Kjøpesentre i trøbbel?

Et av de klassiske kjøpesentrene i USA er Macy's

Kjøpesenter eller sentrum? - Hva liker du best? Mange kjøpesentre sliter med omsetningssvikt for tiden. I USA hadde de for kort siden en bølge av kjøpesentre som bukket under. Nå spås det at det samme vil skje i Norge.

Hvordan kan man egentlig vite om det skjer? - Svaret på det er at det kan man ikke, men man kan reflektere rundt det, og prøve å forstå fenomenet. Og man de som driver disse sentrene kanskje påvirke om kjøpesentrene blir så bra at de overlever. En sak i e24 kan hjelpe deg i gang med tenkingen. En annen sak handler om hva kjøpesentrene kan og bør gjøre for å unngå kjøpesenterdøden.

Et kjøpesenter er nemlig ikke bare et kjøpesenter - en samling mer eller mindre tilfeldige butikker. De må representere noe folk ønsker, noe som folk trekker til. De må gi folk de varene og de opplevelsene folk ønsker. Så sammensetningen av tilbud kan være avgjørende. Og det kan omfatte mer enn kjøpesentrene hittil har dekket av tilbud.

Sentrene trues også av de økte muligheter til å handle netthandelen representerer. Netthandelen øker mer enn butikkhandel. Og hvis det i tillegg er rett at folk ønsker stadig mer individuelle tilpasninger og forventer stadig mer, så spørs det om kjøpesentrene er stedet det kan skje? En annen ting som kan forklare om kjøpesentrene har livets rett er om folk vil ha dem. Mange av kjøpesentrene er omgitt av asfaltsletter med parkeringsplasser. De smelter ofte ikke inn i et nabolag eller en bydel. Mulig kombinasjon med kollektivtransport vil være en faktor. Samvirke med omgivelser kan være en som kan påvirke om sentrene har livets rett. Det spås at større sentre vil gjøre det bedre enn små og mellomstore. De siste vil slite med å gi et godt nok tilbud, og muligens med kostnadene.

Hittil har kjøpesentene representert direkte konkurranse om kundene med bysentrum. Dette har byene selv hjulpet fram med reguleringer (tilrettelegging for kjøpesenteretableringer) og med parkeringsvansker i by og med bomringer. På den måten har vi fått en oppblomstring av kjøpesentre, som kan minne om de amerikanske shoppingmall'ene. Store sammensatte sentre, med mange slags butikker. Dette fører til at folk tar bilen for å handle, så særlig miljøgunstig er ikke dette. Og det kan utelukke de som ikke har bil.En del varehus har etablert seg utenfor, og dels i konkurranse med både by og kjøpesentra. Dette har skapt trøbbel for handelen som blir igjen eller forsvinner fra bysentra.

Så kom også netthandelen. Da spørs det om den resterende handelen er lokkende nok til å holde på handelen i sentrene. Om netthandelen har tatt bort handel som ga kjøperene en opplevelse. Noen typer handel har forsvunnet strukturelt. Noen brukte god tid i en platebutikk før. De har forsvunnet. Man hører og kjøper musikk på andre måter. Dette gjelder også flere kategorier varer og tjenester.

Det som også er meget viktig for kjøpesentrene er at de konverterer besøk til handel. De må ha kompetente folk som kan salg. - Som er klar til å gi folk det de søker eller ønsker. Skulle det skje at folk bruker butikkene som showrooms før de handler på nettet, må de i det minste ha nettbutikker også, så de "tar hjem" salget. I motsatt fall har de bare kostnader. Ingen kan overleve uten inntekter.

Det blir spennende å følge med, både på byutvikling og på kjøpesenter og netthandel.

Det er omskiftelige tider.

Maktkamp om mat

De fem konkurransekrefter i en bransje (Michael Porter)

Orkla la i dag fram sin kvartalsrapport for tredje kvartal. I slike rapporter får man et innblikk i konkurransen i matbransjen fra en av aktørene. Vi snakker her om en stor aktør. Orkla har litt rundelig stått for omtrent 20% av norske matvarer. Hver femte bit av norsk mat altså. Nå sliter de litt med bransjen, kan man lese.

