onsdag 23. mai 2018

Eksamenstips

Bill Wattersons Tommy - Eksamen i ML?
Eksamen nærmer seg for mange. Jeg har rettet gjennom noen heldagsprøver i markedsføring og ledelse 2, og tar med noen tips til ting å gjøre eller ikke gjøre her.

Samtidig ønsker jeg til lykke med jobbingen fram mot eksamen for de som har vært heldige eller uheldige og blitt trukket ut.

Struktur
Først til jobben en sensor har; Sensor i skriftlig har kanskje 200 besvarelser som skal leses gjennom på kort tid og utover kvelder. Hjelp sensor med å holde humøret oppe.

Det kan du gjøre med å strukturere og gjøre besvarelsen lett leselig. En god måte å gjøre det på er å lage en disposisjon, og gjerne en liten innholdsoversikt om det blir noen sider. Men pass på å ikke bruke for mye tid på det.

Ta hvert enkelt spørsmål og lag en liste med stikkord om hva du bør skrive. Lag også en oversikt over hvilke modeller du skal bruke til ulike stikkord elles spørsmål. Da blir også skrivingen lettere og blir mer logisk, enn om du skriver hva du kommer på mens du skriver. Det reduserer også sjansen for å glemme viktige ting.

Skrivefeil
Tekstbehandlere har stavekontroll. Bruk den! - særlig hvis du har ledig tid er det ingen unnskyldning for ikke å se over feilskriving.

Ikke vær generell
Uttalelser som at "det er viktig å ha god markedsføring" oser av mangel på presisjon, og er et tegn på usikkerhet egentlig. Ikke fortell sensor at "god distribusjon eller kommunikasjon er lurt", eller at man må finne "den rette prisen" - det vet sensor.

Alt bør heller være godt enn dårlig i alle sammenhenger, selvsagt. Jobben din på eksamen er å beskrive hva som gjør markedsføringen god eller rett, og begrunne det. Komme med konkrete råd som du har begrunnet. Tenk at det du skriver skal være nyttig for noen som råd.

Bruk ikke begreper du ikke behersker. Feil bruk av fagbegreper forteller også noe om kompetanse.

Besvar spørsmål
Les gjennom spørsmål. Etter å ha skrevet svaret ditt, les det igjen, og still deg spørsmålet; "Har jeg svart på alt som spørres om?" Ofte har spørsmål flere ledd. Du kan spørres om hvilke valg man har og så bes du kanskje om å lage en liten plan eller strategi. Da må du gjøre alt. Sensor har ikke noe valg annet enn å anta at du ikke vet det du ikke har svart på.

Disponer tid
Gå gjennom spørsmålene, og sørg for å svare på alt. Ikke skriv deg helt bort på de to / tre første spørsmålene, for så å ikke rekke de(t) siste. Igjen - sensor må da anta at det du ikke har svart vet du ingenting om.

Du skal ikke skrive et bestemt antall sider. Du skal svare på eksamenen. Ofte blir det noen sider om du kan mye, men sensor gir ikke poeng for lengde.

Bruk kilder - oppgi dem rett
Hvis du siterer noen - vær redelig med det. Ikke klipp og lim det du eller andre har levert før. Gir besvarelsen din utslag på plagiatkontroll er dette plagiat - lureri. Dette kan unngås enkelt ved å bruke egne ord og formuleringer, og ved å være redelig på å sitere. Noen sitater kan gjøre en tekst bedre, og vise at du kan finne fram i faget.

Når du bruker kilder - vær spesifikk! Eksempelvis snl.no er et nettsted med mye informasjon, det er ikke en kilde. Heller ikke nettadressen til bloggen her er noen kilde, det er adressen til en blogg. Vis til en konkret sak, og dato hvis det er nettartikler, forfatter, tittel og årstall for bok. Er du i tvil om hvordan, sett deg inn i det på forhånd.

