Dårlige tall for DnB

Store banker likes dårligst. I hvert fall om en skal tro 2019-utgaven av den årlige bankbransje-målingen fra EPSI Rating. DnB gjør det dårligst av alle i målingen.

Du kan se tallene i tabellen her som er hentet fra en sak på e24. Hva det skyldes framgår ikke av saken, men et stort system blir ofte upersonlig og oppleves som tregt og tungt. DnB har ellers vært raskt ute og øket renter på utlån, og kan nok ikke vente å høste ros for det heller.

For banken er det nok en trøst at folk er trege til å skifte bank, om de enn ikke er så fornøyde. Mangel på personlig oppfølging trekker nok i samme retning. Det er påfallende gode tall for Skandiabanken / Sbanken. De har gitt gode vilkår for kundene sine i en rekke, og en ser kanskje også at man blir fornøyd av å være fornøyd. Man rasjonaliserer sin egen følelse i positivitet. På denne måten blir førnøyde kanskje fornøyd av å ha vært fornøyd. Man blir tilfreds av å ha vært lur, i sitt eget hode.

Et godt eksempel på at holdninger kan måles i hvert fall, selv om man må tolke det en ser. Holdninger er ikke en eksakt størrelse, men fornøydhet kan inngå og være ett mål på det, som reflekterer både følelse, erfaring og kunnskaper som inngår i at man er mer eller mindre fornøyd.

Interessant måling, eller hva?

Dårlig likestilling på børs

Bilde lånt fra saken som er referert, E24

Børsen er markedsplassen for aksjer og verdipapirer. I Norge er det Oslo Børs vi tenker på med børsen, men det finnes børser i andre land og børser for andre ting, som for eksempel kraft. Den som handler på børsen skaffer seg eierandeler i bedrifter eller i verdipapirer. Og den som gjør det er stort sett menn. 80% er menn oppgir Oslo Børs. Er det et problem?

Det er E24 som bringer saken om dette, men Børsen selv driver altså en kampanje om eierskap for å belyse skjevheten. Er dette et problem, eller er det bare slik det er?

Det som i alle fall er sikkert er at i løpet av de siste årene har børsen svingt. Man tjener mer på å plassere pengene på børsen enn i banken - hvis man har penger da. I banken får man relativt lave renter. Rentenivået er tross de siste renteoppganger på et historisk lavt nivå.

Har du penger i banken får du kanskje én prosent rente. Altså en krone pr hundrelapp for hvert år du lar banken ha dem. Du får skatt på rentebeløpet du tjener også, og til sist sørger inflasjonen for å gjøre at penger blir mindre verdt for hvert år. Du kan lese denne verdinedgangen på kronen i Statistisk sentralbyrås konsumprisindeks. Pr august i år var verdinedgangen 1,6%. Altså du får så mye mindre for en krone enn i august i fjor. Du kan ved å se på denne siden sammenligne hva et beløp på et tidspunkt svarer til på et annet tidspunkt. For eksempel 1000 kroner i år 2000 hadde samme kjøpekraftverdi som ca 1436 kroner i 2018.

Det er et poeng at de som satser pengene sine på børsen har en annen avkastning på pengene sine. De tjener ofte mer i snitt, men taper også av og til , også i snitt. Mange taper uansett tid. De er med på å finansiere andres oppgang. Kommer an på hva man satser på og når.  Men snitt-tallene kan du se i illustrasjonen over. I snitt er det ofte pluss. Og ofte mer enn rentenivået. Men vær oppmerksom på at dette er gjennomsnittstall. Tallene skjuler at mange taper penger, selv om andre altså i snitt tjener penger.

• Mark Twain skal ha sagt: «Oktober er en spesielt farlig måned å spekulere i aksjer. De andre er juli, januar, september, april, november, mai, mars, juni, desember, august og februar.»

For å tjene på børsen må du ikke bare satse de riktige årene, du må satse på de riktige firmaene til rett tid. Da må du enten ha stor flaks, som sjelden er noe å satse på, eller du må ha mye kunnskap og god teft. I tillegg må du ha villighet til å tåle risiko. Satser du pengene dine på et firma, er det en reell sjanse for at du taper pengene dine. Oppgang på børs kan skyldes to ting: Økende verdiskaping (substans) eller økende satsing (en del taper og en del vinner, og bare vinnerne blir rapportert som oppgang). Blir det ikke økt verdiskapning og/eller stor tro på firmaet, så går det dårlig.