Orkla som altså er firmaet bak lørdagskos og Grandiosa, bak Toro og Stabburet, Jordan, Lano og Nidar for å nevne noen , mange kjente og dermed kanskje kjære merkenavn vi kjenner og handler? Du kan se saken her.

Det de sliter med er det de i kvartalsrapporten kaller  "Fortsatt negative effekter av endret kampanjemønster i den norske handelen". Folk kjøper en stor del av sine dagligvarer i lavpris i Norge. Av disse mye av det som er på tilbud. En stor del av det som er på tilbud kommer fra kjedenes egne merkevarer eller fra andre leverandører enn Orkla.

Det vi altså ser i illustrasjonen i saken her er at matvareforhandlerenes konkurranse (i midten) utfordres av Leverandørenes makt (Orkla). Matvarebutikkene er konsentrert i tre innkjøpsorganisasjoner (Norgesgruppen, Coop og Rema). Nesten hver smitt og smule norske folk spiser går gjennom dette. Unntaket er som Orkla skriver om, de utfordres av at "lokale aktører vinner terreng på bekostning av store globale merkevarer". I tillegg grensehandel. - Men ellers er det de tre.

Det Orkla skal selge i Norge må de derfor selge gjennom en eller flere av disse innkjøperene. Når det er tilfelle, så er det ikke vanskelig å tenke seg at Orklas situasjon er anstrengt. Det blir en selg gjennom oss eller la vær å selge situasjon. Ikke noe heldig maktposisjon det. I tillegg er det en kamp om hvem skal tjene på det? Skal Orkla eller Norgesgruppen sitte igjen med hvor mye hver for en vare som kommer den veien. Og nå ser vi bort fra at bonden eksempelvis kommer i samme klem når bonden skal levere til Orkla igjen.

Det pågår altså en konkurransemessig kamp om våre penger - å selge til oss. Hvem som vinner er avhengig av hvordan de ulike konkurrentene gjør det. Det er ingen naturlov at Orkla må selge til norske forbrukere. Men de gjør det. Det er heller ikke gitt at de skal ha en bestemt markedsandel. Det avhenger av at de har gode produkter, som vi vil ha. Hvis de har det vil de ha et bedre kort når de skal forhandle med innkjøperne. Innkjøperene vil på sin side true med å kjøpe fra andre og kjøre tilbud og kampanjer for andre eller egne merkevarer, fordi det styrker deres makt i forhold til Orkla.

I Orklas kvartalsrapport kan man også lese at kjedene øker prisene:
" Salget i Norge er fortsatt negativt påvirket av kategorimessige vridninger i handelens kampanjemønster og økte priser mot forbruker fra de store norske dagligvarekjedene. Disse faktorene påvirket volumutviklingen i viktige kategorier negativt."

Du kan laste ned rapporter fra Orkla her.

Interessant maktkamp om mye penger - markedsføring altså...

Noen begreper om godt og dårlig

Oppfølging handler om måling og kontroll

Det meldes om lederskifte i XXL. Topplederen har ved flere tilfeller måttet forklare tall som ikke har vært bra nok. Vekst som ikke har vært god nok, priser på et for lavt nivå og dårlig vinter og for bra sommer har vært forklaringer som har vært nevnt som årsak.

I denne saken kan du lese om lederskiftet og noen forklaringer.  Når man snakker om resultater handler det om litt forskjellige størrelser og begreper. Det handler oftest om avkastning - altså hva man får igjen for penger man har plassert. Setter du penger i banken får du littegrann igjen for det, renter altså. Setter du pengene i et firma forventer du gjerne å få litt mer enn det. Det tar litt lengre tid å få pengene tilbake, og det er gjerne knyttet en risiko for tap til det.

