torsdag 31. januar 2013

Nestlé dømt for spionasje

Matvaregiganten Nestlé er i en sveitsisk domstol dømt for spionasje mot organisasjonen Attac (Nettverk for demokratisk regulering av finansmarkedene).

Attac startet en boikottkampanje mot Nestlé, fordi de mente Nestlé drev aggressiv markedsføring av babymelk tidlig på 2000-tallet. Nestlé satte så i gang mottiltak, de infiltrerte et lokallag av Attac, og hentet informasjon innenfra.

Gjennom en utplassert mulvarp fra et innleid sikkerhetsfirma samlet de systematisk konfidensiell informasjon, og utarbeidet rapporter om aktivistgruppen og dens medlemmer.Dette opplevde naturligvis gruppens medlemmer både skremmende og krenkende. Attac ser på dommen som en viktig seier. "Vi ser altfor ofte at multinasjonale selskaper hever seg over loven, denne gangen gikk det ikke", siteres leder i Attac Norge, Benedikte Pryneid Hansen i følge artikkelen på e24.no.

Her kan du lese Nestés egen omtale av saken, hvor de i en uttalelse hevder at slik infiltrasjon er mot Nestlés konsern-forretningsprinsipper. De lover å ta "action" hvis det viser seg at ansatte har handlet uaktsomt.

Dommen er forholdsvis fersk, og begrunnelsen er ikke offentliggjort, og ikke nødvendigvis helt ferdigbehandlet i rettssystemet.

Har du synspunkter, legg igjen en kommentar.

Veldig tøft NTNU!

Artig teknologisk framstøt av et teknologisk miljø
NTNU går nye veier for å dra med ansatte

Denne gangen har de laget videoprojisering på kontorveggen. Det er NTNU Technology Transfer som står bak ideen, som du kan se her. Medievalg behøver slett ikke være kjedelig, uansett om du har en intern eller ekstern målgruppe.

Dette er slik man bør gjøre det i forhold til å framstå som en troverdig sender i kommunikasjon en avsender til flere mottakere - skal du fortelle et budskap om deg selv - fortelle at du skaper spennende ting, så kan det gjøres slik.

Jeg tar av meg hatten, billedlig talt, for jeg har ikke hatt. Men hadde jeg hatt, så hadde jeg tatt den av...

Hva synes du? Legg igjen en kommentar...

Voff, så fine klær

Faksimile fra MensWearDogs blogg
Blogger er innenfor moteverdenen en viktig kanal. I Norge som i andre land kan motebloggerne framstå som trendsettere - og kan hjelpe til å få fokus på produkter, og meninger om produkter.

Vanligvis er det attraktivitet disse bloggene spiller på som sitt framste virkemiddel. De representerer ofte de peneste av oss, og ofte er det forholdsvis unge pene jenter som viser hvor fantastisk de ser ut i sine "å så kjempekule" liv - eller hverdagslige... Det er dette som gir dem lesere og påvirkningskraft.

En artig blogg som spås en lysende treffmengde på nettet er MensWearDog, som bruker treårige Bodhi som modell. - En treåring? - Ja en treårig hund. Hundeårene regnes gjerne som kortere enn menneskeårene, så hunden er forsåvidt voksen nok til å være modell. Det er mer det faktum at han er hund som er det litt spesielle på denne klesbloggen. De fleste modeller for menneskeklær er mennesker. Pene mennesker.

Hva er det så vi ser i dette? Det er uventet form, artig og litt sjarmerende - og folk elsker det kan vi lese på minmote.no. Hvordan virker slik kommunikasjon? Folk legger merke til det, og det får omtale - gunstig i forhold til persepsjon - mange treff - dvs antatt stor oppmerksomhet. Dernest stimulerer uventet form til mer tenking over budskap - hva er dette? Det glir ikke så problemfritt inn i tankene som mer mainstream-budskap. Dermed kan man tenke seg at det genererer en del tankevirksomhet, mer enn den søte blogger'n vi aksepterer alle synspunktene til - hva som er kult i verden eller ikke.

Enig? Synspunkter? Ord, knurr, eller bjeff kan legges i kommentarfeltet.

tirsdag 22. januar 2013

Produktplassering

Produktplassering har i visse tilfeller blitt lov.

