Etisk eller praktisk endring?

Vi Menn har i lang tid vært et blad i en lettlest og litt enklere del av bladmarkedet. Nå endrer de seg. Den lettkledde eller avkledde Vi Menn piken forsvinner.

Så de har sjekket hvilket år vi lever i omsider? -  tenker du kanskje, eller årtusen kanskje. Er det ikke påfallende at det er bare mannemagasiner som har holdt på og avbildet motsatt kjønn lettkledd? Eller at Vi Menn kanskje er segmentert fullstendig mot heterofile menn? Når man tenker gjennom det, så er det nærmest utrolig at de har holdt på med det til nå. Formuleringen "Se fru Smith uten undertøy" er også påfallende antikvarisk, så her er det mye å ta tak i.

De beskriver selv at de har målgruppen mann. Et utrolig upresist segment. Antar at de for markedsmessige vurderinger "på bakrommet" har inndelt litt nærmere i målgrupper, som de ikke deler med pressen. På nettsidene deres har de blant annet Voksen kvinne, Mann, Tradisjon og livsstil, Friluft, Ung, og Kids som grupper.

Det er altså Egmont som gir ut bladet skriver NTB som omtalte saken. Og innen bladsjangeren skyller den nye tid inn med full kraft. De møter mange av tidens utfordringer.  Etikk, teknikk, og hva som er kult og ukult - mannsjåvinisme er ikke hva det engang var, for eksempel...

Egmont har også annonsert at de legger om bladet i kategorien ung kvinne "Det Nye" til å bli et rent nettmagasin. Teknologien tar folk. Det er kanskje også det som gjør at de endrer på mannesiden. Nettet tilbyr lettkledde damer i hopetall, og andre preferanser om man har det. Man trenger altså ikke noe blad med lettkleddbilder. Fra den refererte saken leser vi den offisielle forklaringen med markedsundersøkelser: "Våre leserundersøkelser viser at Vi Menn-leseren ønsker at vi skal bruke våre journalistiske ressurser på å lage spennende leseropplevelser, gode reportasjer, aktualitetssaker og underholdning. Dette er våre satsningsområder, og i tråd med dette avvikler vi Vi Menn-piken, sier målgruppesjef Lars Erik Oterhals."

Det er altså lesergruppene som har fortalt dem dette. Leserne gir dem penger ved å kjøpe bladet, og da blir det slik. Det er et behov som skal finne sin dekning. Menneskeheten og tilbudene har kommet et skritt lengre enn det de drev med. Det er neppe moralske anfektelser som får dem til å skjerpe seg, om du trodde det.

Men dette gir oss en antydning til segmenttankegangen. Det viser hvordan ting endrer seg - om hvordan både innhold i produktet og det fysiske formatet (selve forretningsmodellen) endrer seg med nye medievaner og ny teknologi.

Produktutvikling og segmentering i praksis dette...

Nye muligheter med AI

AI - eller  artificial intelligence, kunstig intelligens, gir nye muligheter. En netthandelsløsning fra Adobe skal nå teste ut bildegjenkjenning av produkter. 

Det skal bli mulig å laste opp bilder og få produktforslag som likner, kan vi lese i en sak på ehandel.com. "På denne måten bygger vi en naturlig bro fra folks normale adferd og tilbyr en personalisert kjøpsopplevelse", sier Imran Afzal, marketingsjef for Adobe i Norden.

En del av denne personaliserte kjøpsopplevelsen kan også være å kombinere bilder du liker på eksempel Instagram og tekstlige søk, samt sider du har vært på. Kjøpshistorikk kan også benyttes. På denne måten vil det kunne være mulig å tilpasse kommunikasjon direkte mot den du er - vist ved din atferd. Dermed kan markedsførere treffe enda bedre.

Kort fortalt vil de tilbud du får, eller som vises for deg, da kunne være avhengig av hva du har sett på og likt eller kjøpt.

Leverandører kan også tagge bilder eller videoklipp, legge til såkalte metadata, som gjør det lettere å spore produkter brukt i ulike sammenhenger. Det vil kunne gjøre koblingen raskere.

Hvem tjener på dette? Du? Kanskje. Er man litt positiv kan man si at man får mer tilpassede produkter. Eller man kan også si at du muligens blir stadig litt likere deg selv, uttrykt gjennom de handlinger man gjør, som kjøp, søk og surfing. Sannsynligheten for at du får tilbud som passer ditt konstruerte bilde er stor. Du blir kanskje derfor stadig likere den du oppfører deg som altså? Verd å tenke gjennom. Dette har også noen personvernmessige sider. Hvor kartlagt er det gunstig at vi blir?

Markedsførerne da - tjener de på det? Ja, de kan få et redskap som er mer treffsikkert. En av problemene i markedsføring er alle de bortkastede pengene. Kommunikasjon som går ut til mange som ikke responderer. Kommunikasjon til de uinteresserte. Hvis man kan gjøre kommunikasjonen mer relevant, vil man trolig ha høyere respons på hver brukte krone. Men de må nok betale for det. There is no such thing as a free Lunch, som det sies på engelsk. Gode ting skjer ikke bare gratis.

Flere som kan tjene på det - Ja ganske opplagt. Søkemotorer og kommersiell databransje. Google, Facebook og alle andre som har som hovedinntjening å tilby annonser. Jo bedre de blir, jo mer kan de kreve for tjenestene sine. Og jo rikere blir de. I kampanje.com kunne vi lese at Google omsetter for 19 milliarder - bare i Norge - og betaler nokså lite i skatt. Så at dette er store penger er det lite tvil om. Og der det er store penger kombinert med teknologiske muligheter, vil ting ganske sikkert skje.

En av de spennende feltene av markedsføringen for tiden er teknologien. Den vil trolig ikke endre grunnleggende så mye på hvordan vi tenker, men den vil gi nye muligheter. Innen segmentering og innen kommunikasjon, innen såkalt Retail (i butikker) og innen distribusjon (nettsalg særlig). Når du kan finne dine produkter lett uten å gå i butikker, trenger du ikke gå dit - med mindre butikkene er flinke til å gi grunner for å gå dit. Butikkene må tenke nytt altså. Ikke på å pushe produkter men på å glede kunder.

De som ikke skjønner og gjør det vil gå en usikker framtid i møte.

Det er salg! På hva? Hvorfor?

