PopUp showroom

Du har sikkert hørt om den, den nye bilen Polestar. En elektrisk bil som har blitt introdusert på det norske markedet. "En bil som kan hjelpe deg med å få ting gjort, finne den beste ruten dit du skal og holde kontakten med de som betyr mest." Dette leser vi på sidene deres. Omtrent som en moderne bil altså, tenkte jeg da jeg leste det... Men det er noen ting som er spesielt - markedsføringen.

Og kanskje kan vi vente mer av dette? Altså at bilforhandlere ikke lengre bare leier seg inn i ledige industriområder i randsonen av byer; Men at de viser fram eller selger sine produkter der folk går. I dette tilfellet på kjøpesenteret Solsiden. Like ved der Trondheims befolkning kryr for å drikke utepils når solen gjør det aller minste gjennombrudd i skydekket. Da er de der, øldrikkerne, kleskundene eller mulige bilkunder. Folk altså.

PopUp er et butikk-konsept hvor man leier ut ledig vrimleareale i kjøpesentra eller andre lokaler for en kortere tid. Enten for å se hvordan det går, eller for å se om det går. Naboen til PopUp-showroomet til Polestar er Nespresso. Og de har stått der siden 2016. Jeg skrev om de da, og konseptet. De later til å være fornøyd med både konsept og beliggenhet der, ettersom de enda står der. I andre byer har de etablert seg med mer permanente butikker.

Dette er altså en avveiing av plass som konkurransemiddel. Mer sentral plassering enn mange andre bil-leverandører, det kan være i påvente av at man skal etablere et mer permanent utsalgs- og servicested. I tillegg er nok Polestar spent på diffusjonskurven. (Du kan søke på det stikkordet på bloggen her om du ønsker å lese mer om det). 

Når man introduserer et nytt produkt så vil folk ofte være skeptisk. Det kjente er tryggest. Noen få vil være først, de vi gjerne kaller innovatørene i denne sammenhengen. De er ikke som de andre, (like) avhengig av at andre har handlet før dem. De vil kanskje til og med gjerne være først ute med noe.

Denne kundegruppen er viktig for Polestar og andre som lanserer nye eller ukjente produkter, for de ufarliggjør produktet. De viser at produktet er sosialt mulig å bruke. Mange er redd for å stikke seg ut. Når en del bruker produktet, stikker man seg ikke lengre ut. Da kan de tidlige brukerne og tidlig majoritet av forbrukere begynne å tenke på om de skal anskaffe produktet. Å lansere et produkt handler derfor både om generell synlighet og å treffe disse første kundene, som er med på å få ting til å skje. Få dem overbevist, og aller helst til å prøve.

I en slik lanseringsplan kan derfor å få kjente personer til å bruke produktene være en idè. Da blir de en slags ufarliggjøringsambassadører for produktet. 

Jeg har skrevet om Polestar tidligere i lanseringen også. Dette er interessant nok diffusjon i praksis. Se også Polestars nettside. Og for ordens skyld - dette er ikke på noen måte betalt eller sponset - det er kun for å skjønne hva de driver med, for det er et interessant tilfelle, idet det skjer.

Man lærer av å følge med og reflektere over det man ser.

Nytt bilmerke

Bilbransjen er i endring. I dag åpner en ny bilbutikk i Oslo. Polestar heter merket. Eierne er kinesere, men vektleggingen er ikke på det. Vektleggingen er på det nære slektsskapet til Volvo. Virkemidlene er ikke helt ulik Tesla sine når de selger biler. Annerledes enn de fleste bilforhandlere.

Og avgiftene er lave. Polestar 2 som er en hel-elektrisk bil vil bli billigst i Europa i Norge, grunnet norsk avgiftspolitikk.

Bilen har vært på turné i Norge for presentasjon. Her i Trondheim ble den presentert på E C Dahls bryggeri. Det er altså etter en solid pakke PR-stunts og events (arrangementer) at Showroomet i Oslo åpner i dag, og markerer inngangen i det norske markedet for det nye merket.

Så får vi se hvordan det slår an . Både måten å selge det på og forberedelsene med høyt PR-trykk og "avsløringsfokus" er utvilsomt myntet på å skape oppmerksomhet og spenning - for å trigge de første mulige kundene.

Ethvert produkt som er nytt og selges har en diffusjonsprosess før det kommer inn i markedet. Man må få folk i markedet til å godta det - adopsjon som det beskrives som i markedsføring. Det følger trinnene i den såkalte AIDA rekkefølgen, med Attention, Interest, Desire og Action. Man må oppfatte det nye produktet, vurdere det interessant før man eventuelt ønsker det og eventuelt igjen kjøper det.

På denne veien fra interesse til mulig handling er vi forskjellig - og det er det diffusjonsprosessen forteller om. Noen "hiver seg på" først. Andre gjør ikke det. Andre igjen gjør slettes ikke det, de ser an og er avhengig av trygghet for det de gjør. For markedsføreren er et nytt merke en utfordring som må løses. Hva skal til for å få de første til å oppfatte og fatte interesse? Hvordan beveger man dem over. Viktig, for det er ikke bare dem det handler om, det er også deres følgere. De som ikke selv går gjennom prosessen før de kan se at andre har gjort det, og gitt dem sosiale bevis på at det er en akseptabel ting å gjøre.

Vi gjør ofte som andre gjør. For hvis andre har gjort det, så må jo de ha sjekket det ut? Må de ikke??? Og da er man ikke alene om å kjøre dette nye merket. Skulle tatt seg ut - å være den eneste, tenker nok mange.

De som ikke tenker slik er innovatørene. De som handler selvstendig ut fra seg selv, og som lever godt med å være først og best. De som ikke nødvendigvis trenger sosiale beviser. Denne gruppen må markedsføreren finne og starte - få til å handle.

Og parallelt med det må man ufarliggjøre og berede grunnen for de som kommer etter. Det gjør Polestar med Pr-opplegget sitt for å skaffe omtale, ved å vise fram, og få folk til å se på og gjerne uttale seg om den. Har man sagt noe om den, så har man startet påvirkning av egne holdninger. For det man har sagt må man stå ved for ikke å bli oppfattet som en vinglete person. Dermed forsvarer man det, og forsvarer man noe øker holdningens styrke. Det skjer altså en del prosesser i folks hode basert på hva man utsettes for. Dette tar lure markedsførere hensyn til.