Hvor mye bør man få igjen da? For å ha penger i et firma altså? Det er avhengig av hva man vanligvis får igjen. Nivået gis av sammenlignbare firmaer. Derfor har man også laget en hel haug med måltall for slikt, som beskriver ting som beregnes på lik måte for alle firmaer. Hvor mye man får tilbake for hver krone kapital som er plassert for eksempel. Hvor mye penger som er tilgjengelig. Hvor stor del av firmaet som er egeneiet. Hvor stor grad som er gjeld. Den type ting. Det finnes ganske mange nøkkeltall man kan regne ut for å sammenligne foretak, like og ulike foretak.

I saken som er referert over kan du også lese om dårlige tider; Dårlige (varme) somre og lange vintre. Dårlig salg. Hvordan kan man måle det? Er det skitvær, så er det vel det? Kan man laste noen for det? Man kan i hvert fall måle det. Og sammenligne som sagt.

I saken kan du lese følgende:

"Selskapet la frem en nedgang i såkalt like-for-like-vekst, altså vekst i tilsvarende butikker, på seks prosent."

Hva betyr det - like for like vekst altså? - Jo, det er hvis du sammenligner sportsbutikker som ligger for eksempel på Lade i Trondheim, så har jo de like forhold. Likt vær, lik befolkning rundt - det meste er likt. Da er det å forvente at butikkene - om de jobber godt skal ha noenlunde samme vekst eller nedgang. Man tar i en slik analyse bare hensyn til de som er sammenlignbare, og tar ikke med de som har hatt spesielle nyåpninger eller flyttinger eller stengninger. De som blir igjen er altså de like, de sammenlignbare.

XXL har en nedgang i veksten eller en lavere vekst enn de andre. Det er ikke bra. Det er vanskelig å bortforklare i hvert fall. Og man bør ta et oppgjør med hvordan man gjør det. Det er da man blir bedre i markedsføring, eller tar de nødvendige grep for å bli bedre, eller unngå å kaste bort penger. I markedsplanen som du ser i illustrasjonen har alt sin rekkefølge. Man setter mål, velger tiltak, gjennomfører og følger opp. Er man ikke fornøyd må man følge opp. Gjøre noe.

I saken er det også referert til topplinje (man snakker også om bunnlinje). Topplinjen er den øverste linjen i et regnskap. Det er der man finner det man har tjent på salget. Salgsinntekter altså. Omsetning er et annet ord for det samme.

Hvor mye som blir igjen av disse pengene er avhengig av hvor mye man bruker opp i  samme periode. Kostnadene kommer på linjene nedover i regnskapet, en etter en etter kostnadstype. Varekostnad og lønnskostnad er vanligvis de største, deretter alle de andre kostnader, til husleie, maskiner, strøm, forsikringer, biler og masse andre ting. Når alt dette er trukket fra kommer du til bunnlinja - det som ikke er brukt opp. Det er overskuddet eller resultat, som man også kaller det. Positivt resultat er overskudd, er tallet negativt er det underskudd som også omtales som røde tall på bunnlinja. Og da må noe gjøres, for å øke inntektene (markedsføring) eller redusere kostnadene (økonomistyring). Eller begge deler.

God markedsføring er oftest systematisk markedsføring...

Ølbad i konkurransen?

Gulating ølutsalg

Mot blodbad i ølbransjen? Det vi ser er en såkalt priskrig på øl. At konkurrentene begynner å bruke pris aktivt som konkurransemiddel for å vinne i konkurransen.

Men, kan det gå an da? For ett år siden hadde jeg dette på bloggen min forrige gang. Den gang uttalte en indignert øl-ekspert at prisene var omtrent der de måtte være. Nå ja, man skal ikke ta alt for god fisk...

I saken om Gulatings priskrig på øl står det beskrevet en annen virkelighet enn den vi kunne lese om:

"Sjue i Austmann tror det vil bli mindre lønnsom å brygge øl i Norge fremover.

– Marginene i bransjen har vært høye lenge. Austmann har justert prisene i samarbeid med våre partnere i de ulike kanalene, og jeg tror vi gjorde det i tide". 