En kjent finansmann, Øystein Stray Spetalen, skal ha blitt sitert på børssystemet som følger:

• Enkelte mennesker skal bare ikke bli rike. Et postbud fra Tønsberg skal rett og slett ikke bli rik i aksjemarkedet.

Poenget er nok ikke at han ikke unner postmannen penger, men at dette er et krevende system å operere i. Sjansene for å tape er større enn sjansene for å vinne. Og sjansene er ikke likelig fordelt. De drevne ekspertene med stort kontaktnett, analytisk sans, "værhårene ute", penger klar, mye penger som kan flyttes raskt og god teft - de vinner.

Dette systemet tiltaler eller lokker til seg 80% menn og 20% kvinner. Hva kommer det av? Ikke godt å si. Kanskje kommer det av at spill og konkurranse er en maskulin verdi. I alle fall beskrives det slik i kulturforskning. Geerd Hofsteede beskriver maskulinitet versus femininitet som en av seks dimensjoner som skiller kulturer på at noen kulturer er høyt mot maskuline verdier, andre er motsatt. Norge for eksempel scorer 8 av 100 på maskulinitet. Vi er altså preget av feminine verdier eller måter å tenke. Kultur er opplevet sannhet. Hva som preger hva som oppleves som sant er altså disse trekkene ved kulturen. Og innenfor denne kulturen igjen er altså menn overrepresentert i et økonomisk konkurransesystem som børsen.

Uansett hva forklaringene på kvinners beskjedne deltakelse på børsen er, så er det betenkelig at menn er dominerende der penger tjenes. Det forteller en historie om at vi reelt ikke er likestilt ennå. Eller som kapitalforvalteren Anette Hjertø sier i saken:

"Hvis kvinner ikke er investorer, ikke er gründere, ikke sitter som styremedlemmer og ikke er toppledere, så er vi jo rett og slett ikke med på å bestemme samfunnsutviklingen."

Grunn til ettertanke.

DNB vil tjene penger på data om kundene

DNB ser deg...

DNB er en bank - en stor bank. De forvalter store mengder betalinger og informasjon om kundene sine. Nå vil de tjene penger på det.

Å være forbruker i dag er ingen diskret virksomhet. Du legger igjen spor. Frivillig og mindre bevisst.

Hvis du for eksempel er med i Coop - har Coop-kort altså, så registreres hver minste ting du kjøper. Hvis du handler hos Rema og bruker Æ-appen skjer det samme. Og har du Trumfkort, så registreres alle dine kjøp hos Norgesgruppen. Tanker du bensin? Du kan få en kopp og så mye gratis kaffe du vil for å registrere deg og kjøpe bensin ett sted, og så registreres det. Du kan være familiemedlem hos IKEA, være med i en kundeklubb et eller annet sted - og så følger noen med. Og ikke minst, når du søker etter noe på nettet, eller ser på noe. Registrert! Drar du med bussen eller flyr, blir du registrert. Og handler du på nett, registreres betalinger. Når, hvor mye, hva. Alt. Ingen ting er helt hemmelig.

En kundeklubb går kanskje bra? - Men hva når banken tenker likedan? Når banken vil tjene på deg? DNB vil nemlig det. Tjene penger på kundenes data leser vi. DNB sier de ikke vil knytte opplysningene til deg som person. At de respekterer at hva du handler er en privatsak. Men de signaliserer med tydelighet at de har og vil bruke informasjonen. Datatilsynet følger nøye med på saken, fordi de forvalter lov om personopplysninger. Den loven som sikrer en forsiktig omgang med denne type data.

Hva skal de så tjene på? - Svaret er at markedsføringen prøver å bli mer faktabasert, mer treffsikker. Det nevnes planlegging av byer og kollektivtransport. De er ikke klar på "hvor små enheter de vil bryte ned statistikken på, om det vil være snakk om byer, bydeler eller postnummer" sies det i saken. Potensialet er å bryte det ned til deg. Eller sånne som deg, og meg. Finne forbruksmønstre. Skaffe markedsinformasjon. Gjøre at du kan planlegge markedsaktiviteter mer rettet mot kjøpssannsynligheter. Lurt på en måte. Litt betenkelig på en annen? I hvert fall noe å følge med for datatilsynet. Tekniske muligheter og muligheter til å tjene penger kan utfordre moralen.

Interessant er det i hvert fall.