Januar betyr salg. Gode tilbud? Januarsalget er for mange et begrep. Hvorfor er det salg i januar egentlig. Hva er det med januar som gjør at det blir det?

Salg er muligheter for kunder. For selgere eller markedsførere er det akkurat motsatt. Salg betyr lavere priser og pris pr enhet og antall man selger er det man får inn. Så i og for seg ikke godt nytt - spinnville dager kan bety at selger får mindre for hver enhet man selger av noe. Så da gjenstår mengden. Det må bety at selger da forventer å selge så mye mer at dette allikevel blir lurt, ellers ville en klok selger ikke gjort dette. (Men la oss se bort fra muligheten at selger kan være dum)

Inntekt er altså PRIS ganger MENGDE. Januar er rett etter jul. Hva kan man egentlig vente av mengde da? Labre saker? Så det er nok i hovedsak derfor - det er en slags prisdifferensiering. Når det er slappe tider får kunden billigere priser og så blir det litt mer salg?

Problemet med en slik måte å tenke på er at man kan risikere å venne kundene til å bare kjøpe på salg. Slik at de aldri kjøper til vanlige priser. Og da blir salgspris vanlig pris, og full pris en slags ekstrapris for de nærmest desperate.

Pris er et konkurransemiddel. Det betyr at prisen virker på hvor stort salget blir. Lav pris gir mer salg er det typiske. Og omvendt dyre produkter selger mindre. Men når det gjelder dyre merkevarer er det ikke slik, da er dyrt grunnen til at mange kjøper. Dyrt signaliserer vellykkethet. Vellykkethet er biologisk et kriterium for utvelgelse og formering. Vi er pattedyr, så vi har med oss en del slike reflekser om vi liker å innrømme det eller ikke. Dyrt signaliserer bra beskriver Robert Chialdini i sin bok "Påvirkning". Vi påvirkes til å oppfatte et produkt som bra fordi det er dyrt. Folk gjør det kloden rundt har Chialdini beskrevet. Det er en tankemessig snarvei for oss - dyrt er bra, du får det du betaler for. Slik tenker folk. Det stemmer ikke alltid.

Pris er ellers slik at det er raskt og responsivt - det er kjapt gjort å sette ned prisene og effektene kommer gjerne fort, men det er ikke så lett å sette pris opp igjen. Kundene reagerer på det. Derfor ser man ofte mange rare øvelser for å kamuflere det i nye mindre pakninger som gjør at det er vanskeligere å legge merke til.

Pris settes ellers gjerne opp ved nye modeller. Folk har gjerne en noe forhøyet villighet til å betale for nye modeller. Så om det kommer en ny bil, er den gjerne litt dyrere enn forrige modell uten at noen protesterer på det. På samme måte kan vi oppleve at fjordårets modeller av ski eller jakker eller hva det nå skal være er satt ned når ny modell kommer. Slik er det ofte. Salg handler dermed også om å få unna produkter som har blitt utdatert for butikken. Produktene er normalt akkurat like gode, men de blir altså nedsatt uten at de forstyrrer framtidig prissetting. Tilbudspriser er for mange i motebransjen priser for å kunne fornye sortimentet, med nye modeller, nye farger, nye detaljer.

Så det er sammenheng mellom produkters livssyklus og prissettingen man ser i de ulike. For det er ofte ulike kjøpegrupper som er veldig ulikt prisfølsomme. De første vil være først, og er spent på nyheter. Å bli lagt merke til med noe ikke andre har passer dem kanskje godt. Andre trenger å se at "jeg er ikke unormal som begynner med dette" - de trenger folk som går før dem og gir sosiale bevis, og så ønsker noen å være tidlig - andre ønsker å vente og se om det kommer på tilbud. Da har produktet etablert seg og kanskje begynt å falle igjen. Da er etternølerne der og handler. Uten risiko. De vil kanskje ikke ha noe nytt og uprøvet. De vil kanskje ha reduserte priser?

Kilde: Robert Chialdini, Påvirkning, Abstrakt forlag, Oslo 2005.

Du finner kanskje et godt tilbud, men tenk også gjennom hvorfor neste gang...

Trender

Ikke alle trender er nødvendigvis evige, heldigvis.

Hva er trendene? Hvordan vil kundene utvikle seg? Dette er spørsmål alle markedsførere låner et våkent øre til. Hvorfor? Fordi de er interessert i å treffe så godt som mulig.

Men hva er trendene? Trendforskere har i en årrekke forsøkt å beskrive den nye verden - den som kommer. Hva vi vil være opptatt av. Hvordan vi vil være. Hvilke krav vi vil stille.

Noen treffer, noen blir i ettertiden bare komiske. Men alle skal ha for de får oss til å tenke og undersøke. Det handler om situasjonsanalyse. Hva skjer???

I en sak "De 7 forbrukervanene du bør kjenne til i 2018" forsøker Therese Karlsrud Haugen, journalist på eHandel.com å trekke opp noen linjer om morgendagens kunde. Hennes kilde er organisasjonen Virke sin handelsrapport for 2018. Dette viser at det er kilder for den interesserte - den som ønsker å forstå morgendagen, og vil gjøre sin situasjonsanalyse. Den som gjør det risikerer å bruke en del tid. Men den tiden kan tenkes vil være vel anvendt. For det er en regel i markedsføring - mislykkede kroner brukt på markedsføring får du aldri igjen. Kunne du forutsett det, kunne du spart dem. Og videre den som kjenner terrenget en skal inn i, går mest effektivt i det. Sånn er det i marka og sånn er det i markedsføringen.

De sju trekkene handler om:

1) en økt prisbevissthet. En prisbevissthet som for en stor del skyldes at alle kan sjekke prisene enklere enn før. Har du tilgang til internett vet du like godt som de handlende hva prisen bør være. Det finnes nettsteder og apper som hjelper deg.

2) Som jeg skrev om i en tidligere sak og som Queen sang om "I want it all, and I want it now" - Den nye p'en er for presisjon og prompte levering. Raskhet og presisjon er et konkurransemiddel. Noe som gjør om du vinner i konkurransen med andre leverandører.

3) Det utvidede produkt er et begrep man kjenner når man skal beskrive konkurransemiddelet produkt. Produktet har ulike dimensjoner. Ikke bare det fysiske. Ikke bare det umiddelbare behovsdekkende, men det behovsdekkende på flere plan, på flere nivåer. Totalopplevelsen i nuet, og i framtiden. Opplevelsen av deg som leverandør, tilliten og trivselen med deg og ditt produkts utstråling. Det skal oppleves som verdt det. Kunder forventer mer, de har flere valg og de tenker på seg selv og egen lykkeopplevelse. Det bør du og - kundens altså - hvis du skal ha et langt kundeforhold.