Dette kan du lese om på medietilsynets sider. Der kan du også lese om reklamereglene. Du kan lese om fenomenet fra en annen side her. Det er nemlig ikke tilfeldig at Olsenbanden jr drikker Solo, og passer på at du ser etiketten, hvilke biler som kjøres i filmer, eller hvilket hotell Anders Baasmo Christiansen i serien Dag velger - Thon hotellene alltid.

Siden man ikke er klar over at man utsettes for et kommersielt budskap er dette en litt vanskelig form for reklame, om man skal kalle det for det. Fra markedsføringsloven leser vi :"Markedsføring skal utformes og presenteres slik at den tydelig framstår som markedsføring." Men er det ikke naturlig at de drikker brus da? Og en eller annen type brus må det være? Men når det betales for at rett brus skal presenteres i rett setting, og filmens finansiering er litt avhengig av at man får plassert noen produkter så beveger man seg i et grenseland.

På rett eller feil side. Bedøm selv.

Ikke lov å forskjellsbehandle

Faksimile fra H2s nettside 22.1.2013
Det er ikke lov å diskriminere det ene kjønn. Dette også om man driver handel.

I adressa.no kunne vi lese om "dameklipp", et ulovlig begrep i følge likestillingsombudet.

Også i markedsføringsloven er det en bestemmelse om likeverd mellom kjønnene, nemlig §2, den såkalte generalklausulen:

" Annonsør og den som utformer reklame, skal sørge for at reklamen ikke er i strid med likeverdet mellom kjønnene, og at den ikke utnytter det ene kjønns kropp eller gir inntrykk av en støtende eller nedsettende vurdering av kvinne eller mann."

Dette er allikevel ikke grunnlaget for denne saken. Likestillingsombudet håndhever i utgangspunkt i en annen lov, nemlig likestillingsloven, hvor det blant annet heter:
"Denne lov skal fremme likestilling mellom kjønnene og tar særlig sikte på å bedre kvinnens stilling."

Videre heter det i denne lovens generalklausul:
"Direkte eller indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn er ikke tillatt.
Med direkte forskjellsbehandling menes handlinger som
1.stiller kvinner og menn ulikt fordi de er av forskjellig kjønn,
2.setter en kvinne i en dårligere stilling enn hun ellers ville ha vært på grunn av graviditet eller fødsel, eller setter en kvinne eller en mann i en dårligere stilling enn vedkommende ellers ville ha vært på grunn av utnyttelse av permisjonsrettigheter som er forbeholdt mor eller far. Tilsvarende skal spørsmål om graviditet, adopsjon eller familieplanlegging i ansettelsesprosessen, uavhengig av søkerens kjønn, regnes som direkte forskjellsbehandling.
Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende kjønnsnøytral handling som faktisk virker slik at det ene kjønn stilles dårligere enn det annet.
I særlige tilfeller er indirekte forskjellsbehandling likevel tillatt dersom handlingen har et saklig formål uavhengig av kjønn, og det middel som er valgt er egnet, nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende i forhold til formålet."


Det er liten tvil om at H2 her (men de er ikke alene om dette) bryter likestillingsloven. I utgangspunktet kan man godt tenke seg at mange kvinner har langt hår, i større grad enn menn. Da er det sannsynligvis mer arbeid med en klipp. Det er greit. Det er ikke greit at damer generelt skal koste mer å klippe enn menn. For det finnes også langhårede menn, og korthårede damer. Det må være et saklig grunnlag for forskjellen. Kjønn er ikke et saklig grunnlag.

søndag 20. januar 2013

Ulike situasjoner, ulik kommunikasjon

Av og til er det mye tenking (bruk av tankekraft) hos mottakeren i en kommunikasjonssituasjon,av og til er det mye. Det er interessant at kommunikasjonen virker ganske ulikt i de to situasjonene.


Kommunikasjon med mye tankekraft

Tenk deg - du snakker om noe du er veldig interessert i. Siden du er veldig interessert, vet du mye om dette, og er i stand til å ha mange tanker knyttet til det du kommuniserer om. Dette kan være mobiltelefon for eksempel, eller en sport du driver med, eller en sak som opptar deg, for eksempel miljøvern, menneskerettigheter eller skole.