Marginene har vært høye. Det betyr at det har vært stor avstand mellom inntekt og kostnad. Gode muligheter for å tjene penger. Vi kan også lese om at de har hatt organisk vekst. Det vil si vekst som følge av at de har fått til å selge mer. Man kan ha vekst på flere måter enn det, for eksempel ved å kjøpe konkurrenter, og overta deres salg.

Vi kan i samme sak lese om et ventet blodbad i bransjen. Om ulik styrke på ulike aktører. Noen har lønnsomhet og penger til å være med. Noen har en effektivitet i produksjonen og en kostnadsstruktur som gjør at de kan overleve. De som har lite penger, små salgsvolum og høye kostnader, og som sliter vil bukke under, skal vi tro spådommene. Det er det som er konkurranse. Det er det som er markedsføring. Du må være god nok. Og hva som er godt nok er avhengig av bransjen du er i, av konkurranseintensitet, antall som vil være med å dele fortjenestemulighetene og styrken på de ulike deltakerene som er i bransjen. 

I dagligvarebransjen er forhandlerleddet eid kun av tre / fire  firmaer. Det er Norgesgruppen, Coop, Rema og Bunnpris. Skal du selge dagligvarer, så skjer det gjennom dem. Det gir dem en helt urimelig makt i dagligvarehandelen - til å bestemme utvalg, til å diktere priser og fordeling av fortjeneste. 

Ølutsalget Gulating representerer et gledelig unntak, som vi ser utfordrer bransjen og fører til mer konkurranse - litt som man ser det. Ikke alle liker at det blir økt konkurranse på øl...

For oss som liker markedsføring er det i alle fall interessant. Øl er et produkt de ikke er lov å reklamere for, men det er et lovlig produkt. Det er alltid interessant å se hva konkurrenter med begrensninger i hva de kan foreta seg gjør for å konkurrere.

For konkurrere, det gjør de...

To ulike måter å profilere

Nidars Vill, og Freias Premium perler

Tenk deg sjokoladekuler. Med gele med for eksempel bringebærsmak. Du tenker kanskje nam? Men hvis du skulle tenke, hvordan ville jeg profilert dem for å tjene mest mulig på dem - hva ville du da gjort? 

Nidar (Orkla) og Freia (Mondelez) har hatt denne utfordringen nettopp, og løst den helt forskjellig. Interessant for oss betraktere.

De av oss som er interessert som meg har også vært en tur og sett og smakt. Ikke noen vesentlig bruksforskjell på disse. Sjokoladekuler med en kjerne av bærgele. Jeg har skrevet om Nidar sine tidligere her. De har som man kan se endret litt på pakken siden det, men ikke på selve idéen. De "myke fruktkjernene" har blitt til "gelégodteri med smak", men ellers: Det er nært villmarken. "Det beste fra naturen". Det Wannabe-naturlige - rene bær for penga er idéen. Folk vil ha natur, gi dem sjokolade som natur, er idéen, ser det ut til.

Freia satser mot mørk mahogni og kaffen etter et bedre måltid. De som vet at de spiser godteri, og hvor kvaliteten og smaken er det viktige. Til kaffen - baristakaffe gjerne. Den type ting. Premium, ikke nærhet til naturen.

Fargebruken er helt forskjellig, det er to helt ulike vinklinger av akkurat samme produkt. Sjokoladekuler med gelékjerner.

Dette er nok gjort i jakten på helt forskjellige kunder. Noen går for naturen. Det friske, rene fine smaker. Det er så sjokolade nesten ser sunt ut. Lars Monsen har denne i sekken, når han går rundt månetoppen og ser på ville bjørner og ulv. Freia derimot, de snakker til salongene og det urbane menneske, til livsnyteren - den som ser seg som litt classy.

For  begge gjelder at det skal selges, og det skal konkurreres. På  måten de har gjort det konkurrerer produktene lite direkte. De er i hyllene like ved hverandre. Bildene over er tatt med mindre enn en halvmeters avstand. Freia har i tillegg et tilbud på sin sjokolade. Slik at folk skal ta den og smake.