Bruk modeller og sitater
Bruk modeller der du har bruk for dem - hvis du har bruk for dem, og bare da. Hvis du setter inn en modell som du ikke bruker i argumentasjonen din så er det pynting med modeller - modelldropping kaller noen det. Ikke bra! Viser at du ikke skjønner hvordan modellen skal brukes eller klarer å bruke den i argumentasjon eller resonnementer. Det samme gjelder sitater. Bruk det kun dersom du har nytte av det. Verken modeller eller sitater er pynt.

Møt forberedt
Du har forberedelsedel. Det betyr at du forventes å ha satt deg inn i tema og bransje / produkt. Gjør du ikke det, forteller det noe om hvordan du klarer å nyttiggjøre deg faget. Det finnes mye stoff om bransjer og om firmaer. Samle sammen det. Prøv å sette deg inn i hvordan bransjen fungerer. Tall og statistikk kan være til hjelp. Kjennskap til konkurranseforhold og priser kan skaffes i forkant av eksamen. Du kan samle inn eksempler som du kan bruke. Men da må du vite hvor du har det, og ikke bruke tid på eksamen på å finne det igjen.

Du kan også lage deg en bank med modeller du kan bruke om du får bruk for dem. På eksamen må du ikke bruke ting på slikt. Det kan og bør være ferdig da.

Det er også selvsagt slik at alt du har med deg av utstyr må være klart. Lad opp pc på forhånd, kjør oppdateringer og installer og prøv ut alt, før eksamen. Du må ha med det du skal ha, og ikke med ting du ikke har lov til. Følg regelverk og møt opplagt i god tid. Ha med mat og drikke. Her skal det jobbes...

Kompetansenivåer
Sensorenes jobb er å beskrive nivået på det du leverer. De ser det du har skrevet. Bare det. De gjetter ikke hva du ellers kan. De leser det du har skrevet. Skriv så enkelt som mulig. Vis at du kan bruke begreper og tanker fra faget til eksempelet som eksamensoppgaven er.

Under her har jeg forsøkt å gjengi hva som kan være kjennetegn på kunnskapsnivåene. Disse finner du beskrevet i den såkalte vurderingsforskriften §3-4.

Karakteren 1 er svært lavt faglig nivå eller faglig verdiløst. Usammenhengende, feil eller rotete, og svært mangelfullt. Får du det må du ta faget på nytt for å bestå.

Har du et lavt kunnskapsnivå  (karakteren 2) vil oppgaven din være preget av opplisting og gjengivelse av ting som har noe med saken å gjøre, halvgode eller lite relevante eksempler. Generelle vurderinger og ofte lite brukbare faglige råd. Av og til urealistiske forslag om annonser eller TV-reklamer som ikke er godt begrunnet. Slike ting er typiske. Men selv lav kompetanse er noe kompetanse som du kan bestå faget med.

Har du et middels kunnskapsnivå (karakter 3 og 4) vil du ha med mer. Du klarer å sette teori inn i situasjonen. Du har noen vurderinger. Du klarer å bruke rette begreper om ting med en bedre presisjon, og du kommer med tiltak og planer med en del fornuft. Realismen kan være ganske god. Du har begrunnelser og fornuft i vurderinger.

Har du et høyt kunnskapsnivå (karakter 5 og 6) viser du høy grad av selvstendig tenking. Du bruker teorier og begreper på en god måte, du viser at du klarer å bruke faget til nyttige vurderinger til problemstillingen, og du ser ulike sider. Du trekker oftest paralleller til andre deler av stoffet i faget, har eksempler og tall, og viser at du skjønner bransje. Du ser fordeler og ulemper med ting. Du vurderer dine egne tanker kritisk og kommer med mer enn hallelujastemning. Refleksjon. Du har orden og struktur og alt på plass av kilder og - du har kilder.-. Du demonstrerer at dette har du satt deg inn i, slik en som behersker faget gjør.

Sensor ser etter hvilket nivå du er på, tegn som viser det. Man ser ikke etter feil, men etter tegn. du må gi disse gjennom hva du skriver, etter ditt mål for faget og det du får til.

Lykke til på eksamen!