Også derfor vektlegges det svenske slektsskapet mer enn det kinesiske. Bilen skal selges i Norge. Assosiasjonene til Sverige er bedre enn Kina i Norge. Det framstår for mange som tryggere. Volvo har også en særegen plass i hodene våre som trygg, etter årevis med merkevarebygging fra Volvo. Også i de siste reklamene legger de vekt på at høsten er i anmarsj, like sikkert som Volvo..

Interessant når man har mulighet til å legge merke til hvordan en diffusjonsprosess foregår i sann tid. Mens det skjer. Så derfor sier jeg bare:

Følg med: Det er slik man lærer i dette faget

Hva skal til?

I Adresseavisen i dag sto en helsides annonse. Annonsen er gjengitt i illustrasjonen her. Det er en annonse for en ny bil, en elbil. Bilmerket er "Chery". Den fikk meg til å tenke - kan det lykkes? Det kan det selvsagt, om det vil det er en annen sak, det vil vi se i historiens fylde. Men hvordan kan vi tenke rundt det, vi som er litt opptatt av markedsføring?

Hva er å lykkes? - Jo, å lykkes medfører at noen (nok folk) kjøper, slik at man tjener nok penger. Alt dette kan beregnes, Her er prisen satt til 299.000,- og antall biler de har regnet med å selges vites ikke. Men de må altså få nok folk til å ville ha noe de ikke har hørt om før - en "Chery". Hvordan gjør man det? Hva er det som kan få det til å skje? Eller hvilke begreper må de lykkes med?

Behov
For det første kan man tenke på behov. Et hvert menneske har sine behov. Dette er delt inn i nivåer. Noen er mer grunnleggende enn andre. Behovet for bil finnes ikke, men behov for mat kan kanskje dekkes delvis gjennom å ha en bil, man kan komme seg på jobb, uten å fryse og uten å bli urimelig sliten. Så noen grunnleggende behov er det der. Sikkerhet er neste nivå. Om bilen er sikker i trafikken og i bruk, så kan man delvis få dekket det. Sosiale behov er et nivå av behovene. En bil kan hjelpe deg å komme rundt og treffe venner og kjente. Så også det nivået kan man spille på. Anerkjennelse er neste nivå. Imponerer du noen med denne bilen? Ja, det kan være. Bare at man har en bil, at den er ny og elektrisk, ser fin ut. Joda også dette. Men så vil noen innvende; du imponerer nok mer med en Tesla? Kanskje det. Men det er altså mulig i hvert fall for noen å skaffe seg status. I noen kretser er det nok status å være fornuftig eller antimaterealistisk også, så i tilfelle denne bilen treffer på det, så kanskje. Det siste nivået er selvaktualisering - å ha seg selv i fokus. Fokus på estetikk, egen utfoldelse. Gjennom bilen som objekt eller ved hjelp av at bilen lar deg komme deg rundt til gode opplevelser. Så en bil som dette kan dekke alle behovene. Da gjelder det bare å finne hvilke behov folk har fokus på, hvilke behov som driver dem, og prøve å treffe - for eksempel med en annonse som dette. Hvilke argumenter treffer best i forhold til hvor folk er?

Rekkevidde, pris og leveringsmuligheter, plass og et pent design er det de har valgt å fokusere på. Altså den praktiske dimensjonen. Dette er en bil som skal ta deg rundt til å dekke behovene. Av behov er det vel bare estetikk som taler til behovene selvaktualisering og anerkjennelse. Den kan gi deg glede og anerkjennelse siden den er pen.

Å selge noe nytt - adopsjon
Når folk skal forholde seg til noe nytt, som eksempelvis "Chery" så er det noen trinn de må gjennom. Det er noe markedsføreren må tenke på. Adopsjonsprosessen deles gjerne inn i forkortelsen AIDA, som beskriver trinnene man må gjennom for å komme til A for Action som er siste bokstav. Action kan være å kjøpe en "Chery" eller i det minste  være klar for å kunne gjøre det. Bokstavene før betyr A for Attention - du må bli oppmerksom på den. Dermed må man gjøre noe som gjør folk oppmerksom på "Chery". En annonse som dette kan være et tiltak for det, men man kan tenke seg en rekke andre. Man kan skaffe seg omtale ved å betale for det, eller ved å fortjene det - altså presentere en god nok nyhet. Man kan arrangere events. Vise fram bilene i det offentlige rom, arrangere prøvekjøringer så folk blir klar over det, man kan bearbeide journalister til å skrive om den. Men man må selge det inn - enda en ny bil er egentlig ingen stor nyhet. Hvis Per og Bahareh kjører den så er det kanskje det, eller en blogger  som er kjent, eller en popstjerne eller noen som folk vet hvem er. Gjerne noen med rett assosiasjoner ved seg. Noen folk vil være som...

Interesse er neste. Som forlenger oppmerksomheten inn i det relevante. Du må gi folk en grunn til å være interessert. Hva er det ved denne enten egenskapsmessig eller assosiasjonsmessig som gir grunn til å dvele ved den? Hvilken aktualitet har den. Kan man prøve den, eller se den. Bør den være utstilt på et sted der mange går, slik at de kan se den for å bli oppmerksom på den og se mer for å skape en interesse for den.

Neste trinn du må lykkes med før A for Action som kan være et mulig kjøp er å skape D - Desire. Et ønske om den. På engelsk skiller man begrepet opp i Needs som er behov, Wants som er denne D'en for Desire, og til sist Demands som er forlangende eller etterspørsel. Vil ha den, altså. Markedsføreren må finne et sett tiltak som fører nok folk gjennom denne "reisen" av tilstander, før man er på Action og Demand. Bestilling altså.

Ofte spiller man på det faktum at folk er ulike. Viljen og sannsynligheten for å adoptere noe nytt er ikke likt fordelt. Noen er tidligere ute enn andre. Noen er avhengig av at andre går foran og gir sosiale bevis på at dette er en ok handling å gjøre. Denne prosessen som kan gjøre at et nytt produkt blir tatt opp i et marked kaller vi diffusjon. Markedsføreren bør ha en plan for hvordan man skal få de ulike gruppene til å ta imot produktet. Les mer om adopsjon og diffusjon her.