Hvordan blir det du kommuniserer i en slik situasjon? Du vil vurdere de argumenter som kommer, og veie dem mot dine egne oppfatninger. Kommunikasjonen genererer kanskje nye tanker hos deg. Det er nokså sikkert at kommunikasjonen ikke vil overføre holdning fra sender til mottaker, men kommunikasjonen kan overføre tanker som vil kunne få deg til å forsterke eller nyansere de holdninger du har. Når du tenker mye, er budskapet svært viktig. Sender kan ha noe å si, men i hovedsak er budskapet viktig for å forutsi hvordan kommunikasjonen vil virke. Dermed blir også de andre delene i kommunikasjonsmodellen viktig for å ikke forstyrre og få fram budskapet. Både hvordan man velger å si ting, rekkefølge. Hvor troverdig avsenderen er mindre viktig, fordi det er saksinnholdet som vil vurderes. Det finnes mange tanker om saken, og budskapet må passe til disse for å få til en overtalelse. Derfor blir kartlegging av mottakers tanker også en del av kommunikasjonen.

Siden mottaker tenker mye er det ofte bare en svak sammenheng mellom budskapet og den holdningsendring som skjer. Men det kan dannes mange saksrelevante tanker, som styrker opprinnelig oppfatning - av og til endrer den. Hvis det skjer en uenig-reaksjon vil dette bidra til å styrke den opprinnelige holdningen.

Ofte kan du lese om at gjentakelser er viktig for å få inn et budskap. Hvis mottaker tenker mye i kommunikasjonen vil gjentakelser bidra til å forsterke den reaksjonen man hadde i utgangspunktet. Tenk deg at du hører noe du opplever at du vet at er feil. Så gjentas det - hva blir reaksjonen? Du er enda sikrere på at du har rett. Feil blir ikke rettere av å gjentas tenker  du kanskje? Så i dette tilfellet er det faktisk galt at gjentakelser er effektivt kommunikasjonsgrep, faktisk tvert i mot.

Kommunikasjon med lite tankekraft

Du har helt sikkert opplevd dette også. Du kommuniserer om noe du ikke er interessert i, eller egentlig ikke vet stort om. Du har lite saklige tanker om dette. Eksempel:  Kanskje er du ikke veldig interessert i herrehåndball, og så sier en du kjenner at Frankrikes landslag er verdens beste. Siden du anser vennen din som en opplyst fyr på dette feltet så tror du sikkert at ok Frankrike er best. Hvis noen andre også sier det, styrker dette konklusjonen - det stemmer.

Hvis mange snakker om det, blir det kanskje et tema du flytter over i kategorien mye tankekraft, du spør hvorfor er de egentlig det? Hva får deg til å si at Frankrike er best? Betyr klassespillere som Luc Abalo eller Nikola Karabatić så mye for et lag? Eller ødelegger kampfiksingssakene så mye for noen av dem at andre sikkert blir bedre nå? Kanskje Ungarns lag er bedre? Du begynner å få mange tanker du ikke hadde før, fordi flere snakker om det. Sosialt trykk virker, hvis du har et minimum av interesse.

Hvis du ikke kan eller ønsker å bruke mye tankekraft på dette, ja da er det interessant å se på hvordan dine holdninger påvirkes ved kommunikasjon. Da er det et poeng at senderen er troverdig, sympatisk eller viktig for deg. Da godtar du et faktum basert på at avsenderen framstår som det er greit at man kan få holdninger fra.

Flere gjentakelser av dette, får fram et tja - jo - greit. Aksept! Du får holdninger til noe du ikke er opptatt av. Så nå vet du at Frankrike er best eller ihvertfall god. Kanskje uten å bry deg stort? Og budskapet? Er det viktig hvis du ikke bryr deg allikevel? Sannsynligvis ikke.

fredag 18. januar 2013

Betingelser for god kommunikasjon


Kommunisere er noe alle kan? - Hvorfor har jeg spørsmålstegn bak denne setningen? Alle kan vel kommunisere? Det er da ikke noe vanskelig? Nei, kanskje ikke. Men om jeg reformulerer og dropper spørsmålstegnet, blir da setningen bedre? (jeg lar spørsmålstegnet stå): Alle klarer å oppnå det de vil ved å kommunisere? Antakelig ikke sant - eller hva?