4) Tilpasning og skreddersøm. Kjenn din kunde. Behandle din kunde som spesiell. Det kommer mer og mer teknologi som muliggjør dette. Både for å følge med din kundes handlevaner og for å følge kunder. Internet of Things (IoT) er på full fart inn. Vi vil trolig se store endringer i hvordan teknologien brukes for å kjenne deg igjen og spesialbehandle deg, om ikke i 2018, så etter hvert. Det skjer ting, både med folks forventninger og med teknologien. Dette vil gi nye muligheter for markedsførerne, som de bør henge med på.

5) Folk tenker miljø, klima og ansvar. De vil ha det. Kortreist er fint. De som kan levere miljøriktig vil ha en stor fordel. Men man skal merke seg at folk er lite konsekvente. Netthandelen øker, og det er ikke nødvendigvis miljøgunstig. Men det er et ønske hos forbrukerene, det er viktig å merke seg.

6) Folk vil ha kontroll og informasjon og trygghet. Lureri blir avslørt og fokusert på. Etikk er i vinden. Skal du lykkes, må du ha en innstilling til det. Informasjon flyter lett, du kan ikke lure folk. Det vil bli avslørt. Et ordtak sier at du kan lure noen en stund, men ikke mange lenge. Slik har det blitt. De som overlever må fortjene det. Omdømme har jeg stadig skrevet om på denne bloggen. Det er viktig å ha et godt omdømme, samtidig som folk glemmer fort, noe denne saken (+ sak i adressa) forteller om.

7) I vårt samfunn har mange kommet høyt i behovspyramiden til Maslow. Det betyr at vi har muligheten til å fokusere på oss selv i større grad. Skal vi tro spådommene vil dette fortsette i 2018 i det minste. Tilbud som bilvask og vaskehjelp som frigjør tid spås en lys framtid i saken. Mer reiser og mer luksus "fordi jeg fortjener det" - folk er ikke konsekvente for dette passer ikke nødvendigvis med et mer nøkternt liv - et klimabærekraftig forbruk...

Ta det for hva det er. Interessant er det i hvert fall. Og det illustrerer at det er informasjon å skaffe "der ute" for den som vil orientere seg.

Ikke alle trender blir noe av - noen ting man kan observere kan man kalle diller - som fidget spinnere, som planking, Pokemon Go, for å nevne noen. Det preget oss en stund, men det forandret ikke verden...

Men for dem som tjente på dem da, så var de viktige nok. Spørs hva man trenger å vite. Det må hver som foreta situasjonsanalyse ta stilling til. Informasjonssamfunnet tilbyr en overflod av informasjon. Du må finne, velge ut og bearbeide og tenke "So what" - hvilke konsekvenser bør dette få for mine planer.

Planer er ikke så mye verdt, det å planlegge er det, sa en smarting en gang...

Species of Lacoste

Skjorter med trua arter på - rimer litt dårligere?

Karpe Diem sangen Vestkantsvartinga som lyder blant annet som "Ah... Alt kokko vi kan finne på  Vestkantsvartinga - skjorter med krokodille på..." må nyanseres. Skjorter fra Lacoste med krokodiller har lenge vært en av de sterkeste merkevarer på klesmarkedet.

- Nå tar de en uventet vri og lager merker med truede dyrearter. Lacoste har nemlig innledet et samarbeid med International Union for Conservation of Nature (IUCN). De ønsker å være med på å skape oppmerksomhet om denne organisasjonens arbeide. Partnerskapet er på tre år, og har fått navnet «Save our species». Skjorter med krokodiller på blir også skjorter med trua arter på. Spennende...

Hvorfor gjør de dette? - Jo for det første er det nok reellt nok, de ønsker å være med å ta ansvar for jordas arter. Folk i næringslivet er ikke bare spekulative luringer uten holdninger, det er masse bra folk som bidrar til gode ting.

Lacoste har brukt et dyr som symbol, og da passer det kanskje? I tillegg vil det kunne være en fordel for merket. En merkevare har symbol(er) som vi oppfatter på en bestemt måte, eller på mange forskjellige måter.

Det gir noe så nøytralt som varer en slags personlighet - en aura av hva produktet står for eller symboliserer.

Nettopp av den grunn var det ikke noe særlig da barnemorderen Brevik sto fram i nettopp dette merket. Feil assosiasjon.

For merkevare består av assosiasjoner - tanker som dukker opp når man ser merket. Kjenn etter - hva tenker du når du ser Fjällreven i forhold til Parajumpers?

Audi opplevet også at det ikke var dette de ville stå for etter at Petter Northug kjørte Audi for noen år siden, og valgte å ikke videreføre avtalen med ham. Noen assosiasjoner passer ikke.

Merkevarebygging handler altså om symboler og assosiasjoner rundt et merke. De tar lang tid å bygge opp. Det handler om hva slags folk, omgivelser og settinger et merke oppleves å tilhøre - og følgelig hvilken aura merket gir - utstråling av signaler. Dette handler om dømmekraft. Det handler om at vi umerkelig lar visse trekk styre hvordan vi oppfatter hele produktet. En slags glorieeffekt. Derfor kan dette slå to veier; Lacoste kan bli mindre tydelig ved å rote med sitt "hellige ikon" - krokodillemerket. Eller de kan tåle det i en begrenset serie, og bli assosiert med dem som redder verden - litt.

Fasiten på all markedsføring kommer når den er gjort. Den kan lykkes, mislykkes eller være bortkastet og ikke legge merke til. Markedsføring som fag kan kun bidra til at valgene man gjør blir mer gjennomtenkt, mer systematiske, mer målretta, bedre timet, mer langsiktig - den type ting.

Suksess kan ingen garantere - men mulighetene er nok noe bedret.

Tilbake til røttene etter konkurs

Moods på gulltraktor Foto: Phil Mccarten Reuters

Du har kanskje fått det med deg. Det sjarmerende traktormerket Moods of Norway fra Stryn gikk konkurs. Ikkje bra. Men hva skjer? De legger ikke ned - helt...