Kildebruk

Bilde lånt fra Universitetsavisa, Foto: Kristoffer Furberg
Slå opp på ordet "plagiering"  -  og du finner beskrevet at plagiering er fusk - juks altså. Hva betyr det egentlig? Plagiering er fra det latinske ordet plagiare - det betyr "røve mennesker". Å etterligne eller kopiere noen annens åndsverk er en annen beskrivelse.

Plagiering er altså å skrive noe som noen andre har skrevet, for så å late som om du kom på det. Dette her da, er det plagiering? Det er jo folk som har skrevet om dette før. Svaret er nei. Jeg skriver om alminnelig kjente ting. Det er lov. Det at andre også har gjort det er så, det gjør ikke at jeg skriver om det til plagiering. Men hvis jeg tar med et avsnitt som jeg skriver av, eller klipper og limer det inn i min tekst, så "røver" jeg andres arbeid. Dette ordnes enkelt med å si at jeg har hentet det fra den, ved å oppgi kilden. Dermed vil jeg også vise at jeg kan finne interessant og viktig stoff. Det vil si hvis kilden er god. Du kan finne en liten artikkel om kildekritikk på snl.no sine sider om det (https://snl.no/kildekritikk, 23.5.2018) som ville være en måte å oppgi kilden.

Her er det i tillegg en lenke du kan trykke på og lese. Det bør du. Som du kan se handler kildekritikk om kvalitet og relevans. Er det troverdig informasjon. Har det hatt muligheten til å bli motsagt, er gjerne et kriterium som brukes på dette. Eller at det ikke er skrevet fordi noen har noe å tjene på det. Hvis det har tålt offentlighetens lys og etablert seg som sant, og det er aktuelt for det du skal belyse, så er det gjerne en bra kilde. I våre dager vil man eksempelvis ofte se at det står "annonsørfinansiert innhold" over noe. Da faller troverdigheten som en sten. Da er det er ikke skrevet for å opplyse allmennheten, men er skrevet for et mål i en markedsføringsplan.

Hvordan oppgir man så en kilde?
Ikke godt å si - det finnes ulike standarder for det, som avhenger av fagområde. Ikke alt finnes det definitive sannheter om. Men det finnes standarder. Et nettsted som kaller seg kildekompasset har en del nyttig informasjon. De refererer til APA standarden. Dette er en standard som har sitt utspring i American Psychological Assosiation, og gir retningslinjer for hvordan man kan gjøre det på en ryddig måte. Det er to ting egentlig - hvordan man angir det der man bruker noe (en kilde) og oppgir det i en referanseliste bakerst i det man skriver om.

Hva har dette med faget markedsføring og ledelse å gjøre da? - enkelt å svare på. Nemlig kompetansemålet du finner i læreplanen:
  • innhente, vurdere og bruke kilder på en relevant og etterprøvbar måte
Ikke dum deg ut på det - for det er slik en som leser det vil oppfatte det hvis du ikke er nøye med slikt. Leseren kan være sensor, som sitter og leser din besvarelse, og da er det ekstra dumt.

Synes du ikke? Lett å unngå!

onsdag 16. mai 2018

Ikke lengre på Post

Hyller seg selv med frimerke - Posten
Posten er et forunderlig selskap, spør du meg. De har lenge hatt monopol på levering av post, det vil si brev og pakker. Nå er monopolet borte, og se hvordan de oppfører seg.

Jeg har nemlig hatt dialog med Posten om post. De inviterte seg på besøk nemlig, for å diskutere flytting av postkasse. De foreslo at vi (naboene) skulle bekoste og sette opp nytt samlestativ for post. Hvis ikke ville de ikke lengre levere post til oss. Siden deres forslag innebar at vi skulle sette opp postkassestativ på en eiendom som var under salg ba jeg dem avklare det. Det ville de ikke. Enden på visa ble at nå må vi hente posten vår selv, i Post i butikk. For oss en grei ordning. Men litt rart at Posten nekter å forholde seg til en postkasse som henger utenfor der vi bor, når de allikevel kjører forbi.