Interessant hvor ulik markedsføring av to like produkter kan bli, eller hva?

Ekstrem makeover

Ny og gammel Hyundai, illustrasjon.

Bilindustrien er i stadig utvikling. Noen av de største endringene i merkevarer har skjedd her. En av de som for tiden tar sjumilssteg er Hyundai, det koreanske industrikonsernets bilmerke.

Hyundai har på tjue år gått fra å være billig, ultrapraktisk og litt kjip (min subjektive vurdering) - til å bli en av de kule. Modellene har blitt kule. De har opplevet verdi og kvalitet. Den nye Hyundai Kona fikk nylig oppslag på at den ble solgt (nesten ikke) brukt for hundre tusen mer enn nypris. Så stor er etterspørselen at det tar år å få levert.

De fikk nylig en designpris. Så ting går på skinner for dem nå. Og for å posisjonere seg bruker de nå sponsorat - de går inn i By:Larm - for målgruppen og kundene er unge folk. Dermed blir det unge folk liker og legger verdi i et naturlig felt for å bygge assosiasjoner. Det må være kult å tenke Hyundai - det er tankegangen bak merkebygging. Et merke er alle tanker som knytter seg til et produkt, en logo, en personlighet, farger, form, lyd og duft, alt som gjør at det dukker opp i kundens bevissthet som noe positivt. Du kan blant annet lese mer om merkeledelse i Selnes og Lanseng, "Markedsføringsledelse", Oslo 2016.

I det nettverket som assosiasjoner et merke kan inngå i er situasjoner, personer, historier, andre merker, produktkategorier og erfaringer. Altså ikke så ulikt holdningsbegrepet. Holdninger som begrep er forklaringen på vår positivitet, negativitet eller likegyldighet til ting. En sterk merkevare spiller på elementene i dette, altså følelser og tanker, samt erfaringer med merket. Derfor er det Hyundai gjør nå "by the book" - etter læreboken i markedsføring. Artig å se. Smart markedsføring er alltid imponerende og litt gøy å se. På den annen side - risikofylt. Markedsføring koster ofte penger; mye penger. Dermed er det viktig å ha tenkt gjennom hva man gjør.

Det virker det som Hyundai har.

Trender

Ikke alle trender er nødvendigvis evige, heldigvis.

Hva er trendene? Hvordan vil kundene utvikle seg? Dette er spørsmål alle markedsførere låner et våkent øre til. Hvorfor? Fordi de er interessert i å treffe så godt som mulig.

Men hva er trendene? Trendforskere har i en årrekke forsøkt å beskrive den nye verden - den som kommer. Hva vi vil være opptatt av. Hvordan vi vil være. Hvilke krav vi vil stille.

Noen treffer, noen blir i ettertiden bare komiske. Men alle skal ha for de får oss til å tenke og undersøke. Det handler om situasjonsanalyse. Hva skjer???

I en sak "De 7 forbrukervanene du bør kjenne til i 2018" forsøker Therese Karlsrud Haugen, journalist på eHandel.com å trekke opp noen linjer om morgendagens kunde. Hennes kilde er organisasjonen Virke sin handelsrapport for 2018. Dette viser at det er kilder for den interesserte - den som ønsker å forstå morgendagen, og vil gjøre sin situasjonsanalyse. Den som gjør det risikerer å bruke en del tid. Men den tiden kan tenkes vil være vel anvendt. For det er en regel i markedsføring - mislykkede kroner brukt på markedsføring får du aldri igjen. Kunne du forutsett det, kunne du spart dem. Og videre den som kjenner terrenget en skal inn i, går mest effektivt i det. Sånn er det i marka og sånn er det i markedsføringen.

De sju trekkene handler om:

1) en økt prisbevissthet. En prisbevissthet som for en stor del skyldes at alle kan sjekke prisene enklere enn før. Har du tilgang til internett vet du like godt som de handlende hva prisen bør være. Det finnes nettsteder og apper som hjelper deg.