Kommunikasjon er nærmest et mål i seg selv for de fleste. Hvis vi blir overlatt til oss selv, uten kontakt med andre, går det dårlig. Vi må kommunisere. Man kan kanskje si at vi er flokkdyr - eller at vi blir den vi er i møtet med andre. Noen må ha møttes for at vi skal bli til - det er en del av forplantningen for pattedyr, og en slags kommunikasjon må nødvendigvis skje. Den skjer i mange sammenhenger - bevisst og ubevisst. Vi dyrker kommunikasjonen. Vi møtes på kaféer bare for å skravle. Vi prater sammen når anledningen byr seg. Kommunikasjon.

Noen lever av å kommunisere - og da er det rimelig å spørre - Hva er det som gjør kommunikasjon god - eller enda mer presist - hva gjør kommunikasjonen effektiv? Eller enda mer presist igjen: Under hvilke betingelser blir kommunikasjonen bedre eller dårligere?
Man kan godt tenke seg at en god del tilfeldighet også spiller inn. Slik er det med for eksempel bilkjøring også - litt tilfeldigheter og litt kjøreteknikk. Men det er nå en gang slik at holder man seg på høyre side og er oppmerksom, så går sjansene for å krasje kraftig ned i forhold til "litt mer tilfeldig kjøring". Slik er det med kommunikasjon også - det er faktisk noen regler som gjelder - man kan forutse når kommunikasjonen blir dårlig og bedre.

Hvis du skal bruke kommunikasjon som redskap for å få til noe - så er det som om du bruker et redskap, for eksempel en elektrisk sag. Du bør sette deg inn i bruksanvisningen. Siden kommunikasjon kan gjøres med lite teknologi tilgjengelig er det 1)du selv, 2)budskapet, 3)omgivelsene og 4) tilhøreren(e) som bør være med i bruksanvisningen. I tillegg 4) teknologien eller kanalene du bruker, selv om dette ikke behøver å være særlig teknisk – det kan være det.

Veien til å skjønne kommunikasjon handler om å skjønne begreper som inngår. Å kunne sette ord på det som skjer gir deg grunnlag for bevissthet rundt det, og dermed at du kan gjøre noe med det. På den elektriske sagen er det en knapp som må trykkes inn for å sage - du må vite hvor den er, og hva en knapp er, for å sage - og hva som da skjer, ellers blir det farlig. Skal du prøve å gjøre kommunikasjon god så handler det også om kunnskap om noe - hva da?

Vi tegner ofte opp en kommunikasjonsmodell for å bryte ned de ulike elementene i kommunikasjon:



Som du ser er kommunikasjon noe som skjer mellom to parter - to roller: Sender og mottaker. De to veksler i kommunikasjonen mellom de to rollene når de kommuniserer. Istedet for å veksle mellom hvem som gjør hva, sier vi at den som starter er senderen - den som er mottakeren(e) er mottaker, og videre kommunikasjon tilbake blir tilbakemelding (feedback). Senderen er den som i utgangspunktet har et mål med kommunikasjonen.

Forholdet mellom sender og mottaker er helt avgjørende for hvordan kommunikasjonen blir. Tenk gjennom: Hvis du prater med en dust, gir du ham noen gang sjansen til å overbevise deg om at han har rett? Eller er det slik at personen er en dust, du vil ikke høre etter? Dette er igrunnen ikke så veldig avhengig av hvordan avsender håndterer alle de andre faktorene kommunikasjonsmodellen viser.

Likedan - du har en veldig grei og populær venn, som forteller deg om en nyhet - tror du på den han/hun sier? Sannsynligvis. Selv om du ikke kjenner hva det dreier seg om, hvilken kanal som brukes, eller koding av budskap og slikt. Du kan til og med være åpen for å vurdere om standpunkter du allerede har må revurderes, hvis det ikke stemmer med din veldig greie og populære venns opplysninger. Fordi det er den vennen som sier det - ikke fordi du vet noe om innholdet i budskapet.

Mitt poeng her er at kommunikasjon handler mye om forholdet mellom sender og mottaker. Er det godt, så har du mye større spillerom for å få til noe med kommunikasjon enn om det ikke er godt. En kjent avsender har et mye bedre utgangspunkt enn en ukjent.