Holdninger
Holdninger er et begrep som kan brukes til å forutse handlinger. Dette fordi holdninger gir sannsynlighet for handlinger. Vi handler etter de holdninger vi har. Er vi positive til noe er sannsynligheten for å handle det til stede, motsatt - er vi negativ vil sannsynligheten være liten.

Holdninger består av tanker (opplevde fakta), av følelser og av erfaringer (handlinger). Dette ser man igjen i bilkjøp. Mange kjøper samme merke flere ganger. Hvorfor? Positive holdninger til merket kan være en forklaring. Og ikke bare en forklaring - for "Chery" er dette et problem. De må få folk positive til "Chery". Hvordan gjøres det? - Gjennom Fakta, gjennom følelser og gjennom erfaringer. De må fortelle om den, og folk må få handlinger knyttet til den. Et tips kan jo være å arrangere prøvekjøring, og spørre den som har prøvekjørt om man likte den. Hvis du svarer positivt så har man to handlinger, prøvekjøringen i seg selv og at du har uttalt deg positivt. Hvis du sier eller gjør noe, forventes det at du står ved det, ellers framstår du som en vinglete person. Så "Chery" - ut å samhandle med folk - la folk få se den, vite om den, prøve den og prate om den. Det er slik holdninger bygges. Les mer om holdninger her.

Du kan også finne en kortversjon av læreplanens fire begreper man skal kunne noe om, som er behov, motivasjon, holdninger og personlighet her.

Man lærer mye av å filosofere over praktiske "case" - virkelige hendelser i faget...

Hard Rock gitarhotell

Bilde lånt fra saken Foto: Joe Raedle AFP

Hard Rock Cafe er en verdensomspennende kjede av restauranter. De finnes jorda rundt og ofte ser man folk i Hard Rock t-skjorter. Med navn på sted og "Love all, serve all" som er slagordet.

Dette er merkevarebygging. Hard rock selger mat og drikke men også såkalt merchandise - profilprodukter. Folk vil faktisk gå rundt og reklamere for et varemerke, og betale for det. Vi vil vise at vi har vært på Hard Rock Cafe på de merkligste steder i verden. Jeg er selv blant dem som har plukket Köln, Budapest, Roma, London, Oslo, København, Krakow, Berlin, New York og Washington DC. Sistnevnte selveste Embassy of Rock.

- Hva er nå dette for fenomen? Selv en som har tanker om seg selv som noenlunde opplyst sjel som kjenner noe av knepene i markedsføring faller for slikt? Mennesket er slik. Selv om vi aner at vi på et plan blir manipulert, så greier vi liksom ikke å motstå. Det er merkevarens hemmelighet. Den facinerer og sjarmerer, selv om du er klar over det. Jeg liker slagordet og Hickory bacon burgeren og stemningen, og instrumentene fra kjente artister, og musikken de spiller.

Nå bygger de hotell. Ikke det første, men det mest spektakulære. Du kan lese om det her. Ikke helt tilfeldig er det formet som en gitar, og inneholder rikelig med glam og anledning til å føle seg litt Rock 'n Roll. Og så får de sannsynligvis oppmerksomhet. Som dette...

Dette er merkevarebygging, med symboler og historier, design, slagord og lyd. Ting som bringer fram hvordan du opplever merket eller tenker når du ser det. Kult eller harry? Opp til deg å bedømme. Liker du det ikke, så er du kanskje ikke i målgruppa.

Eller forresten "Love all - serve all"...

Bransjen skal hylle seg selv igjen

Coop - en av de store innen sponsing

Klar for nye hyllester og kåringer. Dette er noe som slett ikke er uvanlig i reklamebransjen. De kårer og hyller seg selv. Når de har kåringer som gullfisken er dette til og med fjernsynsunderholdning. Mange av aktørene veksler nemlig mellom media og markedsføring.

De som har jobbet med reklamebransjen har nok blitt vant til store ord og fagre løfter. Er det skryting og promotering en driver med så er det vel ikke så uventet.

Men de leverer også. Det er den som sitter med pengene til markedsføring som må vurdere sannsynligheten for å treffe med det man gjør. I beste fall kan man ha noen å diskutere dette med, men også noen som vil ta oppdraget, så nøytrale er aldri reklamebransjen.

Nå skal nye kåringer foretas leser vi, Denne gangen er det Sponsor- og eventforreningen som skal hylle seg selv og sine. Premisset for en slik forening er jo at dette har noe for seg. Vi leser dette i saken:

"- Event om opplevelses- og påvirkningsverktøy blir i større grad enn tidligere brukt som et strategisk virkemiddel i bedriftene, i markedet og i samfunnet. De nominerte forstår mulighetsområdet til event, hvilke resultater som kan oppnås og leverer kvalitet på et høyt nivå, sier juryleder Bjerke."

Så det er et kriterium at man er enig. Ei heller dette er overraskende. Du kan ikke kåres som god løper om du stiller spørsmål om løping. Det samme gjelder innen feltet her - det er de gode som skal trekkes fram. Vi andre har en annen rolle, nemlig å vurdere: - er dette en inntektsgivende måte å bruke penger på kort eller lang sikt. Eller: Hva kan man få til med dette, og til hvilken pris?

I saken her hører vi om sponsorater og eventer. Sponsorater er ofte en del i et langsiktig prosjekt for merkevarebygging. Man ønsker å bli assosiert med noen med de riktige verdiene. Å få noe av glorien til å skinne på en selv. Eller man vil bli assosiert med dem som har verdier til å støtte opp under noe godt - gode verdier. Sponsoratene er knyttet til idrett og kultur. Samfunnsengasjement til inkludering, like rettigheter, miljøvern og utsatte grupper. Man assosieres og kan vise til et engasjement. Det blir en del av valget mellom en leverandør som har noe slikt å vise til, og en som ikke har det. For likeverdige produkter ellers kan det bli utslagsgivende i en valgsituasjon.

Eventer har ofte mer kortsiktige effekter. Skape et engasjement eller en fellesopplevelse. Ofte kombinert med omtale. Ofte kan dette være en del av å engasjere opinionsledere når produkter skal lanseres. Hvordan vise at "de rette" bruker produktet. Som vi leser i saken skilles det mellom interne og eksterne eventer. Noen eventer er for å skape intern begeistring. Andre er for å skape oppmerksomhet innledningsvis i en lansering eller ny kampanje. Eventer brukes ofte for å skape engasjement, og for å skape blest og omtale. Folk opplever å ha vært deltakende i noe, og vil oppfatte det samme senere som "litt fra innsiden siden jeg selv har deltatt". Du blir litt mer oppmerksom og  positiv til det du har gjort selv.

