 |
| Man dele opp i ulike ledelsestyper, som dette eksempelet viser |
"Styr unna destruktive ledere". Det er ikke alle som kan læres opp til å bli gode ledere. Noe sitter i personligheten, og den delen er det ikke mulig å trene opp.
Det er forskeren og foreleseren, professor Linda Lai som hevder dette. Ikke alle har personlighet til å bli ledere. Blir de det blir de muligens - kanskje sannsynligvis - såkalte destruktive ledere. Og disse kan kjennes igjen.
Personlighet - hva er det?
Hvordan er man egentlig? Hva er det som gjør at du er du? For å kunne si noe meningsfullt om det, beskriver man ofte personligheten. I tillegg til ditt utseende og ytre kjennetegn som er helt unike for deg, som fingeravtrykk, kan også personligheten brukes til å beskrive den unike deg. Ikke alt er helt unikt, noe deler du med andre, men kombinasjonen av ulike egenskaper, interesser, tilbøyeligheter, ferdigheter og verdier er unikt for deg.
Personligheten din kan beskrives ved noen ganske stabile egenskaper ved din person. Man har den personligheten man har gjennom livet. Den forandrer seg ikke så mye. Det ville ikke være lett å forandre på den om du enn ville. Det er vanlig å beskrive personligheten gjennom hvilke trekk som er karakteristisk for deg og din person. Dette er altså deg, slik du er. Man kan kanskje dyrke fram visse egenskaper, men hvilke egenskaper tror du da du ville dyrke fram hos deg selv? Slik du er. Slik du foretrekker å være. Altså deg.
Det er derimot ikke sikkert du har et helt realistisk bilde av deg selv, slik andre opplever deg. Din identitet er slik du oppfatter og definerer deg, både bevisst og ubevisst.
Man kan si at du har en personlig identitet – den du er, slik du oppfatter det. Personligheten kan man beskrive noenlunde presist ved de såkalte personlighetstrekkene som vi ganske snart skal se nærmere på. I tillegg har du en sosial indentitet – slik du oppfatter deg selv i forhold til andre – hvem du inngår i sosiale grupper med. De du inngår i grupper med vil du oppgi som vi.
Dermed blir også det andre gjør og står for også en del av det du definerer som deg. Likeledes blir egenskaper ved andre – i de gruppene du opplever å ikke være med i – en kontrast til hvem du er. Det blir kjennetegn på hvem du ikke er. Det er lett å overdrive hvor lik man er med dem man definerer seg som i gruppe med, og likedan overdrive hvor ulik en er de man ikke er i gruppe med.
«Vi – og – dem» måten å tenke på bidrar også til at vi oppfatter andre som en mer likeartet gruppe enn det egentlig er grunnlag for. Vi og dem er mektige ord som faktisk gjør noe med hvordan vi vurderer både andre og oss selv.
Personlighetstrekk
De fem dimensjonene som inngår i beskrivelsen av en personlighet – personlighetstrekkene - kalles ofte for «big-five», altså de fem store dimensjonene man har funnet ut at det er hensiktsmessig å beskrive personligheten etter. Ut fra disse kan du beskrive en personlighetsprofil som kanskje beskriver slik du eller andre er. De fem dimensjonene som du kan score fra høyt til lavt på er:
·
Nevrotisisme
(emosjonell stabilitet)
·
Utadvendthet
(ekstroversjon)
·
Vennlighet/godmodighet
·
Nøyaktighet/pålitelighet
·
Åpenhet for
forandringer
Det første trekket vi hører om her, nevrotisisme, beskriver om du kan beskrives som å være rolig og følelsesmessig stabil, eller om du er nervøs og urolig, eller alle mulige grader imellom. Det er ikke vanskelig å se at mange har lett for å engste seg mye. Andre har en mer avslappet innstilling til livet, og lever kanskje mer ubekymret i nuet. Dette vil ha betydning for hvilke handlinger vi vil være disponert for. Vi kan tenke oss at en som er mer nervøst disponert vil gjøre mer for å sikre seg og sitt, og vil prøve å ta høyde for at ting kan gå galt. Kanskje vil man i mindre grad ta sjanser, om personligheten bærer tydelige trekk av dette.
Man kan også se at flere av trekkene kan spille sammen. Hvis man både er lite åpen for forandringer og er en nervøs type, så vil dette bety noe for i hvilken grad og hvordan man planlegger sitt liv.
Det neste trekket, utadvendthet (ekstroversjon), beskriver i hvilken grad man best kan beskrives som utadvendt eller innadvendt (introversjon). En svært utadvendt person vil kunne være sosialt dominerende. Hvilke valg man gjør i livet preges avgjort av om man trives best i eget selskap eller sammen med få, i forhold til om man trives i selskap med mange, og om man har en tendens til å søke til sosiale lag. Ekstroverte er i større grad åpne for å knytte nye vennskap. De synes folk gir energi i livet. Innadvendte synes motsatt, at dette trekker av energien, og er kanskje mer stillferdig. Deres valg og prioriteringer vil preges av det. Som person og som forbruker.
Du kjenner helt sikkert folk i begge ender av denne skalaen? De som kanskje dominerer sosiale lag og er mer utadvendte enn andre, eller ser det som et naturlig mål å være det i hvert fall. Kanskje er dette en del av dette trekket som gjør at noen i større grad enn andre forsøker å bli ledere. Det er lett å tenke seg at en utadvendt kanskje vil ha bedre forutsetninger til å være ledende for noen i hvert fall.