2) Som jeg skrev om i en tidligere sak og som Queen sang om "I want it all, and I want it now" - Den nye p'en er for presisjon og prompte levering. Raskhet og presisjon er et konkurransemiddel. Noe som gjør om du vinner i konkurransen med andre leverandører.

3) Det utvidede produkt er et begrep man kjenner når man skal beskrive konkurransemiddelet produkt. Produktet har ulike dimensjoner. Ikke bare det fysiske. Ikke bare det umiddelbare behovsdekkende, men det behovsdekkende på flere plan, på flere nivåer. Totalopplevelsen i nuet, og i framtiden. Opplevelsen av deg som leverandør, tilliten og trivselen med deg og ditt produkts utstråling. Det skal oppleves som verdt det. Kunder forventer mer, de har flere valg og de tenker på seg selv og egen lykkeopplevelse. Det bør du og - kundens altså - hvis du skal ha et langt kundeforhold.

4) Tilpasning og skreddersøm. Kjenn din kunde. Behandle din kunde som spesiell. Det kommer mer og mer teknologi som muliggjør dette. Både for å følge med din kundes handlevaner og for å følge kunder. Internet of Things (IoT) er på full fart inn. Vi vil trolig se store endringer i hvordan teknologien brukes for å kjenne deg igjen og spesialbehandle deg, om ikke i 2018, så etter hvert. Det skjer ting, både med folks forventninger og med teknologien. Dette vil gi nye muligheter for markedsførerne, som de bør henge med på.

5) Folk tenker miljø, klima og ansvar. De vil ha det. Kortreist er fint. De som kan levere miljøriktig vil ha en stor fordel. Men man skal merke seg at folk er lite konsekvente. Netthandelen øker, og det er ikke nødvendigvis miljøgunstig. Men det er et ønske hos forbrukerene, det er viktig å merke seg.

6) Folk vil ha kontroll og informasjon og trygghet. Lureri blir avslørt og fokusert på. Etikk er i vinden. Skal du lykkes, må du ha en innstilling til det. Informasjon flyter lett, du kan ikke lure folk. Det vil bli avslørt. Et ordtak sier at du kan lure noen en stund, men ikke mange lenge. Slik har det blitt. De som overlever må fortjene det. Omdømme har jeg stadig skrevet om på denne bloggen. Det er viktig å ha et godt omdømme, samtidig som folk glemmer fort, noe denne saken (+ sak i adressa) forteller om.

7) I vårt samfunn har mange kommet høyt i behovspyramiden til Maslow. Det betyr at vi har muligheten til å fokusere på oss selv i større grad. Skal vi tro spådommene vil dette fortsette i 2018 i det minste. Tilbud som bilvask og vaskehjelp som frigjør tid spås en lys framtid i saken. Mer reiser og mer luksus "fordi jeg fortjener det" - folk er ikke konsekvente for dette passer ikke nødvendigvis med et mer nøkternt liv - et klimabærekraftig forbruk...

Ta det for hva det er. Interessant er det i hvert fall. Og det illustrerer at det er informasjon å skaffe "der ute" for den som vil orientere seg.

Ikke alle trender blir noe av - noen ting man kan observere kan man kalle diller - som fidget spinnere, som planking, Pokemon Go, for å nevne noen. Det preget oss en stund, men det forandret ikke verden...

Men for dem som tjente på dem da, så var de viktige nok. Spørs hva man trenger å vite. Det må hver som foreta situasjonsanalyse ta stilling til. Informasjonssamfunnet tilbyr en overflod av informasjon. Du må finne, velge ut og bearbeide og tenke "So what" - hvilke konsekvenser bør dette få for mine planer.

Planer er ikke så mye verdt, det å planlegge er det, sa en smarting en gang...

Får det til å se ut som sensur?

Coca-Colas Sprite

Skrev om Jallasprite som ble truet av Coca Cola til å endre navn. Nå har de gjort det - det nye navnet ble JallaXXXXXX. Skulle vel gå greit for Cola, skulle man tro? Men nei...