En ukjent avsender må tenke ut en lur plan for hvordan hun eller han skal skape seg et godt kommunikasjonsklima. Det er derfor du sikkert har opplevet at mange selgere er smilende og blide og snakker om vær og vind. De skal kommunisere med deg, og oppnå ting. De må skape god stemning for kommunikasjon. Dette er det senderen som må planlegge, for det er senderen som har det opprinnelige målet for kommunikasjonen.

Hva består så slik god stemning for kommunikasjon av? Egentlig kan vi dele opp påvirkingens kilder i tre faktorer:
1) Troverdighet
2) Attraktivitet
3) Makt

Vi stoler på dem som vi antar det er grunn til å stole på. Troverdighet kalles det. Når vi hører budskaper vi oppfatter som troverdige, kan det være fordi det er om et emne vi vet noe om, og vi vurderer om budskapet vi mottar stemmer med tanker vi allerede har. Handler kommunikasjonen om ting vi har lite begrep om, vurderer vi troverdigheten i til budskapsavsenderen større grad enn vi gjør i tilfeller hvor vi i sterkere grad kommuniserer om budskapet som vi har nok begreper om til å kunne vurdere.

Troverdigheten kan skyldes at mottakeren oppfatter at avsenderen har kunnskap (ekspertise) og er i stand til å kommunisere sannferdig budskap, og det at senderen er antatt ærlig – altså vil kommunisere sannheten, framfor å formidle tvilsom egeninteresse. Uansett vil troverdighet bidra til at vi gjør oppfatningen til vår egen – noe vi med et fint ord kan kalle internalisering. Du opplever holdningene som dine egne, og gjør dem til dine egne.

Også attraktivitet er en mekanisme som spiller en rolle i kommunikasjon. Når vi liker noen eller tiltrekkes av noen skjer en litt annen prosess – man tiltrekkes og identifiserer seg med den man liker eller tiltrekkes av. Da ser man en tendens til at man overdriver hvor enig man er, og hvor lik man er – og motsatt nedvurderer eller overser mulig uenighet. Sjarme virker – og sjarme kan være knyttet til attraktivitet eller at man liker noen.

Det siste er makt – og symboler på makt. Vi er i bunn og grunn nokså lydige av oss, og også dette har overtaleseskraft. Det er noe verre å gjøre noe med dette i en kommunikasjonsprosess, så jeg utdyper ikke det i noe særlig grad.

Når du skal planlegge kommunikasjon, må du planlegge hvordan du skal sette din kommunikasjon i en situasjon hvor det er god stemning for god kommunikasjon mellom sender og mottaker. Det er igrunn litt overraskende at det ofte står lite om dette i mange lærebøker som omhandler kommunikasjon. Ofte står det at mottaker vil som regel forsøke å forstå budskapet. Jeg påstår nå – at det spørs! Mottakeren kan være lite konsentrert, lite mottakelig av ulike grunner, helt uvillig eller tvert imot villig til å sluke nær sagt alt rått. Ofte er ikke grunnlaget for dette så lett å se gjennom en kommunikasjonsmodell. Det har ikke med kanalvalg nødvendigvis å gjøre, ei heller støy eller koding eller dekoding av budskapet, eller budskapets innhold eller utforming. Det har ganske enkelt med det grunnleggende forholdet mellom sender og mottaker å gjøre.

Når det er sagt, så er det slik at alle delene i en kommunikasjonsprosessen kan bidra til vellykket eller mislykket kommunikasjon. Mitt poeng med å skrive dette er bare at det er essensielt viktig at forholdet mellom sender og mottaker ligge til rette for kommunikasjon, ellers går det dårlig – ganske sikkert. Det er helt grunnleggende når du skal planlegge et kommunikasjonstiltak – hvordan håndterer du senderens posisjon i forhold til mottakerens? Hvis du ikke har særlig tro på at du har kontroll på dette, så vurdér andre ting enn kommunikasjon er mitt råd.

Deretter følger alle detaljene ved en kommunikasjonsmodell – du må kode inn budskapet slik at det er trolig at mottakeren vil forstå det. Dette betyr at du må bruke ord og bilder som mottakeren forstår, eller legger det samme i. Videre må du velge en kanal hvor mottakeren er å treffe, og helst en kanal mottakeren foretrekker å bruke på den type budskap. Du må utforme budskapet slik at det vekker interesse, gjerne utnytte en interesse som allerede er der, og du må få fram mottakerens gevinst ved å høre på deg. Den beste kommunikasjon er den hvor du har kontroll på at kommunikasjonen kommer fram, tilbakemelding. Ikke alle typer kommunikasjon gir dette.