KLM - tog for fly

KLM - det nederlandske flyselskapet har innledet samarbeid med Thalys and NS Dutch Railways om å erstatte en av flyrutene fra Skiphol til Brussel med Tog. Hva er det de driver med? Et flyselskap kutter ut fly og setter inn tog?

Ja, slik kan det faktisk også være, leser vi i en pressemelding fra flyselskapet. KLM er ikke dummere enn at de skjønner at det ikke er fly de driver med, det er transport. Det er de aller færreste som tar fly for å fly litt. De fleste tar det fordi de skal dit. Altså er det likegyldig hvordan man kommer dit, bare det er praktisk, raskt og komfortabelt. - Og tar best mulig vare på jorda vår. Begrepet flyskam har dukket opp i senere tid. Vi bør ikke fly så mye. Du har kanskje fått med deg at Greta Tunberg er i USA. Hun seilte dit i seilbåt. Hun nekter å fly. Å fly mindre har for mange blitt en sak for samvittigheten.

Nå tar altså KLM og flere tak i at de kan fly mindre. Det er ikke noe mål å fly mest mulig for dem heller. De har to anliggende: 1) Få folk fram, fordi folk har ulike behov som dekkes ved det. Og 2)  tjene penger på det. Hvordan man gjør det er rimelig likegyldig, selv for et flyselskap. Man skulle kanskje tro at de måtte fly, men det må de ikke. Det er viktig for et foretak å være klar over hvorfor man er der. KLM er ikke der for å fly, men for å få folk fram kjapt, trygt, komfortabelt og greit.

I tillegg løser de problem knyttet til kapasitetsproblematikk på flyplassen. De kan bruke sin ledige kapasitet til ruter som er nødvendige og som de kanskje tjener mer på.

Interessant å legge merke til...

Hva skal til?

I Adresseavisen i dag sto en helsides annonse. Annonsen er gjengitt i illustrasjonen her. Det er en annonse for en ny bil, en elbil. Bilmerket er "Chery". Den fikk meg til å tenke - kan det lykkes? Det kan det selvsagt, om det vil det er en annen sak, det vil vi se i historiens fylde. Men hvordan kan vi tenke rundt det, vi som er litt opptatt av markedsføring?

Hva er å lykkes? - Jo, å lykkes medfører at noen (nok folk) kjøper, slik at man tjener nok penger. Alt dette kan beregnes, Her er prisen satt til 299.000,- og antall biler de har regnet med å selges vites ikke. Men de må altså få nok folk til å ville ha noe de ikke har hørt om før - en "Chery". Hvordan gjør man det? Hva er det som kan få det til å skje? Eller hvilke begreper må de lykkes med?

Behov
For det første kan man tenke på behov. Et hvert menneske har sine behov. Dette er delt inn i nivåer. Noen er mer grunnleggende enn andre. Behovet for bil finnes ikke, men behov for mat kan kanskje dekkes delvis gjennom å ha en bil, man kan komme seg på jobb, uten å fryse og uten å bli urimelig sliten. Så noen grunnleggende behov er det der. Sikkerhet er neste nivå. Om bilen er sikker i trafikken og i bruk, så kan man delvis få dekket det. Sosiale behov er et nivå av behovene. En bil kan hjelpe deg å komme rundt og treffe venner og kjente. Så også det nivået kan man spille på. Anerkjennelse er neste nivå. Imponerer du noen med denne bilen? Ja, det kan være. Bare at man har en bil, at den er ny og elektrisk, ser fin ut. Joda også dette. Men så vil noen innvende; du imponerer nok mer med en Tesla? Kanskje det. Men det er altså mulig i hvert fall for noen å skaffe seg status. I noen kretser er det nok status å være fornuftig eller antimaterealistisk også, så i tilfelle denne bilen treffer på det, så kanskje. Det siste nivået er selvaktualisering - å ha seg selv i fokus. Fokus på estetikk, egen utfoldelse. Gjennom bilen som objekt eller ved hjelp av at bilen lar deg komme deg rundt til gode opplevelser. Så en bil som dette kan dekke alle behovene. Da gjelder det bare å finne hvilke behov folk har fokus på, hvilke behov som driver dem, og prøve å treffe - for eksempel med en annonse som dette. Hvilke argumenter treffer best i forhold til hvor folk er?

Rekkevidde, pris og leveringsmuligheter, plass og et pent design er det de har valgt å fokusere på. Altså den praktiske dimensjonen. Dette er en bil som skal ta deg rundt til å dekke behovene. Av behov er det vel bare estetikk som taler til behovene selvaktualisering og anerkjennelse. Den kan gi deg glede og anerkjennelse siden den er pen.