Jeg kjøpte nettopp en bok og en film av CDON. Den ene fikk vi raskt fra CDON, levert på døra av PostNord. Lagt i avishylla, klar når vi kom hjem. Boken ble levert fra helthjem, med en hyggelig melding om at nå var pakken levert på dørmatta i dag klokken 07.00. Jeg tittet ut og der lå pakken.

Så det Posten ikke klarer, det klarer deres konkurrenter. Så da er det bare å ønske Posten lykke til. Særlig markedsbevisst er de ikke, så da leser de sikkert ikke på en blogg om markedsføring. Virker ikke slik på meg. Oppskriften på å bli utkonkurrert, det er sikkert. Nesten så jeg skjemmes over å ha jobbet i Posten før, da slagordet var "Posten skal frem" - siden har de hatt litt av hvert - intetsigende "oss mennesker imellom" blant annet. Du kan lese en liten sak om slagord her, som blant annet handler om et annet "Vi lever for å levere". Hule saker slike slagord ofte.

Men heder og ære til PostNord og helthjem. Enkelt, fungerer og gjør jobben. Skal du leve av å levere, må du ikke irritere kunden nemlig. Posten gjør det, med en forskrift i hånda om at de kan det. De må ikke det, og det burde de lære. Man må ikke drive forretning. Det har nok ikke Posten skjønt.

Virker det som på meg...

tirsdag 8. mai 2018

Den tohalede havfrue koster...

Nestlé selger kaffe. Nespresso, Nescafe og litt av hvert. Nå utvider de.

Nestlé punger ut med svimlende 7,15 millliarder USD, det vil si at du etter dagens kurs kan gange med litt over 8 for å komme fram til norske kroner. Men så er det verdensrettighet til å selge Starbucksprodukter da. Verden er jo stor, så de har sikkert tenkt litt gjennom det og regnet litt på det får vi tro.

Det er en del de skal tjene inn. Men dette illustrerer verdien av et merke. Et merke gir en merverdi og en gjenkjenning for forbrukeren. Du ser merkevaren og kjenner den igjen på de kjennetegn den har. På navn, på logo, på farger på slagord som følger den, på symbolbruk og merkekarakter. Starbucks har historie tilbake fra 1971, fra Seattle i USA. De bruker  en tohalet havfrue som symbol. Viser du fram bildet av denne dukker gjenkjenning og assosiasjoner opp. En historie. Du kan høre hvorfor ansiktet ikke er symmetrisk på dette nettstedet. Det må nemlig være tiltrekkende, menneskelig. Mye ligger i de små detaljene. Og mye ligger i de store tallene - Nestlé gjør ikke dette for å være grei. De regner nok med å tjene penger på det, luringene. Og det viser vel litt at det kan være greit å prøve å skjønne dette med merkevare.

Merkevarer gjør at vi kan spille på litt av det samme som bekjentskap, og religiøsitet. Brusende følelser. Det vekker noe i oss. Gjenkjennelse og lojalitet. Dine vaner kan knytte seg til varemerker. Dette gir leverandøren som eier varemerket en fordel i handelen. Kundene vil ha det. Slikt forstår handelsfolk. Din vare har derfor potensiale til å tjene penger, dersom man får forhandle den. Det er jo dette vi ser her. Så det er altså sammenheng mellom sterke merkevarer og makt i distribusjonskjeden. Du får en konkurransefordel. Du vil ha fordel i utforming av markedskommunikasjon - du slipper å presentere deg som en fremmed. Folk vet hvem du er. Rundt et merke snakker man ofte om merkearkitektur - en gjennomtenking av hvordan elementer skal brukes for å være tydelig og ha en gjenkjennbar og attraktiv stil.

Mange av de mest kjente merkevarene er svært gamle. Det tar tid å opparbeide et merke. Men når det er gjort er det fantastiske muligheter. Det etterlatte inntrykket en merkevare skal gi kaller vi posisjonering,.. Det er altså det vil ønsker skal dukke opp. De tankene vi vil assosieres med. Forskjellen mellom et produkt og et annet - ganske like produkter kan være ganske stor. Dette kan gjelde alle produkter, varer som tjenester.

Spennende - ikke sant?