Man skiller ofte på «hvor rikt et medium er». Dette betyr hva du får fram (og tilbake) gjennom kommunikasjon i mediet. Det rikeste av alle medier er samtalen. Da har du full en –til-en fokus. Du kan bruke tekst og bilde og kroppsspråk og vise ting. Du ser alle bevegelser og reaksjoner og hører svar, og kan spørre, skjønte du hva jeg mente? 

I andre enden av skalaen for et medies rikhet kan vi kanskje plassere masseutsendte sms’er. Det er kun et antall teksttegn, og du aner ikke engang om mottakeren har fått meldingen, langt mindre om hun eller han har oppfattet innholdet. Og slett ikke hvordan.

torsdag 17. januar 2013

Hvor langt kan du gå?

Av og til kan man spørre seg - hvor langt kan jeg gå? Dette gjelder både i private sammenhenger og definitivt i jobbsammenheng.

Grunnen til at jeg innledningsvis stiller litt strengere krav til jobbsammenheng, er at man da representerer noen - flere enn seg selv. I tillegg jobber man etter et mål, og bør handle i forhold til hva som er effektivt i forhold til organisasjonens mål.

For begge situasjonene, altså både privat sammenheng og jobbsammenheng bør man ha med et "er det rett?" - en etisk sjekk på hva man gjør. "Tåler dette offentlighetens lys?" - "er dette noe jeg kunne tålt av andre?", "oppleves det rett?" og "går det ut over noen, på noen måte?".

To stykker som braker sammen om dagen er Remas Ole Robert Reitan og ICA Norge sjef Thorbjørn Theie. Sistnevnte skal på sin Facebookprofil ha lagt ut følgende melding om konflikten mellom ham selv og Remas Ole Robert Reitan, etter at Reitan har kritisert samarbeidsavtalen mellom ICA og Norgesgruppen kraftig:

«En spesiell dag på jobben, men dårlige tapere har jeg aldri hatt noen spesiell sans for. Utrolig overraskende tenkte jeg først - men er du født i "medvind og med sølvskje" er kanskje et nederlag mer vondt enn for oss "vanlige"?».

Veldig spesielt å henge ut en konkurrent for sitt opphav, tenker jeg om dette. Ikke lurt - og godt over grensen for hva man kan eller bør. Grisete bransjedebatt kaller Handelsbladet saken.

Synspunkter på saken? Legg inn en kommentar da vel.

tirsdag 15. januar 2013

TV serie du bør få med deg

Har du markedsføring som fag eller er du interessert i markedsføring? Tips til tv program du bør få med deg kommer her:

Programserien merkevarens hemmeligheter 1, 2 og 3 er tilgjengelig til 20. januar på NRK nett-tv. Skynd deg og se, mens det er tilgjengelig.

App'ens plass i markedsplanen

Faksimile av ikonet for Nissan Leaf-app
Planlegg dine mobile løsninger som en del av den totale markedsføringen, ikke som en tilleggsgreie vi også må gjøre.

I markedsføringen er det få ting man "må gjøre". Man bør velge ting å gjøre fordi man har en begrunnet tro på at de virker, ikke fordi man ikke kan la være, ikke fordi man må henge med i tiden, eller fordi alle andre gjør det og slikt - velger man en slik type begrunnelse så er man bare sikret en ting - pengene flyr.

ICA får pepper

"Jeg lurer på om de ikke like godt kunne skrudd ned skiltene"er markedsførings-professor ved Handelshøyskolen BI, Tor W. Andreassen sin kommentar til ICA.

Det blåser rundt ICA om dagen. Innkjøps- og logistikksamarbeidet med Norgesgruppen har jeg omtalt på bloggen her tidligere. Denne gangen handler det mer generelt om markedsføringstenkingen deres. Professoren påpeker i en artikkel i Kampanje at de mangler en grunn til "å være der i markedet" - rent bortsett fra at de ligger i nærheten.