Kåringen er 6. februar. Virkningen av kampanjene lar nok vente på seg noe lengre. Og sammenhengen mellom om effekt og prisutdeling er litt vanskelig å vite. Ikke nødvendigvis at ting som får pris virker, men heller ikke motsatt. Man vet at mye markedsføring ikke virker. Hvilken som virker må man til en viss grad satse litt på, ha tro på og tanker bak. 

Markedsføring som fag satser på det siste - refleksjon og gjennomtenkning.

Ekstrem makeover

Ny og gammel Hyundai, illustrasjon.

Bilindustrien er i stadig utvikling. Noen av de største endringene i merkevarer har skjedd her. En av de som for tiden tar sjumilssteg er Hyundai, det koreanske industrikonsernets bilmerke.

Hyundai har på tjue år gått fra å være billig, ultrapraktisk og litt kjip (min subjektive vurdering) - til å bli en av de kule. Modellene har blitt kule. De har opplevet verdi og kvalitet. Den nye Hyundai Kona fikk nylig oppslag på at den ble solgt (nesten ikke) brukt for hundre tusen mer enn nypris. Så stor er etterspørselen at det tar år å få levert.

De fikk nylig en designpris. Så ting går på skinner for dem nå. Og for å posisjonere seg bruker de nå sponsorat - de går inn i By:Larm - for målgruppen og kundene er unge folk. Dermed blir det unge folk liker og legger verdi i et naturlig felt for å bygge assosiasjoner. Det må være kult å tenke Hyundai - det er tankegangen bak merkebygging. Et merke er alle tanker som knytter seg til et produkt, en logo, en personlighet, farger, form, lyd og duft, alt som gjør at det dukker opp i kundens bevissthet som noe positivt. Du kan blant annet lese mer om merkeledelse i Selnes og Lanseng, "Markedsføringsledelse", Oslo 2016.

I det nettverket som assosiasjoner et merke kan inngå i er situasjoner, personer, historier, andre merker, produktkategorier og erfaringer. Altså ikke så ulikt holdningsbegrepet. Holdninger som begrep er forklaringen på vår positivitet, negativitet eller likegyldighet til ting. En sterk merkevare spiller på elementene i dette, altså følelser og tanker, samt erfaringer med merket. Derfor er det Hyundai gjør nå "by the book" - etter læreboken i markedsføring. Artig å se. Smart markedsføring er alltid imponerende og litt gøy å se. På den annen side - risikofylt. Markedsføring koster ofte penger; mye penger. Dermed er det viktig å ha tenkt gjennom hva man gjør.

Det virker det som Hyundai har.

Kollisjonsskadet bilutstilling

 Safety is not an option -Volvos slagord. Foto: Geir Olsen

Volvo selger nye biler. Og blant de nye bilene står vrak. Hvor lurt er det? Og hvis det er lurt - hvordan kan vi forstå det?

Det er hos Volvoforhandlerne i Hamar og i Lillehammer det skjer, leser vi i saken. De sterkt ødelagte bilene er en del av utstillingen. Med arrangementer rundt som viser at dette ikke er tilfeldig. Tar ikke dette bort godfølelsen når du skal kjøpe bil da? - lurer du kanskje på?

- Men det er da ingen som har sagt at bilkjøp er bare godfølelse. Som med alt annet er det med bilkjøp, det er noe du har holdninger til. Holdningene kan vi dele opp i tre komponenter, som samlet gir deg en slags konklusjon - en holdning til noe. Volvo for eksempel. Tanker, opplevelser (handlinger) og følelser.

Så - bør man ikke da ha bare godfølelser i bilbutikken? - Nei, det Volvo her prøver å få til er å være åpen på at det er farlig å kjøre bil. Men i den faren er Volvo noe av det minst farlige. Volvo er sikkerhet. Safety is not an option - sikkerhet er ikke et valg - er et av slagordene til Volvo.

De viser fram biler som er skadet, uten at kupéen er deformert. Her har det smelt kraftig. Kupeen er like hel. Til tross for kraftige krefter.

Her fungerer deformasjonssonene som de skal. Det som skal bli ødelagt blir det, og tar opp energien. Fører og passasjer sitter tryggere enn i andre biler når det ulykksalige skjer - kanskje.

Men her viser de det - de påstår ikke noe, de beviser. Troverdighet - skyhøy. Overbevisning kan skje. Man lærer at slik er det, eller man får styrket det man trodde fra før gjennom å se det. Handling. Dette får man sjelden til i kommunikasjon. Og det virker sterkt. Mye sterkere enn bare å bli fortalt noe. Her ser du det. Ingen kan bestride dette. Og du opplever det selv. Her er bilen - her er du. Se.

Ja, det vil si, de forteller jo hva som har skjedd. En frontkollisjon, den andre bilen en stor kraftig SUV, begge i ca 65 km/t. Pang! Ingen personskader på en barnefamilie i Volvoen.

Den andre Volvoen kjørte av veien og kolliderte med et tre i 70-80 km/t. Ikke noe man bør gjøre, for da er det vanligvis en dødsulykke. Men for føreren av denne Volvoen var det en lykke at han kjørte sikkerhetens bilmerke, Volvo - han gikk så selv ut av bilen. Riktignok med knekt kragebein. Det understreker vel kanskje bare at det er enorme krefter ute og går.

Så historiene er troverdige. De kan etterprøves. Og bilene kan ses. Og de forteller en historie. Dette er "etter boka" for hvordan man kan påvirke holdninger.

Holdninger  består av elementene: kunnskap, følelse og handling. Her berøres alle. Handling - Her tillates den potensielle kunden til å delta, se, granske, grøsstenke seg inn i kraften som har herjet i krasjøyeblikket og tenke over hvordan bilene har tålt det.

Kunnskap - her forteller ikke Volvo bare noe, de viser det. Volvo er sikkert. Og sist - følelser - Volvo gir her følelsene noen omganger. Ulykker er ubehagelige. Men de er enda mer ubehagelig om du sitter utrygt.

