er det bare penger inn - mer eller mindre. I tillegg kommer kostnader, om de utvikler seg til det verre eller bedre. Så det er et litt uoversiktlig bilde dette.

Derfor har vi et hjelpemiddel for å bedømme hvordan etterspørselen vil utvikle seg ved en endring i prisen. Priselastisitet heter det. Det forteller om prisen får etterspørselen til å endre seg veldig eller bare litt. I en sak om priskrigen leser vi om en dobling av bonusen på frukt og grønt hos Coop Extra. Dette har etter hva vi leser ført til en 20% salgsvekst på frukt og grønt. Hva skal vi si om dette? Er det bra eller ikke? Går det an til å si noe mer konkret om det?

Vi regner litt Hvis du handler for 100 kroner ville du da tidligere måtte betale 94,50. Med doblet rabatt blir det nye tallet å betale 89,- Altså 5,50 i økt rabatt. Ekstrarabatten på 5,50 er 5,82% av gamleprisen som var 94,50 etter gammel rabattordning. Salgsøkningen var på 20%.

Isolert sett betyr det altså at en forholdsvis liten prisendring (riktignok skrytt av som en dobling) fører til en mye større endring i mengde man selger. Det betyr at prisen er det man kan kalle elastisk - "sprettent" følsom for prisendringer, for å si det slik.

Det betyr at man tjener inn mer penger ved å sette ned prisen, slik Coop Extra gjør. Hvilke ekstra kostnader de har på dette er vanskelig å bedømme for en utenforstående, men det må de selvsagt også vurdere. I tillegg må de vurdere den såkalte krysselastisiteten, virkningen en prisendring har for omsetningen av andre varer. Hvis en prisendring på frukt og grønt får kunder til å kjøpe mye annet er prisendringen kanskje ekstra gunstig.

Priselastisitet er tema på markedsføring og ledelse 2, og kan hjelpe en til å ta bedre prisstrategiske valg. For pris er et konkurransemiddel - noe vi kan gjøre noe med som virker. Det gjelder bare å skjønne hvordan. Jeg skrev også om dette begrepet i saken "Jubler for hva?" for noen dager siden. Denne saken har også noen lenker til steder du kan lese litt om begrepet priselastisitet, om du ikke allerede har lest det i forbindelse med markedsføring og ledelse 2.

Markedsføring har mange eksempler fra livet rundt oss...

Teknologi mot Trump

Omstridt presidentordre

Donald Trump entret det ovale kontor med brask og bram. De færreste trodde kanskje at han skulle fortsette stilen etter at han kom inn på kontoret; At en ansvarlig administrasjon ville dempe ham. Lite tyder  på at det har skjedd.

Men allerede nå begynner han å få problemer med næringslivet. Blant annet fra firmaet som ble startet av en syrisk gutt, sønn av Abdul Fattah Jandali, en flyktning fra den hardt prøvede byen Homs i Syria. Gutten fikk navnet Steve da han kom kom til Amerika på femtitallet.

Du lurer kanskje på hvem? Steve Jobs i Apple. Det ligger naturligvis mye potensiale og ressurser i mennesker fra alle steder. Firmaet han startet, Apple,  vurderer nå rettslige skritt mot innreisenekten til den amerikanske presidenten. Så forretningsdrift og handel er faktisk en kraft mot politikk mange ser på som skadelig. Skal man ha handel må man kunne flytte på seg og handle og jobbe på tvers av grenser. Slikt skaper fred. Samhandling skaper felles interesser, ikke fiendskap og frykt.

Et annet firma - heller ikke det noe lite og ubetydelig - protesterer også, nemlig Google. Presidentens ordre er i strid med verdiene foretaket står for.

Også Microsoft, Amazon og Expedia er blant dem som jobber mot Trumps presidentordre. Så dette er nokså omfattende motstand. Også fra universiteter og fra medinfirmaer har protester i skarpe ordelag kommet. Facebooks Mark Zuckerberg, delingsøkonomiforetaket AirBNB, Starbucks, Netflix er blant firmaer som har tatt til motmæle mot Trumps nye politikk.

Politikken vi ser konturene av er altså skadelig og hindrende for fri handel, og krenker mange gode mennesker som jobber i disse store foretakene.