Moods skal som vi leser tilbake til røttene. De blir igjen et rent herremerke. 11 av 18 Moods of Norway-butikker vil bli lagt ned. Herreklærne skal selges i Brandstad-butikkene. Moods of Norway kjøpte nemlig disse i 2016. Simen Staalnacke og noen av de ansatte kjøpte tilbake boet for 50 millioner kroner og kjører salg fram til nyttår. Deretter er det ny forretningsmodell som satser smalere. Å satse bredt og synlig er nemlig dyrt. Det koster å være sentralt til stede med store butikker. For å få til dette må du ha et salg som forsvarer utbetalingene.

Konkurs er en tilstand hvor man ikke klarer å betale regningene, slik at de man skylder penger krever å få tilbake pengene en skylder og krever en konkurs. Det kan også hende at man ser det selv at man ikke vil klare å betale for seg, og melder seg selv konkurs. Dermed blir det avgjort hvem som skal få hvor mye tilbake. Noen kan ettergi gjeld eller gi utvidet kreditt, om de har tro på foretaket, og så løses betalingsproblemet eller man må i verste fall legge ned og selge alt, slik at de som har penger til gode får så mye som mulig igjen. Dette er en ordning for å sikre de som har penger til gode.

Løsningen ble altså tilbakekjøp av varer og videre drift med en revidert forretningsmodell. Det blir spennende å følge Moods of Norway videre. Et friskt pust i norsk motebilde er de i alle fall.

Vi ønsker dem lykke til og følger interessert med videre...

Framtidsrettede ord...

Bilde lånt fra talerlisten.no/profil/elin-norve/

Skal du "stick to the future", må du kjenne "the right words" - buzzwords altså. Bruke dem med stor selvfølgelighet, og du må "ha dem under huden". I mindset'et altså. Og det er det de- the millienials - har inne. Og de som ikke tar dette seriøst vil slite med å få positiv trippel bunnlinje. Dere har erfaringen, vi forstår fremtiden. Så det!

Omtrent slik kan man oppfatte budskapet til den unge begeistrede gründeren  Elin Nørve i lederutviklingsprogrammet Future Leaders, som talte til NHO-konferansen i starten av januar. Se det selv. Innslaget kan ses på flere måter, men her på bloggen handler det om å forstå det - oversette ordene som brukes, og kommentere litt. Tenkingen må du stå for selv, og vær kritisk til det du hører - fra meg og fra henne. Tenk selv. Gjør du det er målet med bloggen her oppnådd.

I innlegget er det mye engelsk-norsk - mye buzzwords. Og forskjellen på begreper og buzzwords skal være at de som "har det" er dem som har tankene "under huden". De andre bare prater om det. Det er nemlig forskjell på å uttrykke noe og å etterleve noe.

Det er også grunn til å være klar over at ikke alle buzzwords representerer etablerte og dokumenterte begreper og sannheter, så selv om mange for tiden prater om dem er det ikke nødvendigvis slik at en må sluke det, og er dum hvis man ikke alltid er enig. Sunn skepsis i riktige doser er kanskje litt sunt også?

Å etterleve - og ha under huden - er det Nørve tydeligvis mener kun de yngre gjør. De - altså millennials er framtiden. "Dere" - det vil si de eldre i næringslivet har riktignok erfaringen. Men de eldre er nærmest så mentalt handikappet av å ikke være milliennials at de trenger yngre - og de skal helt inn i styrerommet. De skal være med å bestemme. For yngre folk har til alle tider jobbet i bedrifter, så de finnes der. Men de må vel løftes opp og frem, tas inn i toppen raskere - antar det er det Nørve mener.

Hva betyr så disse nye buzzwordene? - Eller kanskje bare words hvis du ikke bare prater om dem men "har dem under huden".

Trippel bunnlinje - hva er det? Først - bunnlinje: Bunnlinja refererer til en regnskapsoppstilling. En økonomisk oversikt over hvordan det går i firmaet. Bunnlinjen i en resultatoppstilling er overskuddet.

I regnskap er det standarder for hva man tar i hvilken rekkefølge - og det er salgsinntekter først (topplinja) - omsetningen altså. Det man mest direkte prøver å påvirke med markedsføring. Deretter legger man til andre inntekter, om man har det, og så trekker man fra først varekostnad, deretter lønnskostnad, og så alle andre kostnader man måtte ha. Deretter kommer man til overskuddet. Så er det litt skatt av det igjen, og så sitter man igjen med overskuddet etter skatt. Og der dukker bunnlinja opp, nederst. Den enkle forretningsmessige bunnlinja.  Overskuddet - resultatet - så fremt den er positiv (et plusstall).

Hva er så trippel bunnlinje? Jo, når man snakker om trippel bunnlinje så tar man flere hensyn enn det rent finansielle. Man tar også hensyn til oppnådde resultater med og for folk (sosialt ansvar) og med omgivelser (miljø). I tradisjonell økonomisk tenking er jo dette kun kostnader. I mer framtidsrettet tenking er dette del av resultatene. Man ser ikke bare på det økonomiske resultatet men har flere dimensjoner av resultat.

Man har altså flere drivkrefter enn bare det økonomiske. Tradisjonelle økonomer, av en del omtalt som "blåruss" - det var visst ikke så positivt å være yngre før - har ikke denne refleksen, tenker nok en del. De er opplært til å tenke profitt for meg og mitt. De tenker ikke på samfunnet, miljøet og kloden. Og om de gjør det, så er det med et "uff det blir dyrt". Ikke med et "der må vi kunne oppnå noe". Stor forskjell på hvordan man tenker på det.

The millennials er de menneskene som er født rundt millenniet -  tusenårskkiftet. De som er generasjonen som tilhører "den nye vinen" - de som er vokst opp med å tenke slik. De som også har et naturlig forhold til virtuell virkelighet, inkludering og teknologi. De som evner å forholde seg til informasjonsflyt via et utall sosiale plattformer, nettverk og raskt endrede standarder. Det er en underliggende antakelse om at yngre har et annet mindset - en annen tenkemåte enn eldre.  Har de det? Det påstås av noen i populærvitenskapelig litteratur, og i engasjerte taler som dette. Bevisene for dette er nok ikke helt skaffet tilveie enda, for å si det sånn... En Oppgave for psykologien dette?

Men det er tanker som, i en litt nedroet form, ikke er dumme. Forretningsliv handler om mer enn penger. Det handler om "det vi kan stå for". Det handler om mennesker og medarbeidere, og om slike ting som ansvaret for at ikke verdenshavene drukner i plast, at luften er mulig å puste i, at framtidige generasjoner også er del av vurderingene vi gjør. Som markedsførere er vi også mennesker. Vi må ta ansvar for hverandre, finne smartere løsninger - for nå og for fremtiden.