Gode bedrifter har gjerne en klar tanke om behovet de skal fylle, plassen de skal ha - tomrommet de fyller for kunden. I stedet for å tenke en unik fordel blir ICA likere konkurrentene - et annet sted å få akkurat det samme. I tillegg sliter ICA med økonomien og kundetilfredsheten.

mandag 14. januar 2013

ICA og Rimi får varer fra konkurrent

ICA / Rimi kutter ut sitt eget grossistledd, altså de som sørger for innkjøpslogistikken. 

I denne saken fra adressa.no kan vi lese om et nytt samarbeid i dagligvarehandelen. ICA / Rimi har slitt økonomisk i det siste. Nå tar de grep og legger ned mesteparten av eget innkjøp. Dette betyr at de bygger ned egne lagre, og overlater til Norgesgruppen å håndtere dette for seg.

Dette betyr en ytterligere konsentrering av matvaremakt i Norge. Fra før er det nokså svak konkurranse i matvarebransjen. Det betyr at vi har få og store konkurrenter innenfor matvarer. Effekten av liten konkurranse er mulighet for høyere priser. En annen effekt kan være at markedet blir attraktivt å etablere seg i. Sist vi så tendenser til noe slikt var når Lidl forsøkte å etablere seg. Forsøket mislyktes og Lidl avviklet igjen.

Ikke så uventet liker Rema avtalen dårlig kan du lese på E24.no. Katastrofe for forbrukerne er ordene Ole Robert Reitan i Rema bruker om avtalen. Følg med, denne avtalen medfører en interessant utvikling i matvarebransjen.

En oversikt over aktørene i dagligvarebransjen kan du finne på Handelsbladets sider.

torsdag 10. januar 2013

Hvordan leser du på facebook?

Du har sikkert en facebook-profil, og er inne og leser nytt fra kjente og ukjente i blant.

Faksimile fra saken - Eyetrack har målt hvor blikket beveger seg.
I en artikkel på e24.no kan du lese om hvordan du leser, og hvorfor ting dukker opp på nyhetssiden midt i nyhetsstrømmen din - lik det eller ikke... (tørr vits).

Utgangspunktet er naturligvis betaling - du betaler for å treffe blikksonen - der den er antatt å være folks oppmerksomhet.

Å treffe oppmerksomhet er noe annet enn å være effektiv i kommunikasjon. Da avhenger effektiviteten av om du treffer i forhold til tema og eller om du har en god nok posisjon til å være effektiv som sender.

Kjent sender eller kjent budskap øker sannsynlighet for at budskapet legges merke til. Det samme kan gjentakelser gjøre. Når jeg skriver "kan" gjøre så er det fordi hvordan et gjentatt budskap virker, kommer an på hvor mye man tenker over budskapet - hvor mye mental energi man bruker på det.

Mange ting forholder man seg til uten å reflektere stort over det - mitt favoritteksempel på dette er mitt eget forhold til vaskepulver. Jeg tar OMO, og så ikke mer med det... Når noen snakker om vaskemiddel, så hører jeg dårlig etter. Jeg bruker lite mental energi på det - lite tankekraft.

Når noen snakker om vaskemidler blir det viktigste for meg hvem de er - altså hvem snakker om det - kan jeg stole på vedkommende. Kan jeg det, og vedkommende forteller at et annet vaskemiddel er bedre eller bra - så kan det tenkes jeg velger et annet en gang. Hvis andre maser og maser om vaskemiddel - så kan det tenkes etter mange gjentakelser at jeg begynner å legge merke til det merket de nevner, fordi jeg tenker lite over vaskemidler.

Når det gjelder ting jeg har gjort meg opp en sterk mening om, så vil samme type masing bare vekke motstand - for hver gang jeg hører et budskap jeg ikke er enig i tenker jeg "de tar feil - jeg har rett". Gjentakelser forsterker mitt inntrykk av å ha rett.

Men denne saken handlet egentlig ikke om innhold, men om plassering. Og videre om å forsøke å utnytte fordelen av en kjent som selger - ofte så brukes "likt av en venn". Denne vennen har vel "likt" noe for å få en fordel, ofte en vinnersjanse -  og prakker på deg et budskap om sin nær uforbeholdne støtte til formålet det reklameres for. Begrepene "venner" og "like" er ikke det samme i alle sammenhenger.

lørdag 5. januar 2013

På kafébesøk

Da er det på tide med en liten markedsføringsopplevelse, samt litt refleksjon rundt det igjen.