Coca Cola er ikke fornøyd kan vi lese i en sak på E24. "Den amerikanske brusgiganten mener JallaXXXXXX får det til å se ut som at Coca-Cola har sensurert det nye navnet på sitronbrusen" - leser vi i saken.

En drøy påstand? Nei, hvem skulle vel tro det - det ville vel ikke Coca-Cola gjort, de bare truet med rettssak...

Dette er ikke første gang noe slikt har skjedd i Norge. Jarlsberg - Tines ostemerke - ble utfordret for et par år siden kan du lese om i denne tidligere saken på bloggen her. Tine reagerte sporenstreks, siden Jarlsberg er deres varemerke. Og reaksjonen til Synnøve Finden var nesten like jalla som Tøyen-Cola-produsenten O. Mathisen sin XXXXXX.

Som jeg har skrevet om tidligere. Dette dreier seg om retten til et opparbeidet navn, eller varemerke. Varemerket lar seg registrere, og er da beskyttet mot at andre "surfer" på de pengene du har brukt. Som er noe man tidvis kan se. Det er en slags strategi, man følger etter den som bruker mest penger på markedsføring, og konkurrerer med at man da får lavere kostnader.

Du kan lese mer om varemerke. Loven finner du på lovdatas sider. Du kan finne opplysninger om varemerkeregistrering på Patentstyrets sider.

At det ofte dreier seg om betydelige penger kan du for eksempel lese i om denne saken om Norsk Tipping som oppdaterer merket sitt for tiden. Det ryker fort noen kroner, for å si det slik. Effekten er usikker, og man kan fort rote seg bort i logolikhet. Men det illustrerer godt hvorfor det kan ha noe for seg med beskyttelse av varemerker. Det er store penger det er snakk om.

Artig å se hvordan konkurranse kan arte seg...

Næringslivsetikk i plastposens tid

"Coop har aldri rådet kundene til å gå over til papir", fra saken

Næringslivet tar hensyn til miljøet. Eller gjør de det? - Eller prøver de? Eller får de det til? Eller skryter de av det uten å få det til? Eller villeder de oss?

For å prøve og svare på disse spørsmålene bør man først avklare hvem er næringslivet. Næringslivet er bedriftene. De som jobber for å tjene penger for eksempel på å selge deg og meg matvarer eller andre varer eller tjenester.

Når de går hjem om dagen er de mødre og fedre, tanter og onkler, og besteforeldre. Vanlige mennesker altså. De fleste vil gjøre det som er rett, både for seg og samfunnet. Du møter dem igjen som trenere og supportere som støtter  barn og barnebarn, i fjellet på tur, og rundt om kring. Det er derfor ikke noe skarpt skille på næringslivet og andre.

Imidlertid har man en rolle i jobben. "Som næringsliv" kan det settes andre krav til en enn man kan til andre. Det finnes lover man må holde seg innen, og alminnelig etikk. Man må vise ansvar.

Ansvar er ifølge Jørn Bue Olsen og Henrik Syse evne til å svare for seg - ansvarlighet altså. Man har ansvar før man gjør noe, og i etterkant. Dette krever at man er orientert og bevisst sin rolle. Og så her man et ansvar etterpå for konsekvenser av det man har gjort og måten man har opptrådt. Med ansvaret følger også et omdømme - hva folk synes om en når de hører om hva man har gjort, og hvordan man har håndtert det. Man har både direkte ansvar, og ansvar for medvirkning, og for følgene av det man har gjort, eller unnlatt.

Å være ansvarlig handler dermed om både opplysthet, om delaktighet og om ansvarlige standpunkter og handlinger. Å være ansvarlig handler også om å organisere seg på en måte som gjør ansvar synlig og som oppfordrer til å avstå fra og si fra om uetisk ansvar. Så forretningsetikk er en sammensatt greie.