Samtidig er det en utfordring av vi skal  konkurrere. Markedene er mer internasjonale enn før. Man skal konkurrere med andre - og da bør vilkårene være likest mulig. Alle - ikke bare snille nordmenn - må tenke slik. Ellers blir vi snille og utkonkurrerte. Temaene må løftes opp og frem, tas på alvor i alle fora både i Norge og internasjonalt. Slik sett er det fint at det har blitt et buzzword.

Med dette har det halvgamle buzzwordet CSR (Corporate Social Responsibility) blitt erstattet i buzzen med "trippel bunnlinje". Ny tale, ny tid  - det vil nok komme nye begreper som vil bli lansert med tilsvarende begeistring.

Men det er godt at slike tanker er med i vurderingene - Synes du ikke?

Jubler for hva?

I Levanger har de gjort et forsøk med prissetting av bussbilletter. De satt ned prisen fra 35 til 10 kroner. Resultatet beskrives som"over all forventning og helt fantastisk", ifølge administrerende direktør i Trønderbilene, Vidar Kjesbu.

Det er NRK-Trøndelag som bringer saken. Men jeg stusset litt over begeistringen her - Er det riktig? Er det over enhver forventning?

-Det er ikke godt å si, for det kommer an på hvilke forventninger man har. Men at man er over seg av begeistring for en økning av solgt mengde på 40% når man setter prisen ned over 71% er jo litt besynderlig egentlig. Hvordan er da forholdet mellom mengdeendring og pris? Går det an å si noe om det?

Ja, faktisk. Man snakker ofte om priselastisitet når man skal beskrive hvor påvirkelig salget er for prisendringer. Du kan se omtale av dette på wikipedia, eller på e-conomics sider Man kaller jo gjerne pris for et konkurransemiddel. Med det mener man at hvilket nivå man setter prisen på vil påvirke hvor mye man selger. Det ser man i eksempelet er at en stor prisendring gir en mye mindre endring i solgt mengde.

At man gir seg over av glede av at man oppnår noe som kalles uelastisk etterspørsel er pussig. Uelastisk etterspørsel tyder på at folk ikke hiver seg på og storforbruker bussturer fordi det har blitt billig. Tvert om er det en mer moderat økning. Noen flere bruker buss, siden det har blitt billigere - mye billigere, men ikke så mange man kanskje skulle forvente hvis etterspørsel fulgte pris i samme takt. Så det de jubler over her er en inntektsnedgang. De taper mye penger for hver passasjer som ikke betaler 35 men bare 10 kroner i forhold til før, og det er ikke nok ekstra salg til å ta igjen det. Ikke helt "Joho!!" - eller hva?

Hva kan forklaringen på dette være? Antakelig har de helt andre mål enn bare å subbe inn maksimalt med kroner. Dette er bra for miljøet. Kanskje sparer de penger på at de slipper å bygge ut en og annen vei? Det kan altså være mye mål kan knyttes til i tillegg til bare salget. For ser man salget isolert var dette litt tamt.

Var det ikke?

Er det hipt å være kvadratisk?

Norsk Gulbrandsdalsost by moods of Norway, foto: Dagbladet.

Tine er stadig i vinden om dagen. In the wind. Denne gangen gjennom et samarbeid - en slags allianse med Moods of Norway. Simen Staalnacke i Moods of Norway har hjulpet Tine å bli hippere. Men fungerer det?

Språkrådet er ikke imponert leser vi. De blir sjelden det av at man user engelske expressions - got it? Språkrådet ønsker å fremme godt norsk språk, og er ofte blant skeptikerene når noen finner på å bruke engelsk for å "hippe det litt up".

Det kan være fristende å bruke uttrykk som dette, når man kommer på det - men er det lurt? Blir brunosten cooolere av det? Eller blir det bare lett lattelig? De som tar det mer bokstavelig stusser på at den heller ikke er kvadratisk - square. Nåja. Så bokstavelig tar vi vel ikke ting, gjør vi vel? Men skulle de "tatt den helt ut" kunne de laget en kvadratisk utgave. Det ville kostet leser vi. Så da tok de med en kvadrat på pakken... Nåja (II)...

Du husker kanskje saken om danske tips til utforming av kommunikasjon. Regel 5 "Dropp rim og smarte ordspill" er en av rådene. Sjelden vellykket. Dette er eksempler på det. Fikst for den som lager det - irriterende og irrelevant for dem det skal treffe.

Hva Tine ønsker med dette? Kanskje bli oppfattet som litt mindre traust. Litt nyskapende, modig og allikevel norsk. Ikke bare så Gudbrandsdal? Mer litt funky chic som Moods of Norway. Og så falt de altså for ordet fra hiten til Huey Lewis and the News fra 1986: "Hip to be square". Ja, ja...

Tar med et ekstra ordspilleksempel i samme sjangeren - litt rosa den også - fra City Lade. LADE BLI SALG. "Ai - " tenkte jeg da jeg så denne...

Ingen stor annonsekunst.

POP og POS-planlegging i markedsføring

Eksempel fra Kari Traa, fra reoslo.no/customer/kunde-kari-traa/

POP og POS er to begreper som benyttes for å beskrive markedsaktiviteter. Eksempelvis hvis man skal lansere et merke som skal bygges opp fra nokså ukjent, så vil det ofte være del av planen at man bruker POP og POS.

Hva er så de to? -De er amerikanske begreper egentlig, men de er i bruk også i norsk omtale av markedsføring, derfor tar vi det med her.

Det handler om kommunikasjon i butikk. Vi tenker gjerne på salgsstativer, såkalt displaymateriell (utstilling). Det kan være salgsstativer og pappmodeller av kjente personer som skal fremme salg og gjøre at varene blir lagt merke til og selger i butikken.

Så til forskjellen POP er en forkortelse for Point of Purchase (om sikter til stedet eller området der man gjennomfører kjøpshandling - plukker varen med) - altså der varen er plassert i butikken. På hylle eller der varen vises fram og stikker seg fram, om du gjør det rett. Det kan være laget stativer eller såkalte sjokkselgere som gjør at du legger merke til varemerket og handler. Salgsfremmende kommunikasjon i butikkmiljøet altså.