Det er rimelig å tenke seg at en ekstrovert person raskere vil orientere seg også generelt om produkter, selv om introverte utvilsomt kan være langt framme og godt oppdatert innen sine interesseområder. En ekstrovert vil muligens være mer bevisst på det synlige forbruket sitt. Det forbruket som er med på å signalisere eller uttrykke hvem man er. Man vil kanskje legge mer vekt på betydningen også forbruket har, sosialt sett? Det er sannsynlig at den mer introverte vil være mer tilbakeholden og hensynsfull og lyttende. Også dette vil være viktige egenskaper for en som skal ha ledende roller i ulike sammenhenger. Det er derfor ikke så lett å skille ut noen «beste egenskaper» ut fra dette. Men det viser nokså klare forskjeller på ulike personligheter.
Neste trekk er et begrep vi bruker mer i dagligtalen, og er kanskje lettere å kjenne igjen. Noen er rett og slett vennligere og mer hjelpsomme og mer tålmodige enn andre. Tilsvarende her kan man lett tenke seg at denne virker sammen med grad av utadvendthet, og kanskje også vil virke best med en grad av ro. Svært nervøst anlagte kan man kanskje tenke seg at lettere vil score lavere på denne dimensjonen, selv om det ikke må være slik.
Om man er nøye og nøyaktig og pålitelig er også et trekk som man kan score høyt eller lavt på. En utålmodig person prøver kanskje å komme videre, og slurver, mens andre er kanskje i overkant nøye. I ytterste konsekvens blir man kanskje aldri helt ferdig da, så å balansere egenskaper er trolig mer effektivt enn å rendyrke dem. Men noen har altså en naturlig dragning mot det ene eller det andre, man foretrekker noe. Dette er med på å beskrive deg som person.
Den siste dimensjonen er allerede nevnt; Åpenhet for endringer. Her er vi også forskjellig. Noen er fornøyd med slik de har det, mens andre ivrer etter stadig nye ting, opplevelser, endringer. Hvor stor grad av endringer man er komfortabel med varierer fra person til person.
Summen av egenskaper er personligheten beskrevet ved personlighetstrekk. Disse trekkene er en beskrivelse av deg. Dine personlighetstrekk forandrer seg ikke så mye. Unntaket er at mennesker gjerne blir noe mer tolerante og vennligere med alderen, kanskje også gir litt mer blaffen i småting, etter hvert som livet gir en erfaringer av ulike slag. Men om man har en personlighetstrekkprofil som er ugunstig for å bli leder, så bør man antakelig ikke bli det. Da stikker det dypere enn noe som kan fikses raskt på et kurs, det er det som kanskje er Linda Lai sitt hovedpoeng.
Hvilken type er best?
Hvilken type er det så generelt «best å være»? Kan man si det? – Nei, trolig kan man ikke det. Hvilken type man er vil nok være forskjellig. Og bra er det. Vi utfyller hverandre. Hvis alle var av en type ville det bli for mye, og vi ville manglet de som sto for og kunne noe annet. Vi trenger de trofaste sliterne, vi trenger de kreative utålmodige, vi trenger de omsorgsfulle, de utadvendte og de roligere, som lytter mer enn de snakker. Vi trenger dem som har tålmodighet og utholdenhet til å gjøre fantastiske nyvinninger innen forskning, og vi trenger dem som finner sine utfordringer i tryggere og mer kjente oppgaver, og som holder ut det de utålmodige kanskje ikke ville fullført. I ulike samfunn har ulike typetrekk høyere status. I en del østens kulturer er for eksempel det innadvendte og tilbakeholdne mer verdsatt enn det utadvendte, som kanskje gir mer status i vestlige kulturer. Dette tyder på at trekkene utvikler seg kulturelt.
Man kan også se på personligheten på andre måter enn trekkene. Sigmund Freud er kjent for sin oppdeling av personligheten i tre personlighetsdeler; Id, ego og superego. Man kan se på dette som en underbevisst lyststyrt (Id), umiddelbar barnslig del, en mer realistisk og fornuftig del (Ego) som er mer bevisst og til sist en mer moralorientert del (Superego) som både er bevisst og ubevisst. Disse trekker ikke i samme retning, men er tvert imot krefter i oss som trekker i ulike retninger inni oss. Hva vi gjør er balansert av vår utvikling og våre erfaringer. Vi har behov, ønsker og drifter basert på dette. Men også denne teorien, og videreutviklingen av den legger vekt på at personligheten er ganske stabil etter at den er dannet. Men vi har nok drivkrefter i oss vi ikke er klar over, og som ligger under overflaten av det bevisste.
Forskning tyder på at personlighet for en stor del er arvet, altså genetisk bestemt. Dette kan man se blant annet av forskning på eneggede tvillinger som har vært skilt etter fødsel. Til tross for ulik påvirkning i ulike miljøer er personlighetene deres ofte påfallende like. I tillegg til det genetisk bestemte påvirkes man av livet og erfaringer og av læring og påvirkninger. Hvor stor del som er hva er ikke så helt godt å si. Allerede fra personlighetsforskningen startet har man forsøkt å lage typiske personligheter å dele inn i, siden dette har gitt en praktisk orden på hvordan folk er.
Du kan jo tenke gjennom hvordan du er - ikke så lett å bedømme seg selv.