I tillegg får Volvo her skryt for å ta opp trafikksikkerhet. De får altså dobbel positiv oppmerksomhet, både for å sette fokus på dette - selv om man kan si at det må anses for å kunne skade deres sak, som er å selge bil. Gir i seg selv troverdighet å si noe som ikke er entydig positivt. Og de viser samfunnsansvar. De tar sikkerhet på alvor.

Overbevisning har tre kilder - det er gjennom troverdighet, som Volvo briljerer med her. Videre gjennom liking eller gjennom makt. Volvo kan ikke tvinge noen, så makt er nær utelukket - så da står de igjen med to ting de kan få til - at folk liker dem og troverdighet. Omtale om ansvar hjelper på likingen - det er viktig å bli snakket pent om. For det forteller om positivitet. Ellers er det jo opp til dem å ta godt imot folk, så kunden har det hyggelig og liker seg i bilbutikken. Når de stiller ut bilvrak risikerer de litt på liking'en - det blir et hakk mer utrivelig for noen å gå dit. Det er en kalkulert risiko. For oppsiden er større - troverdigheten.

Liking og troverdighet fungerer ellers litt ulikt. Hvis du liker noe eller noen, får du en slags følelse av fellesskap hvor også tanker smitter over. Du overdriver troen på at du er enig med dem du liker. Noen meninger smitter over, og du opplever dem som dine egne. Denne mekanismen kalles identifisering - du opplever at tankene også er dine.

Troverdighet derimot går mer gjennom tanker - du opplever at du tar tankene opp som dine egne for de føles rett. Dette kalles for internalisering av tanker. Du gjør tanker til dine.

Og Volvo nøyer seg ikke med det - de annonserer i saken i tillegg. Det gjør også Mazda, som du kan se av saken her som er klippet fra nettsiden som viser den omtalte saken i dag.

Her tror jeg Volvo vinner, gjør ikke du og?

Badampi DAB - Radio i endring

På tur for å "selge inn" DAB+

Det vi ser om dagen er ikke akkurat politisk kunstverk. Nei, jeg tenker ikke på Trump. Jeg tenker faktisk på våre hjemlige trakter. Over li og hei. Langs veier og der folk bor, og hører på radio. Vi er i den tiden hvor radioene skal skrus av. DAB skal innføres.

Kritikken mot dette har vært massiv. Forslagene om å utsette det har vært oppe til behandling, men nei. Vi skrur av FM-nettet i disse dager. Skal du høre radio skal den være digital. DAB, som er en forkortelse for Digital Audio Broadcast er nettet som bygges opp. Ja, i tillegg til 4G og bedre da. Hvis du har mobil, så kan du heller høre på det hvis du har abonnement til det. For når det gjelder datatrafikk, og DAB er en slags datatrafikk, så bygges nettene opp i rasende tempo. Adressa bringer en sak om at du kanskje kan høre på mobilen i stedet for å kjøpe dyr adapter i bilen. Nettet finnes for det, og er bedre utbygd enn DAB.

En professor i journalistikk er mer opptatt av den politiske skandalen dette er. Vedtaket er merkverdig. Politikere går inn og velger en teknologi. Det er spesielt. De bør vel heller være opptatt av målsetninger enn teknologi. Flere har hevdet at teknologien ikke er spesielt moderne når den nå innføres. Ei heller særlig nødvendig. Og da er det jo dumt at den koster mye, både i infrastrukturelle investeringer og for folk flest som må bytte radioene sine. I tillegg kan det ha mediemessige konsekvenser. Folk hører mindre på radio. Dette kan få folk til å høre enda mindre på radio. Og - hvis man først må gå digitalt, så kan man jo velge helt selv - nettradio heller enn DAB. Og hvilke kanaler velger du da? Kanskje et så vanskelig valg at du dropper radio? Eller helt andre kanaler? Rikskringkastningen som har gitt et felles lyttepunkt som mange hører på mister sin plass, kanskje... Hvem vet?

Folk flest vil nok kjøpe en eller en del DAB+ radioer. Men en del vil ikke. Innføringen beskrives som original - det er ikke mange land som gjør dette grepet. Men det er mange land som følger Norge med interesse for å lære nå.

Nye radioer gir nye muligheter. De er brukervennlige og lette. For folk flest. Men ikke for noen. De som kan hende bruker radioen mest synes ikke nødvendigvis det. En historie fra Nordland illustrerer det. En blind eldre dame får ikke til radioen. Den har et display hun ikke ser. Den gamle radioen kjente hun - og den kvitterte med summing for ikke innstilt, og lyd der det var lyd. DAB summer ikke. Den gjør i det hele ingen ting før du gjør det rett. Det sliter en god del eldre med. Selv har jeg en mor og en svigermor som begge har DAB-radioer de ikke behersker.

Også NRK er redd for lytterflukt leser vi i en sak. Nettstedet radio.no er et eget nettsted som har promotert overgangen. Det er nemlig brukt masse penger på dette. En egen bil og en egen campingvogn har trillet landet rundt for å skape god stemning for det politiske valget av teknologi. Dette er noe av det rareste politiske spillet som har vært sett i medienorge. på disse sidene kan du også lese en positiv vinkling av hvem som står bak - det ser ut som en ganske bred front, gjør det ikke?

Du kan også lese om saken på bloggen her tidligere. Det er ikke første gangen, og jeg vet ikke om det blir siste gangen denne saken er i tema. Det er en interessant sak både for den som er interessert i medier, politikken bak og teknologien som gir endrete og annerledes muligheter for den som vil annonsere for eksempel i et radiomedium. Hvis man vil det nå da. Endringene i lyttermønster vil avgjøre verdien av det.

Les selv og bedøm selv - interessant er det ihvertfall, om det ikke er gledelig...

ToppAPP fra Rema 1000

Rema har forlatt sitt slagord "Det enkleste er ofte det beste" - eller sett dette som et tilfelle som ikke omfattes av "ofte". Rema har nemlig lansert et lojalitetskort - "Æ". Det vil si i våre dager er det ikke kort, men app. Men du knytter kortet til appen, deretter er du litt mer knyttet til Rema, psykologisk. Akkurat som Coop eller Trumf for Kiwi.