Shop in shop løsning, reoslo.no/customer/kunde-kari-traa/

Man kan også trekke det ennå lengre og lage såkalt shop-in-shop, altså få det til å framstå som en egen liten butikk i butikken. Det finnes også løsninger for slik tenkning. For å gjøre dette bør man ha en etablert posisjon fra før. Det er altså ikke det første man vil gjøre i forhold til etablering av et merke.

På denne illustrasonen ser vi sjokkselgere, varepresentasjoner og plakater/flater, samt et eget prøverom for produktene, med egen gulvmodul som gjør at man opplever dette som en helt egen avdeling, et eget rom.

POS - Point of Sale utstyr

Så POS - en ny engelske forkortelse for Point of Sale (Stedet du avslutter handelen / betaler).

Dette er stedet for mersalg og innsamling av kundeinformasjon - navn og nummer, synspunkter, merinformasjon slik at du er fornøyd når du går, og får styrket merkeopplevelsen. Ofte kan det være teknologiske løsninger som her - en ramme for å plassere et nettbrett med informasjon eller inspirasjon om merket.

Når det gjelder Kari Traa som er eksempelet her kan det være livsstil, personen, flere produkter, nye produkter, teknisk funksjonalitet - kolleksjonen som kommer og mye mer. Og et sted å be om mer informasjon. Et sted å bli enda mer fornøyd med det man har gjort, og tatt vare på. De som allerede er kunder er lettere å få til å kjøpe mer enn helt fremmede folk. Hjelper markedsføreren å gjøre markedsføringen mer effektiv.

Det er opp til den som kjører en kampanje å være kreativ. Dette kan være et element. Man tenker også i nettbutikker på dialogen rundt salgsavslutning som en mulighet knyttet til POS. Men alt dette må planlegges og utføres. Det  kommer ikke av seg selv.

Markedsføring er mer enn de store annonsekampanjer. Det er alle elementer i å prøve å lykkes med salget.

Markedsføringens mange småmuligheter er for de kreative og målrettede...

Frank skal rebrande Devold

Devold - ulltøy - en tanke traust?

Overskriften er hentet fra nettstedet Kampanje. Hva betyr det? - noen tror kanskje at en som heter Frank skal sette nye etiketter på Devold. Det handler nok ikke om det...

Branding og rebranding handler om merkevarebygging - Brand er merke på engelsk, og på gammelnorsk forsåvidt - av å brenne merke, svimerke. Hva betyr merkevarebygging egentlig? - Jo det betyr å bygge opp kjennetegn og assosiasjoner rundt et produkt, slik at de rette tanker dukker opp når man hører merket.

Når jeg hører Devold så tenker jeg trauste ullklær, norsk - litt kjedelig. Fjelltøy. Det er vel dette Frank skal gjøre noe med - få inn noen verdier som er litt mer entydig positiv - i forhold til design, form, tekniske spesifikasjoner, tilhørighet, signalverdier. Gjøre at folk gjerne vil bli sett i Devold, kanskje. Det er merkevarebygging. Og Frank er et reklamebyrå. Det er derfor de skal hjelpe til med det. Reklamebyråer hjelper til med markedsføring. Det var altså Kampanje som bragte saken på nett.

Slike saker kan det være greit å tenke gjennom - hva ville jeg gjort? Hvilke tanker ville jeg hatt rundt det. Så skaper man litt spenning til rebrandingen er gjort - og vi kan se hvordan det ble.

Vi følger med, det er en måte å lære på, nemlig...

Michael Kors satser digitalt

Bilde fra filmen

Michael Kors bygger merket sitt. De har tidlig adopsjon av nye digitale innovasjoner som del av markedsstrategien. Adopsjonsbegrepet kan brukes om flere enn forbrukere - også bedrifter som kunder av reklameselgere.

Det er nettstedet adweek som bringer nyheten om at Michael Kors satset tidlig på den nye 30 sekunders plakatannonsen som ble mulig på instagram. Du kan se en kortere versjon i saken, 15 sekunders versjonen. 30 sekunds versjonen ser du her. Jet-Setliv i Paris med modellen Lily Aldridge, i gjett hvilke sko...

I saken ser du også resultatene Michael Kors har fått målt - såkalt brandawareness - merkekjennskap. Og på hukommelse - folk sa de hadde sett annonsen. Det er alltid spennende hvordan mennesker vil forholde seg til nye formater i markedskommunikasjonen - for eksempel lengre annonser på sosiale medier.

Ellers leser vi om en interessant måte å bygge opp annonsene, først med en annonse på instagram, en follow up på Facebook, som så drev mange over på Michael Kors websider. I kampanjeperioden økte trafikken 2,6 ganger på nettsiden. Interessante tall fra medier som gjør at man kan måle og styre mer enn tidligere. Man kan følge brukernes bevegelser, og ser hva som gir effekter. Markedsføringen blir mer resultatrettet. Mindre reklame vil bli laget og kjørt uten måling. Så gjenstår det å se om det blir økt salg. Men effekter i forhold til merkekjennskap og merkeassosiasjoner, det har det blitt.

Spennende tider å følge faget...

Nike vil annonsere etter været

Nike med nye ideer Foto: Brendan Mcdermid Reuters

Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær. Du har kanskje hørt ordtaket? De fleste nordmenn har kanskje det.

Nike lever av å levere klær og utstyr til ulike formål i ulike klima. Nå hører vi om at de skal samordne annonseringen med værmeldingen. Hvorfor ikke - klær som passer til det været som kommer. Mer relevant blir det vel ikke. Interessant er det ihvertfall å følge med.

Ny teknologi gir nye muligheter til å tilpasse og gjøre relevant det man kommer med. Og det blir et større poeng jo flere budskap vi utsettes for.

Interessante tanker  - det finnes mange måter å gjøre markedsføringen smartere...

Sporty-barbiedukker

Faksimile fra saken, The SuperHero Girls fra Mattel

Jenter er rosa - gutter er blå. Jenter er søte, gutter er så tøffe så... - Eller??? Eller!!! Kjønn definerer ikke hvem du er - i betydningen må være. Ikke alle har skjønt dette. Men noen har det. Litt ihvertfall.

Det er "Barbiefirmaet" Mattel som får skryt for sin nye dukkeserie designet av kvinner med råd fra jenter av Sarah Hughes i The Guardian. Jenter vil nemlig også erfare styrke, action og optimismen fra en superhelt. Selvsagt vil de det. Nå kommer dukker som har det utgangspunktet. For jenter fra seks år og oppover. Se opp gutter! Dere blir ikke alene om å redde verden etter dette...