Intensjonen er å beskytte USA, sette USA først. Trump har vært mer enn klar på det. Folk har antakelig håpet at han ikke mente det han sa, men alle tegn tyder på at han kjører det gjennom. Så får vi se hvor mye motstand han får - blant annet fra næringslivet.

Markedsføring og politikk henger faktisk sammen.

Alkoholreklame

I går så jeg informasjon om et arrangement. Det gjelder trolig alkohol, siden det er et bryggeri. Men alkohol er det vel ikke lov å annonsere for - eller hva?

Det er bryggeriet Austmann som skal introdusere noe - "en ny venn" på puben "Den gode nabo". Det skulle nå forbause meg om det ikke er en "kammerat" med litt futt, for å si det slik.

For siden det ikke er lov å annonsere for alkohol, med få unntak, så er det vel neppe lov med dette heller. Hva er egentlig lov? Og hvem bestemmer dette. Du finner utførlig informasjon om dette temaet på nettstedet til helsedirektoratet, for det er de som håndhever dette forbudet.

Det er en egen lov og forskrift som bestemmer dette som du  ser. En lov er Stortingets bestemmelse innenfor et område. De bestemmer i landet her, og hvis det får betydning for menneskers handlinger så lager de en lov. De kan også delegere myndighet til å bestemme mer detaljerte bestemmelser i såkalte forskrifter. I så fall gir de denne myndigheten i loven og så blir det fastsatt forskrifter. Disse forskriftene binder oss like mye som lovene. Men dersom det blir tvil om hva som skal gjelde, en lov eller en forskrift, så har loven høyere rang siden den er bestemt av den lovgivende forsamling som står over forskriftsgivere som ofte er et departement eller et direktorat. Det kan også gis forskrifter fra for eksempel kommuner om dette er bestemt i lover.

Om denne er innafor eller utafor? Tipper utafor. Hva tror du?

Du overvåkes av Coop

... eller er det det?

Coop er nå helt åpne på det - de overvåker folk: "Vi har all kjøpsdata gjennom [v]åre 1,6 millioner medlemmer, i tillegg kjenner vi til deres adferd på nett. Vi kan forutse hvilke behov forbrukeren har", sier Coop-direktøren.

Sitatet er hentet fra en sak på kampanje.com som forteller om at markedsdirektør Aud Lundstad i Coop Norge var på plass på Content marketing-dagen for å fortelle om hva Coop gjør og har ambisjoner om til et lydhørt publikum av bransjefolk. Content marketing betyr kort fortalt å gjøre innhold på nettet mer interessant og tilpasset så du fristes av det. Dette kan gjøres både på egne eide sider, såkalt fortjente oppslag og kjøpte oppslag i skjønn forening. Alt for å få maks effekt.

Så da kan vi bare si gratulerer - du er overvåket, og kartlagt. "Litt ditt" burde kanskje hete "litt deg". Märtha Louise ble kritisert for uttalelsen på baksiden av boka hun lanserte for et par dager siden:

 "Bokens baksidetekst er for øvrig utstyrt med følgende, nesten truende setning: «Vi hører hva du sier, men vi hører og ser alt det andre også.» Overhodet ikke greit."'

De ligger ikke så langt unna, dette Coop holder på med, bortsett for at det er ikke via sensitivitet og føling - det er gjennom innsamling av data og kartlegging. Presentert som "Litt ditt" kartlegger de deg og du får et par prosent rabatt presentert som utbytte som deles fordi du "eier" tilbake. Hvis du handler der og bruker kort så det kan kartlegges. Bare da.

Rema gjør det samme med Æ-appen. Og Norgesgruppen med Trumf. Så helt spesiell er de ikke. Det som skiller Coop fra de andre er bløffen om at du eier litt. Det gjør du nemlig ikke. Det er et system for å samle inn data og et system for å gjøre deg som kunde mer lojal - fordi du opplever å "gå glipp av rabatten, eller utbyttet som de kaller det, hvis du ikke handlet der. Opplevelsen av at en situasjon er som å miste noe - her en opplevet "fordel" kalles i psykologien for "loss framing". Det er svært handlingsdrivende. Derfor presenteres ofte budskap på denne måten, heller enn det mer likegyldige "se hva du får" så presenteres du for "ikke mist". Lurt. Og så får du ikke rabatten med en gang, den samles hos Coop og så gjør de nummer ut av at du får rabatten de har gitt deg.

Smart system - men litt underlig ordbruk - eller hva?