I dag besøkte jeg Sirkus Shopping. Kjøpesenteret er nytt og fint, og vi gikk rundt en stund. Det var en del å se og undre seg over - blant annet hadde de på Ark tilbud -  kjøp 3 betal for 2, på makuleringsmaskiner. Selv kjenner jeg få som har makuleringsmaskiner hjemme. Jeg kjenner ingen som har tre. Kanskje man kan bruke dem som gave? "Denne skal du få så du kan makulere litt?" - undres hvem som deler ut slike gaver. Nissen, slik jeg kjenner ham, gjør ikke slikt.

Nok om det - etter en stund meldte kaffetørsten seg, og vi fant et spisested, Cielo. Vi fant et bord, fysj - skittent og overfylt av gamle kopper og isbegre, men et bord var det. Vaskbare disse bordene tenkte vi. Deretter sto vi et par minutter i kø, og bestilte kaffe latte og is for 264,-.

Skal man spise inne må man betale litt ekstra. Jeg ba den hyggelige betjeningen i kafeen om de kunne vaske bordet, siden det var skittent. Det var da dette ble til en bloggsak - hun svarte "det er ikke min jobb, men jeg skal gjøre det." Jeg ble helt satt ut - "ikke min jobb"? Når man lever av å selge mat og drikke, så er det vel ens jobb å gjøre den opplevelsen så trivelig man bare kan. I mitt hode er ingen ting "ikke min jobb" - ikke i noe yrke, og ihvertfall ikke si det til en kunde!

Mens jeg ventet på at latten skulle lages - den smakte nydelig forresten - kom det ei innom fra Rosenborg bakeri ved siden av, og sa at betjeningen på Cielo måtte rydde, det så grisete ut - beskrevet på en mer deltaljert måte.

Deretter diskuterte de hvem sin jobb dette var, og beklaget seg over at de bare var to på jobb. Det var de på Rosenborg bakeri ved siden av også. Deretter begynte de to på Cielo å diskutere hvorvidt de burde ringe sjefen. Alt mens jeg hørte interessert på opptrinnet. Og tenkte mitt - dette må de få orden på.

Dette senteret har erklært at de ikke har kunder - de har gjester. Vi har som en regel hjemme hos oss at når vi har gjester, krangler vi aldri om ryddingen når gjestene er der. Det er en god regel, tror jeg.

Det var heller ikke helt optimalt at det var trekkfullt og kaldt der vi satt - rett ved en svingdør. Men det er litt verre å gjøre noe med. Ryddingen og kundetenkingen derimot ville være mulig å få til kjapt.

Synspunkter eller erfaringer? Legg til en kommentar da vel? 

onsdag 2. januar 2013

200000 Nordmenn kan ta feil

Nærmest snublet over en annonse på adressa.no som var litt interessant, for oss som er sånn litt over gjennomsnittet interessert i markedsføring. 

Illustrasjonen viser faksimile fra nettannonsen - en såkalt pop-up, som dukker opp i et nytt vindu. Let's deal er et konsept hvor man blir medlem, og så hvis mange er interessert, så kjøpes det varer til dem som har reservert - og så tjener Let's Deal en provisjon på varene. For dem som handler så får de fordelen av å være en del av litt større innkjøp, og dermed billigere.

Smart konsept egentlig, særlig for dem som tjener penger på det.

Men det var ikke dette konseptet som fanget min interesse, egentlig, men argumentasjonen. 200000 nordmenn kan ikke ta feil, står det. Dette baserer seg på tankeforenklingen "hvis mange gjør noe, så er det riktig" - kalles også teorien om sosiale bevis. Det er kjent en tankeforenkling som baserer seg på erfaring, slik er det ofte. De lureste ting gjør gjerne mange. Men: Hvis du gjør det fordi en annen gjør det, og den andre gjør det fordi du gjør det så kan det godt være at dere lurer hverandre. Det er nemlig ikke slik at de mange gjør må være lurt - i mange tilfeller er det lurt å gjøre motsatt. De fleste betaler full pris for eksempel... Tenk på det.

Det er imidlertid et lurt argumentasjonstriks å si at 200000 kan ikke ta feil. Det høres sant ut ved første "ørekast".

Hva synes du - legg gjerne igjen en kommentar med din mening.