Å selge noe nytt - adopsjon
Når folk skal forholde seg til noe nytt, som eksempelvis "Chery" så er det noen trinn de må gjennom. Det er noe markedsføreren må tenke på. Adopsjonsprosessen deles gjerne inn i forkortelsen AIDA, som beskriver trinnene man må gjennom for å komme til A for Action som er siste bokstav. Action kan være å kjøpe en "Chery" eller i det minste  være klar for å kunne gjøre det. Bokstavene før betyr A for Attention - du må bli oppmerksom på den. Dermed må man gjøre noe som gjør folk oppmerksom på "Chery". En annonse som dette kan være et tiltak for det, men man kan tenke seg en rekke andre. Man kan skaffe seg omtale ved å betale for det, eller ved å fortjene det - altså presentere en god nok nyhet. Man kan arrangere events. Vise fram bilene i det offentlige rom, arrangere prøvekjøringer så folk blir klar over det, man kan bearbeide journalister til å skrive om den. Men man må selge det inn - enda en ny bil er egentlig ingen stor nyhet. Hvis Per og Bahareh kjører den så er det kanskje det, eller en blogger  som er kjent, eller en popstjerne eller noen som folk vet hvem er. Gjerne noen med rett assosiasjoner ved seg. Noen folk vil være som...

Interesse er neste. Som forlenger oppmerksomheten inn i det relevante. Du må gi folk en grunn til å være interessert. Hva er det ved denne enten egenskapsmessig eller assosiasjonsmessig som gir grunn til å dvele ved den? Hvilken aktualitet har den. Kan man prøve den, eller se den. Bør den være utstilt på et sted der mange går, slik at de kan se den for å bli oppmerksom på den og se mer for å skape en interesse for den.

Neste trinn du må lykkes med før A for Action som kan være et mulig kjøp er å skape D - Desire. Et ønske om den. På engelsk skiller man begrepet opp i Needs som er behov, Wants som er denne D'en for Desire, og til sist Demands som er forlangende eller etterspørsel. Vil ha den, altså. Markedsføreren må finne et sett tiltak som fører nok folk gjennom denne "reisen" av tilstander, før man er på Action og Demand. Bestilling altså.

Ofte spiller man på det faktum at folk er ulike. Viljen og sannsynligheten for å adoptere noe nytt er ikke likt fordelt. Noen er tidligere ute enn andre. Noen er avhengig av at andre går foran og gir sosiale bevis på at dette er en ok handling å gjøre. Denne prosessen som kan gjøre at et nytt produkt blir tatt opp i et marked kaller vi diffusjon. Markedsføreren bør ha en plan for hvordan man skal få de ulike gruppene til å ta imot produktet. Les mer om adopsjon og diffusjon her.

Holdninger
Holdninger er et begrep som kan brukes til å forutse handlinger. Dette fordi holdninger gir sannsynlighet for handlinger. Vi handler etter de holdninger vi har. Er vi positive til noe er sannsynligheten for å handle det til stede, motsatt - er vi negativ vil sannsynligheten være liten.

Holdninger består av tanker (opplevde fakta), av følelser og av erfaringer (handlinger). Dette ser man igjen i bilkjøp. Mange kjøper samme merke flere ganger. Hvorfor? Positive holdninger til merket kan være en forklaring. Og ikke bare en forklaring - for "Chery" er dette et problem. De må få folk positive til "Chery". Hvordan gjøres det? - Gjennom Fakta, gjennom følelser og gjennom erfaringer. De må fortelle om den, og folk må få handlinger knyttet til den. Et tips kan jo være å arrangere prøvekjøring, og spørre den som har prøvekjørt om man likte den. Hvis du svarer positivt så har man to handlinger, prøvekjøringen i seg selv og at du har uttalt deg positivt. Hvis du sier eller gjør noe, forventes det at du står ved det, ellers framstår du som en vinglete person. Så "Chery" - ut å samhandle med folk - la folk få se den, vite om den, prøve den og prate om den. Det er slik holdninger bygges. Les mer om holdninger her.

Du kan også finne en kortversjon av læreplanens fire begreper man skal kunne noe om, som er behov, motivasjon, holdninger og personlighet her.

Man lærer mye av å filosofere over praktiske "case" - virkelige hendelser i faget...