Minner meg ikke så lite om Spicegirls i uttrykket, jentegruppa som herjet hitlistene på midten av nittitallet. Bare jevnt tøffere (og en for mange om man teller opp). Så spørs det hvordan dukkene mottas for kroppsformen. Disse idealiserer også en langbent syltynn, men veltrent kroppsform. Ikke noe tverrsnitt av jenteflokken dette. Lurer litt på hvilke tanker som svirrer inni hodet på en litt kortbent seksåring etter en studie av en slik dukke. Kanskje hun klarer å skille fiksjon og fakta? Kanskje ikke? Jeg blir ikke overrasket om noen reagerer på dette ihvertfall.

Som så ofte før - dette får du ta stilling til selv. Og om markedsførere har noe ansvar for slikt? Må man tenke gjennom. Det man gjør i markedsføringen må holde. Man har ikke noe ekstra å gå på fordi om man skal lykkes med markedsføring. Det skal holde, og det skal være noe man kan stå for.

Det bør det - det er ikke et markedsføringsliv og et fritidsliv. Alt du gjør, på jobb og utenfor gjør du. Verd å tenke over, for i markedsføringen stilles man tidvis overfor moralske dilemmaer.

Greit å være forberedt på hva man står for før det - er det ikke?

Økologisk er for dårlig

Tar du disse hvis mye billigere egg står ved siden av?

Skal man lykkes med å få forbrukere til å handle økologisk må man gjøre dem bedre. Omtrent dette er busdkapet fra GoodBusiness direktøren Kjersti Fløgstad til Virkes handelskonferanse.

Det er mye som skal ligge til rette før vi trekker kortet økologisk. I Norge kommer 1,5% av omsetningen fra økologiske produkter. Det plasserer Norge et godt stykke ned i internasjonale sammenligninger. Og forklaringen er:

"økologiske produkter er for dyrt og utilgjengelig, og med lav kvalitet, samt at man ikke vet nok om produktene. I tillegg er lite attraktiv eller kjedelig design og emballasje en viktig grunn"

- i følge  artikkelen på e24. Videre:
"– Konsumenten vil ha stil, status og bærekraft på samme gang. Det vi ser, er at om de må velge, velger de stil og status over bærekraft. Men hvorfor skal de måtte velge?"

Produktene vil kunne appellere, og om de er litt dyrere er det viktig at de gjør det.

Du kan ikke selge de dyreste merkeklærne heller i en billigkjede. Det skjønner markedsførere.  Når det kommer til økologiske varer så skal det kunne gå?

Hvor naivt er vel ikke det å tro? Interessant lesning... Eller hva?

Applewatch endrer ikke "the game"

Apple watch er på vei til butikkene. De norske prisene har kommet, og for bare 3.790 til 125.000 norske kroner kan du skaffe deg en. Kommer litt an på utgaven du ønsker.

Prisene kom i en artikkel på dinside.no. Røverpris eller hva? Men er dette en "gamechanger"? Er dette et produkt som kommer til å endre måten folk oppfører seg på? TNS Gallup har gjennomført noen interessante undersøkelser om dette. Og de har funnet følgende:

"Både de som har og de som har planer om å anskaffe seg smartklokker kjennetegnes ved at det er flere menn, alder 15-29 år, har høyere inntekt og ikke minst at de er innovatører og tidlige brukere av ny medieteknologi [...]

Hele 20 prosent av denne gruppen har allerede skaffet  seg smartklokker og omtrent like mang har planer om det."

Så de som skaffer produktet er  innovatører og tidligere brukere. De er så ivrige at de ikke er særlig prisfølsomme, og de er ikke engang avhengige av at produktet er tilgjengelig her. Så ivrige eller dyktige er de at de skaffer den hvis de vil ha den.

Hva er dette for folk egentlig? Jo, det viser seg at man kan dele inn folk i typer etter tilbøyelighet til å ta i bruk et produkt tidlig eller sent.

Noen vil være tilbøyelige til å være tidlig - og i denne sammenhengen hører vi om at det er unge teknologi-interesserte menn 15-29. I tillegg er det de som tilhører "apple-klanen". Brukergruppen beskrives i artikkelen nærmere slik:

" De medieteknologiske innovatørene er svært interessert i å skaffe seg det nyeste og «hotteste» og gjerne vise det fram og fortelle om produktene til andre. De tar gjerne en risiko i å kjøpe slike produkter først, selv om de ikke er helt sikker på bruk, brukervennlighet og slike ting. De er heller ikke så opptatt av om de må forholde seg til nok en dings med ledninger og være avhengig av ladning. De andre adopsjonsgruppene er langt mer skeptiske til bruk, personvern, sikkerhet og ikke minst prisen".

Noen er avhengige av at andre går foran dem - og sprer sosiale bevis om at det er akseptabelt å bruke et slikt produkt, det er de fleste. Andre igjen - de første - vil være først, og de gjør det som skal til. I tillegg til at de bereder grunnen til at massene kan komme etter. For en markedsfører er det viktig å få i gang de første fordi det drar med "røkla".

Utfordringene for en markedsfører er helt ulike i de ulike gruppene. Som du ser er det en del som holder igjen folk - i tillegg til den sosiale risikoen. Slikt må markedsføreren legge en plan for.

Det vil være god markedsføring, synes du ikke?

Just the way you are

Faksimile fra Dressmanns nye reklame

Dressmann gjør mye spennende på markedsføringsfronten. Du kan mene litt av hvert om kleskjeden, men de selger klær i bøtter og spann -eller i poser og papir egentlig...

Jeg har tidligere skrevet om samarbeidet mellom Dressmann og Zlatan. Nå satser de igjen friskt med en reklamefilm om undertøy for den perfekte mann - i et litt utvidet bilde.

Den perfekte mann omfatter nemlig mer enn - og den utfordrer drømmekroppen, den med six-pack og spillende og svulmende biceps, triceps og hva nå de ulike musklene heter.

Dressmann vet naturligvis at det er flere menn der ute, og kvinner, og drømmer som ikke nødvendigvis alltid har oppfylt ønsker om idealkropper. Det er et kroppspress som Dressmann med dette utfordrer. De vet naturligvis at dette er forbrukerne. At de mange som har penger, og som trenger klær - det er mer enn de slanke muskuløse.