Rema har tidligere hatt "bare lave priser". Innføringen har vært imponerende av Rema, selv om de høster sur kritikk fra Coop (ikke så uventet siden de er konkurrent) og fra Adressa (krever innlogging, men beskriver Æ som en nedtur).

Tallenes tale er imidlertid klar - bare sjekk sjøl; google "Rema" og velg "Nyheter" - sjekk app-store - hvilken app leder gratisapper. Sjekk bildet i denne saken - det holder.

Så Rema er ikke helt på viddene. De kritiseres for å ha brukt masse penger på å lansere en app. Men da skal man ikke glemme at skal man få teknologi til å virke, så må man legges merke til, man må få spredd det, og sist og viktigst - det må inneholde en belønning for brukere. Ut fra dette ser Remas opplegg ut til å ha hentet litt av hvert fra læreboken.

Det man kan undres over er om dette passer med strategien. Og jeg må medgi jeg der var skeptisk, som man fornemmer i innledningen. Dette har Rema løst ved enkeltheten i både installasjon og innhold i appen. Enkel dialog som ligner på tekstmelding/messenger. Enkelt forståelig "fordel", som gjør at konkurrentene umiddelbart reagerer.

Så spørs det da. Lojalitetssystemer har som regel fordeler for dem som vil holde på lojalitet. De som ønsker at kunden skal se bort fra konkurransen om hver handel og heller gå til den man er "bundet av". I tillegg gjør dette at Rema nå kan følge enkeltkunden direkte - hver handel. De kan se kjøpemønsteret ditt og tilpasse tilbud etter det. Man kan reflektere om en nær binding mellom en som tjener penger på en annen og den andre er et likeverdig og ønskelig nært forhold.

Du har kanskje tanker om det selv?

Drama 1000

Du har sikkert lagt merke til det. De vil det - at du skal legge merke til det - æ - Rema altså. De har fylt busskur og postere med Æ'er og brukt sosiale medier, og mediene har fulgt på som nyttige idioter. 

Når en stor aktør som Rema gjør noe, er det interessant, sånn er det bare. Det enkleste er lettest for pressen også, ikke bare for Rema.

For Rema er jo det kjempebra. De slipper å betale allverden for oppmerksomhet. Pressen skriver om de, "Rema gjør noe vi ikke vet hva er" - rydd forsidene. Journalisten skriver om dette på sine nettsider - selvkritisk til egen bransje.

Så dette har en medieside -stakkars mediene, de sliter med nedgangstider, salgssvikt i alle kanaler og hvordan de skal forholde seg til det nye content-begrepet sitt. Noe må de tjene penger på.

Men man skal ikke derfor skusle vekk sin troverdighet som kritisk samfunnsaktør. Da mister man også verdien sin. Viktig for mediene å huske på. De har bare verdi så lenge de har det. Og verdien er det det journalistiske arbeid som sikrer. Så kommer inntjeningsmuligheter som følge av det, aldri omvendt.

De nærmeste dagene vil vise hva Rema pønsker på. De har også begynt å engasjere seg i forsikring. Kanskje er det et nytt område. På denne bloggen har jeg berømmet Rema for at de holder fokus på det de gjør. De leverer og holder fast en vinneroppskrift, heller enn å la seg lure inn på ting som "ikke er det enkleste" - "som ofte er det beste". Så får vi se om de gjør det denne gangen også. De har ihvertfall lykkes med å bli lagt merke til. Persepsjon, som man kaller det. Å unngå usynlighet. Så får vi se om det de kommer med om en dag eller noen holder da.

Æ! - hva det nå står for.

Bilen konkurrentene frykter

Lanseringen av Kodiaq

Skoda lager ny modell. Bilen er oppkalt etter en bjørn - stor og sterk. Bilen ser til forveksling lik ut som de store luksus-SUVene på markedet - ikke rart de følger lanseringen.

Du kan se bilen ved å lese saken på abc-nyheter. Der ser du både tekst og film. Dette blir en flott bil med mye plass og fint utseende, og teknologi som beskrives som "hyllevare". Teknologi som allerede er der. Teknologi som ikke må utvikles og det er en god del kostnader og usikkerhet med. I tillegg til dette har Skoda opparbeidet seg et rykte som helt greit pluss. De er de mest kostnadseffektive i VW-Audi konsernet. De har billigere arbeidskraft og bruker samme teknologi. Kort sagt en vinneroppskrift.

Det nye nå er at de konkurrerer nærmest med det samme - gode biler, fint design, kvalitet og plass, til lavere priser. Hva mangler de da? Status. De har ikke det samme som mange andre merker har opparbeidet seg. Skoda ruller ikke like fint på tunga som verken BMW eller Volvo eller Mercedes. Men når markedet får se denne modellen, så spørs det om de tenker at de nevnte er overpriset. For den nye Kodiaq-modellen ser ut som en bra bil. Den er det nok også. Og hvis den er mye billigere, så spørs det da hva er ekstrafølelsen verdt ved å sette seg inn i en annen bil -  med litt mer status? Biler taper seg mye i pris - særlig de første årene. Så her er det gode muligheter for å sulle bort en god bunke tusenlapper ekstra ved å velge et "finere" merke. Det er dette som er merkevarens hemmelighet. Det er denne ekstra følelsen -en følelse av noe, Av status eller av bestemte verdier som er innarbeidet i merket - Volvo - ekstra trygghet, BMW ekstra kjøreglede, Mercedes - det beste eller ingen ting...

Men holder det? - I møtet med en pris som rokker ved prisnivået blant sammenlignbare biler, eller vil folk begynne å tenke over om det er keiserens nye klær de betaler for? - For det er en riktig fyldig bunke tilleggsbetaling for den ekstra følelsen. Det bør være noe der da...

Vi får se - interessant å følge med på!

Kampen om juleoppmerksomheten

Hei hå det er jul igjen! Ho, ho, ho! Er det vanskelig å bli hørt? Noen synes det, og gjør oppsiktsvekkende tiltak for å bli lagt merke til. Merke - til - merket altså...

Hensikten med merkevarebygging er å bli lagt merke til, å bli husket, og å bli husket på rett måte.