Og sist men ikke minst; Næringslivsetikk handler om å prøve å gjøre rett. For eksempel som i denne saken - flere i næringslivet har forsøkt å gå over fra plastposer til papirposer for å bidra til å berge miljøet bare litt. Nå viser det seg at det stemmer ikke. I saken kan du se en kort oppsummering av hva som er verst av papir, bomull eller plast. Firmaer har fått kunder til å velge papir i stedet for plast. Det er et dårlig råd. Var det da basert på kunnskapen man hadde, eller rådet man til dette mot bedre vitende? Fordi vi har jo vært gjennom en tid med bilder av plastkvalte hvaler på tv eller i nyhetsbildet. Ekle saker om konsekvenser av vårt forbruk og atferd.

Nå blir spørsmålet - hva har de visst, hva har de gjort - hvor gode er rådene de gir kundene når de også prøver å tjene penger på dem.

Og av og til gjør man feil - da handler ansvar om hva man da gjør. Hvordan man vedgår og tar konsekvenser, eller bortforklarer og nekter. I moderne bedriftsledelse snakker man gjerne om trippel bunnlinje. Det er for det første regnskapets bunnlinje, som er resultatet av hva man greier å tjene i forhold til bruke - altså overskuddet hvis det går bra. Samfunnsbidraget er neste resultatnivå. Hva tilbakefører man til samfunnet? Det er tiltakende en viktig greie, i og med at vi ser en tendens til økende opphoping av rikdom. Hva tilbakeføres til dem som gjør jobben og dem som kjøper, som danner grunnlaget for inntjening? Det er viktig å ha et bilde på dette også. Og sist miljøet. Hvilken innvirkning har vår virksomhet på miljøet. Som de profesjonelle har næringslivet et ansvar ut over det vi har som privatpersoner til å fatte bærekraftige valg.

Kilde her: Jørn Bue Olsen og Henrik Syse "Næringslivsetikk og samfunnsansvar", Fagbokforlaget, Oslo 2013

Kommuniser ikke?

Interessentmodell som viser noen interessenter

Kommunikasjonsbyrået Gambit lever av å gi råd om kommunikasjon. De hjelper dem som skal kommunisere å kommunisere. Et råd de kommer med nå er - ikke kommuniser. Hvor lurt er det?

Hvorfor skal Rema 1000 for eksempel kommunisere med noen? Holder det ikke at de selger mat og så ferdig med det? Hvis folk retter et kritisk lys på dem, så la de det. Vi holder kjeft og konsentrerer oss om "det enkle er ofte det beste" - shut up and do Your job, liksom. I sitt tilsvar til TV2 hevder Gambit ved Paal Espen Hambre at de - her hans kunder - ikke skal delta om de allerede har tapt. Han legger til grunn at TV2 av TV-underholdningsgrunner ønsker å knekke dem, så da bør de la være å svare.  Forenklet sett er det budskapet. Saken fra TV2 i Kampanje kan du lese her.

Er det særlig lurt? Det blir jo spørsmålet. Hvilken interesse skulle Rema ha for å kommunisere med media? - Kort fortalt er media representant for samfunnet, og samfunnet lever Rema av og i, og kan ikke la være å forholde seg til. Når man driver en næringsvirksomhet som gjør en steinrik som Reitan-familien har blitt på det, så vil media ha interesse av hva de gjør.

Man kan lage en modell som ser ut omtrent som over for å tenke gjennom hvilke interessenter man har, som hjelper en å reflektere videre på hvilken interesse de har, og hva som er konflikt- og harmonifeltene i det.

Akkurat som vi som enkeltindivider har holdninger til enkelte ting har samfunnet rundt en sum av holdninger. Denne summen kalles omdømme. Og det er den Gambit "hjelper" Rema med å påvirke. Etterlatt inntrykk her: De har noe å skjule, de har noe å skamme seg over og de velger den arrogante tonen. Ikke lurt, virker det som. Man kan velge ulike strategier for å svare. Man kan tilbakevise, forklare, angripe tilbake, det er mange valg. Alle har sine sider og konsekvenser. Å gjemme seg er ikke i verktøykassa for en kommunikatør. Et gammelt ordtak heter man kan ikke ikke kommunisere. Dette kommuniserer fint, men helt gale ting.

Spennende sak å følge...