I denne saken på kampanje.com kan du både se reklamen og lese om den nye Dressmann-toppen, tidligere reklamemann Jens Bonesmo.

Spennende å se hvordan noen gjør det i praktisk markedsføring

Share a Coke, and a bunch of sugar...

Faksimile: Merkesymbolene til Coca Cola - kombinert med happiness

De er unge - de er sunne... Tja, - de ser sunne ut. De er sponset - men de ser ikke sponset ut. De driver moten. De er opinionsledere. Hvem tenker jeg på? Bloggerne selvsagt.

De er vakre, unge og de pusher hvitt pulver. Sukker! Ganske usunt i mengder. Og selv om det handler om helse og utseende, er de valgt til å spre et usunt produkt.

Det hele pakkes inn i et budskap om velg lykke, #choose happiness, leser vi i en interessant sak i Aftenposten.

"Jeg valgte å si ja fordi Coca-Cola er en merkevare jeg personlig liker. I tillegg synes jeg kampanjekonseptet var veldig bra. Jeg er opptatt av godt innhold, og her følte jeg at jeg fikk være med på å spre god stemning", sier bloggeren Celine Aagaard, som 8. juni hadde innlegget choose happiness. Hun har da blitt "utfordret" av Coca Cola til å fortelle hvordan hun sprer glede. Love, banan og Coca Cola.

For Coca Cola er dette målrettet jobbing for å påvirke - hvilke tanker skal dukke opp når Coca Cola dukker opp i hodet ditt. Assosiasjoner. Akkurat når du skal til å velge drikke hvilke tanker og følelser dukker da opp? Velger du da lykke? Kanskje uten å huske det til og med? Det er bare "noe" som får deg til å velge Cola framfor andre drikker... Top of mind - brus valgt?

Hva tjener bloggeren på dette da? "Kampanjen ble solgt inn av bloggnettverket AdLINK Media, så annonseprisen må du ta med dem." er svaret.

- Annonse??? Ja, annonse. Og det fortviler Forbrukerombudet over. Nemlig at sosiale medier er fulle av skjult reklame. Det er ikke lov. Markedsføringsloven forbyr det helt klart.  "Markedsføring skal utformes og presenteres slik at den tydelig framstår som markedsføring.", står det i §3 i denne loven. Mange bloggere bryter derfor markedsføringsloven ved ikke å merke sponsede innlegg som reklame. Forbrukerombudet vurderer derfor å bøtelegge bloggere som gjør dette.

Tidligere har apotekene hatt samarbeid med bloggerne, leser vi videre i saken. Og bokbransjen. Det er interessant å lese om holdningsendringen til dette som blir beskrevet fra  forlagsbransjen :
"- For fire år siden var det å betale noen for å snakke positivt om produktet ditt, uten at leserne visste det, nærmest å anse som korrupsjon", sier avdelingsleder for Digitale tjenester i Cappelen Damm. - Og fortsetter "Nå er det ingen som reagerer på den typen vareprat lenger".

Bloggeren Sophie Elise Isachsen er ikke enig - og synes bloggerne følges for strengt opp, kan du lese på hennes blogg. Jeg tror jeg avstår fra å kommentere dette utover at jeg merker meg at hun har det standpunktet, og er tilknyttet bloggnettverket blogg.no.

Er vi som skal drive med markedføring tjent med å utfordre denne grensen?

Smartklokke eller klokke

LG Watch Urbane, Foto: LG Electronics

Er en smartklokke en mobiltelefon med rem eller en klokke med mobilmulighet?

Dette spørsmålet er relevant å stille seg, og svaret vil trolig være litt annerledes avhengig av hvem du spør. Men det har noe å si for den som ønsker seg det ene eller andre. Hvis du synes klokke er fint og nyttig, men helst ville ha flere komponenter er du sikkert annerledes enn dem som ønsker seg en hendigere måte å bære mobilen på.

De som utvikler mobiler eller smartklokker må ha en tanke om dette ihvertfall. I dn.no kan vi lese om LGs nye smartklokke, og Huawei og før dem Motorola. Alle har tatt utgangspunkt i klokker. Det ser ut som et armbåndsur - og så tar de det derfra. Dette er annerledes enn for eksempel Apple Watch. Vi leser om klokkene:

"Begge har runde skjermer som kan vise ulike typer urskiver som ligner på de man finner på eksklusive armbåndsur. Mye av kritikken rettet mot smartklokker går ut på at mange er glade i sine ur og vil nødig bytte dem ut med noe åpenbart elektronisk."

Apple har valgt å lage noe nærmere en mobil i miniatyr (designmessig) som snøres på armen og også er en klokke, og har ikke bare høstet ros for den designen. Så spørs det om hva hvilke kunder vil ha. Kanskje er det rom for begge typer?

Tiden vil vise.  Og tiden kan du se på en smartklokke....

Store muligheter i små rom

Fjellhytte med luftig utsikt

Må alle ha store frittliggende hus? Er det plass til alle da, der de vil bo? Trolig ikke.  Kan dette løses? Ja. Vil vi det - vet ikke.

Med jevne mellomrom kommer det studier av boformer som er fleksible og som kan egne seg for folk ihvertfall en periode i livet, se for eksempel denne saken fra klikk.no. Fleksibilitet er ordet. Et areale dekker flere rombehov og funksjoner. I Bergens tidene kunne vi lese om ei dame som levde på 30 m2. Fleksibilitet er stikkordet.

Samme tankegang gjelder i denne saken for hvordan man kan få hytte uten at det må koste skjorta, og bli kjempesvært. En liknende historie kunne vi lese i adressa.no om en familiehytte som var ganske liten men veldig koselig.

Slett ikke nytt - fjellklatreren og filosofen Arne Næss fikk bygget den lille hytta du ser på bildet Hallingskarvet.

Er dette en ny trend som vil slå til tro? Mer liv for mindre penger, frigjør tid og ressurser til flere opplevelser. Eller vil vi heller ha det litt større, om vi enn må vente på det. Eller kan vi tenke oss - begge deler. Folk er forskjellige. Kanskje finnes det et marked for dette?

Så når markedet for dyre fjellhytter tar seg opp, som man kan lese, så er det kanskje også et annet marked som finnes for ikke så dyre hytter. Det er kanskje flere markedsmuligheter enn man tenker seg?

Les og vurder selv. Interessant er det ihvertfall.