Saken her skjer i USA. Selvsagt vil vel noen si. Men det har ofte vist seg at trender derfra havner i vårt samfunn etterhvert. Så - er dette en god idé. Gingerbread Bank - bli kjent som banken som gir pepperkakegode råd? For banken handlet det om å skaffe interesse rundt økonomi - the PNC Christmas Price Index. Gjør økonomi gøy. Og i disse Candycrush-tider... Mer bevisste kunder kan bety mer lønnsomme kunder på sikt. Folk som vet hva de gjør enten de låner eller sparer.

Lurt eller ikke lurt - dyrt er det ihvertfall. Og da bør man ha tenkt klare tanker om hva man vil og kan oppnå.

Hva synes du?

REMA klager på NRK

"Reitan in Vegas" - faksimile fra NRK

Rema har klaget inn NRK-programmet «Brennpunkt» for Pressens Faglige Utvalg (PFU). Programmet handlet om matvarekrigen, kampen mellom de ulike aktørene i dagligvarebransjen.

Programmet som gikk 17.3. kan du se her. Programmet ble oppfulgt i andre del av programmet Debatten den 19.3. Har du ikke sett disse to - gjør det nå!!! Det går rett inn i faget markedsføring og ledelse.

Poenget i disse to programmene er fokuset på at norsk dagligvarebransje er svært konsentrert. Størst er Norgesgruppen, deretter Coop og så Rema, som også har innkjøpssamarbeid med den relativt lille Bunnpriskjeden. Etter at ICA ga seg og solgte til Coop så er det bare disse. De kontrollerer utsalgsstedene for en samlet markedsandel på nær 95%. Det vil si, bruker du en hundrelapp på mat, så er det til disse 95 av kronene går. Dette omfatter storhusholdningsmarkedet (hoteller, institusjoner o.l.), dagligvarebutikker og conveniencehandel (kiosker og bensinstasjoner og hurtigmatbutikker).

Dette er problematisk. For en så konsentrert bransje medfører en voldsom makt til innkjøperne. Makt til å presse leverandører. Styrer du 95% så kommer ingen rundt deg. Og vi snakker da om tre innkjøpssjefer eller innkjøpssystemer. I denne kampen trenger de ikke tenke allverden på kunden, for kundene er så små og ubetydelige hver for seg at de knapt har makt. Dette betyr at utvalget blir slik de tre innkjøpssjefene bestemmer. Selvsagt er de opptatt av hva kunden vil ha... Sånn passe ihvertfall. Går du til andre land er utvalget varer vesentlig bedre.

I programmet hører vi om Hval sjokolade - og hvordan kjedene holder den prisvinnende sjokoladen utenfor markedet. Hval har opplevd en eventyrlig sympati og oppmerksomhet etter programmet.

For Remas del er forskjellen på de to programmene himmelvid. Forskjellen kan nok kalles medierådgivning, og naturligvis som de jo klager over - vinkling. Brennpunkt er ikke balansert. Det framstiller den arbeidssomme sympatiske sjokolademannen Forsberg mot gubber i dresser. Sliteren mot sløserne. Mot makta. Når det enkle er det beste, og du bruker 40 millioner på fest og stas på Holmenkollen og Fornebu, Norges største fest, det ene året, deretter drar til Las Vegas neste året, så tar det seg ikke pent ut. I tillegg figurerer eierne i den absolutte toppsjiktet på skattelistene. Tar du med i bildet at vi har Europas dyreste mat, så skinner det et skarpt kritisk lys mot aktørene i bransjen. Selv om Reitan nok har rett i at det nok ikke er deres skyld alene. Det må ligge flere forhold bak dette. Men måten de framstår gjør dem jaggu lagelig til hogg, for å si det slik...

De får nok ikke mer enn sånn passe sympati for klagen heller. De som sitter godt i det får sjelden svært mye sympati for sine klager. Det kunne nok PR-byrået fortalt dem. Blir du "for rik" og "for mektig", så forplikter det til ansvarlighet og tilbakebetaling til samfunnet. Folk synes sjelden synd på folk med milliardformue. Sånn er det nok, lik det eller ikke.

Dermed forsterker dette heller bildet av en sutrekopp enn å gavne dem, er jeg redd. Men det er nå mitt syn - hva du mener om saken står du fritt til å velge. Med sin atferd har de ihvertfall ikke forklart folket at "det enkle er ofte det beste".

Legg gjerne igjen en kommentar om hva du mener under saken her.

U2 går nye veier

Endelig for en gammel U2-fan, en grunn til å skrive om rockens store stjerner. Grunnen er ikke at de har laget musikk jeg liker lenge, men at de nå igjen gir ut plate. Og siden sist "No Line On The Horizon" har det skjedd mye på musikkhimmelen.

Først - for platen får de skuffende terningkast tre av vg, kan vi lese, men da under den fiffige overskriften "U2rolig smart"... Og det smarte er lanseringen - timingen, bruk av konkurransemidler - alt. De har samarbeidet med Apple før, men nå gjør de det altså på en ny måte.

De sjokklanserte albumet kan vi lese i en annen sak. Bandet slapp nyheten under Apples produktlansering i Cupertino i California- da Apple lanserte iPhone, og lar plata være gratis på iTunes, for iTunes brukere - drøyt en halv milliard mennesker altså - fram til den kommer konkret form, i mange varianter kan vi blant annet lese på dagbladet på nett. Lar det ligge en del lenker her - les og lær av hva de gjør - prøv å tenke gjennom hva de oppnår på dette.

Det de ihvertfall oppnår som du kan se er omtale, kobling til Apple, de blir lagt merke til. Og gamle trege platekjøpere, som meg, kjøper plata når den kommer 13. oktober. Som sagt - utgivelsen kommer i mange varianter og formater.

Som du kan lese, noe av det viktigste for gruppa er å være relevant - de tjener penger i massevis ved å arrangere konserter verden over. De har råd til å ikke få penger for plata men ikke å bli glemt eller sett på som utdaterte og kjedelige. Kanskje får de også noen nye fans, noen som ellers ikke ville lagt merke til dem?

Smart eller hva?

Med pris som markedsføring

Illustrasjon - Helsedirektoratets snuskampanje

De fleste vet nok at det ikke er lov å annonsere for tobakk i ulike former.

Dette følger av tobakkskadeloven. Denne fastsetter forbud mot å reklamere med tobakk og mot sponsing.

Som du som er interessert i markedsføring sikkert har fått med seg snakker vi om noen hovedkategorier av hva man kan gjøre noe med for å påvirke salget. Vi kaller disse for konkurransemidler og deler dem inn i fire eller fem hovedområder, som alle begynner på P, slik at de blir lett å huske (ganske lett ihvertfall). Dette er:

Produktet - ulike vrier man kan gjøre med produktet, hvordan dette pakkes eller presenteres, hvilke egenskaper og tilleggsverdier det gis, for eksempel hva man får med. Mange som selger spillkonsoller legger for eksempel med ekstra fjernkontroll eller ett eller flere spill, filmer eller frie abonnementer for å strømme filmer. Ekstrautstyr og oppgraderinger, design - mye forskjellig som er knyttet til produktet altså kan gjøre en forskjell på hvor vellykket markedsføringen blir.

Plassen - hvor man selger produktene, åpningstidene, tilgjengeligheten, leveringstiden, kanskje leverer man hjem på døra? Alt man gjør rundt sted og distribusjon er med på å skille deg fra dem som gjør det dårligere. Det er ikke alltid et poeng, men for noen produkter er det her forskjellen på suksess og ikke suksess ligger.

Påvirkning - Måten man driver å påvirker folk, direkte eller gjennom andre, gjennom reklame, salgfremmende tiltak og tilstelninger rundt omkring, personlig kontakt i salget, reklame og påvirkende omtale man skaffer seg gjennom ulike kanaler og medier. For en del bedrifter og organisasjoner står slaget om kunden gjennom kampen om oppmerksomheten i medievirkeligheten.

Personale - skilles ofte ut som et eget felt som begynner på P, men kan også ses under de fire andre, for eksempel under påvirkning og salg.

Prisen - hvordan man setter prisen påvirker salgssuksess. Og det er det vi ser i en sak i Handelsbladet om snussalg på Øyafestivalen. "For å være greie" har snusleverandøren solgt snus billig på festivalen. Sikkert vel vitende om at dette er et sted hvor folk "chiller" og koser seg, og nyter både det ene og det andre. Skal du påvirke folks handlingsmønster framover så start med å få de til å gjøre noe. Hva man selv gjør er en av de sterkeste faktorer i å forutse hva man vil komme til å gjøre framover. Og det er naturligvis det snusleverandøren vet, få folk i gang ved å la det være billig en stund - for eksempel på en festival, så vil de kjøpe det videre når det er dyrt senere. Det er ikke lov å annonsere for produktet, men annonser er altså ikke alt - det er bare ett av flere konkurransemidler.

Og i saken som nevnt kan vi lese at Helsetilsynet er "på saken". Det er ikke så lett å lovregulere noe "smarte" markedsføringsfolk prøver å gå rundt. De jobber jo med å selge snus...

Snusfornuftig, snus(k) - eller hva?

Nei til papegøye og pirat

Faksimile av illustrasjon fra adressa, foto Henrik Sundgård

Mer praktisk enn denne saken kan det knapt bli. Men jeg har skrevet om det før - arrangementer for å skape oppmerksomhet.

Mange er oppfinnsomme når det gjelder dette. Ofte er slikt relativt billig og skaper stor oppmerksomhet. Men det må skje innenfor lovlighetens grenser. I denne saken fra adressa.no, handler det om en pirat og en papegøye som stilte seg opp med et banner utenfor den nyåpnede Strindheimtunnellen. De skulle skape litt blest for Sirkus, handlesenteret rett ved. Men dengang ei - eller rettere sagt, dag to hadde noen kontaktet politiet om saken, og de ble jaget.

Elixia har flere ganger hatt kampanjer hvor de med grønne drakter og grønne gassballonger tar med seg spinningssykler og stiller seg opp ved veier. Jeg kan ikke huske at de har blitt jaget, men det handler vel om hvor man står, og hvordan man gjør det.

Ellers er det verdt å merke seg at man kan komme langt med oppfinnsomhet og litt innsats. Skjønt det er vel en som leder bort innsats på bildet her...

Markedsføringens agurksak? Snart sommer!

Artig påfunn

Faksimile av bilde i saken i Handelsbladet.no

Vareeksponering eller sisteleddmarkedsføring er en egen form for markedsføring.

Det er lett å glemme det som skjer der forbrukerene er. Men det er det ikke alle som gjør. Noen arbeider også med det, og det kan være en tanke i miksen av markedsføring ellers. I denne saken fra Handelsbladet kan du lese om en lokal kjøpmann i Tromsø som markerer fotball-VM med promotering av Coca-Cola. Ikke dumt, for de som skal se på fotball, skal gjerne ha noe leskende til matchen.

Folk kommer fartende til for å ta selfies i varedemonstasjonen kan man lese. Kjempeeksponering som blir lagt merke til og omtalt - også her kommer jeg på når jeg skriver det. Men det er av ren faglig interesse.

Folk som gjør lur markedsføring - eller dum - får omtale her nemlig...

Event-yrlig for Karlsen

Faksimile av bilde fra dn.no, Foto: Javad M. Parsa

Jan Fredrik Karlsen er kjent for litt av hvert - han har vært bakmann og Idol-dommer, partyfikser med et stort nettverk.

Han og hans firma Playroom opplever gode tider. Sist har han vært i media for å fikse Remas kjempefest for ansatte. I denne saken på Kampanjes nettsider kan du lese om Karlsen, hans firma og aktiviteter. Event er et begrep som dukker opp i denne sammenhenger. Ordet kan oversettes med litt av hvert:

hendelse n. 1 forekomst, happening, hendelse, episode, anledning,
omstendigheter, affære, erfaring 
(kilde: http://no.w3dictionary.org/index.php?q=event)

I denne sammenheng er kanskje happening det mest dekkende -  en event kan være en konsert, en konkurranse, et møte, moteshow eller et eller annet som skjer.

Noe å tenke på i markedsføringen. Kan fungere skikkelig godt om man treffer målgruppen. Kan brukes for eksempel ved produktlanseringer og liknende for å få oppmerksomhet. Men det koster en god del, så man skal vite hva man driver med. Det finnes en hel haug eventbyråer som jobber med slikt, arrangementer og artistbooking. Kan brukes både som del av internmarkedsføringen, slik vi ser hos Rema og som ekstern markedsføring - rettet mot en eller flere kundegrupper.

Så en event? Noe å tenke på...